1. The page is not available in English
    English homepage

Bruk av fiskeslam i gjødselvarer

Det er ei aukande interesse for bruk av fiskeslam som råvare i gjødselvarer. Her får de ei oversikt over dei viktigaste reglane som gjeld for slik produksjon. 

Fagleg oppdatert

Innhald på denne sida

  1. Verksemder skal registrere seg hos Mattilsynet
  2. Marint fiskeslam skal ha løyve for å brukast i gjødselvarer
  3. Gjødselvarene skal overhalde grenseverdiane for tungmetall
  4. Produktet skal ikkje spreie smittestoff som forårsakar fiskesjukdommar
  5. Validering av smittereduserande behandling
  6. Produktet må vere stabilisert
  7. Aktsemdsplikt for miljøgifter
  8. Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon
  9. De må gjere ei agronomisk vurdering
  10. Bruk av fiskeslam som gjødsel i økologisk landbruk
  11. Lokal bruk av ubehandla fiskeslam
  12. Fiskeslam kan bli inkludert i animaliebiproduktregelverket
  13. Eksport av gjødselvarer med fiskeslam

Fiskeslam er næringsrikt, og kan difor vere ei interessant råvare å nytte i produksjon av gjødselvarer, anten åleine eller i kombinasjon med andre råvarer. Gjødselregelverka stiller ei rekkje krav til kvaliteten på gjødselvarer og bruk av produkta. Regelverka stiller også krav til råvarer som blir brukte, og til produksjonen av gjødselvarer. Det er viktig at verksemder som produserer gjødselvarer av fiskeslam har god kjennskap til dei aktuelle regelverka.

 

Verksemder skal registrere seg hos Mattilsynet

Produsentar og dei som omset eller importerer gjødselvarer, skal registrerast hos Mattilsynet før dei startar opp. Registreringsplikta gjeld også verksemder som forbehandlar eller blandar råvarer.

Verksemder som produserer gjødselvarer, skal ha internkontroll som oppfyller krava i gjødselvareforskriften.

Sjå registreringsskjema og meir informasjon om registreringa: Registrering av gjødselvarevirksomhet

Regelverk

Gjødselvareforskriften §§ 4 og 6

§ 4. Registrering av virksomheter
Produsenter og de som omsetter eller importerer gjødselvarer skal registreres før oppstart. Registreringsplikten gjelder videre virksomheter som utøver forbehandling, hygienisering og stabilisering, inkludert avløpsrenseanlegg der råslam oppstår og virksomheter som blander råvarer.
Dersom en virksomhet har flere underenheter med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, skal hver underenhet som driver aktiviteter etter første ledd registreres.
Virksomheter som bare driver følgende aktiviteter, er unntatt fra registreringsplikten:
  1. a.
    omsetning i forhandlerledd av ferdig emballerte og merkede produkter
  2. b.
    produksjon, omsetning eller import av produkter som bare inneholder halm, bark, kokosfiber, treflis og torv, når disse ikke er behandlet med forbrenning eller pyrolyse.
§ 6. Internkontroll
Registreringspliktige virksomheter skal innføre og utøve internkontroll.
Internkontrollplikten innebærer at virksomhetene skal:
  1. a.
    ha oversikt over krav i matloven og forskriften som gjelder for virksomheten
  2. b.
    ha oversikt over organisering og ansvarsforhold
  3. c.
    kartlegge risiko for overtredelse av regelverket ut fra virksomhetens aktiviteter og iverksette tiltak for å redusere risikoen
  4. d.
    ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelser av overtredelser
  5. e.
    regelmessig foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Tiltakene etter andre ledd skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, omfang, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Marint fiskeslam skal ha løyve for å brukast i gjødselvarer

Fiskeslam frå ferskvassoppdrett er tillate som råvare i gjødselvarer. Med ferskvatn meiner vi vatn med opptil 0,5 promille saltinnhald. Det er ikkje tillate å bruke fiskeslam frå saltvassoppdrett, men ein kan søkje Mattilsynet om løyve.

For å få løyve skal ikkje råvarene utgjere fare for helse og miljø. Det er òg krav om at råvara skal ha ein dokumenterbar nytteverdi for produktet eller produksjonsprosessen det skal brukast i. Dersom ei verksemd blandar slam frå ferskvatn og sjøvatn, kan dei ikkje bruke dette utan løyve frå Mattilsynet. Oppdrett i brakkvatn vil truleg liggje over grensa for saltinnhald og vil derfor trenge løyve for å nyttast som råvare.

Les meir om tillatne råvarer og godkjenningsordning for nye råvarer i kapittel 4 Råvarer og tilsetningsstoffer i Veileder til gjødselvareforskriften

Sjå søknadsskjema for nye råvarer Søknad nye gjødselvareråvarer

Definisjon av ferskvatn og sjøvatn:

e. Ferskvann: vann med inntil 0,5 promille saltinnhold.

k.  Sjøvann: vann med minst 0,5 promille saltinnhold.

Kjelde: Tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (andre arter-forskriften) § 3 bokstav e og k

Regelverk

Gjødselvareforskriften §§ 15 og 16 og vedlegg 1, gruppe 3a

§ 15. Råvarer til bruk i gjødselvarer
Bare de råvarene som er angitt i vedlegg 1 kan brukes ved produksjon av gjødselvarer. Til produksjon av biokull og aske kan det bare brukes råvarer i gruppe 1 i vedlegg 1. Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til bruk av andre råvarer.
Tillatelse til bruk av andre råvarer enn de som følger av første ledd kan bare gis dersom råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen den skal brukes i, og ikke medfører fare for helse eller miljø. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom det foreligger nye opplysninger, endringer i kunnskapsgrunnlaget eller andre forhold som tilsier at vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.
Råvarene det gis tillatelse til etter andre ledd skal ikke forutsette bestemte bruksbetingelser for det ferdige produktet for at bruken skal vurderes som akseptabel for helse og miljø. Det skal heller ikke være nødvendig å sette mengdebegrensning på andelen av råvaren i det ferdige produkt for at bruken skal være akseptabel for helse og miljø.
Mattilsynet kan fastsette endringer i vedlegg 1.
§ 16. Søknader om tillatelse til bruk av råvarer
Søknader om tillatelse til bruk av råvarer skal leveres på den måten Mattilsynet bestemmer og skal minst inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    opplysninger om søkeren med kontaktinformasjon
  2. b.
    opplysninger om produsenten av råvaren
  3. c.
    opplysninger om tiltenkt bruk av råvaren
  4. d.
    dokumentasjon av råvarens nytteverdi og en risikovurdering av råvaren
  5. e.
    relevante analyseresultater.
Gruppe 3: Animalsk opphav
Råvarekategori Beskrivelse Unntak
3a. Fiskeslam fra ferskvannsoppdrett Se definisjon. Slam fra saltvannsoppdrett følger § 15 andre ledd.
3b. Animalske biprodukter som er omfattet av animaliebiproduktforskriften Som beskrevet i animaliebiproduktforskriften. Renserester fra fiskeoljeproduksjon følger § 15 andre ledd.
3c. Spillvannslam fra anlegg som håndterer
animalske biprodukter		 Som beskrevet i forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum § 2 jf. forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg IV kapittel I avsnitt 2.
De faste partiklene i spillvannet
skal ikke overstige 6 mm.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Gjødselvarene skal overhalde grenseverdiane for tungmetall

Det er grenseverdiar for innhaldet av tungmetall i råvarer som skal brukast i gjødselvarer, og i dei ferdige gjødselvarene. Grenseverdiane skal sikre trygge produkt, og produsentane må ha rutinar som sikrar at det blir tatt prøver både av fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og av den ferdige gjødselvara.

Det hender at gjødselvarer basert på fiskeslam overstig grenseverdiane for tungmetall. Vi ser at særleg innhaldet av kadmium og sink i fiskeslammet kan vere høgt. Difor er det viktig at produsentar av gjødselvarer har rutinar for prøvetaking av tungmetall, både i fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og i den ferdige gjødselvara. Dersom de ser at innhaldet av tungmetall er høgt, bør de gå gjennom kva som kan vere kjeldene, og vurdere om det er mogleg å få ned innhaldet i fiskeslammet. Det er ikkje lov å tynne ut eit slam med eit anna slam eller andre råvarer for å komme under grenseverdiane for tungmetall.

Grenseverdiar for tungmetall i ferdige gjødselvarer kan reknast ut på to ulike måtar. I mange tilfelle kan produsenten sjølv vurdere kva for eitt av dei to alternativa dei vil bruke. For det første alternativet blir tungmetallinnhaldet rekna i forhold til tørrstoffinnhaldet i produktet, og ut frå konsentrasjonen blir produktet plassert i ein tungmetallklasse. I det andre alternativet blir tungmetallinnhaldet rekna i forhold til fosforinnhaldet i produktet, og dette blir omtalt som fosforbaserte grenseverdiar. Alternativet med fosforbaserte grenseverdiar kan vere eit gunstig alternativ der fiskeslam blir brukt som råvare i biogassanlegg.

Les meir om grenseverdiar for tungmetall i gjødselvarer i kapittel 5 i rettleiaren Veileder til gjødselvareforskriften

Regelverk

Gjødselvareforskriften §§ 21 og 22

§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Gjødselvarer skal klassifiseres i tungmetallklasser. Følgende grenseverdier gjelder for innhold i gjødselvarer i de ulike klassene og må ikke overskrides:
Tungmetallklasse

Grenseverdi
(mg / kg tørrstoff)
0 I II III
Kadmium 0,4 0,8 2 5
Bly 40 60 80 160
Bly i dyrkingsmedier 40 52 52 52
Kvikksølv 0,2 0,6 3 5
Nikkel 20 30 50 80
Sink 150 400 800 1500
Kobber 50 150 650 1000
Krom 50 70 100 150
Første ledd gjelder tilsvarende for klassifisering av råvarene som inngår i produktene. Følgende krav gjelder for tungmetallinnholdet i råvarene:
  1. a.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I.
  2. b.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II.
  3. c.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
Husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III kan likevel inngå i gjødselvarer i klasse I eller II.
Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsettes til bruk i private hager.
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
Grenseverdiene i tabellen nedenfor kan brukes som alternativ til grenseverdiene i § 21 for gjødselvarer som har et fosforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet. Grenseverdiene endres i tråd med nedtrapping av tillatt maksimal tilførselsmengde av fosfor, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forholdet mellom innhold av totalfosfor og tungmetallet i slike gjødselvarer regnes som milligram fosfor per kilo tørrstoff dividert på milligram tungmetall per kilo tørrstoff og skal ikke være lavere enn:
2025–2028
3,1 kg P/da		 2029–2032
3 kg P/da		 2033–
2,7 kg P/da
Kadmium 7750 7500 6750
Bly 194 188 169
Kvikksølv 5167 5000 4500
Nikkel 310 300 270
Sink 19 19 17
Kobber 24 23 21
Krom 155 150 135
Tungmetallinnholdet i råvarene skal likevel ikke overskride grenseverdien for tungmetallklasse II angitt i § 21 første ledd med unntak av husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III.
Denne paragrafen gjelder ikke for gjødselvarer som inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel. For slike gjødselvarer gjelder § 21.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Produktet skal ikkje spreie smittestoff som forårsakar fiskesjukdommar

Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare. Dei har konkludert med at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spreiing av smittestoff som forårsakar fiskesjukdommar.

Fiskeslam må behandlast slik at det ferdige gjødselproduktet ikkje inneheld smittestoff som kan spreie seg vidare. Fiskeslam er ikkje omfatta av animaliebiproduktregelverket, og difor vil ikkje ei godkjenning av anlegget etter animaliebiproduktregelverket vere tilstrekkeleg for å sikre at ein gjødselvare som inneheld fiskeslam, er fri for sjukdomsframkallande smittestoff for fisk.  

Gjødselvareforskrifta krev at råvarer med smitterisiko skal gjennomgå ei smittereduserande behandling. Forskrifta har ikkje konkrete krav til korleis den smittereduserande behandlinga skal gjerast. Verksemdene kan sjølv velje metode, men dei må dokumentere at hygieniseringsmetoden er effektiv for å fjerne smittefare. Vurderingar og dokumentasjon skal vere i samsvar med krava til validering (sjå neste kapittel).

Veterinærinstituttet har gjort ei vurdering av hygieniseringsmetodar i biogassanlegg. Dei har konkludert med at ei varmebehandling ved 75 °C samanhengande i 60 minutt som ei forbehandling i biogassanlegg, vil vere ei tilstrekkeleg smittereduserande behandling av fiskeslam i forhold til smittestoff som kan forårsake sjukdommar hos fisk. Mattilsynet meiner derfor det ikkje er naudsynt å gjennomføre valideringsforsøk viss ein nyttar ei slik behandling.

Gjødselvareregelverket har generelle krav til prøvetaking for å sikre at produkta ikkje spreier sjukdomssmitte og frø. I den daglege drifta skal det takast analysar av E.coli etter hygieniseringstrinnet. I tillegg skal ikkje den ferdige gjødselvara innehalde Salmonella, spiredyktige frø og andre plantedelar. Verksemda skal vurdere kor ofte det skal takast analysar av frø og mikrobiologiske parameterar som ein del av internkontrollen. Les meir i Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer.

Dersom biogassanlegg som nyttar fiskeslam, også tek imot uhygienisert husdyrgjødsel som ikkje gjennomgår ein smittereduserande behandling i anlegget, vil blandinga med husdyrgjødsel føre til at bioresten blir definert som uhygienisert, sjølv om fiskeslammet er hygienisert. Det er ikkje tillate å flytte ein slik biorest over fylkesgrensa viss ein ikkje har eit særskilt løyve til det.

Les VKM sin uttale om bruk av slam frå klekkeri, settefiskanlegg og oppdrettsanlegg som gjødsel og jordforbetringsmiddel (vkm.no)

Les Veterinærinstituttet si vurdering av hygienseringsbehov for fiskeslam som blir nytta i biogassproduksjon (vetinst.no)

 

Regelverk
  1. Gjødselvareforskriften § 18
  2. Animaliebiproduktforskriften § 12

Gjødselvareforskriften § 18

§ 18. Hygiene
Gjødselvarer som kan medføre risiko for overføring av sykdommer til dyr eller mennesker eller for spredning av planteskadegjørere ved normal bruk eller mulig misbruk skal behandles med metoder som er validert etter kravene i § 19.
For animalske biprodukter gjelder kravene i denne paragrafen bare i de tilfeller kravene har som formål å forebygge spredning av planteskadegjørere.
Gjødselvarene skal oppfylle følgende krav:
  1. a.
    det skal ikke være funn av Salmonella i prøve av 25 gram
  2. b.
    umiddelbart etter hygienisering skal det være et lavere innhold av E. coli enn 1000 koloniformende enheter per gram våtvekt
  3. c.
    det skal være mindre enn to spiredyktige frø eller andre plantedeler som kan gi opphav til nye planter per liter ferdig vare.
Husdyrgjødsel behandlet i et biogassanlegg som er unntatt fra kravene til hygieniseringsenhet etter animaliebiproduktforskriften, er omfattet av denne paragrafen bare dersom husdyrgjødselen har opphav fra hestearrangement med internasjonal deltagelse eller har opphav fra andre slakterier enn gårdsslakterier og små slakterianlegg som kun mottar dyr fra samme fylke.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliebiproduktforskriften § 12

§ 12. Biprodukter som kan spres på jorder uten forutgående bearbeiding – materialer i kategori 2 og 3
Følgende materiale kan spres på jordbruksareal uten forutgående bearbeiding:
  1. a.
    Kategori 2: Melk, melkebaserte produkter og råmelk.
  2. b.
    Kategori 3: Rå melk, råmelk og produkter fremstilt av disse.
  3. c.
    Kategori 2: Husdyrgjødsel fra vanlig husdyrhold.
  4. d.
    Kategori 2: Husdyrgjødsel og innhold fra fordøyelseskanal fra små slakterianlegg og gårdslakterier.
Husdyrgjødsel og innhold fra fordøyelseskanal som spres på jordbruksareal uten forutgående bearbeiding skal ha sin opprinnelse i det fylket den skal brukes. Det kreves tillatelse fra Mattilsynet for å bruke slike biprodukter fra et annet fylke. Fra 1. februar 2027 kan slike tillatelser bare gis i særskilte tilfeller.
Materiale som nevnt i første ledd bokstav d og e kan spres på jorder uten forutgående bearbeiding på eget areal eller på areal leid for egen landbruksproduksjon, eller spres på jordbruksarealer i nærheten dersom det er inngått skriftlig, flerårig spredeavtale. Dersom slik ubearbeidet husdyrgjødsel er spredt på jordbruksareal kan fôrvekster til produksjonsdyr høstes tidligst 21 dager etter spredningen av gjødselen, og produksjonsdyr kan beite der tidligst seks uker etter spredningen.
Råtnerest (biorest) fra biogassanlegg der glyserin fra biodieselproduksjon er brukt kan benyttes som gjødselvare dersom trykksterilisert kategori 2 materiale er brukt under biodieselproduksjonen.
Denne paragrafen gjelder ikke ved risiko for spredning av alvorlige smittsomme dyresykdommer.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Validering av smittereduserande behandling

De må gjennomføre eit valideringsforsøk for å dokumentere hygieniseringmetoden. Valideringa kan gjennomførast på eige anlegg, men viss fleire biogassanlegg nyttar den same metoden for hygienisering, kan dei gå saman om felles dokumentasjon.

Mattilsynet skal ikkje godkjenne valideringa, men dokumentasjon på valideringa skal vere tilgjengeleg for Mattilsynet ved tilsyn. Ei validering inneheld fleire steg:

1. Identifisere éin eller fleire eigna indikatororganismar for podeforsøk

Indikatororganismar treng ikkje nødvendigvis å vere sjukdomsframkallande organismar, men dei må overleve behandlinga minst like godt som dei sjukdomsframkallande organismane de vil sikre at ikkje overlever hygieniseringa. Gjødselvareforskriften føreslår fleire aktuelle indikatororganismar (§ 19 bokstav b-e), men desse er ikkje vurderte som relevante for fiskesjukdommar i fiskeslam. Verksemdene må sjølv vurdere kva som er eigna indikatororganismar (§19 bokstav f).  For verksemder som vil starte ein validering, tilrår vi å kontakte Mattilsynet i framkant for å diskutere foreslåtte indikatororganismar.

2. Identifisere kritiske prosessparameterar i hygieniseringstrinn og kritiske grenser for desse parameterane, som man seinare vil sikre og dokumentere at vert overhalde i dagleg drift av anlegget

Eit døme på dette kan vere at temperaturen i materialet skal overstige ein viss temperatur i eit minimum antal minutt. I praksis må ein først velje seg eit sett med kritiske prosessparameterar og kritiske grenser for desse. Deretter må ein gjennomføre eit podeforsøk for å undersøkje om dette er tilstrekkeleg smittereduserande behandling.

3. Gjennomføre podeforsøk med dei utvalde indikatororganismane

Podeforsøk skal utførast på ein systematisk og vitskapleg måte under relevante forsøksvilkår. Døme på gjennomføring av podeforsøk finn de i SirkNorges rapport for validering av storrankekompostering:Use of S. senftenberg 775w H₂S negative to identify CCP for hygiene verification of the composting process (avfallnorge.ams3.digitaloceanspaces.com)

Etter at valideringsforsøket er gjennomført, skal dei kritiske driftsparameterane som er identifiserte i valideringa, følgjast opp og dokumenterast i den daglege drifta av anlegget. Mattilsynet kan be om å få sjå denne dokumentasjonen når vi gjer tilsyn.

Regelverk
Gjødselvareforskriften § 19
§ 19. Validering av hygieniseringsmetoder
Valideringen av nye hygieniseringsmetoder skal:
  1. a.
    gjennom vitenskapelig dokumentasjon under relevante forsøksbetingelser vise at faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet er redusert til et akseptabelt nivå
  2. b.
    vise ved poding at innholdet av indikatororganisme Ascaris suum er redusert til null
  3. c.
    vise ved poding at metoden gir minimum 99,9 prosent (5 log10) inaktivering av Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative)
  4. d.
    vise at innholdet av E. coli er redusert til 1000 CFU per gram våtvekt for gjødselvarer der det er relevant
  5. e.
    vise ved poding at antallet infektive cyster av potetcystenematode er redusert til null for gjødselvarer der dette er relevant
  6. f.
    identifisere hvor i behandlingsprosessen hygieniseringen skjer
  7. g.
    identifisere hvilke prosessparametere som er kritiske for hygieniseringen
  8. h.
    bestemme kritiske grenser for aktuelle prosessparametere i hygieniserende behandlingstrinn.
I tilfeller hvor kravene i bokstav b, c, d og e ikke er relevante, kan det identifiseres andre egnende indikatororganismer. Hygieniseringsmetoden må redusere disse til et akseptabelt nivå.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Produktet må vere stabilisert

Produktet må vere stabilisert, slik at det ikkje skaper luktproblem eller andre miljøproblem ved lagring og bruk.

Stabilisering kan til dømes vere tørking, kompostering eller behandling i biogassanlegg.

Regelverk

Gjødselvareforskriften § 20

§ 20. Stabilitet
Gjødselvarene skal være stabilisert slik at de ikke forårsaker miljøulemper eller luktulemper utover det som er allmenn forventning innenfor bruksområdet. Kompost og biorest skal være tilstrekkelig nedbrutt, slik at det ikke oppstår veksthemmende effekt ved bruk.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Aktsemdsplikt for miljøgifter

Verksemder som skal omsette gjødselvarer, har ei aktsemdsplikt for miljøgifter.

Det er viktig at de tenkjer på at produktet kan tilførast jorda regelmessig, og at det ikkje har negative konsekvensar for helse eller miljø på lang sikt.

Verksemda skal ha kunnskap om innhaldet av uønskte stoff i råvarer og i den ferdige gjødselvara. Verksemda skal òg arbeide systematisk for å hindre at gjødselvarene inneheld uønskte stoff i mengder som kan skade helse eller miljø ved bruk. For fiskeslam er det særleg aktuelt å vurdere legemiddel og dei organiske miljøgiftene som ein ofte finn igjen i fisk og fiskefôr. I tillegg må eventuelle tilsetjingar i fiskeslammet eller prosesstilsetjingar (til dømes polymerar) vurderast.

Les meir om aktsemdsplikten i kapittel 4 i Veileder til gjødselvareforskriften

Regelverk

Gjødselvareforskriften § 24

§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer
Virksomhetene skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å
  1. a.
    sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer
  2. b.
    forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
For kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom anses plikten i første ledd for å være oppfylt når gjødselvarene oppfyller de aktuelle kravene i §§ 21, 22 og 23. For råslam, aske og biokull anses plikten i første ledd i tillegg å være oppfylt for miljøgiftene det er gitt grenseverdier for i §§ 25, 26 og 27.
Det er ikke tillatt å fortynne de enkelte råvarene for at de skal komme ned på et akseptabelt nivå for innhold av uønskede stoffer. Blanding av ulike tungmetalklasser som beskrevet i §§ 21 til 23 er likevel tillatt.
For gjødselvarer med råvarer av marint opphav skal det analyseres for innhold av arsen.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon

Alle gjødselvarer skal følgjast av ein varedeklarasjon. Denne skal blant anna gje informasjon om kvaliteten til produktet, kven som er produsent og tilrådingar om bruk. Deklarasjonen skal stå på emballasjen eller etiketten til produktet eller gå fram av følgjedokumenta. 

Innhaldet av natrium og klorid skal deklarerast dersom det overstig visse minimumsnivå.

Fiskeslam er ikkje eit avløpsslam etter definisjonen i denne forskrifta. Gjødselvarer som inneheld fiskeslam, skal difor ikkje merkast med dei spesielle bruksavgrensingane for avløpsslam § 22 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.

Regelverk
  1. Gjødselvareforskriften kapittel IV
  2. Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22

Gjødselvareforskriften kapittel IV

Kapittel IV. Krav til merking og markedsføring
§ 31. Generelle merkekrav
Gjødselvarer skal før de omsettes til brukere være merket med en varedeklarasjon som skal inneholde opplysninger om:
  1. a.
    produsentens og importørens navn og adresse
  2. b.
    gjødselvarekategori
  3. c.
    eventuell varebetegnelse som angitt i § 11
  4. d.
    produktets form, for gjødselvarer som ikke har fast form
  5. e.
    innhold i vekt eller volum for emballert gjødselvare
  6. f.
    tørrstoff
  7. g.
    organisk karbon eller organisk innhold i masseprosent for gjødselvarer med organisk innhold
  8. h.
    alle råvarer, som utgjør minst fem prosent av produktvekten i fallende rekkefølge etter tørrvekten
  9. i.
    tilsatte organismer
  10. j.
    behandlingsprosessen for organiske råvarer
  11. k.
    næringsinnhold angitt i elementform og andre egenskaper der dette er angitt for ulike gjødselvarekategorier i §§ 33 til 39
  12. l.
    egenskaper og andre forhold som angitt for gjødselvarer som inneholder visse råvarer i §§ 38 til 43
  13. m.
    anbefalte forholdsregler for å sikre at bruken ikke medfører sikkerhetsrisiko, miljørisiko eller risiko for menneskers, dyrs eller planters helse
  14. n.
    anbefalt bruksområde, herunder anbefalt mengde og anbefalte målvekster
  18. r.
    produktets produksjonsnummer eller batchnummer.
Merkingen kan inneholde andre opplysninger enn det som er påkrevd etter første ledd. Varedeklarasjonen skal være adskilt fra andre opplysninger i merkingen og skal ikke inneholde andre opplysninger enn dem som følger av første ledd. Opplysninger i form av en nærmere beskrivelse av gjødselvarekategori og analyser av andre kjemiske og fysiske parametere enn dem som er angitt i første ledd kan likevel inngå som del av varedeklarasjonen.
Ved deklarering av jordforbedringsmidler, jorddekkingsmidler og anleggsjord kan andre deklarerte verdier enn tungmetallinnhold angis i form av intervaller. Kravet om opplysninger om tungmetallinnhold etter første ledd bokstav m gjelder likevel ikke ved deklarering av gjødselvaretilsetninger eller av biostimulanter i tungmetallklasse 0. Mattilsynet kan pålegge virksomheter som får tillatelse etter § 15 annet ledd å deklarere med ytterligere opplysninger i tillegg til det som følger av denne paragrafen.
Merkingen skal påføres produktets emballasje eller etikett eller fremgå av følgedokumenter. Merking av emballasje eller etikett skal være påført på en lett synlig og tydelig måte og skal ikke kunne slettes. Merkingen skal være på norsk eller på et språk som i stavemåten ligner på norsk.
§ 32. Tillatte avvik for deklarerte verdier
Det deklarerte innholdet i en gjødselvare eller dets fysisk-kjemiske egenskaper må bare avvike fra den faktiske verdien i samsvar med de tillatte toleransene fastsatt i denne bestemmelsen. Tillatt toleranse for det deklarert pH-verdi er ± 1 pH-enheter. For andre stoffer og verdier er toleransen avvik på ± 20 prosent fra de deklarerte verdiene. Et produkt kan likevel ikke deklareres i en tungmetallklasse dersom de målte verdiene overskrider grenseverdiene for tungmetallklassen.
Dersom innholdet oppgis i et intervall, skal analyseverdien være innenfor intervallet.
§ 33. Deklarering av organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel
Varedeklarasjonen skal, ved deklarering av organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel, inneholde følgende opplysninger oppgitt i masseprosent:
  1. a.
    totalt nitrogeninnhold
  2. b.
    nitrogen i form av nitrat
  3. c.
    nitrogen i form av ammonium
  4. d.
    nitrogen i form av urea for organisk-mineralsk gjødsel
  5. e.
    totalt fosforinnhold
  6. f.
    plantetilgjengelig fosfor
  7. g.
    totalt kaliuminnhold
  8. h.
    plantetilgjengelig kaliuminnhold.
Opplysninger om plantetilgjengelig fosfor i varedeklarasjonen etter første ledd bokstav f skal være basert på analyser etter Olsen P-metoden.
Plantetilgjengelig innhold av kalsium, magnesium og natrium og totalt innhold av svovel, bor, kobolt, kobber, jern, mangan, molybden og sink skal og kan bare deklareres dersom innholdet av det enkelte næringsstoff utgjør en tilsvarende eller større mengde i masseprosent av produktet enn følgende:
Næringsstoff Gjødsel til bruk på åker og eng
(masseprosent)		 Gjødsel til hagebruk
(masseprosent)
Kalsium 0,6 0,6
Magnesium 0,8 0,8
Natrium 2,2 2,2
Svovel 0,8 0,8
Bor 0,01 0,01
Kobolt 0,002 Ikke relevant
Kobber 0,01 0,002
Jern 0,5 0,02
Mangan 0,1 0,01
Molybden 0,001 0,001
Sink 0,01 0,002
I tillegg skal følgende opplysninger deklareres:
  1. a.
    beskrivelse av forventet kalkingseffekt skal deklareres for gjødselvarer som inneholder aske, benmel, betongslam eller som er tilsatt kalk
  2. b.
    innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,3 vektprosent
  3. c.
    totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
Opplysningene om næringsinnhold angitt i første ledd bokstav a til g skal oppgis i masseprosent.
§ 34. Deklarering av jordforbedringsmidler
Varedeklarasjonen for jordforbedringsmidler skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    totalt nitrogeninnhold
  2. b.
    nitratinnhold
  3. c.
    ammoniuminnhold
  4. d.
    totalt fosforinnhold
  5. e.
    plantetilgjengelig fosfor
  6. f.
    totalt kaliuminnhold
  7. g.
    plantetilgjengelig innhold av andre næringsstoffer
  8. h.
    pH.
I tillegg skal følgende opplysninger deklareres:
  1. a.
    Beskrivelse av forventet kalkingseffekt skal deklareres for produkter som inneholder aske, benmel eller betongslam, eller som er tilsatt kalk.
  2. b.
    Innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,3 vektprosent.
  3. c.
    Totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
Opplysningene om næringsinnhold angitt i første ledd bokstav a til g skal oppgis i masseprosent. Opplysninger om plantetilgjengelig fosfor i varedeklarasjonen angitt i første ledd bokstav e skal være basert på analyser etter Olsen P-metoden, med unntak av ikke-kalkbehandlet, kjemisk felt avløpsslam. Ved varedeklarering av uorganiske jordforbedringsmidler gjelder kravene i første ledd om opplysninger om innholdet av hovednæringsstoffer bare dersom dette er av betydning for planteveksten.
§ 35. Deklarering av andre dyrkingsmedier enn anleggsjord
Varedeklarasjonen for andre dyrkingsmedier enn anleggsjord skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    totalt nitrogeninnhold
  2. b.
    totalt fosforinnhold
  3. c.
    plantetilgjengelig fosfor
  4. d.
    totalt kaliuminnhold
  5. e.
    plantetilgjengelig kaliuminnhold
  6. f.
    andre næringsstoffer av betydning for planteveksten
  7. g.
    pH
  8. h.
    elektrisk konduktivitet
  9. i.
    angivelse av kornfordeling eller teksturklasse.
I tillegg skal følgende opplysninger deklareres:
  1. a.
    innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider overskrider 0,3 vektprosent
  2. b.
    totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
Opplysningene om næringsinnhold angitt i første ledd bokstav a og b kan oppgis som masseprosent eller som milligram per liter. Opplysningene om næringsinnhold angitt i første ledd bokstav c til e skal også omfatte måleenhet og analysemetode. Ved varedeklarering av uorganiske dyrkingsmedier gjelder kravene i første ledd om opplysninger om innholdet av hovednæringsstoffer bare dersom dette er av betydning for planteveksten.
Kravet i annet ledd om deklarering av innholdet av kalsium gjelder likevel ikke dersom produktet er analysert ved bruk av CAT-metoden angitt i NS-EN 13651.
§ 36. Deklarering av anleggsjord
Varedeklarasjonen for anleggsjord skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    totalt nitrogeninnhold
  2. b.
    nitratinnhold
  3. c.
    ammoniuminnhold
  4. d.
    totalt fosforinnhold
  5. e.
    plantetilgjengelig fosfor
  6. f.
    plantetilgjengelig kaliuminnhold
  7. g.
    andre næringsstoffer av betydning for planteveksten
  8. h.
    pH
  9. i.
    elektrisk konduktivitet
  10. j.
    kornfordeling eller teksturklasse.
I tillegg skal følgende opplysninger deklareres:
  1. a.
    innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,3 vektprosent
  2. b.
    totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
Opplysningene om næringsinnhold angitt i første ledd bokstav a til d skal oppgis i masseprosent. Opplysninger om plantetilgjengelig fosfor i varedeklarasjonen etter første ledd bokstav e skal være basert på analyser etter AL-metoden og oppgis i milligram per kilogram tørrstoff. Opplysningene om næringsinnhold angitt i første ledd bokstav f og g skal omfatte målenhet og analysemetode.
Kravet i annet ledd om deklarering av innholdet av kalsium gjelder likevel ikke dersom produktet er analysert ved bruk av CAT-metoden angitt i NS-EN 13651.
§ 37. Deklarering av jorddekkingsmidler
Varedeklarasjonen for jorddekkingsmidler skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    partikkelstørrelse
  2. b.
    innhold av finstoff.
§ 38. Deklarering av biostimulanter
Varedeklarasjonen for biostimulanter skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    beskrivelse av virkning
  2. b.
    innhold av næringsstoffer av betydning for planteveksten
  3. c.
    bruksperiode gitt som planteutviklingsstadie eller lignende
  4. d.
    anbefalt anvendelseshyppighet.
Dersom biostimulanten inneholder et stoff eller en organisme som det er etablert grenseverdier for i regelverk om mat og fôr, skal det sikres at anbefalt bruk ikke fører til overskridelser av den aktuelle grenseverdien.
§ 39. Særlige krav til deklarering av blandinger av ulike gjødselvarekategorier
Gjødselvarer som består av en blanding mellom to eller flere gjødselvarekategorier skal deklareres i samsvar med kravene til de ulike gjødselvarekategoriene produktene består av.
§ 40. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer med tilsetninger
I varedeklarasjonen av gjødselvarer som er tilsatt nitrifikasjonshemmere, kjelatdanner eller lignende tilsetningsstoffer som har som formål å påvirke frigivelsen av næringsstoffer, skal det oppgis hvilke tilsetninger som er tilsatt og hvilken funksjon disse har.
§ 41. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer med mikro- og makroorganismer
Varedeklarasjon for gjødselvarer som markedsføres med innhold av bestemte mikro- og makroorganismer skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    organismens vitenskapelige navn og eventuelle norske eller engelske navn
  2. b.
    antall eller annen angivelse av mengden av hver organisme
  3. c.
    beskrivelse av organismens virkemåte
  4. d.
    beskrivelse av makroorganismens biologi og utseende.
§ 42. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer som inneholder avløpsslam
Varedeklarasjonen for gjødselvarer som inneholder avløpsslam skal inneholde følgende opplysninger:
  2. b.
    analyseverdier for kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, kobber, sink og krom i slamandelen av produktet
  3. c.
    totalt innhold av aluminium og jern i produktet angitt i milligram per kilogram tørrstoff.
§ 43. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer som ikke er egnet til bruk i private hager
Varedeklarasjonen for gjødselvarer i tungmetallklasse III skal inneholde følgende setning «Ikke for bruk i private hager.»
Varedeklarasjonen for gjødselvarer som inneholder avløpsslam, med unntak av dyrkingsmedier i tungmetallklassene 0, I eller II, skal også inneholde setningen «Ikke for bruk i private hager.»
§ 44. Særlige krav til merking av gjødsel med lavt karboninnhold
Med gjødselvarer med lavt karboninnhold menes forbrenningsprodukter eller gjødselvarer der næringsstoffer på mineralsk form er hentet ut fra det organiske materialet og der innholdet av karbon er mindre enn tre prosent.
På andre gjødselvarer enn gjødselvarer i tungmetallklasse 0, skal tungmetallklassen likevel fremgå av merkingen.
§ 45. Markedsføring
Virksomheten skal sørge for at merking, presentasjon, reklame og markedsføring er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villede.
Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om produktenes egenskaper eller virkning, skal kunne kontrolleres og dokumenteres.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22

§ 22. Særlige krav til bruk av gjødselvarer med avløpsslam
Det er ikke tillatt å bruke uhygienisert avløpsslam.
Følgende krav gjelder for bruk av gjødselvarer med avløpsslam på ulike typer areal:
  1. a.
    Det er ikke tillatt å bruke gjødselvarer med avløpsslam på eng, i gartnerier eller der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller høstes frukt.
  2. b.
    Der gjødselvarer med avløpsslam er brukt, kan det dyrkes grønnsaker, poteter, bær og høstes frukt tidligst tre år etter siste sprededato. Der det er spredt avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår eller sterilisert avløpsslam, kan det likevel dyrkes slike vekster når det har gått ti måneder etter siste sprededato.
  3. c.
    Arealene kan brukes til beiting eller høsting av fôrvekster tidligst vekstsesongen etter at gjødselvare med avløpsslam er brukt.
  4. d.
    På annet enn jordbruksareal og grøntareal kan avløpsslam bare brukes som del av et dyrkingsmedium.
  5. e.
    Det kan ikke spres gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal som har fosforinnhold målt som P-AL-verdi på 14 eller høyere. Siste jordprøve kan ikke være eldre enn to år.
  6. f.
    Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal kan det maksimalt tilføres avløpsslam i mengder som inneholder 25 kg P/daa over en tiårsperiode. Det kan likevel ikke brukes større mengder plantetilgjengelig fosfor enn det som tilsvarer maksimal tillatt fosfortilførsel etter § 20.
Gjødselvarer med avløpsslam skal nedmoldes senest 18 timer etter spredning. Kravet om nedmolding gjelder likevel ikke ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår. Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam skal luktulemper begrenses.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

De må gjere ei agronomisk vurdering

Gjødselvarer skal ha ein dokumenterbar og positiv verknad på plantevekst. De må difor vurdere gjødseleffekten av produktet de omset.

Fiskeslam er rikt på nitrogen og fosfor, men plantetilgjengelegheita vil avhenge av behandlingsmetode. Bruken av fosforhaldig gjødsel i jordbruket vil få strengare avgrensingar i åra som kjem.  Derfor kan det vere behov for å transportere det ferdige gjødselproduktet til marknader som ligg langt unna produksjonsanlegget. Vi tilrår eit nært samarbeid mellom oppdrettsnæringa, gjødselprodusentar, jordbruket og forskingsmiljø for å finne fram til nye produkt som er tilpassa agronomiske behov, og som gir ei god ressursutnytting.

Fiskeslam kan innehalde natrium og klor som påverkar planteveksten negativt. Derfor bør de analysere innhaldet av desse stoffa, og sikre at innhaldet i det ferdige gjødselproduktet ikkje er for høgt i forhold til korleis produktet skal brukast.

Les meir om NIBIO sin forsking på fiskeslam som gjødsel: Fiskeslam (nibio.no)

Regelverk
  1. Gjødselvareforskriften § 30
  2. Forskrift om lagring og bruk av gjødsel § 20

Gjødselvareforskriften § 30

§ 30. Kvalitet
Produktene skal ha lagrings-, sprednings- og bruksegenskaper som gjør dem egnet til formålet de omsettes til og skal ha dokumenterbar virkning.
Andre gjødselvarer enn jorddekkingsmidler skal ikke ha spirehemmende eller annen veksthemmende effekt ved anbefalt bruk.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om lagring og bruk av gjødsel § 20

§ 20. Begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal
Ved bruk av fosforholdige gjødselvarer på fulldyrket og overflatedyrket jord, skal mengden tilført fosfor enten:
  1. a.
    følge krav til fosforbalanse etter andre ledd, eller
  2. b.
    følge grensene satt i tredje ledd.
Gjødsling etter bokstav a) er avgrenset oppad til 3,5 kg/P/daa/år. Forholdet mellom fosformengde som tilføres og tas ut skal være 1:1 eller lavere over en treårsperiode. Oppnådd balanse skal dokumenteres gjennom oversikt over fosforstrømmer inn og ut av foretaket. Før oppstart av hver treårsperiode skal bruk av adgangen til balansegjødsling, samt analyseresultater fra jordprøver i tråd med § 29 som ikke er eldre enn fire år, innrapporteres av jordbruksforetaket til offentlig register. Innrapportering skal skje på den måten og fra det tidspunkt som Landbruksdirektoratet bestemmer.
For gjødsling etter første ledd bokstav b), skal tilført fosfor per dekar ikke overstige følgende grenser:
  1. 1.
    For alle fylker bortsett fra Rogaland og Troms og Finnmark:
    1. a.
      2,8 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2027–31. desember 2029
    2. b.
      2,5 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2030–31. desember 2032
    3. c.
      2,3 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2033
  2. 2.
    Rogaland:
    1. a.
      3,1 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2027–31. desember 2029
    2. b.
      3,0 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2030–31. desember 2032
    3. c.
      2,7 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2033
  3. 3.
    Troms og Finnmark:
    1. a.
      2,5 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2027
Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til tilførsel av mer enn grensene etter andre og tredje ledd dersom foretaket dokumenterer et reelt behov, gitt avlingens fosforopptak og fosfornivåer i jord målt gjennom jordprøver.
Foretak uten husdyr, eller som har husdyrhold med mindre årsproduksjon av husdyrgjødsel enn 75 kg P, og som tar imot organisk gjødselvare fra andre, kan beregne grensene etter tredje ledd som et snitt over en treårsperiode. For øvrige foretak beregnes grensene som et årlig snitt for foretakets samlede areal. Grensene kan likevel ikke overstiges med mer enn 10 pst. per dekar med mindre annet kan begrunnes gjennom gjødslingsplanen, jf. § 26.
På innmarksbeiter godkjent for spredning kan det tilføres 2 kg P/daa/år.
Det er kun areal som tilføres gjødselvare som kan regnes med i grensene etter første til sjette ledd.
Mengde fosfor i egen husdyrgjødsel bestemmes enten ut fra normtall for ulike dyreslag, jf. vedlegg 1, eller ut fra en oversikt over fosforstrømmer inn til og ut av husdyrholdet. Ved bruk av avløpsslam er det bare plantetilgjengelig fosfor som inngår i beregningen.
Denne bestemmelsen gjelder for den som produserer, mottar eller sprer mer enn 75 kg fosfor det enkelte år.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Bruk av fiskeslam som gjødsel i økologisk landbruk

Fiskeslam frå økologisk akvakultur kan brukast som råvare i gjødselvarer som skal brukast i økologisk landbruksproduksjon. 

Eit slikt gjødselprodukt må følgje dei generelle krava i gjødselregelverket, i tillegg må det brukast i samsvar med regelverket for økologisk landbruksproduksjon.

Det er ikkje tillate å bruke gjødselvarer som inneheld fiskeslam frå konvensjonell akvakulturproduksjon i økologisk landbruk.

Les meir om næringstilførsel i økologisk landbruk i kapittel 2 i Veileder for økologisk landbruk.

Regelverk

Økologiforskriften § 3 bokstav f, jf. forordning (EU) 2021/1165, artikkel 2, jf. vedlegg II

Forordning (EU) 2021/1165, artikkel 2

Ved anvendelse av artikkel 24 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2018/848 kan bare produktene og stoffene oppført i vedlegg II til denne forordningen brukes i økologisk produksjon som gjødsel, jordforbedringsmidler og næringsstoffer til planteernæring, forbedring og beriking av strø, algedyrking eller i oppdrettsmiljøet for akvakulturdyr, forutsatt at de er i samsvar med de relevante bestemmelsene i unionsretten, særlig europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003, de relevante gjeldende artiklene i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009, europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 og kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011, og, dersom det er relevant, med nasjonale bestemmelser som bygger på unionsretten.

Forordning (EU) 2021/1165

Lokal bruk av ubehandla fiskeslam

Det er ikkje tillate å bruke ubehandla fiskeslam i gjødselvarer, sjølv om fiskeslammet skal spreiast på jord i nærleiken av oppdrettsanlegget.

Nokre mindre settefiskanlegg omset uhygienisert fiskeslam til lokale bønder. Den nye gjødselvareforskrifta forbyr bruk av uhygienisert fiskeslam som gjødselvare. Nokre verksemder har dispensasjon til å vidareføre denne praksisen frem til 1. januar 2026.

Regelverk

Gjødselvareforskriften kapittel III og § 51

Kapittel III. Produktkrav
§ 14. Generelt produktkrav
Mattilsynet kan begrense eller forby produksjon, omsetning eller import av gjødselvarer som kan medføre skade på menneskers, dyrs eller planters helse eller på miljøet.
§ 15. Råvarer til bruk i gjødselvarer
Bare de råvarene som er angitt i vedlegg 1 kan brukes ved produksjon av gjødselvarer. Til produksjon av biokull og aske kan det bare brukes råvarer i gruppe 1 i vedlegg 1. Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til bruk av andre råvarer.
Tillatelse til bruk av andre råvarer enn de som følger av første ledd kan bare gis dersom råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen den skal brukes i, og ikke medfører fare for helse eller miljø. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom det foreligger nye opplysninger, endringer i kunnskapsgrunnlaget eller andre forhold som tilsier at vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.
Råvarene det gis tillatelse til etter andre ledd skal ikke forutsette bestemte bruksbetingelser for det ferdige produktet for at bruken skal vurderes som akseptabel for helse og miljø. Det skal heller ikke være nødvendig å sette mengdebegrensning på andelen av råvaren i det ferdige produkt for at bruken skal være akseptabel for helse og miljø.
Mattilsynet kan fastsette endringer i vedlegg 1.
§ 16. Søknader om tillatelse til bruk av råvarer
Søknader om tillatelse til bruk av råvarer skal leveres på den måten Mattilsynet bestemmer og skal minst inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    opplysninger om søkeren med kontaktinformasjon
  2. b.
    opplysninger om produsenten av råvaren
  3. c.
    opplysninger om tiltenkt bruk av råvaren
  4. d.
    dokumentasjon av råvarens nytteverdi og en risikovurdering av råvaren
  5. e.
    relevante analyseresultater.
§ 17. Gjødselvaretilsetninger
Gjødselvaretilsetninger kan bare markedsføres til bruk i gjødselvarer eller brukes ved produksjon av gjødselvarer dersom det er gjort en risikovurdering. Gjødselvaretilsetningen skal ikke medføre en økt risiko av betydning for skade på helse og miljø. Den samlede konsentrasjonen av alle gjødselvaretilsetninger skal ikke overstige fem prosent av den totale vekten av råvarene.
Oljer, alkoholer eller lignende som brukes for å øke gassutbyttet ved biogassproduksjon regnes som råvarer og ikke gjødselvaretilsetninger.
Gjødselvaretilsetninger som omsettes som egne produkter er unntatt fra kravene i §§ 21 til 23.
§ 18. Hygiene
Gjødselvarer som kan medføre risiko for overføring av sykdommer til dyr eller mennesker eller for spredning av planteskadegjørere ved normal bruk eller mulig misbruk skal behandles med metoder som er validert etter kravene i § 19.
For animalske biprodukter gjelder kravene i denne paragrafen bare i de tilfeller kravene har som formål å forebygge spredning av planteskadegjørere.
Gjødselvarene skal oppfylle følgende krav:
  1. a.
    det skal ikke være funn av Salmonella i prøve av 25 gram
  2. b.
    umiddelbart etter hygienisering skal det være et lavere innhold av E. coli enn 1000 koloniformende enheter per gram våtvekt
  3. c.
    det skal være mindre enn to spiredyktige frø eller andre plantedeler som kan gi opphav til nye planter per liter ferdig vare.
Husdyrgjødsel behandlet i et biogassanlegg som er unntatt fra kravene til hygieniseringsenhet etter animaliebiproduktforskriften, er omfattet av denne paragrafen bare dersom husdyrgjødselen har opphav fra hestearrangement med internasjonal deltagelse eller har opphav fra andre slakterier enn gårdsslakterier og små slakterianlegg som kun mottar dyr fra samme fylke.
§ 19. Validering av hygieniseringsmetoder
Valideringen av nye hygieniseringsmetoder skal:
  1. a.
    gjennom vitenskapelig dokumentasjon under relevante forsøksbetingelser vise at faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet er redusert til et akseptabelt nivå
  2. b.
    vise ved poding at innholdet av indikatororganisme Ascaris suum er redusert til null
  3. c.
    vise ved poding at metoden gir minimum 99,9 prosent (5 log10) inaktivering av Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative)
  4. d.
    vise at innholdet av E. coli er redusert til 1000 CFU per gram våtvekt for gjødselvarer der det er relevant
  5. e.
    vise ved poding at antallet infektive cyster av potetcystenematode er redusert til null for gjødselvarer der dette er relevant
  6. f.
    identifisere hvor i behandlingsprosessen hygieniseringen skjer
  7. g.
    identifisere hvilke prosessparametere som er kritiske for hygieniseringen
  8. h.
    bestemme kritiske grenser for aktuelle prosessparametere i hygieniserende behandlingstrinn.
I tilfeller hvor kravene i bokstav b, c, d og e ikke er relevante, kan det identifiseres andre egnende indikatororganismer. Hygieniseringsmetoden må redusere disse til et akseptabelt nivå.
§ 20. Stabilitet
Gjødselvarene skal være stabilisert slik at de ikke forårsaker miljøulemper eller luktulemper utover det som er allmenn forventning innenfor bruksområdet. Kompost og biorest skal være tilstrekkelig nedbrutt, slik at det ikke oppstår veksthemmende effekt ved bruk.
§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Gjødselvarer skal klassifiseres i tungmetallklasser. Følgende grenseverdier gjelder for innhold i gjødselvarer i de ulike klassene og må ikke overskrides:
Tungmetallklasse

Grenseverdi
(mg / kg tørrstoff)
0 I II III
Kadmium 0,4 0,8 2 5
Bly 40 60 80 160
Bly i dyrkingsmedier 40 52 52 52
Kvikksølv 0,2 0,6 3 5
Nikkel 20 30 50 80
Sink 150 400 800 1500
Kobber 50 150 650 1000
Krom 50 70 100 150
Første ledd gjelder tilsvarende for klassifisering av råvarene som inngår i produktene. Følgende krav gjelder for tungmetallinnholdet i råvarene:
  1. a.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I.
  2. b.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II.
  3. c.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
Husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III kan likevel inngå i gjødselvarer i klasse I eller II.
Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsettes til bruk i private hager.
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
Grenseverdiene i tabellen nedenfor kan brukes som alternativ til grenseverdiene i § 21 for gjødselvarer som har et fosforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet. Grenseverdiene endres i tråd med nedtrapping av tillatt maksimal tilførselsmengde av fosfor, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forholdet mellom innhold av totalfosfor og tungmetallet i slike gjødselvarer regnes som milligram fosfor per kilo tørrstoff dividert på milligram tungmetall per kilo tørrstoff og skal ikke være lavere enn:
2025–2028
3,1 kg P/da		 2029–2032
3 kg P/da		 2033–
2,7 kg P/da
Kadmium 7750 7500 6750
Bly 194 188 169
Kvikksølv 5167 5000 4500
Nikkel 310 300 270
Sink 19 19 17
Kobber 24 23 21
Krom 155 150 135
Tungmetallinnholdet i råvarene skal likevel ikke overskride grenseverdien for tungmetallklasse II angitt i § 21 første ledd med unntak av husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III.
Denne paragrafen gjelder ikke for gjødselvarer som inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel. For slike gjødselvarer gjelder § 21.
§ 23. Særlige grenseverdier for tungmetallinnholdet i anleggsjord og jord som råvare
Kravene i § 21 gjelder ikke for anleggsjord og jord som råvare i gjødselvare. Følgende grenseverdier må ikke overskrides for disse:
Tungmetall Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Kadmium 1
Bly 52
Kvikksølv 1
Nikkel 50
Sink 150
Kobber 100
Krom 70
Der jord inngår som en av flere råvarer i anleggsjord eller i andre gjødselvarer, gjelder grenseverdiene i første ledd også for jordkomponenten. Tungmetallinnholdet i andre råvarer i anleggsjord skal ikke overskride grenseverdiene for tungmetallklasse III angitt i § 21 første ledd.
§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer
Virksomhetene skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å
  1. a.
    sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer
  2. b.
    forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
For kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom anses plikten i første ledd for å være oppfylt når gjødselvarene oppfyller de aktuelle kravene i §§ 21, 22 og 23. For råslam, aske og biokull anses plikten i første ledd i tillegg å være oppfylt for miljøgiftene det er gitt grenseverdier for i §§ 25, 26 og 27.
Det er ikke tillatt å fortynne de enkelte råvarene for at de skal komme ned på et akseptabelt nivå for innhold av uønskede stoffer. Blanding av ulike tungmetalklasser som beskrevet i §§ 21 til 23 er likevel tillatt.
For gjødselvarer med råvarer av marint opphav skal det analyseres for innhold av arsen.
§ 25. Særlige grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter i råslam
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for råslam:
Organisk miljøgift Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Diethylheksylftalat (DEHP) 50
Summen av perfluor oktylsulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA). 0,04
Polyklorerte bifenyler (PCB7) 0,04
§ 26. Særlige tilleggskrav ved produksjon av aske
Aske skal produseres på en slik måte at temperaturen overstiger 450 °C i minst to sekunder. Det totale innholdet av organisk karbon skal være mindre enn seks prosent tørrstoff av materialet.
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for aske:
Organisk miljøgift Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) 6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff
§ 27. Særlige tilleggskrav ved produksjon av biokull
Biokull skal produseres under oksygenbegrensende forhold. Biokull må ha et molforhold mellom hydrogen og organisk karbon på mindre enn 0,7. Biokull av avløpsslam regnes fortsatt som avløpsslam.
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for biokull:
Organisk miljøgift Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) 6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff
§ 28. Urenheter
Den samlede mengden glass, metall og plast over to millimeter i den ferdige gjødselvaren skal være lavere enn fem gram per kilogram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2026 skal likevel mengden plast være lavere enn 2,5 gram per kilogram tørrstoff.
Virksomheter skal gjennomføre tiltak for å fjerne glass, metall og plast over to millimeter før behandling eller lagring.
§ 29. Næringsinnhold
Næringsinnholdet i gjødselvarene skal være tilpasset anbefalt bruksområde og bruksmengde.
I anleggsjord skal innholdet av lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 40 milligram per 100 gram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2028 skal likevel mengden lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 30 milligram per 100 gram tørrstoff.
I anleggsjord som inneholder avløpsslam skal innholdet av mineralsk nitrogen være lavere enn 20 milligram per 100 gram tørrstoff.
§ 30. Kvalitet
Produktene skal ha lagrings-, sprednings- og bruksegenskaper som gjør dem egnet til formålet de omsettes til og skal ha dokumenterbar virkning.
Andre gjødselvarer enn jorddekkingsmidler skal ikke ha spirehemmende eller annen veksthemmende effekt ved anbefalt bruk.
§ 51. Overgangsbestemmelser
  1. a.
    Gjødselvarer og råvarer som er produsert før forskriftens ikrafttredelsesdato kan brukes i egen virksomhet og omsettes frem til lagrene er tomme.
  5. e.
    Hygieniseringsmetoder som har vært validert i samsvar med kravene i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. uten at det er tatt hensyn til plantehelserisiko, der dette er relevant, kan benyttes inntil 1. januar 2028.
  9. i.
    Grenseverdiene for råslam i § 24 gjelder fra 1. januar 2028.
  10. j.
    Annen angivelse av tilgjengelig fosfor kan erstatte Olsen P-metoden frem til 1. januar 2026. Analysemetode skal oppgis i merkingen.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Fiskeslam kan bli inkludert i animaliebiproduktregelverket

Fiskeslam er ikkje regulert i animaliebiproduktregelverket. Det foregår diskusjonar i EU om å inkludere fiskeslam.

Viss dette blir endra, er det animaliebiproduktregelverket som bestemmer kva for smittereduserande behandling slammet skal gjennomgå. Mattilsynet følgjer diskusjonane i EU.

Eksport av gjødselvarer med fiskeslam

Gjødselvarer med fiskeslam kan omsetjast til EU/EØS-land og land utanfor EU/EØS-området dersom mottakarlandet aksepterer det.

Dette kan gjerast ved å følgje regelverket for produksjon av gjødselvarer i mottakarlandet, men det norske regelverk for produksjon av gjødselvarer vil framleis gjelde.

Eit anna alternativ ved eksport til EU/EØS-land, er å følgje det norske gjødselvareregelverket og nytte seg av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer. Vi tilrår å søkje rettleiing i landet de ønsker å eksportere til.

Gjensidig godkjenning av varer (regjeringen.no)

EUs plantehelseregelverk gir ikkje løyve til å eksportere gjødselvarer frå Noreg til EU dersom varene inneheld plantemateriale. Dersom ei gjødselvare er laga av ei blanding av fiskeslam og plantemateriale vil det derfor ikkje vere tillate å omsetje til EU. De bør søkje rettleiing i landet de ønskjer å eksportere til.

Fiskeslam er førebels ikkje ei  tillaten råvare i produksjonen av gjødselvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk (EU) 2019/1009 for CE-merka gjødselvarer.

Dersom ubehandla fiskeslam skal eksporterast, til dømes for behandling i biogassanlegg i EØS-land, skal det meldast som avfall etter Miljødirektoratets regelverk. Dykk kan lese meir om søknadsprosedyren her:

Eksportere meldepliktig avfall (miljodirektoratet.no)

Se endringer

Veiledningen er oppdatert i tråd med nytt regelverk

Veiledningen er oppdatert i tråd med gjødselvareforskriften og forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.