Bruk av fiskeslam i gjødselvarer

Produktet skal registrerast hos Mattilsynet

De må registrere gjødselvara i Mattilsynets skjemateneste.

I registreringsskjemaet huker de av for at opphavsmaterialet er "fiskeoppdrettsavfall".

Verksemder som produserer gjødselvarer skal ha internkontroll som oppfyller krava i forskrift om organisk gjødsel.

Gjødselvarene skal overhalde grenseverdiane for tungmetall

Det er grenseverdiar for innhald av tungmetall i gjødselvarer for å sikre trygge produkt. Produsentane må ha rutinar for å ta prøver både av fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og av den ferdige gjødselvara,

Ei gjødselvare basert på fiskeslam kan overskride grenseverdiane for tungmetall. Vi ser at det spesielt er kadmium- og sinkinnhaldet i fiskeslammet som kan vere høgt. Det er derfor viktig at produsentar av gjødselvarer har rutinar for prøvetaking av tungmetall, både i fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og i den ferdige gjødselvara. Dersom de ser at tungmetallinnhaldet er høgt, bør de gå gjennom kva som kan vere kjeldene, og vurdere om det er mogleg å få ned innhaldet i fiskeslammet.

Gjødselvarene blir inndelte i kvalitetsklasse 0 – III etter innhald av tungmetall, der kvalitetsklasse 0 har lågast innhald. Kvalitetsklassen til produktet blir avgjord av innhaldet av det tungmetallet som fell i den høgaste kvalitetsklassen. Det er ulike bruksavgrensingar for gjødselvarer i dei ulike kvalitetsklassane, og klassane finn dykk i forskrift § 27. For eksempel kan gjødselvarer som skal brukast i jordbruk ikkje ha ein høgare kvalitetsklasse enn klasse II.

Produktet skal ikkje medføre fare for smitte av fiskesjukdommar

Fiskeslam må behandlast slik at det ferdige gjødselproduktet ikkje inneheld smittestoff som kan spreiast vidare.

Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare. Dei har konkludert med at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spreiing av fiskesjukdommar. Gjødselvareforskrifta har eit krav om at produktet ikkje skal kunne overføre smitte. Fiskeslammet må derfor behandlast slik at det ferdige gjødselproduktet ikkje inneheld smittestoff som kan spreiast vidare.

Gjødselvareforskrifta gir ikkje konkrete krav til kva tid-temperaturkrav som må overhaldast i ein hygieniseringsprosess. Verksemda må sjølv definere kritiske driftsvilkår for hygieniseringsprosessen og dokumentere at desse er tilstrekkelege for å hindre smittestoff i produktet. De må vurdere kva smittestoff som kan vere i slammet, og ut frå dette finne fram til behandlingsmetodar som er gode nok. Indikatororganismane som blir brukte i gjødselvareforskrifta er termotolerante koliforme bakteriar (TKB), Salmonella og Ascaris. Fiskeslam inneheld ikkje desse organismane i utgangspunktet, slik at ein analyse av desse organismane i sluttprodukt av berre fiskeslam gir ingen informasjon om hygieniseringa er god nok.

Validering av ein hygeiniseringsmetode kan for eksempel gjerast ved å gjennomføre valideringsforsøk i anlegget, eller ved å nytte kjent kunnskap om overleving av fiskepatogen under tilsvarande vilkår. Det er mogleg å validere ein hygieniseringsmetode for fiskeslam med valideringsmetodane beskrive i animaliebiproduktforskriften.

Dokumentasjon skal vere tilgjengeleg for Mattilsynet, og vi kan spørje etter han ved tilsyn.

Den løpande drifta av hygieniseringsprosessen skal også dokumenterast, slik at vi kan sjå for eksempel temperaturkurver ved tilsyn.

Les VKMs uttale om bruk av slam frå klekkeri, settefiskanlegg og oppdrettsanlegg som gjødsel og jordforbetringsmiddel (vkm.no)

Produktet må vere stabilisert

Produktet må vere stabilisert, slik at det ikkje forårsakar luktulemper eller andre miljøproblem ved lagring og bruk

Stabilisering kan for eksempel kunne vere tørking, kompostering eller behandling i biogassanlegg.

Aktsemdsplikt for miljøgifter

Verksemder som skal omsette gjødselvarer, har ei aktsemdsplikt for miljøgifter.

Det er viktig å tenke på at produktet skal kunne tilførast regelmessig til jord, og at det ikkje har negative konsekvensar for helse eller miljøet på lang sikt.

For fiskeslam er det spesielt aktuelt å vurdere legemiddel og dei organiske miljøgiftene som ein ofte kan finne igjen i fisk og fiskefôr. I tillegg må eventuelle tilsetningar i fiskeslammet eller prosesstilsetningar (for eksempel polymerar) også blir vurdert.

Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon

Alle gjødselvarer skal følgast av ein varedeklarasjon.

Krav til varedeklarasjon står i gjødselvareforskrifta §§ 13 og 14 for organisk gjødsel og i Norsk Standard 2890 for jordforbetringsmidlar og dyrkingsmedium.

Det er eit særskilt krav til deklarering av saltinnhald for gjødselvarer som inneheld fiskeslam, jf. vedlegg 4 i gjødselvareforskrifta.

Fiskeslam er ikkje eit avløpsslam etter definisjonen i denne forskrifta. Gjødselvarer som inneheld fiskeslam må derfor ikkje merkast med dei spesielle bruksavgrensingane for avløpsslam i § 25 i gjødselvareforskrifta.

De må gjere ei agronomisk vurdering

Gjødselvarer skal ha ein dokumenterbar og positiv effekt på plantevekst. De må derfor vurdere gjødseleffekten av produktet de omset.

Fiskeslam er rikt på nitrogen og fosfor, men plantetilgjengelegheita vil avhenge av behandlingsmetode. Vi anbefaler eit nært samarbeid mellom oppdrettsnæringa, gjødselprodusentar, jordbruket og forskingsmiljø for å finne fram til nye produkt som er tilpassa agronomiske behov og som gir ei god ressursutnytting.

Fiskeslam kan ha innhald av natrium og klor som påverkar planteveksten negativt. Derfor bør de analysere innhald av desse elementa, og sikre at innhaldet i det ferdige gjødselproduktet ikkje er for høgt i forhold til korleis produktet skal brukast.

Lokal bruk av ubehandla fiskeslam

Det er ikkje unntak frå registreringsplikt for dei som leverer ubehandla fiskeslam til lokalt landbruk. Det må gjerast nødvendige analysar av fiskeslammet, og produktet skal merkast i samsvar med gjødselvareforskrifta. 

Nokon mindre settefiskanlegg omset uhygienisert fiskeslam til lokale bønder. Denne praksisen er problematisk både med tanke på smitterisiko, lukt i nærmiljøet og god utnytting av ressursane i fiskeslammet.

I forslag til nytt gjødselvareregelverk har Mattilsynet varsla at det vil bli ei strengare praktisering av kravet til hygienisering og stabilisering av fiskeslammet, og det er gjort tydeleg i høyringsdokumenta at fiskeslam ikkje kan omsettast for bruk før det har gått gjennom slik behandling.

Fiskeslam blir ikkje definert som husdyrgjødsel i gjødselvareforskrifta, og kan ikkje brukast ubehandla etter same reglar som ubehandla husdyrgjødsel.

Forslag til ny gjødselvareforskrift

Det er utarbeidd forslag til nytt gjødselvareregelverk, med strengare krav til fiskeslam.

Dei foreslåtte regelverksendringane set blant anna strengare krav til gjødselvarer. For fiskeslam inneber det ei innskjerping i kravet om smittefrie produkt og at produkta ikkje skal gi unødig lukt ved bruk.

Vidare er det foreslått strengare spreiekrav for fosfor, som gjer det vanskelegare å bruke fiskeslammet lokalt. Dette betyr truleg også at fiskeslam i større grad må sjåast på som ei råvare i gjødselprodukt i staden for som eit gjødselprodukt i seg sjølv. Produkta skal ha god agronomisk kvalitet, og bør vere enkle å spreie jamt utover på areala der dei skal brukast. 

Eksport til EØS-land av gjødselvarer med fiskeslam

Gjødselvarer med fiskeslam kan omsettast til EØS land dersom mottakarlandet aksepterer dette.

Dette kan gjerast ved å følge regelverket for produksjon av gjødselvarer i mottakarlandet. Eit anna alternativ er å følge det norske gjødselvareregelverket og nytte seg av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer (regjeringa.no). EUs plantehelseregelverk set ein stoppar for eksport av gjødselvarer som inneheld plantemateriale, slik at ikkje alle blandingsprodukt er lovleg å omsette til EU. Søk rettleiing i landet de ønsker å eksportere til.

Fiskeslam er foreløpig ikkje ei råvare som er tillaten til produksjon av gjødselvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk (EU) 2019/1009 for CE-merka gjødselvarer.

Fiskeslam som skal eksporterast, for eksempel til behandling i biogassanlegg i EØS-land, er meldepliktig avfall etter Miljødirektoratets regelverk. Du kan lese meir om søknadsprosedyren her:

Eksportere meldepliktig avfall (miljodirektoratet.no)