Bruk av fiskeslam i gjødselvarer
Det er ei aukande interesse for bruk av fiskeslam som råvare i gjødselvarer. Her får de ei oversikt over dei viktigaste reglane som gjeld for slik produksjon.
Innhald på denne sida
- Verksemder skal registrere seg hos Mattilsynet
- Marint fiskeslam skal ha løyve for å brukast i gjødselvarer
- Gjødselvarene skal overhalde grenseverdiane for tungmetall
- Produktet skal ikkje spreie smittestoff som forårsakar fiskesjukdommar
- Validering av smittereduserande behandling
- Produktet må vere stabilisert
- Aktsemdsplikt for miljøgifter
- Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon
- De må gjere ei agronomisk vurdering
- Bruk av fiskeslam som gjødsel i økologisk landbruk
- Lokal bruk av ubehandla fiskeslam
- Fiskeslam kan bli inkludert i animaliebiproduktregelverket
- Eksport av gjødselvarer med fiskeslam
Fiskeslam er næringsrikt, og kan difor vere ei interessant råvare å nytte i produksjon av gjødselvarer, anten åleine eller i kombinasjon med andre råvarer. Gjødselregelverka stiller ei rekkje krav til kvaliteten på gjødselvarer og bruk av produkta. Regelverka stiller også krav til råvarer som blir brukte, og til produksjonen av gjødselvarer. Det er viktig at verksemder som produserer gjødselvarer av fiskeslam har god kjennskap til dei aktuelle regelverka.
Verksemder skal registrere seg hos Mattilsynet
Produsentar og dei som omset eller importerer gjødselvarer, skal registrerast hos Mattilsynet før dei startar opp. Registreringsplikta gjeld også verksemder som forbehandlar eller blandar råvarer.
Verksemder som produserer gjødselvarer, skal ha internkontroll som oppfyller krava i gjødselvareforskriften.
Sjå registreringsskjema og meir informasjon om registreringa: Registrering av gjødselvarevirksomhet
Regelverk
Gjødselvareforskriften §§ 4 og 6
§ 4. Registrering av virksomheter
-
a. omsetning i forhandlerledd av ferdig emballerte og merkede produkter -
b. produksjon, omsetning eller import av produkter som bare inneholder halm, bark, kokosfiber, treflis og torv, når disse ikke er behandlet med forbrenning eller pyrolyse.
§ 6. Internkontroll
-
a. ha oversikt over krav i matloven og forskriften som gjelder for virksomheten -
b. ha oversikt over organisering og ansvarsforhold -
c. kartlegge risiko for overtredelse av regelverket ut fra virksomhetens aktiviteter og iverksette tiltak for å redusere risikoen -
d. ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelser av overtredelser -
e. regelmessig foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Kilde: Lovdata.no
Marint fiskeslam skal ha løyve for å brukast i gjødselvarer
Fiskeslam frå ferskvassoppdrett er tillate som råvare i gjødselvarer. Med ferskvatn meiner vi vatn med opptil 0,5 promille saltinnhald. Det er ikkje tillate å bruke fiskeslam frå saltvassoppdrett, men ein kan søkje Mattilsynet om løyve.
For å få løyve skal ikkje råvarene utgjere fare for helse og miljø. Det er òg krav om at råvara skal ha ein dokumenterbar nytteverdi for produktet eller produksjonsprosessen det skal brukast i. Dersom ei verksemd blandar slam frå ferskvatn og sjøvatn, kan dei ikkje bruke dette utan løyve frå Mattilsynet. Oppdrett i brakkvatn vil truleg liggje over grensa for saltinnhald og vil derfor trenge løyve for å nyttast som råvare.
Les meir om tillatne råvarer og godkjenningsordning for nye råvarer i kapittel 4 Råvarer og tilsetningsstoffer i Veileder til gjødselvareforskriften
Sjå søknadsskjema for nye råvarer Søknad nye gjødselvareråvarer
Definisjon av ferskvatn og sjøvatn:
e. Ferskvann: vann med inntil 0,5 promille saltinnhold.
k. Sjøvann: vann med minst 0,5 promille saltinnhold.
Regelverk
Gjødselvareforskriften §§ 15 og 16 og vedlegg 1, gruppe 3a
§ 15. Råvarer til bruk i gjødselvarer
§ 16. Søknader om tillatelse til bruk av råvarer
-
a. opplysninger om søkeren med kontaktinformasjon -
b. opplysninger om produsenten av råvaren -
c. opplysninger om tiltenkt bruk av råvaren -
d. dokumentasjon av råvarens nytteverdi og en risikovurdering av råvaren -
e. relevante analyseresultater.
Gruppe 3: Animalsk opphav
Råvarekategori | Beskrivelse | Unntak | |
---|---|---|---|
3a. | Fiskeslam fra ferskvannsoppdrett | Se definisjon. | Slam fra saltvannsoppdrett følger § 15 andre ledd. |
3b. | Animalske biprodukter som er omfattet av animaliebiproduktforskriften | Som beskrevet i animaliebiproduktforskriften. | Renserester fra fiskeoljeproduksjon følger § 15 andre ledd. |
3c. | Spillvannslam fra anlegg som håndterer animalske biprodukter |
Som beskrevet i forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum § 2 jf. forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg IV kapittel I avsnitt 2. De faste partiklene i spillvannet skal ikke overstige 6 mm. |
Kilde: Lovdata.no
Gjødselvarene skal overhalde grenseverdiane for tungmetall
Det er grenseverdiar for innhaldet av tungmetall i råvarer som skal brukast i gjødselvarer, og i dei ferdige gjødselvarene. Grenseverdiane skal sikre trygge produkt, og produsentane må ha rutinar som sikrar at det blir tatt prøver både av fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og av den ferdige gjødselvara.
Det hender at gjødselvarer basert på fiskeslam overstig grenseverdiane for tungmetall. Vi ser at særleg innhaldet av kadmium og sink i fiskeslammet kan vere høgt. Difor er det viktig at produsentar av gjødselvarer har rutinar for prøvetaking av tungmetall, både i fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og i den ferdige gjødselvara. Dersom de ser at innhaldet av tungmetall er høgt, bør de gå gjennom kva som kan vere kjeldene, og vurdere om det er mogleg å få ned innhaldet i fiskeslammet. Det er ikkje lov å tynne ut eit slam med eit anna slam eller andre råvarer for å komme under grenseverdiane for tungmetall.
Grenseverdiar for tungmetall i ferdige gjødselvarer kan reknast ut på to ulike måtar. I mange tilfelle kan produsenten sjølv vurdere kva for eitt av dei to alternativa dei vil bruke. For det første alternativet blir tungmetallinnhaldet rekna i forhold til tørrstoffinnhaldet i produktet, og ut frå konsentrasjonen blir produktet plassert i ein tungmetallklasse. I det andre alternativet blir tungmetallinnhaldet rekna i forhold til fosforinnhaldet i produktet, og dette blir omtalt som fosforbaserte grenseverdiar. Alternativet med fosforbaserte grenseverdiar kan vere eit gunstig alternativ der fiskeslam blir brukt som råvare i biogassanlegg.
Les meir om grenseverdiar for tungmetall i gjødselvarer i kapittel 5 i rettleiaren Veileder til gjødselvareforskriften
Regelverk
Gjødselvareforskriften §§ 21 og 22
§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Tungmetallklasse Grenseverdi (mg / kg tørrstoff) |
||||
---|---|---|---|---|
0 | I | II | III | |
Kadmium | 0,4 | 0,8 | 2 | 5 |
Bly | 40 | 60 | 80 | 160 |
Bly i dyrkingsmedier | 40 | 52 | 52 | 52 |
Kvikksølv | 0,2 | 0,6 | 3 | 5 |
Nikkel | 20 | 30 | 50 | 80 |
Sink | 150 | 400 | 800 | 1500 |
Kobber | 50 | 150 | 650 | 1000 |
Krom | 50 | 70 | 100 | 150 |
-
a. Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I. -
b. Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II. -
c. Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
2025–2028 3,1 kg P/da |
2029–2032 3 kg P/da |
2033– 2,7 kg P/da |
|
Kadmium | 7750 | 7500 | 6750 |
Bly | 194 | 188 | 169 |
Kvikksølv | 5167 | 5000 | 4500 |
Nikkel | 310 | 300 | 270 |
Sink | 19 | 19 | 17 |
Kobber | 24 | 23 | 21 |
Krom | 155 | 150 | 135 |
Kilde: Lovdata.no
Produktet skal ikkje spreie smittestoff som forårsakar fiskesjukdommar
Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare. Dei har konkludert med at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spreiing av smittestoff som forårsakar fiskesjukdommar.
Fiskeslam må behandlast slik at det ferdige gjødselproduktet ikkje inneheld smittestoff som kan spreie seg vidare. Fiskeslam er ikkje omfatta av animaliebiproduktregelverket, og difor vil ikkje ei godkjenning av anlegget etter animaliebiproduktregelverket vere tilstrekkeleg for å sikre at ein gjødselvare som inneheld fiskeslam, er fri for sjukdomsframkallande smittestoff for fisk.
Gjødselvareforskrifta krev at råvarer med smitterisiko skal gjennomgå ei smittereduserande behandling. Forskrifta har ikkje konkrete krav til korleis den smittereduserande behandlinga skal gjerast. Verksemdene kan sjølv velje metode, men dei må dokumentere at hygieniseringsmetoden er effektiv for å fjerne smittefare. Vurderingar og dokumentasjon skal vere i samsvar med krava til validering (sjå neste kapittel).
Veterinærinstituttet har gjort ei vurdering av hygieniseringsmetodar i biogassanlegg. Dei har konkludert med at ei varmebehandling ved 75 °C samanhengande i 60 minutt som ei forbehandling i biogassanlegg, vil vere ei tilstrekkeleg smittereduserande behandling av fiskeslam i forhold til smittestoff som kan forårsake sjukdommar hos fisk. Mattilsynet meiner derfor det ikkje er naudsynt å gjennomføre valideringsforsøk viss ein nyttar ei slik behandling.
Gjødselvareregelverket har generelle krav til prøvetaking for å sikre at produkta ikkje spreier sjukdomssmitte og frø. I den daglege drifta skal det takast analysar av E.coli etter hygieniseringstrinnet. I tillegg skal ikkje den ferdige gjødselvara innehalde Salmonella, spiredyktige frø og andre plantedelar. Verksemda skal vurdere kor ofte det skal takast analysar av frø og mikrobiologiske parameterar som ein del av internkontrollen. Les meir i Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer.
Dersom biogassanlegg som nyttar fiskeslam, også tek imot uhygienisert husdyrgjødsel som ikkje gjennomgår ein smittereduserande behandling i anlegget, vil blandinga med husdyrgjødsel føre til at bioresten blir definert som uhygienisert, sjølv om fiskeslammet er hygienisert. Det er ikkje tillate å flytte ein slik biorest over fylkesgrensa viss ein ikkje har eit særskilt løyve til det.
Regelverk
Gjødselvareforskriften § 18
§ 18. Hygiene
-
a. det skal ikke være funn av Salmonella i prøve av 25 gram -
b. umiddelbart etter hygienisering skal det være et lavere innhold av E. coli enn 1000 koloniformende enheter per gram våtvekt -
c. det skal være mindre enn to spiredyktige frø eller andre plantedeler som kan gi opphav til nye planter per liter ferdig vare.
Kilde: Lovdata.no
Animaliebiproduktforskriften § 12
§ 12. Biprodukter som kan spres på jorder uten forutgående bearbeiding – materialer i kategori 2 og 3
-
a. Kategori 2: Melk, melkebaserte produkter og råmelk. -
b. Kategori 3: Rå melk, råmelk og produkter fremstilt av disse. -
c. Kategori 2: Husdyrgjødsel fra vanlig husdyrhold. -
d. Kategori 2: Husdyrgjødsel og innhold fra fordøyelseskanal fra små slakterianlegg og gårdslakterier. -
e. Husdyrgjødsel som omsettes etter overgangsbestemmelsene i forskrift 29. januar 2025 nr. 116 om produksjon, omsetning og import av gjødselvarer av organisk opphav og visse uorganiske gjødselvarer (gjødselvareforskriften) § 51 bokstav g og k.
Kilde: Lovdata.no
Validering av smittereduserande behandling
De må gjennomføre eit valideringsforsøk for å dokumentere hygieniseringmetoden. Valideringa kan gjennomførast på eige anlegg, men viss fleire biogassanlegg nyttar den same metoden for hygienisering, kan dei gå saman om felles dokumentasjon.
Mattilsynet skal ikkje godkjenne valideringa, men dokumentasjon på valideringa skal vere tilgjengeleg for Mattilsynet ved tilsyn. Ei validering inneheld fleire steg:
1. Identifisere éin eller fleire eigna indikatororganismar for podeforsøk
Indikatororganismar treng ikkje nødvendigvis å vere sjukdomsframkallande organismar, men dei må overleve behandlinga minst like godt som dei sjukdomsframkallande organismane de vil sikre at ikkje overlever hygieniseringa. Gjødselvareforskriften føreslår fleire aktuelle indikatororganismar (§ 19 bokstav b-e), men desse er ikkje vurderte som relevante for fiskesjukdommar i fiskeslam. Verksemdene må sjølv vurdere kva som er eigna indikatororganismar (§19 bokstav f). For verksemder som vil starte ein validering, tilrår vi å kontakte Mattilsynet i framkant for å diskutere foreslåtte indikatororganismar.
2. Identifisere kritiske prosessparameterar i hygieniseringstrinn og kritiske grenser for desse parameterane, som man seinare vil sikre og dokumentere at vert overhalde i dagleg drift av anlegget
Eit døme på dette kan vere at temperaturen i materialet skal overstige ein viss temperatur i eit minimum antal minutt. I praksis må ein først velje seg eit sett med kritiske prosessparameterar og kritiske grenser for desse. Deretter må ein gjennomføre eit podeforsøk for å undersøkje om dette er tilstrekkeleg smittereduserande behandling.
3. Gjennomføre podeforsøk med dei utvalde indikatororganismane
Podeforsøk skal utførast på ein systematisk og vitskapleg måte under relevante forsøksvilkår. Døme på gjennomføring av podeforsøk finn de i SirkNorges rapport for validering av storrankekompostering:Use of S. senftenberg 775w H₂S negative to identify CCP for hygiene verification of the composting process (avfallnorge.ams3.digitaloceanspaces.com)
Etter at valideringsforsøket er gjennomført, skal dei kritiske driftsparameterane som er identifiserte i valideringa, følgjast opp og dokumenterast i den daglege drifta av anlegget. Mattilsynet kan be om å få sjå denne dokumentasjonen når vi gjer tilsyn.
Regelverk
Gjødselvareforskriften § 19
§ 19. Validering av hygieniseringsmetoder
-
a. gjennom vitenskapelig dokumentasjon under relevante forsøksbetingelser vise at faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet er redusert til et akseptabelt nivå -
b. vise ved poding at innholdet av indikatororganisme Ascaris suum er redusert til null -
c. vise ved poding at metoden gir minimum 99,9 prosent (5 log10) inaktivering av Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative) -
d. vise at innholdet av E. coli er redusert til 1000 CFU per gram våtvekt for gjødselvarer der det er relevant -
e. vise ved poding at antallet infektive cyster av potetcystenematode er redusert til null for gjødselvarer der dette er relevant -
f. identifisere hvor i behandlingsprosessen hygieniseringen skjer -
g. identifisere hvilke prosessparametere som er kritiske for hygieniseringen -
h. bestemme kritiske grenser for aktuelle prosessparametere i hygieniserende behandlingstrinn.
Kilde: Lovdata.no
Produktet må vere stabilisert
Produktet må vere stabilisert, slik at det ikkje skaper luktproblem eller andre miljøproblem ved lagring og bruk.
Stabilisering kan til dømes vere tørking, kompostering eller behandling i biogassanlegg.
Regelverk
Gjødselvareforskriften § 20
§ 20. Stabilitet
Kilde: Lovdata.no
Aktsemdsplikt for miljøgifter
Verksemder som skal omsette gjødselvarer, har ei aktsemdsplikt for miljøgifter.
Det er viktig at de tenkjer på at produktet kan tilførast jorda regelmessig, og at det ikkje har negative konsekvensar for helse eller miljø på lang sikt.
Verksemda skal ha kunnskap om innhaldet av uønskte stoff i råvarer og i den ferdige gjødselvara. Verksemda skal òg arbeide systematisk for å hindre at gjødselvarene inneheld uønskte stoff i mengder som kan skade helse eller miljø ved bruk. For fiskeslam er det særleg aktuelt å vurdere legemiddel og dei organiske miljøgiftene som ein ofte finn igjen i fisk og fiskefôr. I tillegg må eventuelle tilsetjingar i fiskeslammet eller prosesstilsetjingar (til dømes polymerar) vurderast.
Les meir om aktsemdsplikten i kapittel 4 i Veileder til gjødselvareforskriften
Regelverk
Gjødselvareforskriften § 24
§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer
-
a. sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer -
b. forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
Kilde: Lovdata.no
Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon
Alle gjødselvarer skal følgjast av ein varedeklarasjon. Denne skal blant anna gje informasjon om kvaliteten til produktet, kven som er produsent og tilrådingar om bruk. Deklarasjonen skal stå på emballasjen eller etiketten til produktet eller gå fram av følgjedokumenta.
Innhaldet av natrium og klorid skal deklarerast dersom det overstig visse minimumsnivå.
Fiskeslam er ikkje eit avløpsslam etter definisjonen i denne forskrifta. Gjødselvarer som inneheld fiskeslam, skal difor ikkje merkast med dei spesielle bruksavgrensingane for avløpsslam § 22 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.
Regelverk
Gjødselvareforskriften kapittel IV
Kapittel IV. Krav til merking og markedsføring
§ 31. Generelle merkekrav
-
a. produsentens og importørens navn og adresse -
b. gjødselvarekategori -
c. eventuell varebetegnelse som angitt i § 11 -
d. produktets form, for gjødselvarer som ikke har fast form -
e. innhold i vekt eller volum for emballert gjødselvare -
f. tørrstoff -
g. organisk karbon eller organisk innhold i masseprosent for gjødselvarer med organisk innhold -
h. alle råvarer, som utgjør minst fem prosent av produktvekten i fallende rekkefølge etter tørrvekten -
i. tilsatte organismer -
j. behandlingsprosessen for organiske råvarer -
k. næringsinnhold angitt i elementform og andre egenskaper der dette er angitt for ulike gjødselvarekategorier i §§ 33 til 39 -
l. egenskaper og andre forhold som angitt for gjødselvarer som inneholder visse råvarer i §§ 38 til 43 -
m. anbefalte forholdsregler for å sikre at bruken ikke medfører sikkerhetsrisiko, miljørisiko eller risiko for menneskers, dyrs eller planters helse -
n. anbefalt bruksområde, herunder anbefalt mengde og anbefalte målvekster -
o. produktets tungmetallklasse for gjødselvarer omfattet av § 21 og bruksbegrensninger, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. -
p. produktets tungmetallinnhold i milligram per kilogram tørrstoff og følgende angivelse «fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold» for gjødselvarer omfattet av § 22 og bruksbegrensninger, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. -
q. produktets tungmetallinnhold i milligram per kilogram tørrstoff for gjødselvarer omfattet av § 23 og bruksbegrensninger, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. -
r. produktets produksjonsnummer eller batchnummer.
§ 32. Tillatte avvik for deklarerte verdier
§ 33. Deklarering av organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel
-
a. totalt nitrogeninnhold -
b. nitrogen i form av nitrat -
c. nitrogen i form av ammonium -
d. nitrogen i form av urea for organisk-mineralsk gjødsel -
e. totalt fosforinnhold -
f. plantetilgjengelig fosfor -
g. totalt kaliuminnhold -
h. plantetilgjengelig kaliuminnhold.
Næringsstoff | Gjødsel til bruk på åker og eng (masseprosent) |
Gjødsel til hagebruk (masseprosent) |
---|---|---|
Kalsium | 0,6 | 0,6 |
Magnesium | 0,8 | 0,8 |
Natrium | 2,2 | 2,2 |
Svovel | 0,8 | 0,8 |
Bor | 0,01 | 0,01 |
Kobolt | 0,002 | Ikke relevant |
Kobber | 0,01 | 0,002 |
Jern | 0,5 | 0,02 |
Mangan | 0,1 | 0,01 |
Molybden | 0,001 | 0,001 |
Sink | 0,01 | 0,002 |
-
a. beskrivelse av forventet kalkingseffekt skal deklareres for gjødselvarer som inneholder aske, benmel, betongslam eller som er tilsatt kalk -
b. innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,3 vektprosent -
c. totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
§ 34. Deklarering av jordforbedringsmidler
-
a. totalt nitrogeninnhold -
b. nitratinnhold -
c. ammoniuminnhold -
d. totalt fosforinnhold -
e. plantetilgjengelig fosfor -
f. totalt kaliuminnhold -
g. plantetilgjengelig innhold av andre næringsstoffer -
h. pH.
-
a. Beskrivelse av forventet kalkingseffekt skal deklareres for produkter som inneholder aske, benmel eller betongslam, eller som er tilsatt kalk. -
b. Innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,3 vektprosent. -
c. Totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
§ 35. Deklarering av andre dyrkingsmedier enn anleggsjord
-
a. totalt nitrogeninnhold -
b. totalt fosforinnhold -
c. plantetilgjengelig fosfor -
d. totalt kaliuminnhold -
e. plantetilgjengelig kaliuminnhold -
f. andre næringsstoffer av betydning for planteveksten -
g. pH -
h. elektrisk konduktivitet -
i. angivelse av kornfordeling eller teksturklasse.
-
a. innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider overskrider 0,3 vektprosent -
b. totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
§ 36. Deklarering av anleggsjord
-
a. totalt nitrogeninnhold -
b. nitratinnhold -
c. ammoniuminnhold -
d. totalt fosforinnhold -
e. plantetilgjengelig fosfor -
f. plantetilgjengelig kaliuminnhold -
g. andre næringsstoffer av betydning for planteveksten -
h. pH -
i. elektrisk konduktivitet -
j. kornfordeling eller teksturklasse.
-
a. innholdet av vannløselig klorid i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,3 vektprosent -
b. totalinnholdet av natrium i produktet skal deklareres i masseprosent dersom det overskrider 0,2 vektprosent.
§ 37. Deklarering av jorddekkingsmidler
-
a. partikkelstørrelse -
b. innhold av finstoff.
§ 38. Deklarering av biostimulanter
-
a. beskrivelse av virkning -
b. innhold av næringsstoffer av betydning for planteveksten -
c. bruksperiode gitt som planteutviklingsstadie eller lignende -
d. anbefalt anvendelseshyppighet.
§ 39. Særlige krav til deklarering av blandinger av ulike gjødselvarekategorier
§ 40. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer med tilsetninger
§ 41. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer med mikro- og makroorganismer
-
a. organismens vitenskapelige navn og eventuelle norske eller engelske navn -
b. antall eller annen angivelse av mengden av hver organisme -
c. beskrivelse av organismens virkemåte -
d. beskrivelse av makroorganismens biologi og utseende.
§ 42. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer som inneholder avløpsslam
-
a. bruksbegrensningene som følger av forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22 og § 23 -
b. analyseverdier for kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, kobber, sink og krom i slamandelen av produktet -
c. totalt innhold av aluminium og jern i produktet angitt i milligram per kilogram tørrstoff.
§ 43. Særlige krav til deklarering av gjødselvarer som ikke er egnet til bruk i private hager
§ 44. Særlige krav til merking av gjødsel med lavt karboninnhold
§ 45. Markedsføring
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22
§ 22. Særlige krav til bruk av gjødselvarer med avløpsslam
-
a. Det er ikke tillatt å bruke gjødselvarer med avløpsslam på eng, i gartnerier eller der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller høstes frukt. -
b. Der gjødselvarer med avløpsslam er brukt, kan det dyrkes grønnsaker, poteter, bær og høstes frukt tidligst tre år etter siste sprededato. Der det er spredt avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår eller sterilisert avløpsslam, kan det likevel dyrkes slike vekster når det har gått ti måneder etter siste sprededato. -
c. Arealene kan brukes til beiting eller høsting av fôrvekster tidligst vekstsesongen etter at gjødselvare med avløpsslam er brukt. -
d. På annet enn jordbruksareal og grøntareal kan avløpsslam bare brukes som del av et dyrkingsmedium. -
e. Det kan ikke spres gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal som har fosforinnhold målt som P-AL-verdi på 14 eller høyere. Siste jordprøve kan ikke være eldre enn to år. -
f. Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal kan det maksimalt tilføres avløpsslam i mengder som inneholder 25 kg P/daa over en tiårsperiode. Det kan likevel ikke brukes større mengder plantetilgjengelig fosfor enn det som tilsvarer maksimal tillatt fosfortilførsel etter § 20.
Kilde: Lovdata.no
De må gjere ei agronomisk vurdering
Gjødselvarer skal ha ein dokumenterbar og positiv verknad på plantevekst. De må difor vurdere gjødseleffekten av produktet de omset.
Fiskeslam er rikt på nitrogen og fosfor, men plantetilgjengelegheita vil avhenge av behandlingsmetode. Bruken av fosforhaldig gjødsel i jordbruket vil få strengare avgrensingar i åra som kjem. Derfor kan det vere behov for å transportere det ferdige gjødselproduktet til marknader som ligg langt unna produksjonsanlegget. Vi tilrår eit nært samarbeid mellom oppdrettsnæringa, gjødselprodusentar, jordbruket og forskingsmiljø for å finne fram til nye produkt som er tilpassa agronomiske behov, og som gir ei god ressursutnytting.
Fiskeslam kan innehalde natrium og klor som påverkar planteveksten negativt. Derfor bør de analysere innhaldet av desse stoffa, og sikre at innhaldet i det ferdige gjødselproduktet ikkje er for høgt i forhold til korleis produktet skal brukast.
Les meir om NIBIO sin forsking på fiskeslam som gjødsel: Fiskeslam (nibio.no)
Regelverk
Gjødselvareforskriften § 30
§ 30. Kvalitet
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om lagring og bruk av gjødsel § 20
§ 20. Begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal
-
a. følge krav til fosforbalanse etter andre ledd, eller -
b. følge grensene satt i tredje ledd.
-
1. For alle fylker bortsett fra Rogaland og Troms og Finnmark: -
a. 2,8 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2027–31. desember 2029 -
b. 2,5 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2030–31. desember 2032 -
c. 2,3 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2033
-
-
2. Rogaland: -
a. 3,1 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2027–31. desember 2029 -
b. 3,0 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2030–31. desember 2032 -
c. 2,7 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2033
-
-
3. Troms og Finnmark: -
a. 2,5 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2027
-
Kilde: Lovdata.no
Bruk av fiskeslam som gjødsel i økologisk landbruk
Fiskeslam frå økologisk akvakultur kan brukast som råvare i gjødselvarer som skal brukast i økologisk landbruksproduksjon.
Eit slikt gjødselprodukt må følgje dei generelle krava i gjødselregelverket, i tillegg må det brukast i samsvar med regelverket for økologisk landbruksproduksjon.
Det er ikkje tillate å bruke gjødselvarer som inneheld fiskeslam frå konvensjonell akvakulturproduksjon i økologisk landbruk.
Les meir om næringstilførsel i økologisk landbruk i kapittel 2 i Veileder for økologisk landbruk.
Regelverk
Økologiforskriften § 3 bokstav f, jf. forordning (EU) 2021/1165, artikkel 2, jf. vedlegg II
Forordning (EU) 2021/1165, artikkel 2
Ved anvendelse av artikkel 24 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2018/848 kan bare produktene og stoffene oppført i vedlegg II til denne forordningen brukes i økologisk produksjon som gjødsel, jordforbedringsmidler og næringsstoffer til planteernæring, forbedring og beriking av strø, algedyrking eller i oppdrettsmiljøet for akvakulturdyr, forutsatt at de er i samsvar med de relevante bestemmelsene i unionsretten, særlig europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003, de relevante gjeldende artiklene i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009, europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 og kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011, og, dersom det er relevant, med nasjonale bestemmelser som bygger på unionsretten.
Lokal bruk av ubehandla fiskeslam
Det er ikkje tillate å bruke ubehandla fiskeslam i gjødselvarer, sjølv om fiskeslammet skal spreiast på jord i nærleiken av oppdrettsanlegget.
Nokre mindre settefiskanlegg omset uhygienisert fiskeslam til lokale bønder. Den nye gjødselvareforskrifta forbyr bruk av uhygienisert fiskeslam som gjødselvare. Nokre verksemder har dispensasjon til å vidareføre denne praksisen frem til 1. januar 2026.
Regelverk
Gjødselvareforskriften kapittel III og § 51
Kapittel III. Produktkrav
§ 14. Generelt produktkrav
§ 15. Råvarer til bruk i gjødselvarer
§ 16. Søknader om tillatelse til bruk av råvarer
-
a. opplysninger om søkeren med kontaktinformasjon -
b. opplysninger om produsenten av råvaren -
c. opplysninger om tiltenkt bruk av råvaren -
d. dokumentasjon av råvarens nytteverdi og en risikovurdering av råvaren -
e. relevante analyseresultater.
§ 17. Gjødselvaretilsetninger
§ 18. Hygiene
-
a. det skal ikke være funn av Salmonella i prøve av 25 gram -
b. umiddelbart etter hygienisering skal det være et lavere innhold av E. coli enn 1000 koloniformende enheter per gram våtvekt -
c. det skal være mindre enn to spiredyktige frø eller andre plantedeler som kan gi opphav til nye planter per liter ferdig vare.
§ 19. Validering av hygieniseringsmetoder
-
a. gjennom vitenskapelig dokumentasjon under relevante forsøksbetingelser vise at faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet er redusert til et akseptabelt nivå -
b. vise ved poding at innholdet av indikatororganisme Ascaris suum er redusert til null -
c. vise ved poding at metoden gir minimum 99,9 prosent (5 log10) inaktivering av Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative) -
d. vise at innholdet av E. coli er redusert til 1000 CFU per gram våtvekt for gjødselvarer der det er relevant -
e. vise ved poding at antallet infektive cyster av potetcystenematode er redusert til null for gjødselvarer der dette er relevant -
f. identifisere hvor i behandlingsprosessen hygieniseringen skjer -
g. identifisere hvilke prosessparametere som er kritiske for hygieniseringen -
h. bestemme kritiske grenser for aktuelle prosessparametere i hygieniserende behandlingstrinn.
§ 20. Stabilitet
§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Tungmetallklasse Grenseverdi (mg / kg tørrstoff) |
||||
---|---|---|---|---|
0 | I | II | III | |
Kadmium | 0,4 | 0,8 | 2 | 5 |
Bly | 40 | 60 | 80 | 160 |
Bly i dyrkingsmedier | 40 | 52 | 52 | 52 |
Kvikksølv | 0,2 | 0,6 | 3 | 5 |
Nikkel | 20 | 30 | 50 | 80 |
Sink | 150 | 400 | 800 | 1500 |
Kobber | 50 | 150 | 650 | 1000 |
Krom | 50 | 70 | 100 | 150 |
-
a. Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I. -
b. Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II. -
c. Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
2025–2028 3,1 kg P/da |
2029–2032 3 kg P/da |
2033– 2,7 kg P/da |
|
Kadmium | 7750 | 7500 | 6750 |
Bly | 194 | 188 | 169 |
Kvikksølv | 5167 | 5000 | 4500 |
Nikkel | 310 | 300 | 270 |
Sink | 19 | 19 | 17 |
Kobber | 24 | 23 | 21 |
Krom | 155 | 150 | 135 |
§ 23. Særlige grenseverdier for tungmetallinnholdet i anleggsjord og jord som råvare
Tungmetall | Grenseverdi (mg/kg tørrstoff) |
---|---|
Kadmium | 1 |
Bly | 52 |
Kvikksølv | 1 |
Nikkel | 50 |
Sink | 150 |
Kobber | 100 |
Krom | 70 |
§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer
-
a. sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer -
b. forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
§ 25. Særlige grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter i råslam
Organisk miljøgift | Grenseverdi (mg/kg tørrstoff) |
---|---|
Diethylheksylftalat (DEHP) | 50 |
Summen av perfluor oktylsulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA). | 0,04 |
Polyklorerte bifenyler (PCB7) | 0,04 |
§ 26. Særlige tilleggskrav ved produksjon av aske
Organisk miljøgift | Grenseverdi |
---|---|
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) | 6 mg PAH16 per kg tørrstoff |
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) | 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff |
§ 27. Særlige tilleggskrav ved produksjon av biokull
Organisk miljøgift | Grenseverdi |
---|---|
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) | 6 mg PAH16 per kg tørrstoff |
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) | 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff |
§ 28. Urenheter
§ 29. Næringsinnhold
§ 30. Kvalitet
§ 51. Overgangsbestemmelser
-
a. Gjødselvarer og råvarer som er produsert før forskriftens ikrafttredelsesdato kan brukes i egen virksomhet og omsettes frem til lagrene er tomme. -
b. Råvarer som har vært tillatt brukt ved produksjon av gjødselvarer etter forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 10, jf. vedlegg 4, eller i henhold til vedtak om dispensasjon etter § 31 i samme forskrift, kan brukes frem til en søknad om bruk av råvaren etter denne forskriften § 15 er ferdigbehandlet, men senest frem til 1. februar 2026. -
c. Virksomheter som har registrert gjødselvarer i samsvar med forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 11, skal registrere opplysningene angitt i § 5 innen 1. mai 2025. -
d. Virksomheter som før forskriftens ikrafttredelse har produsert gjødselvarer som ikke har vært omfattet av registreringsplikt etter forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 11, skal registrere opplysningene angitt i § 5 innen 1. mai 2025. -
e. Hygieniseringsmetoder som har vært validert i samsvar med kravene i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. uten at det er tatt hensyn til plantehelserisiko, der dette er relevant, kan benyttes inntil 1. januar 2028. -
f. § 18 tredje ledd bokstav c trer i kraft 1. februar 2026. -
g. For husdyrgjødsel, der det foreligger tillatelse for bruk i annet fylke etter § 12 andre ledd i forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften). og for husdyrgjødsel fra hestearrangement med internasjonale deltagelse, trer kravene i denne forskriften først i kraft 1. februar 2027. -
h. For fiskeslam fra ferskvannanlegg, der det per 1. oktober 2024 forelå dispensasjon fra hygieniseringskrav etter forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, trer kravene i § 18 først i kraft 1. januar 2026, forutsatt at fiskeslammet omsettes i tråd med vilkårene i dispensasjonen. -
i. Grenseverdiene for råslam i § 24 gjelder fra 1. januar 2028. -
j. Annen angivelse av tilgjengelig fosfor kan erstatte Olsen P-metoden frem til 1. januar 2026. Analysemetode skal oppgis i merkingen. -
k. For husdyrgjødsel fra slakterier som per 1. oktober 2024 oppfylte kravene til spredning i § 12 i forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften) trer kravene i §§ 18 og 20 først i kraft 1. januar 2030 forutsatt at vilkårene i animaliebiproduktforskriften § 12 fortsatt oppfylles.
Kilde: Lovdata.no
Fiskeslam kan bli inkludert i animaliebiproduktregelverket
Fiskeslam er ikkje regulert i animaliebiproduktregelverket. Det foregår diskusjonar i EU om å inkludere fiskeslam.
Viss dette blir endra, er det animaliebiproduktregelverket som bestemmer kva for smittereduserande behandling slammet skal gjennomgå. Mattilsynet følgjer diskusjonane i EU.
Eksport av gjødselvarer med fiskeslam
Gjødselvarer med fiskeslam kan omsetjast til EU/EØS-land og land utanfor EU/EØS-området dersom mottakarlandet aksepterer det.
Dette kan gjerast ved å følgje regelverket for produksjon av gjødselvarer i mottakarlandet, men det norske regelverk for produksjon av gjødselvarer vil framleis gjelde.
Eit anna alternativ ved eksport til EU/EØS-land, er å følgje det norske gjødselvareregelverket og nytte seg av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer. Vi tilrår å søkje rettleiing i landet de ønsker å eksportere til.
Gjensidig godkjenning av varer (regjeringen.no)
EUs plantehelseregelverk gir ikkje løyve til å eksportere gjødselvarer frå Noreg til EU dersom varene inneheld plantemateriale. Dersom ei gjødselvare er laga av ei blanding av fiskeslam og plantemateriale vil det derfor ikkje vere tillate å omsetje til EU. De bør søkje rettleiing i landet de ønskjer å eksportere til.
Fiskeslam er førebels ikkje ei tillaten råvare i produksjonen av gjødselvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk (EU) 2019/1009 for CE-merka gjødselvarer.
Dersom ubehandla fiskeslam skal eksporterast, til dømes for behandling i biogassanlegg i EØS-land, skal det meldast som avfall etter Miljødirektoratets regelverk. Dykk kan lese meir om søknadsprosedyren her: