Veileder til gjødselvareforskriften

Privatpersoner kan også regnes som virksomheter dersom de utfører en av disse aktivitetene. Aktiviteter med et privat og ikke-kommersielt formål er unntatt fra virksomhetsbegrepet. Det betyr at hvis aktiviteten bare har privat og ikke-kommersielt formål, regnes du ikke som en virksomhet, og har derfor ikke plikter etter gjødselvareforskriften.

Gjødselvareforskriften og matloven definerer begrepene «produsere» og «omsetning».

Med å produsere mener vi å behandle eller foredle gjennom følgende

• kompostering
• utråtning
• maling
• fresing
• oppvarming
• tørking
• granulering
• blanding med andre materialer
• pakking
• pyrolyse
• forbrenning
• annen lignende behandling eller foredling

Omsetning innebærer besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, selve salget og alle andre former for overdragelse. Det er uten betydning om du tar betalt for varen eller gir den bort.

Gjødselvare er en samlebetegnelse for ferdige produkter som uten å behandles eller blandes videre, kan brukes til å tilføre næring, til dyrking, som dekkingsmateriale eller på annen måte for å påvirke planters eller matsopps vekstvilkår.

Gjødselvaretilsetninger som selges som egne produkter er også gjødselvarer. Organisk opphav betyr at gjødselvaren utelukkende er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, eller en blanding av disse.

Dyrkingsmedier er grunnsubstanser av naturlige eller kunstige råvarer som alene eller i blanding, uten eller med tilsatte næringsstoffer eller annen tilsetning, brukes som et voksested for planter og matsopp.

Et uorganisk dyrkingsmedium er fremstilt av uorganiske materialer som for eksempel sand, steinull og ekspanderte bergartsmineraler.

Jordforbedringsmidler er produkter som har som hovedoppgave å innvirke på jordas eller dyrkingsmediets kjemiske, fysiske eller biologiske tilstand og som dermed også virker indirekte på planteveksten.

Biostimulanter er produkter som har som funksjon å stimulere naturlige prosesser slik at planters næringsopptak, næringseffektivitet, toleranse for abiotiske faktorer eller kvaliteten av avlingen blir bedret uavhengig av et eventuelt næringsinnhold i materialet. Materialet kan tilføres planten eller rhizosfæren.

Vi har sett forsøk på markedsføring av plantevernmiddel som biostimulanter. Aktive stoffer som er godkjent til bruk i plantevernmidler vil regnes som plantevernmiddel, med mindre virksomheten kan dokumentere at det aktive stoffet også har effekter som omfattes av gjødselvareforskriften. 

Også andre stoffer og organismer med egenskaper som faller inn under definisjonen av plantevernmiddel, regnes som plantevernmidler. Dette gjelder også for gjødselvarer som merkes eller markedsføres med effekter som faller inn under plantevernmiddeldefinisjonen.

Gjødselvaretilsetninger er stoffer og organismer som brukes for å forbedre produktegenskaper og produksjonsprosesser.

Dette omfatter stoffer og organismer som brukes i mindre mengder. Formålet kan for eksempel være å endre frigivelsesmønstre av næringsstoffer, som overflatebehandlingsmidler, for å regulere vannhusholdningen, for å redusere lukt eller for å forbedre prosessen i komposterings- og biogassprosesser. 

Dette gjelder

• ubehandlet husdyrgjødsel fra dyrehold
• ubehandlet husdyrgjødsel fra små slakterianlegg og gårdsslakterier som kun mottar husdyr fra samme fylke
• ubehandlet husdyrgjødsel fra hestearrangement uten internasjonal deltakelse
• husdyrgjødsel nevnt i punktene over, som er behandlet i biogass-, komposterings-, tørkeprosess eller lignende fra jordbruksforetak som behandler egen husdyrgjødsel til bruk i egen planteproduksjon

Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin fra andre produksjonsdyr enn oppdrettsfisk. Husdyrgjødsel kan også være iblandet rimelige mengder fôr, strø og vaskevann som naturlig hører med i husdyrholdet eller gjødselhåndteringa.

Dette gjelder både når avfallet er ubehandlet og når det er behandlet med andre metoder enn forbrenning og pyrolyse.  

Kjøkken- og matavfall er i animaliebiproduktregelverket definert som «alle matrester, herunder brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, herunder storkjøkken og husholdningskjøkken». Vi legger til grunn samme definisjon etter gjødselvareforskriften. Animaliebiproduktregelverket omfatter imidlertid flere virksomheter enn gjødselvareforskriften for denne råvaren.

Landbruksavfall er fôr- og planterester, rester av dyrkingsmedier og avfall fra matsopproduksjon som oppstår i forbindelse med landbruksvirksomhet. Forbrenningsprodukter er ikke landbruksavfall.

Plantemateriale omfatter råvaregruppene som er oppført i gruppe 1 i vedlegg 1 til gjødselvareforskriften.

Når jorden er ublandet omfattes den ikke av forskriften.

Biofolier, fibermatter og erosjonsmatter er ikke omfattet av forskriften.

Noen ganger vil brukere blande flere gjødselvarer for å spre disse sammen. Dersom denne blandingen ikke omsettes til andre, vil blandingen ikke være omfattet av forskriften selv om det blir laget ny gjødselvare.

Det vil for eksempel ikke være omfattet av forskriften dersom en bonde blander en biostimulant eller kalk inn i bioresten før spredning. Et annet eksempel som ikke er omfattet av forskriften er om en bonde bruker et kjøpt komposteringspreparat inn i kompost av landbruksavfall.

Vi legger til grunn forskningsrådets liste over godkjent forskningsinstitusjoner. Forskningen må være tidsavgrenset.

Dersom virksomheten deres produserer, importerer, eller omsetter gjødselvarer, må den registreres. Registreringsplikten gjelder også for virksomheter som driver forbehandler, hygieniserer, stabiliserer eller blander råvarer og gjødselvarer.

Av virksomheter som driver omsetning av gjødselvarer, er det bare dem som omsetter mineralgjødsel og kalk til jordbruksforetak, eller organiske gjødselvarer i bulk, som er registreringspliktige. Hvis dere driver andre typer omsetning av gjødselvarer trenger du ikke registrere deg hos Mattilsynet.

For eksempel trenger ikke virksomheter somr omsetter ferdig emballerte og merkede produkter å registrere seg. Andre unntak fra registreringsplikten gjelder for virksomheter som produserer, importerer eller omsetter produkter som bare inneholder halm, bark, koksfiber, treflis og torv som ikke er behandler med forbrenning eller pyrolyse. Virksomheter som kun produserer gjødselvarer til eget bruk på egne arealer, trenger heller ikke registrere seg.

Dersom din virksomhet har flere underenheter med egne organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, må hver av disse registrere seg hvis de har plikter etter gjødselvareforskriften registrere seg.

Når du registrerer din virksomhet, skal du oppgi informasjon om virksomhetens aktiviteter, aktuelle bruksområder for gjødselvarene, hvilke gjødselvarekategorier og råvarer som inngår i virksomhetens aktiviteter, eventuell hygiensieringsmetode som benyttes, forventet årlig mengde vare som produseres/importeres/omsettes/leveres og kontaktinformasjon.

Mattilsynet bruker opplysningene i registreringen til å planlegge og prioritere risikobaserte tilsyn. Det er derfor viktig at du oppgir riktig informasjon og oppdaterer de registrerte opplysningene dersom det oppstår endringer.

Dette er ment å gjøre det lettere for virksomhetene å registrere riktig informasjon for hver av aktivitetene.

Med aktivitet menes i denne sammenhengen «import av gjødselvarer», «produksjon av gjødselvarer», «leverandør av råvarer», og «omsetning av gjødselvarer».

Virksomheter som har registrert gjødselvarer i samsvar med forskrift om gjødselvarer skal registrere hos Mattilsynet ved å sende inn skjema Registrering av gjødselvarevirksomhet (altinn.no) innen 1. mai 2025.

I tillegg skal virksomheter som produserer gjødselvarer som ikke var omfattet av registreringsplikt registrere seg innen 1. mai 2025.

Formålet med kravet til å ha oversikt over organisering og ansvarsforhold er å klarlegge ansvarsforholdene i bedriften, og mellom bedriften og andre aktører. Det følgende er naturlig å ta med i den skriftlige dokumentasjonen:

• en oversikt over organisasjonsstrukturen
• avtaler med andre aktører og fordeling av ansvar i forhold til forskriftskravene
• ansvarsfordelingen i bedriften knyttet til enkelt rutiner og arbeidsoppgaver

Det er ofte hensiktsmessig å innarbeide ansvaret for de enkelte arbeidsoppgavene i de rutinene som beskriver disse oppgavene.

For å få et hensiktsmessig og effektivt kvalitetssystem, er det viktig at tiltak settes inn på de stedene de er mest effektive. Risikokartleggingen kan gjøres på mange måter, men inneholder i prinsippet følgende:

• en klargjøring av hvilke krav som stilles i matloven og annet relevant regelverket 
• en gjennomgang av virksomheten for å kartlegge risikofaktorer og finne aktiviteter som kan medføre overtredelser i produksjon og administrasjon
• en prioritering av risikofaktorer etter sannsynlighet for overtredelse og konsekvens av overtredelse

I risikokartleggingen pekes det på en rekke risikofaktorer. For å redusere risiko for overtredelser, vil det ofte være effektivt å innføre risikoreduserende tiltak. Tiltakene kan ha form av rutiner som skal bringe risikofaktoren under kontroll.

Dette kan for eksempel være

• rutiner for produksjonskontroll som sikrer jevn produktkvalitet i overensstemmelse med regelverket og egne produktspesifikasjoner
• rutiner for å sikre at merking og varedeklarering av produktene er i overensstemmelse med regelverk og faktiske produktegenskaper

Det er ofte hensiktsmessig å definere ansvar for arbeidsoperasjoner i disse rutinene. På samme måte er det å naturlig å definere kriterier for avvik og ansvaret for tiltak i disse rutinene.

For å sikre riktig produktkvalitet og riktig varedeklarering av produktene må anleggene ha rutiner for prøvetaking av produktene. Mattilsynet har en egen veileder for prøvetaking av avløpsslam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer.

Uoverensstemmelser mellom rutiner i kvalitetssystemet og praksis eller krav i forskrift kan defineres som overtredelser. Det skal sikres at overtredelser oppdages, følgene av overtredelsen minimaliseres og at det gjøres tiltak for å unngå problemer i fremtiden. Dette gjøres enklest gjennom å etablere et avviksbehandlingssystem. Et avviksbehandlingssystem kan registrere

• hva overtredelsen besto i
• hva som ble gjort for å lukke avviket
• hvem som lukket avviket
• data som gir grunnlag for å hindre at avviket gjentar seg og grunnlag for å forbedre prosessen
• eventuelt hva som skjedde med varepartier som ikke oppfyller krav

Det er ingen formelle krav til hvordan avvikssystemet skal bygges opp og avvik rapporteres.

For at avvikssystemet skal fungere, er det viktig at det defineres på forhånd hva som utløser en avviksrapport. Dette kan gjøres i driftsinstrukser eller i andre styringsrutiner. Periodisk gjennomgang av avvik vil kunne avdekke periodiske problemer i produksjonen eller tendenser i produkt – eller råvarekvalitet og dermed kunne gi grunnlag for forbedringstiltak i produksjonen.

Det er viktig å holde internkontrollsystemet oppdatert og "levende". Ved å gå gjennom internkontrollsystemet med jevne mellomrom, sikrer en at rutiner stemmer med praksis og at rutinene er hensiktsmessige i forhold til det en vil oppnå. Gjennomgangen kan skje på forskjellig vis, internrevisjoner er en vanlig metode.

Internkontrollen skal sikre overholdelse av regelverk, men en velfungerende internkontroll vil også kunne bidra til bedre styring på prosesser og dermed en jevnere produktkvalitet.

Råvarer som ikke er på listen må søkes om før de kan brukes. Råvarer som ikke er på listen, men som anlegget ditt brukte i tråd med kravene i den gamle gjødselvareforskriften, kan fortsatt benyttes frem til søknaden er behandlet, men senest frem til 1. februar 2026. 

Dette gjelder likevel ikke når blandinger oppstår som en del av en produksjonsprosess, og råvaren til gjødselvareproduksjon er avfall eller et biprodukt fra denne prosessen.

For eksempel skal det søkes for bleikejord, og ikke for fiskeolje og bentonitt som blandes for å rense fiskeolje. Dersom noen ønsker å blande bleikejord og marint fiskeslam for transport til biogassanlegg, så skal det ikke søkes for blandingen, men for bleikejord og marint fiskeslam separat.

Det er mulig for bransjeorganisasjoner og lignende å søke om en råvare sammen. Hvorvidt det er mulig å se på det som en råvare vil være avhengig av variasjon mellom anlegg og i anlegg. Dette må da være del av dokumentasjonen.

Dette må du forberede til søknaden:

• En beskrivelse av råvaren og dens opphav. Dette inkluderer avfallskode og henvisning til relevante vurderinger av Statsforvalter/Miljødirektoratet der dette finnes.
• Dokumentasjon som viser at råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen. Dette kan være dokumentasjon basert på analyser sammen med vurdering av tilgjengelig litteratur. Dokumentasjon fra egne forsøk kan være nødvendig der det er kunnskapsmangel. Dokumentasjon rundt spredeegenskaper der det er relevant.
• Dokumentasjon om tungmetallinnhold og urenheter.
• Internkontroll og prøvetakingsplan.
• Dokumentasjon som viser at råvaren kan brukes i gjødselvaren, uten fare for helse eller miljø. Råvaren skal kunne oppfylle kravet uten å måtte fortynnes. Dette punktet henger sammen med oppfyllelse av aktsomhetsplikten og gjelder i hovedsak uønskede stoffer. Råvarer med for eksempel høy eller lav pH kan aksepteres.
  
  Søknaden må inneholde en grundig gjennomgang av hvilke uønskede stoffer som kan være i produktet og analyser av de som vurderes relevante. Der det er relevant skal det vurderes risiko for negative effekter på jordlevende organismer, vannlevende organismer, insekter, dyr og mennesker. Hvordan stoffet tas opp i planter vil være sentralt for vurdering av effekter på mennesker, dyr og pollinatorer. VKMs vurderinger rundt tungmetall og avløpsslam viser eksponeringsruter som er relevante å vurdere for uønskede stoffer i gjødselvarer.
  
  VKMs nye vurdering av avløpsslam, som er forventet publisert i desember 2025, vil for flere miljøgifter inneholde informasjon om hvilket nivå i jord som gir risiko for negative effekter på helse og miljø. Denne vil derfor bli en nyttig kilde for de vurderingene som skal gjøres. Metabolitter skal også vurderes der det er relevant. Eventuell innvirkning på antimikrobiell resistens må vurderes der det er relevant. Gjødselvarer vil ofte tilføres de samme jordene år etter år, slik at vurderingene skal ta hensyn til flerårig tilførsel.

Gå til søknadskjema for nye gjødselvareråvarer.

Gjødselvaretilsetninger er definert i § 3 for å tydelig skille dem fra råvarer. Det er ikke et krav at tilsetningene følger kravene knyttet til råvarer i §§ 15 og 16.

Gjødselvaretilsetninger: stoffer og organismer som brukes for å forbedre produktegenskaper og produksjonsprosesser. Dette omfatter stoffer og organismer som brukes i mindre mengder, for eksempel for å endre frigivelsesmønstre av næringsstoffer, som overflatebehandlingsmidler, for å regulere vannhusholdningen, for å redusere lukt eller for å forbedre prosessen i komposterings- og biogassprosesser.

Eksempler på tilsetninger:

• mikroorganismer for å forbedre komposterings- eller biogassprosess
• stoffer som tilsettes for å binde varen sammen, for eksempel til korn eller pellets, og så videre
• avvanningsmiddel
• flokkuleringsmiddel
• stoffer som tilsettes for å påvirke frigjøringen av næringsstoffer, som ureasehemmere, kjelaterende stoffer og nitrifikasjonshemmere
• antiklumpemiddel

Råvarer med avfalls- eller biproduktopphav vil normalt regnes som råvarer og ikke tilsetninger, med mindre det kan dokumenteres at årsaken til tilsetning bare er funksjoner som dekket av definisjonen. Eksempler på råvarer er stoff som direkte bidrar til å øke biogassutbyttet i biogassanlegg, slik som oljer og alkoholer. Glykol og diverse renserester fra fiskeoljeproduksjon er derfor å regne som råvarer. og ikke tilsetninger.

Gjødselvaretilsetninger kan bare markedsføres til bruk i eller brukes ved produksjon av gjødselvarer, dersom det er gjort en risikovurdering. Gjødselvaretilsetningen skal ikke medføre en økt risiko av betydning for skade på helse og miljø.

Den samlede konsentrasjonen av alle gjødselvaretilsetninger skal ikke overstige fem prosent av den totale vekten av råvarene.

Mange tilsetninger i gjødselvarer markedsføres som gjødselvaretilsetninger av produsenten av råvaren. Normalt kan du da etterspørre en risikovurdering av tilsetningen fra produsenten. Det finnes imidlertid noen unntak i REACH-regelverket som gjør at ikke alle produsenter av tilsetninger til gjødselvarer har krav om en slik risikovurdering etter REACH-regelverket. Der det foreligger en slik vurdering må virksomheten også vurdere om bruken som produsenten har vurdert, dekker den bruken virksomheten har av tilsetningen, eller om det må gjøres tilleggsvurderinger.

Hvis produsenten ikke kan bidra, må de som produserer gjødselvaren og bruker tilsetningen, gjøre en egen vurdering. Omfanget av vurderingen vil avhenge av risikoen. Vurderingen kan være enkel hvis det er åpenbart at det ikke utgjør en risiko.

Fra 17. oktober 2028 er polymerer/mikroplast tilsatt gjødselvarer omfattet av nye krav i REACH-regelverket om nedbrytning. Kjemikalieforordningen (REACH): endringsbestemmelser om syntetiske polymere mikropartikler (tilsatt mikroplast) (europalov.no). Miljødirektoratet er tilsynsmyndighet for disse REACH-kravene. 

Det er grenseverdier for tungmetaller både i gjødselvarer og i alle råvarer som inngår i gjødselvarer. Det er nødvendig å ha god kontroll på tungmetallinnhold i råvarer for å sikre at de ferdige gjødselvarene omsettes i samsvar med tungmetallbestemmelsene: 

• Ingen råvarer kan ha tungmetallinnhold høyere enn klasse III.
• For gjødselvarer som benytter fosforbaserte grenseverdier kan ikke råvarer ha høyere tungmetallinnhold enn klasse II. For husdyrgjødsel og aske er det spesielle unntak. 
• Jord som råvare har egne grenseverdier for tungmetaller.
• For gjødselvarer som følger systemet med tungmetallklasser i § 21, er det egne begrensninger tungmetallinnhold i råvarer for hver enkelt tungmetallklasse.

 Les mer om grenseverdier for tungmetaller i gjødselvarer i kapittel åtte.

Gjødselvarer skal kunne tilføres regelmessig til jord, og skal ikke ha negative konsekvenser for planters, dyrs eller menneskers helse eller miljøet, verken på kort eller lang sikt.

For å oppfylle aktsomhetsplikten må du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å sikre at du har kunnskap om innhold av uønskede stoffer i råvarer og gjødselvarer.

Du må også vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge, begrense eller forhindre skade på helse eller miljø på grunn av innhold av uønskede stoffer.  

Hva som er tilstrekkelig aktsomt og hvilke tiltak som er rimelige, avhenger av en konkret vurdering. Kravet til aktsomhet vil for eksempel skjerpes dersom de potensielle skadevirkningene kan være store, eller dersom informasjon om innhold av uønskede stoffer i en råvare er lett tilgjengelig.

Det er ikke tillatt å fortynne de enkelte råvarene for å oppnå akseptabelt nivå av uønskede stoffer.

Hvilke uønskede stoffer det er aktuelt å vurdere avhenger blant annet av råvaren. Forskriften setter grenseverdier for noen tungmetaller, organiske miljøgifter og råvarer. Disse grenseverdiene finner du i gjødselvareforskriften §§ 21, 22, 23, 25, 26 og 27. Dersom grenseverdiene overholdes, er aktsomhetsplikten oppfylt for de aktuelle uønskede stoffene.

For gjødselvarer med råvarer av marint opphav skal det analyseres for innhold av arsen.

Vi jobber med å samle og sammenstille kunnskap om relevante uønskede stoffer i flere råvarer, og gjødselvarer basert på disse. Veiledning til aktsomhetsplikten vil bli utvidet basert på denne kunnskapen.

Virksomheter skal definere hvor i produksjonsprosessen hygieniseringen foregår og hvilken behandling som er tilstrekkelig for å sikre hygienisering. Et eksempel kan være at temperaturen i hele massen skal overstige 70 °C i 60 minutter. I dette eksemplet vil temperatur og tid være kritiske prosessparametre, mens 70 °C og 60 minutter vil være de kritiske grensene for prosessparametrene. I daglig drift skal dere dokumentere at produksjonen til enhver tid overholder de kritiske prosessparametrene. Dersom det hender noe som gjør at dette ikke er tilfelle, skal det behandles som et avvik i internkontrollen. Les mer om valg av kritiske prosessparametre i kapittel 7.2 om validering.

Etter hygienisering skal gjødselvarene oppfylle kravene som blir listet opp i gjødselvareforskriften, jf. § 18 bokstav a til c.

Det innebærer

• rett etter hygieniseringstrinnet skal tilstedeværelse av Escherichia coli (E.coli) være under 1000 colony forming units (CFU) per gram våtvekt
• den ferdige gjødselvaren skal maksimalt inneholde 2 spiredyktige ugrasfrø per liter ferdig vare og det skal være fravær av Salmonella

Virksomheter som skal registrere seg hos Mattilsynet (se kapittel 2 om virksomhetsregistrering) skal opplyse om alle hygieniseringsmetoder som benyttes i virksomheten. Det er innført et nytt krav til validering av nye hygieniseringsmetoder i gjødselvareforskriften. Metodene skal være validert etter kravene som er oppført i gjødselvareforskriften, jf. § 19.

Forskriften skjerper praktisering av hygieniseringskrav til fiskeslam og husdyrgjødsel fra slakterier.

Det er ikke hygieniseringskrav i gjødselvareforskriften for råvarer uten smitterisiko som for eksempel torv. Gjødselvareforskriften setter ikke krav om hygienisering for animalske biprodukter uten plantehelserisiko, som for eksempel rent animalsk materiale, men materialet skal følge hygieniseringskravene i animaliebiproduktregelverket.

Det må gjennomføres et valideringsforsøk for å dokumentere hygieniseringsmetoden. Validering skal utføres i storskala podeforsøk og skal reflektere de aktuelle forholdene ved driften. Validering er en engangsprosedyre så lenge du ikke endrer på hygieniseringsprosessen. 

Valideringen kan gjennomføres på eget anlegg. Hvis flere anlegg bruker samme hygieniseringsmetode, kan anleggene samarbeide om felles dokumentasjon. Alle anlegg må kunne dokumentere at forsøksbetingelsene er relevante for egen hygieniseringsprosess. 

Mattilsynet skal ikke godkjenne valideringen, men dokumentasjon skal være tilgjengelig for Mattilsynet ved tilsyn.  

Indikatororganismer er mikrober som brukes for å vise at hygieniseringen har vært vellykket. De trenger ikke nødvendigvis være sykdomsfremkallende organismer, men må overleve behandlingen minst like godt som de sykdomsfremkallende organismene man vil sikre at ikke overlever hygieniseringen. Gode indikatororganismer skal være lette å påvise. Grenseverdier eller log-reduksjonskrav som er satt for tilstedeværelse av indikatororganismer i materialet, definerer hvilket nivå som er vurdert akseptabelt.

Det er oppgitt indikatororganismer med tilhørende grenseverdier i §19 i gjødselvareforskriften for validering av nye hygieniseringsmetoder. Det vil være tilfeller der disse indikatororganismene ikke vil være relevante. Et eksempel er for fiskeslam. Her kan det identifiseres andre egnede indikatororganismer.

Mattilsynet er i dialog med Veterinærinstituttet om en kunnskapsbestilling om indikatororganismer. Målet er å identifisere relevante indikatororganismer som kan brukes i podeforsøk for validering av nye hygieniseringsmetoder for fiskeslam. Det er forventet at rapporten blir sendt til Mattilsynet 1. februar 2026. Rapporten blir offentlig tilgjengelig.

En validering kan deles inn i flere steg

1. Identifisering av egnede indikatororganismer for podeforsøk 
   
   Gjødselvareforskriften foreslår flere aktuelle indikatororganismer i§ 19 bokstav b til e. Virksomhetene må selv vurdere hva som er egnede indikatororganismer for sin validering. De foreslåtte indikatororganismene i § 19 er ikke vurdert som relevante for fiskesykdommer i fiskeslam, se§ 19 andre ledd. 
   
   Vi anbefaler å kontakte Mattilsynet føroppstart av validering for å diskutere foreslåtte indikatororganismer.
    
2. Identifisering av kritiske prosessparametrer i hygieniseringstrinn og kritiske grenser for disse parametrene, som man senere vil sikre og dokumentere at blir overholdt i daglig drift av anlegget
   
   Først må man velge seg et sett med kritiske prosessparametrer og kritiske grenser for disse. Deretter må man gjennomføre et podeforsøk for å undersøke om dette er tilstrekkelig smittereduserende behandling. Et eksempel på dette kan være at temperaturen i materialet skal overstige en viss temperatur i et minimum antall minutt. 
    
3. Gjennomføring av podeforsøk med de utvalgte indikatororganismene
   
   Podeforsøk skal utføres på en systematisk og vitenskapelig måte under relevante forsøksvilkår. Etter at valideringsforsøket er gjennomført, skal de kritiske driftsparametrene som er identifiserte i valideringen, følges opp og dokumenteres i den daglige driften av anlegget. Mattilsynet kan be om at virksomheten fremviser denne dokumentasjonen når vi gjør tilsyn.

Eksempel på gjennomføring av podeforsøk finner dere i SirkNorges rapport for validering av storrankekompostering 2015-01 (sirknorge.no)
 

Gjødselvarer skal være stabilisert, slik at de ikke gir luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk. Det finnes en rekke måter å stabilisere ett produkt på, for eksempel kompostering, utråtning, tørking og kalktilsetning. Forskriften gir ingen krav til metode, heller ingen grenseverdier for hva som kan anses som stabilisert eller ikke. Det er imidlertid viktig at stabiliseringsmetoden er tilpasset metode for lagring, spredning og bruk, slik at luktulemper og andre miljøproblemer unngås.
 

De fleste gjødselvarene har grenseverdier som kommer frem i § 21. Anleggsjord og jord har egne grenseverdier i § 23. 

For fosforrik biorest og eventuelt også andre gjødselvarer til landbruket med et fosforforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet er det mulig å velge grenseverdiene § 22 fremfor § 21. Dette valget må tas før omsetning.

Klassene brukes både for råvarer og for ferdige gjødselvarer. Disse fire tungmetallklassene kalles 0, I, II og III.

Klasse III har høyest tungmetallinnhold og klasse 0 har lavest. Det er grenseverdi for syv tungmetaller. For at en gjødselvare skal være i klasse 0 må alle de syv tungmetallene være innenfor verdien i klasse 0. Dersom ett av tungmetallene er i en høyere klasse vil det regnes som den høyeste klasse, selv om alle de seks andre tungmetallene har et innhold som er innfor klassen. Hvilken klasse råvarer og gjødselvarer er i er bestemmende for hvor gjødselvaren kan brukes. Bruksreglene finner du i § 24 i gjødselbrukforskriften, og disse må du vise til i merkingen av gjødselvaren.

I bestemmelsen er det også gitt regler om fortynning. En gjødselvare som er i klasse 0 kan ikke inneholde råvarer med et høyere innhold enn klasse I. Råvarer i klasse III kan som hovedregel bare brukes i gjødselvarer som merkes med klasse III. Unntaket fra dette er husdyrgjødsel og aske i klasse III, som likevel kan brukes som råvare til gjødselvarer i klasse I og II.

Råvarer eller gjødselvarer som har et innhold av tungmetaller, som overstiger klasse III, er ikke tillatt å omsette eller bruke etter gjødselforskriftene.

Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsetts for bruk i private hager.

Tillatt fosfortilførsel er regulert i gjødselbrukforskriften, og det er åpnet for å se på forholdet mellom fosfor og næringsstoff i stedet for forholdet mellom fosfor og tørrstoff. Øverste rad i tabellen viser den høyeste tillatte tilførselsmengde av fosfor i aktuelle år i gjødselbrukforskriften. I denne sammenheng gjøres det ikke forskjell på regioner slik det gjøres i gjødselbrukforskriften. Fosforbaserte grenseverdier kan benyttes for produkter som har et fosforinnhold på minst 1,5 % av tørrstoffet.

Eksempel på beregning:

1. Første steg i beregningen er å regne fosforinnholdet om til mg  fosfor per kg tørrstoff. På varedeklarasjon skal fosforinnholdet være oppgitt i prosent av varens vekt, men på et analysebevis kan tallet være oppgitt på annen måte. Derfor må du alltid kontrollere hvilken benevning som er benyttet for fosforinnhold.
   
   Eksempel:
   
   Et produkt inneholder 0,8 % fosfor (prosent av varens vekt) og har et tørrstoffinnhold på 30 %. Kadmiuminnholdet i produktet er 3,1 mg per kg tørrstoff.
   
   Omregningsformel: Fosforinnhold i prosent * 1 000 000 / tørrstoffinnhold i prosent
   
   Beregning: 0,8 * 1 000 000 / 30 = 26 667
   Produktet inneholder 26 667 mg fosfor per kg tørrstoff
    
2. Andre steg i beregningen er å dele fosforinnhold (mg fosfor per kg tørrstoff) på tungmetallinnhold (mg tungmetall per kilo tørrstoff).
   
   Eksempel: 26 667 mg fosfor per kg tørrstoff/ 3,1 mg kadmium per kg tørrstoff
   
   Forholdstallet er 8 602
    
3. Hvis forholdstallet du får i steg 2 er høyere enn verdiene oppgitt i tabellen i § 22 for det aktuelle året, kan produktet benytte seg av bruksreglene for fosforbaserte grenseverdier. Beregningen må utføres for alle tungmetallene.

Råvarene som brukes i produksjonen må være i klasse II eller lavere med unntak av husdyrgjødsel og aske som kan være i klasse III.

Det er ikke lov å bruke denne paragrafen som alternativ til §21, dersom gjødselvaren inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel.

Anleggsjord brukes ofte over store arealer, som erstatning for jord. Jord som råvare er naturlig jord. Dette kan for eksempel være jord som er fjernet på grunn av anleggsarbeid, og som brukes som en av flere råvarer inn i produksjon av en gjødselvare.

Grenseverdien for jord som råvare gjelder ikke bare for jord som råvare som anleggsjord, men også når den brukes i blandinger til andre typer gjødselvarer.  

Grenseverdiene bygger blant annet på normverdiene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, men de er tilpasset bestemmelsen i gjødselbrukforskriften om bruk av gjødselvarer på jord med høyt tungmetallinnhold. Innholdet av tungmetaller skal være lavere enn det som er angitt i tabellen.

Aktsomhetsplikten anses oppfylt for disse miljøgiftene dersom grenseverdiene overholdes.

Les mer om aktsomhetsplikten i kapittel 6.

Råslam

Råslam er avløpsslam som ikke er hygienisert eller stabilisert. Det er fastsatt grenseverdier for innhold av de organiske miljøgiftene diethylheksylftalat (DEHP), perfluor oktylsulfonat (PFOS), perfluoroktansyre (PFOA) og polyklorerte bifenyler (PCB7) i råslam.

Grenseverdiene gjelder fra 1. januar 2028.

Innhold av DEHP skal ikke overstige 50 mg/kg tørrstoff.

Innhold av PCB7 skal ikke overstige 0,04 mg/kg tørrstoff.

Summen av innhold av PFOS og PFOA skal ikke overstige 0,04 mg/kg tørrstoff.

Grenseverdiene skal sikre reduksjon i utslippet av fire organiske miljøgifter med svært alvorlige effekter både på menneskers helse og miljøet.

Hvilke forbindelser som skal ha en grenseverdi, og hva grenseverdiene skal være, er bestemt på bakgrunn av flere bakgrunnsrapporter utarbeidet av Cowi, NIBIO og Norsk Vann. Det er også tatt hensyn til hva som er kildene til innhold av stoffene i avløpsvann og hvilke tiltak som er mulige å gjennomføre med dagens systemer for håndtering av avløpsvann og gjødselvarer. Kostnadene for avløpsrenseanleggene er vurdert opp mot samfunnsnytten av tiltakene. Ny kunnskap som tilsier at faren ved et stoff er større enn det som er lagt til grunn for dagens grenseverdier, kan gi behov for å skjerpe grenseverdiene. Ny kunnskap kan også aktualisere grenseverdier for flere organiske miljøgifter i råslam

Aktsomhetsplikten for miljøgifter vil fortsatt gjelde for andre miljøgifter. I tillegg gjelder grenseverdiene for tungmetall.

PFOS og PFOA i råslam

PFOS og PFOA er begge perfluorerte forbindelser (PFAS-er). PFAS-er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø. Det er vist at PFOS og PFOA forstyrrer immunsystemet, er kreftfremkallende og kan hemme fosterutviklingen. Stoffene er også giftige, med langtidsvirkninger, for liv i vann.

Grenseverdien på 0,04 mg/kg tørrstoff for summen av PFOS og PFOA er satt ut ifra en vurdering av "forslag til reviderte normverdier til forurenset grunn", kjente nivåer i avløpsslam i Norge og en føre var-tilnærming til stoffenes ekstremt lange halveringstid i miljøet, og at stoffene kan dannes ved nedbrytning av andre forbindelser.

Grenseverdien på 0,04 mg/kg tørrstoff vil føre til at 3,4 % av slam som produseres ved de undersøkte anleggene ikke kan brukes til jordforbedring. Anleggene som overskrider denne grensen, har imidlertid mulighet for å gjennomføre tiltak som vil redusere konsentrasjonen av PFOS og PFOA i avløpsslammet. Det er forventet at nivåene av PFOS og PFOA i slam vil falle som resultat av stadig strengere regler for bruk og innhold i produkter.

PCB7 i råslam

PCB-er er meget giftige, med langtidsvirkning, for liv i vann. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger for både landlevende og vannlevende organismer. Hos mennesker kan PCB gi svekket immunforsvar, skader på nervesystemet, leverkreft, skade forplantningsevnen og virke negativt på læringsevne og utvikling. PCB har vært forbudt lenge, og konsentrasjonene i miljøet har blitt redusert. Videre reduksjon av PCB i avløpsslam vil i mindre grad være et resultat av strengere regler for bruk og innhold i produkter, men heller av tiltak som leder overvannet bort fra avløpsnettet.

Grenseverdien på 0,04 mg/kg tørrstoff vil gjøre det mulig å holde nivået av PCB under den foreslåtte normverdien i jord på 0,004 mg/kg tørrstoff. Grenseverdien vil føre til at 10,9 % av slam som produseres ved de undersøkte anleggene, ikke kan brukes til jordforbedring.

DEHP i råslam

DEHP har hormonforstyrrende egenskaper, kan skade forplantningsevnen, og kan gi utviklings- og reproduksjonsskader hos fostre som eksponeres for DEHP i sensitive perioder av fosterutviklingen. Det måles høye nivåer av DEHP i avløpsslam. Det er forventet at nivåene av DEHP i slam vil falle som resultat av stadig strengere regler for bruk og innhold av DEHP i produkter.

Grenseverdien på 50 mg/kg tørrstoff er satt ut ifra forslaget til reviderte normverdier til forurenset grunn og nivåer i avløpsslam i Norge. Grenseverdien vil føre til at 8,5% av slam som produseres ved de undersøkte anleggene ikke kan brukes til jordforbedring.

Aske

Aske skal produseres på en slik måte at temperaturen overstiger 450 °C i minst to sekunder. Det totale innholdet av organisk karbon skal være mindre enn seks prosent tørrstoff av materialet.

Det er fastsatt grenseverdier for innhold av de organiske miljøgiftene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) og polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F).

• Innhold av PAH16 skal ikke overstige 6 mg/kg tørrstoff.
• Innhold av PCDD/F skal ikke overstige 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter/kg tørrstoff.

Grenseverdiene er basert på en utredning fra EUs forskningssenter, Joint Research Centre.  Dette med unntak av grensen for organisk karbon som er satt noe høyere i Norge etter innspill fra NIBIO om egenskapene til ovner i bruk i Norge.

Aktsomhetsplikten for miljøgifter vil fortsatt gjelde for andre miljøgifter. I tillegg gjelder grenseverdiene for tungmetall.

Biokull

Biokull er et karbonrikt produkt framstilt ved termokjemisk behandling av biomasse under oksygenbegrensede forholdBiokull skal produseres under oksygenbegrensende forhold. Biokull må ha et molforhold mellom hydrogen og organisk karbon på mindre enn 0,7. Biokull av avløpsslam regnes fortsatt som avløpsslam.

Det er fastsatt grenseverdier for innhold av de organiske miljøgiftene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) og polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F).

• Innhold av PAH16 skal ikke overstige 6 mg/kg tørrstoff.
• Innhold av PCDD/F skal ikke overstige 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter/kg tørrstoff.

Grenseverdiene er basert på en utredning fra EUs forskningssenter, Joint Research Centre.

Aktsomhetsplikten for miljøgifter vil fortsatt gjelde for andre miljøgifter. I tillegg gjelder grenseverdiene for tungmetall.

Ved etablering eller reetablering av større grønne flater, benyttes ofte anleggsjord som erstatning for jord. Anleggsjord er et materiale med jordlignende egenskaper som er produsert ved å blande ulike materialer, for eksempel jord, sand, kompost, torv og avløpsslam. Anleggsjord har vanligvis et høyt innhold av mineralsk materiale og gode dreneringsegenskaper som gjør den egnet til å bruke ved etablering av hager, parker, grøntarealer og lignende typer arealer.

Forskriften har grenseverdier for maksimalt innhold av lett tilgjengelig fosfor og nitrogen, dette skal begrense tap av næringsstoffer til nærliggende vann og vassdrag. For anleggsjord er det en gradvis nedtrapping for maksimalt innhold av plantetilgjengelig fosfor, dette for å gi produsentene tid til å tilpasse seg kravet.

Anleggsjord er en type dyrkingsmedium som skal brukes i plantenes rotsone. Gjødselregelverket åpner ikke for bruk av anleggsjord i dypere lag enn det som er nødvendig for å etablere en rotsone. Eventuell bruk under rotsone krever avklaring etter miljøregelverket.  
Gjødselvareregelverket regulerer ikke bruk av jord som flyttes så lenge jorda ikke blandes med andre materialer.

Noen avløpsslamprodukter kan etter godkjenning fra Mattilsynet omsettes med varebetegnelser som gir mindre strenge bruksvilkår enn utgangspunktet.

Bruk skjemaet for å søke om godkjenning til å bruke varebetegnelsen. I søknadsskjemaet finner du veiledning til utfylling.

Bruk søknadsskjemaet for å søke om godkjenning til å bruke varebetegnelsen. Du finner veiledning til utfyllingen i skjemaet.

Hvordan plantetilgjengelig fosfor skal angis, varierer mellom de ulike varetypene.

Organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel og jordforbedringsmidler

For organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel og jordforbedringsmidler beregnes plantetilgjengelig fosfor ved hjelp av NIBIOs kalkulator:

Beregn plantetilgjengelig fosfor i organisk gjødsel (nibio.no)

For å bruke modellen, trenger du analyserapport som viser følgende

• For de fleste typer gjødsel- og jordforbedringsmidler: tørrstoff, total fosfor (P), total kalsium (Ca) og Olsen-P i produktet 
• For kjemisk felt avløpsslam: tørrstoff, total fosfor (P), total aluminium (Al) og total jern (Fe) i produktet.

Når du legger inn tall i kalkulatoren, må du kontrollere at du legger inn tall med riktig benevning. Kalkulatoren bruker benevninger (for eksempel g/kg tørrstoff) som er vanlig på analyserapporter fra laboratoriet, men hvordan tallene oppgis kan variere litt mellom laboratoriene. Hvis du har fått oppgitt analysesvar med en annen benevning enn den som brukes i kalkulatoren, må du regne om tallene før du legger dem inn.

Kalkulatoren viser plantetilgjengelig fosfor som prosent av varens vekt. Det er også slik plantetilgjengelig fosfor skal oppgis i produktets varedeklarasjon.

For mange produkter trenger du et analysesvar for Olsen-P for å bruke kalkulatoren. Dette er en kjemisk analysemetode for lettløselige fosfater der man bruker 0,5 M NaHCO3 som ekstraksjonsløsning. Analysen tilbys hos enkelte laboratorier i Norge. Du kan lese mer om analysemetoden i NIBIOs rapport: Kalkulator for plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer - Nasjonalt vitenarkiv (nva.sikt.no).

Kalkulatoren kan foreløpig ikke benyttes for kalket avløpsslam. På grunn av begrenset datamateriale, er det også usikkerhet knyttet til svaret som kalkulatoren gir for plantetilgjengelig fosfor. Kalkulatoren bør derfor utvikles videre, slik at presisjonen i beregningene forbedres. Det vil gjøre det enklere å planlegge riktig mengde gjødsel per areal og hindre høyere fosfordosering enn man har behov. Mattilsynet anbefaler derfor produsenter og forskning om å samarbeide videre for å få et større datagrunnlag og videreutvikle modellene som ligger bak kalkulatoren.

Tidligere var det vanlig å angi plantetilgjengelig fosfor som P-AL (ekstraksjon med ammoniumlaktat) i gjødsel og jordforbedringsmidler. Nyere forskning viser imidlertid at denne analysen ikke gir et godt estimat for plantetilgjengelig fosfor i disse produktgruppene. P-AL skal derfor ikke lenger brukes i varedeklarasjon for organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel og jordforbedringsmidler. 

Dyrkingsmedier og anleggsjord

For anleggsjord skal plantetilgjengelig fosfor oppgis som AL-løselig fosfor. Dette er samme analysemetode som benyttes for jordbruksjord.

Andre typer dyrkingsmedier skal også oppgi innhold av plantetilgjengelig fosfor. For denne produktgruppen stiller ikke forskriften konkrete krav til hvilken analysemetode som skal brukes, utover at analysemetoden skal være anerkjent og relevant.