1. The page is not available in english
    English homepage

2. Analysemetodikk

Det er en prioritert rekkefølge i kontrollforordningen til hvilke metoder som skal benyttes.

Kontrollfordningen artikkel 34 angir følgende prioriterte rekkefølge:

  1. Metoder direkte beskrevet eller gitt som referanser i regelverket 
  2. Internasjonale standarder eller EURL metoder 
  3. Nasjonale regler 
  4. NRL metoder eller validerte metoder 
  5. Kun hvis absolutt nødvendig og det ikke finnes andre metoder: Ikke validerte metoder 

I mikrobiologisk kriterier (konsolidert forordning (EF) nr. 2073/2005) tillater Mattilsynet at aktuelle validerte NMKL metoder, samt alternative metoder sertifisert av NordVal International, Afnor NF Validation og MicroVal, benyttes.

Regelverk
  1. Kontrollforordningen art. 34
  2. Konsolidert forordning (EF) nr. 2073/2005

Kontrollforordningen art. 34

Artikkel 34
Metoder for prøvetaking, analyser, undersøkelser og diagnostisering
1. De metodene som brukes ved prøvetaking og laboratorieanalyser, -undersøkelser og -diagnostisering i forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet, skal overholde unionsreglene som fastsetter disse metodene, eller ytelseskriteriene for disse metodene.
2. Når det ikke finnes slike unionsregler som nevnt i nr. 1, skal offentlige laboratorier i forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet bruke én av følgende metoder, avhengig av hva som er mest egnet for deres spesifikke behov med hensyn til analyser, undersøkelser og diagnostisering:
  1. a.
    Tilgjengelige metoder som overholder relevante internasjonalt anerkjente regler eller protokoller, herunder de som Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) har godkjent, eller
    relevante metoder som er utviklet eller anbefalt av EU-referanselaboratoriene, og validert i henhold til internasjonalt anerkjente vitenskapelige protokoller.
  2. b.
    Når det ikke finnes egnede regler eller protokoller som nevnt i bokstav a), metoder som overholder relevante regler fastsatt på nasjonalt plan eller, dersom det ikke finnes slike regler, relevante metoder som er utviklet eller anbefalt av nasjonale referanselaboratorier, og validert i henhold til internasjonalt anerkjente vitenskapelige protokoller, eller
    relevante metoder som er utviklet og validert ved flere laboratorier eller internt vet ett laboratorium, i henhold til internasjonalt anerkjente vitenskapelige protokoller.
3. Dersom det er et presserende behov for laboratorieanalyser, laboratorieundersøkelser eller laboratoriediagnostikk, og ingen av metodene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel foreligger, kan det relevante nasjonale referanselaboratoriet eller, dersom ingen slike nasjonale referanselaboratorier finnes, andre laboratorier som er utpekt i samsvar med artikkel 37 nr. 1, bruke andre metoder enn dem som er nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel, fram til en egnet metode blir validert i henhold til internasjonalt anerkjente vitenskapelige protokoller.
4. Metodene som brukes til laboratorieanalyser, skal i den grad det er mulig kjennetegnes av de relevante kriteriene oppført i vedlegg III.
5. Prøver skal tas, håndteres og merkes på en slik måte at den rettslige, vitenskapelige og analytiske gyldigheten deres sikres.
6. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for:
  1. a.
    Metodene som brukes ved prøvetaking og ved laboratorieanalyser, -undersøkelser og -diagnostikk.
  2. b.
    Ytelseskriterier, analyse-, undersøkelses- eller diagnoseparametrer, måleusikkerhet og framgangsmåter for validering av disse metodene.
  3. c.
    Tolkingen av analyse-, undersøkelses- og diagnostikkresultater.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Konsolidert forordning (EF) nr. 2073/2005

Konsolidert forordning (EF) nr. 2073/2005

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 52 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzj (forordning (EF) nr. 2073/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1441/2007, forordning (EU) nr. 365/2010, forordning (EU) nr. 1086/2011, forordning (EU) nr. 209/2013, forordning (EU) nr. 1019/2013, forordning (EU) nr. 217/2014, forordning (EU) 2015/2285, forordning (EU) 2017/1495, forordning (EU) 2019/229 og forordning (EU) 2020/205) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
som endret ved:
► M6 Kommisjonsforordning (EU) nr. 217/2014 av 7. mars 2014 om mikrobiologiske kriterier for Salmonella på slakteskrotter av svin
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2073/2005
av 15. november 2005
om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler
[ KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR1 –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,2 særlig artikkel 4 nr. 4 og artikkel 12, og
ut fra følgende betraktninger:
  1. 1.
    Et av de grunnleggende målene med næringsmiddelregelverket er å oppnå et høyt vernenivå for folkehelsen, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet.3 Mikrobiologiske farer i næringsmidler utgjør en vesentlig kilde til sykdommer som overføres gjennom næringsmidler, hos mennesker.
  2. 2.
    Næringsmidler skal ikke inneholde mikroorganismer eller toksiner eller metabolitter av disse i mengder som innebærer en uakseptabel risiko for menneskers helse.
  3. 3.
    Ved forordning (EF) nr. 178/2002 er det fastsatt allmenne krav for næringsmiddeltrygghet som medfører at næringsmidler ikke kan omsettes dersom de er utrygge. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak er forpliktet til å trekke utrygge næringsmidler tilbake fra markedet. For å kunne verne om folkehelsen og unngå avvikende fortolkninger, bør det fastsettes harmoniserte trygghetskriterier for å kunne fastslå når næringsmidlene er akseptable, særlig med hensyn til forekomst av visse sykdomsframkallende mikroorganismer.
  4. 4.
    Mikrobiologiske kriterier gir også retningslinjer for om næringsmidlene og prosessene for framstilling, håndtering og distribusjon er akseptable. Bruk av mikrobiologiske kriterier skal være en integrert del av gjennomføringen av HACCP-baserte framgangsmåter og andre tiltak for hygienekontroll.
  5. 5.
    Næringsmiddeltrygghet oppnås hovedsakelig ved forebyggende tiltak, som ved gjennomføring av god hygienepraksis og anvendelse av framgangsmåter basert på prinsippene om fareanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP-prinsippene). Mikrobiologiske kriterier kan brukes for å validere og verifisere HACCP-framgangsmåter og andre tiltak for hygienekontroll. Det bør derfor fastsettes mikrobiologiske kriterier som definerer når prosessene er akseptable, samt mikrobiologiske kriterier for næringsmiddeltrygghet som fastsetter en grenseverdi, som dersom den overskrides, medfører at næringsmiddelet skal anses som uakseptabelt forurenset av de mikroorganismene som disse kriteriene er fastsatt for.
  6. 6.
    I samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004 skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfylle mikrobiologiske kriterier. Dette bør omfatte prøving mot de grenseverdiene som er fastsatt for kriteriene, ved prøvetaking, analyser og gjennomføring av korrigerende tiltak i samsvar med næringsmiddelregelverket og retningslinjene fra vedkommende myndighet. Det bør derfor fastsettes gjennomføringstiltak for analysemetodene, herunder om nødvendig måleusikkerheten, prøvetakingsplanen, de mikrobiologiske grenseverdiene og antall analyseenheter som skal oppfylle disse grenseverdiene. Videre bør det fastsettes gjennomføringstilstak for de næringsmidlene som kriteriet får anvendelse på, de nivåene i næringsmiddelkjeden som kriteriet får anvendelse på, samt hvilke tiltak som skal treffes dersom kriteriet ikke blir oppfylt. De tiltakene som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal treffe for å sikre at kriteriene som definerer når en prosess er akseptabel, er oppfylt, kan blant annet omfatte kontroll av råvarer, hygiene, temperatur og produktets holdbarhetstid.
  7. 7.
    I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,4 skal medlemsstatene sikre at offentlig kontroll foretas regelmessig på grunnlag av en risikovurdering og så ofte som det er hensiktsmessig. Slike kontroller skal finne sted på hensiktsmessige ledd i produksjonen, foredlingen og distribusjonen av næringsmidler for å sikre at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kriteriene fastsatt i denne forordning.
  8. 8.
    Meldingen fra Kommisjonen om fellesskapsstrategien for fastsettelse av mikrobiologiske kriterier for næringsmidler5 beskriver strategien for å fastsette og revidere kriteriene i Fellesskapets regelverk, samt prinsippene for å utvikle og anvende kriteriene. Denne strategien skal følges når det fastsettes mikrobiologiske kriterier.
  9. 9.
    Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen, avgav 23. september 1999 en uttalelse om evaluering av mikrobiologiske kriterier for næringsmidler av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Komiteen understreket betydningen av at mikrobiologiske kriterier bygger på formelle risikovurderinger og internasjonalt godkjente prinsipper. I uttalelsen anbefales det at mikrobiologiske kriterier skal være relevante og virkningsfulle med hensyn til vern av forbrukernes helse. Komiteen foreslo enkelte reviderte kriterier som midlertidige tiltak i påvente av formelle risikovurderinger.
  10. 10.
    Samtidig avgav Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen en egen uttalelse om Listeria monocytogenes. I denne uttalelsen anbefales et mål om å holde konsentrasjonen av Listeria monocytogenes i næringsmidler under 100 kde/g. Vitenskapskomiteen for næringsmidler sluttet seg til disse anbefalingene i sin uttalelse av 22. juni 2000.
  11. 11.
    Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen avgav 19. og 20. september 2001 en uttalelse om Vibrio vulnificus og Vibrio parahaemolyticus. Komiteen konkluderte med at det ikke kan fastsettes særlige kriterier for sykdomsframkallende V. vulnificus og parahaemolyticus i sjømat på grunnlag av tilgjengelige vitenskapelige opplysninger. Den anbefalte imidlertid å fastsette regler for god praksis for å sikre at det anvendes god hygienepraksis.
  12. 12.
    Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen avgav 30.-31. januar 2002 en uttalelse om norwalklignende virus (NLV, norovirus). I denne uttalelsen konkluderer komiteen med at konvensjonelle fekale indikatorer ikke er pålitelige når det gjelder å avdekke forekomst eller fravær av norwalkvirus, og at det er forbundet med usikkerhet å følge praksis med å fjerne fekale indikatorbakterier for å bestemme skjellenes rensetid. Komiteen anbefalte også å bruke E. coli framfor fekale koliforme bakterier for å angi fekal forurensning i områder hvor det høstes skjell, når det anvendes indikatorbakterier.
  13. 13.
    Vitenskapskomiteen for næringsmidler avgav 27. februar 2002 en uttalelse om spesifikasjoner for gelatin med hensyn til forbrukernes helse. Komiteen konkluderte med at de mikrobiologiske kriteriene fastsatt i kapittel 4 i vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF av 17. desember 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse og folkehelse ved handel innenfor Fellesskapet med og innførsel til Fellesskapet av produkter som ikke omfattes av nevnte krav fastsatt i særlige fellesskapsregler nevnt i vedlegg A avsnitt I i direktiv 89/662/EØF og, med hensyn til sykdomsframkallende smittestoffer, i direktiv 90/425/EØF,6 var overdrevne med hensyn til forbrukernes helse, og vurderte det som tilstrekkelig å anvende et obligatorisk mikrobiologisk kriterium utelukkende for salmonella.
  14. 14.
    Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen avgav 21. og 22. januar 2003 en uttalelse om verotoksinproduserende E. coli (VTEC) i næringsmidler. I uttalelsen konkluderte komiteen med at det er lite sannsynlig at anvendelse av en mikrobiologisk standard for VTEC O157 i sluttproduktet vil redusere den tilhørende risikoen for forbrukerne nevneverdig. Mikrobiologiske retningslinjer som har som mål å redusere fekal forurensning i næringsmiddelkjeden, kan derimot bidra til å redusere risikoene for folkehelsen, herunder VTEC. Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen identifiserte følgende næringsmiddelkategorier der VTEC utgjør en fare for folkehelsen: rått eller for lite kokt eller stekt storfekjøtt og muligens kjøtt fra andre drøvtyggere, kvernet kjøtt og fermentert storfekjøtt og produkter basert på fermentert storfekjøtt, rå melk og rå melkeprodukter, friske produkter, særlig spirer og upasteurisert frukt- og grønnsaksjuice.
  15. 15.
    Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen avgav 26. og 27. mars 2003 en uttalelse om enterotoksiner framkalt av stafylokokker i melkeprodukter, særlig i ost. Komiteen anbefalte å revidere kriteriene for koagulasepositive stafylokokker i ost, rå melk beregnet på foredling, samt i melkepulver. Det bør videre fastsettes kriterier for enterotoksiner framkalt av stafylokokker i ost og melkepulver.
  16. 16.
    Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen avgav 14. og 15. april 2003 en uttalelse om salmonella i næringsmidler. I henhold til uttalelsen omfatter de næringsmiddelkategoriene som muligens utgjør en stor risiko for folkehelsen, rått kjøtt og enkelte produkter som skal spises rå, fjørfekjøttprodukter som er rå eller for lite kokt eller stekt, egg og produkter som inneholder rå egg, upasteurisert melk og enkelte produkter av upasteurisert melk. Spirer og upasteurisert fruktjuice kan også utgjøre en risiko. Komiteen anbefalte at vedtaket om behovet for mikrobiologiske kriterier gjøres på grunnlag av kriterienes evne til å verne forbrukerne, og om det er mulig å gjennomføre vedtaket.
  17. 17.
    Vitenskapsgruppen for biologiske farer under Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) avgav 9. september 2004 en uttalelse om mikrobiologiske farer i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger. Vitenskapsgruppen konkluderte med at Salmonella og Enterobacter sakazakii er de mikroorganismene som skaper flest problemer i morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger til spesielle medisinske formål og tilskuddsblandinger. Forekomsten av disse sykdomsframkallende mikroorganismene utgjør en betydelig risiko dersom forholdene etter rekonstituering tillater formering. Enterobacteriaceae, som forekommer hyppigere, kan anvendes som en risikoindikator. EFSA har anbefalt overvåking og undersøkelse av enterobacteriaceae både i produksjonsmiljøet og i sluttproduktet. I tillegg til sykdomsframkallende arter omfatter imidlertid enterobacteriaceae-familien også arter som opptrer i miljøet, og disse opptrer ofte i næringsmidlenes produksjonsmiljø uten at de medfører noen helsefare. Enterobacteriaceae-familien kan derfor anvendes til rutineovervåking, og dersom enterobacteriaceae forekommer, kan det igangsettes undersøkelse av spesifikke sykdomsframkallende mikroorganismer.
  18. 18.
    For mange næringsmidler er det ennå ikke fastsatt internasjonale retningslinjer for mikrobiologiske kriterier. Kommisjonen har imidlertid fulgt Codex Alimentarius' retningslinjer «Principles for the establishment and application of microbiological criteria for foods CAC/GL 21 – 1997», samt rådene fra Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen og Vitenskapskomiteen for næringsmidler, for å fastsette mikrobiologiske kriterier. Det er tatt hensyn til eksisterende Codex-spesifikasjoner for tørkede melkeprodukter, barnemat, samt kriteriet for histamin som får anvendelse på visse fiskeprodukter og fiskerivarer. Handelen bør dra nytte av at det vedtas fellesskapskriterier, ettersom det blir fastsatt harmoniserte mikrobiologiske krav for næringsmidler som erstatter nasjonale kriterier.
  19. 19.
    De mikrobiologiske kriteriene som ble fastsatt for visse kategorier av næringsmidler av animalsk opprinnelse i direktiver som ble opphevet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF av 21. april 2004 om oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og hygieneregler for produksjon og omsetning av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, og om endring av rådsdirektiv 89/662/EØF og 92/118/EØF samt rådsvedtak 95/408/EF,7 bør revideres, og det bør fastsettes enkelte nye kriterier på grunnlag av vitenskapelige råd.
  20. 20.
    De mikrobiologiske kriteriene fastsatt i kommisjonsvedtak 93/51/EØF av 15. desember 1992 om mikrobiologiske kriterier for produksjon av kokte krepsdyr og bløtdyr8 er innarbeidet i denne forordning. Nevnte vedtak bør derfor oppheves. Ettersom kommisjonsvedtak 2001/471/EF av 8. juni 2001 om fastsettelse av regler for den regelmessige kontrollen av den alminnelige hygienen, som skal foretas av den driftsansvarlige ved en bedrift i samsvar med direktiv 64/433/EØF om hygienekrav til produksjon og omsetning av ferskt kjøtt og direktiv 71/118/EØF om helseproblemer ved produksjon og markedsføring av ferskt fjørfekjøtt,9 er opphevet med virkning fra 1. januar 2006, bør mikrobiologiske kriterier for skrotter innarbeides i denne forordning.
  21. 21.
    Produsenten eller fabrikanten av et næringsmiddel må avgjøre om det kan spises slik det er, uten koking eller steking eller annen tilberedning for å sikre at det er trygt og at det oppfyller de mikrobiologiske kriteriene. I samsvar med artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler,10 er det nødvendig med en bruksanvisning på næringsmiddelets etikett dersom forsvarlig bruk av næringsmiddelet ellers ikke er mulig. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak må ta hensyn til slike bruksanvisninger når de skal fastsette hensiktsmessig prøvetakingsfrekvens for undersøkelse på grunnlag av mikrobiologiske kriterier.
  22. 22.
    Prøvetaking fra produksjons- og foredlingsmiljøet kan være et nyttig redskap for å identifisere og forebygge forekomst av sykdomsframkallende mikroorganismer i næringsmidler.
  23. 23.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak må selv avgjøre hvor ofte det er nødvendig å foreta prøvetaking og prøving innenfor rammen av sine framgangsmåter basert på HACCP-prinsipper og andre framgangsmåter for hygienekontroll. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å fastsette harmoniserte prøvetakingsfrekvenser på fellesskapsplan, særlig for å sikre at kontrollnivået er likt i hele Fellesskapet.
  24. 24.
    Prøvingsresultatene avhenger av den analysemetoden som benyttes, og en gitt referansemetode bør derfor knyttes til hvert mikrobiologisk kriterium. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bør imidlertid ha anledning til å bruke andre analysemetoder enn referansemetodene, særlig raskere metoder, så lenge bruken av disse alternative metodene gir likeverdige resultater. Det er dessuten nødvendig å fastsette en prøvetakingsplan for hvert kriterium for å sikre en harmonisert gjennomføring. Det er likevel nødvendig å tillate bruk av andre prøvetakings- og prøvingsordninger, herunder bruk av alternative indikatororganismer dersom disse ordningene kan garantere samme næringsmiddeltrygghet.
  25. 25.
    Utviklingstrekk i prøvingsresultatene skal analyseres, siden de kan avdekke uønsket utvikling i framstillingsprosessen og gi den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket anledning til å treffe korrigerende tiltak før prosessen kommer ut av kontroll.
  26. 26.
    De mikrobiologiske kriteriene fastsatt i denne forordning, bør kunne gjennomgås på nytt og eventuelt endres eller suppleres for å ta hensyn til utviklingen innen næringsmiddeltrygghet og næringsmiddelmikrobiologi. Dette omfatter vitenskapelige, teknologiske og metodologiske framskritt, endringer av prevalens- og forurensningsnivåer, endringer i gruppen av utsatte forbrukere, samt eventuelle resultater fra risikovurderinger.
  27. 27.
    Det bør særlig fastsettes kriterier for sykdomsframkallende virus i levende muslinger når analysemetodene er tilstrekkelig utviklet. Det er også behov for å utvikle pålitelige metoder for andre mikrobielle farer, for eksempel Vibrio parahaemolyticus.
  28. 28.
    Det er godtgjort at gjennomføring av kontrollprogrammer kan bidra betydelig til å redusere prevalensen av salmonella hos produksjonsdyr og produkter av disse. Formålet med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler,11 er å sikre at det treffes korrekte og virkningsfulle tiltak for å bekjempe salmonella på relevante nivåer i næringsmiddelkjeden. Kriterier for kjøtt og kjøttprodukter skal ta hensyn til forventet bedring i salmonellasituasjonen på primærproduksjonsnivå.
  29. 29.
    For enkelte av kriteriene for næringsmiddeltrygghet bør medlemsstatene gis et midlertidig unntak som gir dem anledning til å oppfylle mindre strenge kriterier, forutsatt at næringsmidlene bare omsettes på det nasjonale markedet. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater når de benytter seg av dette midlertidige unntaket.
  30. 30.
    Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
1 Ordlyden i fortalen er ikke EØS-tilpasset, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr.1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innen for rammen av EØS-avtalen.
2 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1, rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 3.
3 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4).
4 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1, rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1.
5 SANCO/1252/2001. Diskusjonsnotat om strategien for fastsettelse av mikrobiologiske kriterier for næringsmidler i Fellesskapets regelverk, s. 34.
6 EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 445/2004 (EUT L 72 av 11.3.2004, s. 60).
7 EUT L 157 av 30.4.2004, s. 33, rettet i EUT L 195 av 2.6.2004, s. 12.
8 EFT L 13 av 21.1.1993, s. 11.
9 EFT L 165 av 21.6.2001, s. 48. Vedtaket endret ved vedtak 2004/379/EF (EUT L 144 av 30.4.2004, s. 1).
10 EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Direktivet sist endret ved direktiv 2003/89/EF (EUT L 308 av 25.11.2003, s. 15).
11 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1.
VEDTATT DENNE FORORDNING: ]
Artikkel 1
Formål og virkeområde
Ved denne forordning fastsettes mikrobiologiske kriterier for visse mikroorganismer og de gjennomføringsreglene som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde når de gjennomfører allmenne og særlige hygienetiltak nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004. Vedkommende myndighet skal i samsvar med forordning (EF) nr. 882/2004 sikre at reglene og kriteriene fastsatt i denne forordning overholdes, med forbehold for myndighetens rett til å foreta ytterligere prøvetaking og analyser for å påvise og måle forekomst av andre mikroorganismer eller toksiner eller metabolitter av disse, enten som en kontroll av prosessen, når næringsmidler mistenkes for å være utrygge, eller som et ledd i en fareanalyse.
Denne forordning får anvendelse med forbehold for andre særlige bestemmelser om kontroll av mikroorganismer fastsatt i EØS-regelverket, særlig helsestandarder for næringsmidler fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004,1 regler for parasitter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004,2 og de mikrobiologiske kriteriene fastsatt i rådsdirektiv 80/777/EØF.3
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55, rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 22.
2 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206, rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 83.
3 EFT L 229 av 30.8.1980, s. 1.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med:
  1. a.
    «mikroorganismer»: bakterier, virus, gjær, mugg, alger, parasittære protozoer, mikroskopiske parasittære helminter og toksiner og metabolitter av disse,
  2. b.
    «mikrobiologisk kriterium»: et kriterium som definerer når et produkt, et parti næringsmidler eller en prosess kan aksepteres, basert på fravær av, forekomst av eller antall mikroorganismer, og/eller mengden av toksiner/metabolitter av disse, per enhet(er) masse, volum, areal eller parti,
  3. c.
    «kriterium for næringsmiddeltrygghet»: et kriterium som definerer når et produkt eller et parti næringsmidler kan aksepteres, og som gjelder for produkter som er omsatt,
  4. d.
    «hygienekriterium for prosessen»: et kriterium som angir når produksjonsprosessen fungerer tilfredsstillende. Et slikt kriterium gjelder ikke for produkter som er omsatt på markedet. Kriteriet fastsetter en veiledende grenseverdi for forurensning, og ved overskridelse av denne kreves det korrigerende tiltak for at hygienen i prosessen fortsatt skal være i samsvar med næringsmiddelregelverket,
  5. e.
    «parti»: en gruppe eller en serie identifiserbare produkter som er framstilt i en gitt prosess under tilnærmet like forhold og produsert på et gitt sted innenfor en bestemt produksjonsperiode,
  6. f.
    «holdbarhetstid»: enten tidsrommet før siste forbruksdato eller holdbarhetsgrensen, som definert i henholdsvis artikkel 9 og 10 i direktiv 2000/13/EF,
  7. g.
    «spiseferdige næringsmidler»: næringsmidler som produsenten eller fabrikanten har framstilt med henblikk på direkte konsum uten at koking eller annen tilberedning er nødvendig for å fjerne, eller redusere til et akseptabelt nivå, uønskede mikroorganismer,
  8. h.
    «spedbarnsmat»: næringsmidler som særlig er beregnet på spedbarn, som definert i rådsdirektiv 91/321/EØF,1
  9. i.
    «næringsmiddel til spesielle medisinske formål»: næringsmidler til spesielle medisinske formål, som definert i rådsdirektiv 1999/21/EØF,2
  10. j.
    «prøve»: et sett med én eller flere enheter eller en porsjon av stoff utvalgt med forskjellige metoder i en populasjon eller i en stor mengde stoff, som har som mål å gi opplysninger om en gitt egenskap ved den populasjonen eller det stoffet som undersøkes, og å danne et grunnlag for en beslutning om populasjonen eller stoffet, eller om prosessen som har framstilt den/det,
  11. k.
    «representativ prøve»: en prøve der egenskapene i det partiet som prøven kommer fra, er bevart. Dette gjelder særlig for en tilfeldig prøve der hver enhet eller del i partiet har samme sannsynlighet for å utgjøre prøven,
  12. l.
    «overholdelse av mikrobiologiske kriterier»: oppnåelse av tilfredsstillende eller akseptable resultater nevnt i vedlegg I, ved prøving mot de grenseverdiene som er fastsatt for kriteriene, gjennom å ta prøver, foreta analyser og gjennomføre korrigerende tiltak i samsvar med næringsmiddelregelverket og retningslinjene fra vedkommende myndighet.

► M4

  1. m.
    definisjonen av «spirer» i artikkel 2 bokstav a) i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013 av 11. mars om krav til sporbarhet for spirer og frø beregnet på produksjon av spirer.*

◄ M4

► M9

  1. n.
    «en lang rekke næringsmidler», som omhandlet i EN ISO 16140-2, næringsmidler som definert i artikkel 2 første ledd i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002;**
  2. o.
    «uavhengig sertifiseringsorgan» et organ som er uavhengig av organisasjonen som utarbeider eller distribuerer den alternative metoden, og som i form av et sertifikat skriftlig bekrefter at den validerte alternative metoden oppfyller kravene i EN ISO 16140-2,
  3. p.
    «produsentens sikring av produksjonsprosessen» en produksjonsprosess der styringssystemet sikrer at den validerte alternative metoden hele tiden har egenskapene som kreves av EN ISO 16140-2, og sikrer at feil og mangler i den alternative metoden unngås.
► M10
  1. q.
    «krypdyrkjøtt» krypdyrkjøtt som fastsatt i artikkel 2 nr. 16 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/625;***
◄ M10

◄ M9

1 EFT L 175 av 4.7.1991, s. 35.
2 EFT L 91 av 7.4.1999, s. 29.
* ►M4 EUT L 68 av 12.3.2013, s. 16. ◄M4
** ►M9 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1). ◄M9
*** ►M10 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/625 av 4. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 med hensyn til krav ved innførsel til Unionen av forsendelser av visse dyr og varer beregnet på konsum (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 18). ◄M10
Artikkel 3
Allmenne krav
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at næringsmidlene oppfyller de relevante mikrobiologiske kriteriene som er fastsatt i vedlegg I. For dette formål skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i alle ledd i produksjonen, foredlingen og distribusjonen av næringsmidler, herunder detaljhandel, treffe tiltak innenfor rammen av egne framgangsmåter basert på HACCP-prinsipper, og samtidig gjennomføre god hygienepraksis, for å sikre at:
  1. a.
    forsyning, håndtering og foredling av råvarer og næringsmidler under deres kontroll blir utført slik at hygienekriteriene for prosessen blir oppfylt,
  2. b.
    de kriteriene for næringsmiddeltrygghet som gjelder for hele holdbarhetstiden til produktene, oppfylles under rimelig forutsigbare vilkår for distribusjon, lagring og bruk.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvaret for å framstille produktene, skal om nødvendig gjennomføre undersøkelser i samsvar med vedlegg II for å kontrollere om kriteriene oppfylles gjennom hele holdbarhetstiden. Dette gjelder særlig for spiseferdige næringsmidler der Listeria monocytogenes kan vokse, og som kan innebære risiko for folkehelsen gjennom Listeria monocytogenes.
Næringsmiddelforetak kan samarbeide om å foreta slike undersøkelser.
Retningslinjer for å utføre slike undersøkelser kan innlemmes i retningslinjene for god praksis nevnt i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 852/2004.
Artikkel 4
Prøving mot kriteriene
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal utføre hensiktsmessig prøving mot de mikrobiologiske kriteriene som er fastsatt i vedlegg I, når de validerer eller kontrollerer om deres framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis fungerer korrekt.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal beslutte egnet prøvetakingsfrekvens, unntatt når det i vedlegg I er fastsatt spesifikke prøvetakingsfrekvenser, som i så tilfelle fastsetter at prøvetakingsfrekvensen skal være minst som fastsatt i vedlegg I. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal treffe en slik beslutning innenfor rammen av framgangsmåtene basert på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis, idet det tas hensyn til bruksanvisningene for næringsmidlene.
Prøvetakingsfrekvensen kan tilpasses næringsmiddelforetakenes karakter og størrelse, forutsatt at næringsmiddeltryggheten ivaretas.
Artikkel 5
Særlige regler for prøving og prøvetaking
1. De analysemetodene og prøvetakingsplanene og -metodene som er oppført i vedlegg I, skal benyttes som referansemetoder.
2. Det skal tas prøver fra foredlingsområder og utstyr som benyttes i produksjonen av næringsmidler, når det er nødvendig med slik prøvetaking for å sikre at kriteriene blir oppfylt. Ved slik prøvetaking skal ISO-standard 18593 benyttes som referansemetode.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller spiseferdige næringsmidler som kan innebære risiko for folkehelsen gjennom Listeria monocytogenes, skal som et ledd i sin prøvetakingsplan, ta prøver fra foredlingsområdene og utstyret for å avdekke forekomst av Listeria monocytogenes.

► M9

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller morsmelkerstatning i pulverform eller næringsmidler i pulverform til spesielle medisinske formål beregnet på spedbarn under seks måneder, og som kan innebære en risiko for Cronobacter spp., skal som et ledd i sin prøvetakingsplan overvåke foredlingsområdene og utstyret for å avdekke forekomst av Enterobacteriaceae.

◄ M9

3. Antall prøveenheter i prøvetakingsplanene oppført i vedlegg I, kan reduseres dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan framlegge historisk dokumentasjon som viser at vedkommende benytter effektive HACCP-baserte framgangsmåter.
4. Dersom formålet med prøvingen er å foreta en særlig vurdering av om et bestemt parti næringsmidler eller en prosess kan aksepteres, skal i det minste prøvetakingsplanene oppført i vedlegg I, overholdes.
5. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan benytte andre framgangsmåter for prøvetaking og prøving dersom de kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at disse framgangsmåtene gir minst likeverdige garantier. Disse framgangsmåtene kan omfatte bruk av alternative prøvetakingssteder og analyser av utviklingstrekk.
Prøving mot alternative mikroorganismer og tilhørende mikrobiologiske grenseverdier, samt prøving av ikke-mikrobiologiske analytter, skal tillates bare for hygienekriterier for prosessen.

► M9

Bruk av alternative analysemetoder godtas forutsatt at de er
  • -
    validert på grunnlag av den spesifikke referansemetoden fastsatt i vedlegg I, i samsvar med protokollen fastsatt i standard EN ISO 16140-2, og
  • -
    validert for næringsmiddelkategorien angitt i det relevante mikrobiologiske kriteriet fastsatt i vedlegg I, som den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kontrollerer oppfyllelsen av, eller er validert for en lang rekke næringsmidler som omhandlet i EN ISO 16140-2.
Opphavsrettslig beskyttede metoder kan benyttes som alternative analysemetoder, forutsatt at de er
  • -
    validert, i samsvar med protokollen fastsatt i standard EN ISO 16140-2, på grunnlag av den spesifikke referansemetoden for kontroll av oppfyllelse av de mikrobiologiske kriteriene fastsatt i vedlegg I, som fastsatt i tredje ledd, og
  • -
    sertifisert av et uavhengig sertifiseringsorgan.
Sertifiseringen av den opphavsrettslig beskyttede metoden nevnt i annet strekpunkt fjerde ledd skal
  • -
    minst hvert femte år tas opp til ny vurdering gjennom framgangsmåter for fornyelse,
  • -
    vise at produsentens sikring av produksjonsprosessen er blitt evaluert, og
  • -
    inneholde et sammendrag av eller en henvisning til resultatene av valideringen av den opphavsrettslig beskyttede metoden og en erklæring om kvalitetsstyringen av metodens produksjonsprosess.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan benytte andre analysemetoder enn dem som er validert og sertifisert som fastsatt i tredje, fjerde og femte ledd, dersom slike metoder er blitt validert i samsvar med internasjonalt anerkjente protokoller og vedkommende myndighet har godkjent bruken av dem.

◄ M9

Artikkel 6
Krav til merking
1. Når kravene som gjelder forekomst av Salmonella i kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og kjøttprodukter beregnet på å spises etter koking, steking eller lignende, fra alle arter oppført i vedlegg I, er oppfylt, skal produsenten tydelig merke de partiene av disse produktene som skal omsettes, slik at forbrukeren opplyses om at det er nødvendig å koke eller steke produktet grundig før det spises.
2. Fra 1. januar 2010 kreves det ikke lenger merking som nevnt i nr. 1 av kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og kjøttprodukter av fjørfekjøtt.
Artikkel 7
Utilfredsstillende resultater
1. Dersom prøving mot kriteriene oppført i vedlegg I, gir utilfredsstillende resultater, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak treffe de tiltakene som er fastsatt i nr. 2-4 i denne artikkel, samt andre korrigerende tiltak definert i deres HACCP-baserte framgangsmåter, og øvrige tiltak som er nødvendige for å verne forbrukernes helse.
De skal dessuten treffe tiltak for å finne årsaken til de utilfredsstillende resultatene, slik at gjentakelse av uakseptabel mikrobiologisk forurensning kan forebygges. Slike tiltak kan omfatte endringer av de HACCP-baserte framgangsmåtene eller andre eksisterende tiltak for kontroll av næringsmiddelhygienen.
2. Dersom prøving mot kriterier for næringsmiddeltrygghet oppført i kapittel 1 i vedlegg I gir utilfredsstillende resultater, skal produktet eller næringsmiddelpartiet trekkes tilbake eller kalles tilbake i samsvar med artikkel 19 i forordning (EF) nr. 178/2002. Produkter som omsettes og som ennå ikke har nådd detaljistnivået og ikke oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet, kan imidlertid underlegges ytterligere behandling som fjerner den aktuelle faren. Denne behandlingen kan bare utføres av andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak enn dem som opptrer på detaljistnivået.
Den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak kan bruke partiet til andre formål enn dem det opprinnelig var beregnet på, forutsatt at dette ikke innebærer noen risiko for folke- eller dyrehelsen, og forutsatt at slik bruk er besluttet innenfor rammen av framgangsmåtene basert på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis, og er godkjent av vedkommende myndighet.
3. Et parti mekanisk utbeinet kjøtt (MSM) framstilt med teknikker nevnt i avsnitt V i kapittel III nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, og som har gitt utilfredsstillende resultater med hensyn til Salmonella-kriteriet, kan i næringsmiddelkjeden bare benyttes til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 853/2004.
4. Dersom resultatene med hensyn til hygienekriteriene for prosessen er utilfredsstillende, skal det treffes tiltak som fastsatt i vedlegg I kapittel 2.
Artikkel 8
Midlertidig unntak
1. Fram til senest 31. desember 2009 er det i henhold til artikkel 12 i forordning (EF) nr. 852/2004 gitt et midlertidig unntak når det gjelder overholdelse av grenseverdien fastsatt i vedlegg I til denne forordning, for Salmonella i kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og kjøttprodukter som er beregnet på å spises kokt eller stekt, og som omsettes på det nasjonale markedet i en EØS-stat.
2. EØS-stater som benytter seg av denne muligheten, skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om dette. EØS-staten skal:
  1. a.
    garantere at det er truffet relevante tiltak, herunder merking og et særlig merke, som ikke kan forveksles med identifikasjonsmerket fastsatt i avsnitt I i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004, for å sikre at unntaket gjelder bare for de aktuelle produktene når de omsettes på hjemmemarkedet, og at produkter som er ekspedert for handel innenfor EØS, oppfyller kriteriene fastsatt i vedlegg I,
  2. b.
    fastsette at de produktene som et slikt midlertidig unntak gjelder for, merkes tydelig med at de må kokes eller stekes grundig før de spises,
  3. c.
    forplikte seg til at høyst en av fem prøveenheter er positiv ved prøving mot Salmonella-kriteriet i henhold til artikkel 4, for at resultatet skal være akseptabelt med hensyn til det midlertidige unntaket.
Artikkel 9
Analyse av utviklingstrekk
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal analysere utviklingstrekk i prøvingsresultatene. Dersom de konstaterer en utvikling mot utilfredsstillende resultater, skal de øyeblikkelig treffe nødvendige tiltak for å rette opp forholdene i den hensikt å forebygge forekomsten av mikrobiologiske risikoer.
Artikkel 10
Gjennomgåelse
Denne forordning skal gjennomgås på nytt idet tas hensyn til vitenskapelige, teknologiske og metodologiske framskritt, nye sykdomsframkallende mikroorganismer i næringsmidler og opplysninger som framkommer som følge av risikovurderinger. Det er særlig kriterier og vilkår for forekomst av salmonella i skrotter av storfe, sauer, geiter, hester, svin og fjørfe som skal gjennomgås på nytt i lys av konstaterte endringer i salmonellaprevalensen.
Artikkel 11
Oppheving
Artikkel 12
[ Ikrafttredelse1
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2006.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. ]
Utferdiget i Brussel, 15. november 2005.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
► M1 Vedlegg I
Mikrobiologiske kriterier for næringsmidler
Kapittel 1. Kriterier for næringsmiddeltrygghet
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer/toksiner, metabolitter av disse Prøvetakingsplan1 Grenseverdier2 Referansemetode for analyse3 Ledd der kriteriet anvendes
n c m M
1.1. Spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og spiseferdige næringsmidler til spesielle medisinske formål4 Listeria monocytogenes 10 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g EN/ISO 11290-1 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.2. Andre spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes kan vokse, enn spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formål Listeria monocytogenes 5 0 100 kde/g5 EN/ISO 11290-26 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g7 EN/ISO 11290-1 Mens næringsmiddelet fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt det
1.3. Andre spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes ikke kan vokse, enn spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formål48 Listeria monocytogenes 5 0 100 kde/g EN/ISO 11290-26 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.4. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt som er beregnet på å spises rått Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkt som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
►M2 1.5. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt fra fjørfe, som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M2
1.6. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt fra andre arter enn fjørfe, som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 10 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.7. Mekanisk utbeinet kjøtt (MSM)9 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 10 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.8. Kjøttprodukter som er beregnet på å spises rå, unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
► M2 1.9. Kjøttprodukter fra fjørfe som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M2
1.10. Gelatin og kollagen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.11. Ost, smør og fløte framstilt av rå melk eller melk som har gjennomgått en varmebehandling ved lavere temperatur enn ved pasteurisering10 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.12. Melkepulver og mysepulver Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.13. Iskrem,11 unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.14. Eggprodukter, unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.15. Spiseferdige næringsmidler som inneholder rå egg, unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g eller ml ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.16. Kokte krepsdyr og bløtdyr Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.17. Levende muslinger og levende pigghuder, kappedyr og sjøsnegler Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.18. Spirer (spiseferdige) ►M423 ◄M4 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.19. Ferdig skåret frukt og grønnsaker (spiseferdige) Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.20. ► M9 Upasteurisert24 frukt- og grønnsakjuice (drikkeferdig) ◄ M9 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.21. Ost, melkepulver og mysepulver, som nevnt i kriteriene for koagulasepositive stafylokokker i kapittel 2.2 i dette vedlegg Enterotoksiner framkalt av stafylokokker 5 0 Ikke påvist i 25 g ► M9 EN ISO 19020 eller Europeisk screening-metode av melk fra Fellesskapets referanselaboratorium som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.22. Morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder Salmonella 30 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.23 Tilskuddsblandinger i pulverform Salmonella 30 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
► M2 1.24. Morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder14 ► M9Cronobacter spp. ◄ M9 30 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 10 g ► M9 EN ISO 22964 eller ISO/TS 22964 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M2
►M7 1.25 Levende muslinger og levende pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler E. coli15 516 1 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann 700 MPN/100 g kjøtt og kappevann EN/ISO 16649-3 Produkter omsatt i løpet av holdbarhetstiden ◄M7
1.26. Fiskerivarer fra fiskearter som forbindes med store mengder histidin17 Histamin 918 2 100 mg/kg 200 mg/kg ► M9 EN ISO 19343 eller HPLC som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
►M5 1.27. Fiskerivarer, unntatt dem i næringsmiddelkategori 1.27a, som har gjennomgått en behandling med enzymmodning i saltlake, framstilt av fiskearter som forbindes med store mengder histidin17 Histamin 918 2 200 mg/kg 400 mg/kg ► M9 EN ISO 19343 eller HPLC som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter omsatt i løpet av holdbarhetstiden
1.27a. Fiskesaus fremstilt ved gjæring av fiskerivarer Histamin 1 400 mg/kg ► M9 EN ISO 19343 eller HPLC som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter omsatt i løpet av holdbarhetstiden ◄M5
►M3 1.28 Ferskt fjørfekjøtt20 ► M9Salmonella Typhimurium21Salmonella Enteritidis ◄ M9 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ►M9 EN/ISO 6579-1 (for påvisning) White-Kaufmann-Le Minor skjema (for serotypebestemmelse) eller EN/ISO 6579 (for påvisning) White-Kaufmann-Le Minor skjema (for serotypebestemmelse) som er gyldig til 31.12.2021 ◄M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M3
►M4 1.29 Spirer23 Shigatoksinproduserende E. coli (STEC) O157, O26, O111, O103, O145 og O104:H4 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g CEN/ISO TS 1313622 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M4
►M10 1.30 Krypdyrkjøtt Salmonella 5 0 Ikke påvist i 25 g EN ISO 6579-1 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M10
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
►M10
2 For NR. 1.1-1.24, 1.27a, 1.28-1.30 m = M.
◄M10
3 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
4 Regelmessig prøving mot kriteriet kreves under normale omstendigheter ikke for følgende spiseferdige næringsmidler: de som har gjennomgått varmebehandling eller annen foredling som effektivt fjerner L. monocytogenes, dersom rekontaminering er umulig etter behandlingen (for eksempel produkter som er varmebehandlet i endelig emballasje), friske, ikke skårne og uforedlede grønnsaker og frukter, ► M9 - - - ◄ M9 brød, kjeks og lignende produkter, vann på flaske eller i annen emballasje, leskedrikker, øl, sider, vin, brennevin og lignende produkter, sukker, honning og sukkervarer, herunder kakao og sjokoladeprodukter, levende muslinger. ► M2 – koksalt ◄ M2
5 Dette kriteriet anvendes dersom produsenten kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g i holdbarhetstiden. Den driftsansvarlige kan underveis i prosessen fastsette foreløpige grenseverdier som er tilstrekkelig lave for å kunne garantere at grenseverdien på 100 kde/g ikke vil overskrides når holdbarhetstiden utløper.
6 1 ml inokulat overføres til en petriskål med en diameter på 140 mm eller til tre petriskåler med en diameter på 90 mm.
7 Dette kriteriet gjelder for produkter mens de fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt dem, og dersom produsenten ikke kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g i holdbarhetstiden.
8 Produkter med en pH-verdi på ≤ 4,4 eller aw ≤ 0,92, produkter med en pH-verdi på ≤ 5,0 og aw ≤ 0,94 og produkter med en holdbarhetstid på under fem dager, hører automatisk til denne kategorien. Andre produktkategorier kan også høre til denne kategorien, dersom det er vitenskapelig begrunnet.
9 Dette kriteriet gjelder for mekanisk utbeinet kjøtt (MSM), framstilt med teknikker nevnt i avsnitt Vi kapittel III nr. 3 i vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
10 Unntatt produkter der produsenten kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at det for produkter som følge av modningstid og aw ikke er noen salmonellarisiko for produktet.
11 Bare iskrem som inneholder melkebestanddeler.
12 – – –
13 – – –
14 Det foretas parallelltest for entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9, dersom det ikke på et individuelt anlegg er fastslått en sammenheng mellom entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9. Hvis det påvises etereobacteriaceae i en produktprøve fra et slikt anlegg, må hele partiet undersøkes for ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9. Produsenten er ansvarlig for å dokumentere for vedkommende myndighet om det er en slik sammenheng mellom entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9.
15 E. coli blir her brukt som indikator for fekal forurensning.

►M7

16 Hver stikkprøveenhet består av et minste antall dyr i henhold til EN/ISO 6887-3.

◄M7

17 Særlig fiskearter av familien: Scombridae, Clupeidae, Engraulidae, Coryfenidae, Pomatomidae, Scombresosidae.

► M5

18 Enkeltprøver kan tas på detaljistnivå. I et slikt tilfelle vil ikke formodningen i artikkel 14 nr. 6 i forordning (EF) nr. 178/2002, som fastsetter at hele partiet skal anses som utrygt, få anvendelse, med mindre resultatet er over M. ◄ M5
19 – – –

► M3

20 Dette kriteriet gjelder for ferskt kjøtt fra avlsflokker av Gallus gallus, verpehøns, broilere og flokker av avls- og slaktekalkuner.
21 Når det gjelder monofasiske stammer av Salmonella typhimurium, tas bare 1,4,[5],12:i:– med. ◄M3

► M4

22 Idet det tas hensyn til Den europeiske unions referanselaboratoriums siste tilpasning for Escherichia coli, herunder Verotoxigenic E. coli (VTEC), for påvisning av STEC O104:H4.
23 Unntatt spirer som har mottatt behandling som effektivt fjerner Salmonella spp. og STEC.◄M4

► M9

24 Begrepet upasteurisert betyr at juicen ikke har gjennomgått pasteurisering gjennom kombinasjoner av tid og temperatur eller andre prosesser som det er bekreftet at har en tilsvarende bakteriedrepende virkning på som Salmonella pasteurisering.

◄ M9

Tolkning av analyseresultatene

►M7

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.

◄M7

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på det partiet som er undersøkt.1
Listeria monocytogenes i spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og spiseferdige næringsmidler til spesielle medisinske formål:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
Listeria monocytogenes i spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes kan vokse, mens næringsmiddelet fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt det, dersom den driftsansvarlige ikke kan godtgjøre at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g i holdbarhetstiden:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
►M7

L. monocytogenes i andre spiseferdige næringsmidler:

  • -
    tilfredsstillende dersom de målte verdiene er ≤ grenseverdien,
  • -
    utilfredsstillende dersom noen av de målte verdiene er > grenseverdien.
E. coli i levende muslinger og levende pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle de fem målte verdiene er ≤ 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann eller dersom én av de fem målte verdiene er > 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann, men ≤ 700 MPN/100 g kjøtt og kappevann,
  • -
    utilfredsstillende dersom noen av de fem målte verdiene er > 700 MPN/100 g kjøtt og kappevann eller dersom minst to av de fem målte verdiene er > 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann.

◄ M7

Salmonella i forskjellige næringsmiddelkategorier:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
Enterotoksiner framkalt av stafylokokker i melkeprodukter:
  • -
    tilfredsstillende dersom det ikke påvises enterotoksiner i noen av prøveenhetene,
  • -
    utilfredsstillende dersom det påvises enterotoksiner i én eller flere prøveenheter.
► M9 Cronobacter spp. ◄ M9 i morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
► M5

Histamin i fiskerivarer:

Histamin i fiskerivarer fra fiskearter som forbindes med store mengder histidin, unntatt fiskesaus framstilt ved gjæring av fiskerivarer:
  • -
    tilfredsstillende dersom følgende krav er oppfylt:
    1. 1.
      den målte gjennomsnittsverdien er ≤ m,
    2. 2.
      antallet verdier mellom m og M er høyst c/n,
    3. 3.
      ingen av de målte verdiene overstiger grenseverdien M,
  • -
    utilfredsstillende dersom den målte gjennomsnittsverdien overstiger m, dersom antallet verdier mellom m og M er større enn c/n, eller dersom én eller flere av de målte verdiene er > M.
Histamin i fiskesaus fremstilt ved gjæring av fiskerivarer:
  • -
    tilfredsstillende dersom den målte verdien er ≤ grenseverdien,
  • -
    utilfredsstillende dersom den målte verdien er > grenseverdien. ◄ M5
1 Analyseresultatene kan også benyttes til å vise hvor virkningsfull HACCP eller god hygienepraksis er for prosessen.
Kapittel 2. Hygienekriterier for prosessen
2.1. Kjøtt og kjøttprodukter
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer Prøvetakingsplan1 Grenseverdier2 Referansemetode for analyse3 Ledd der kriteriet anvendes Tiltak dersom resultatene er utilfredsstillende
n c m M
2.1.1. Skrotter av storfe, sauer, geiter og hester4 Aerobe kimtall 3,5 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi 5,0 l kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi ► M9 EN ISO 4833-1 eller ISO 4833 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter slaktebehandling, men før kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene
Enterobacteriaceae 1,5 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi 2,5 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi ► M9 EN ISO 21528-2 eller ISO 21528-2 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter slaktebehandling, men før kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene
2.1.2. Skrotter av svin4 Aerobe kimtall 4,0 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi 5,0 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi ► M9 EN ISO 4833-1 eller ISO 4833 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter slaktebehandling, men før kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene
Enterobacteriaceae 2,0 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi 3,0 log kde/cm2 daglig logaritmisk gjennomsnittsverdi ► M9 EN ISO 21528-2 eller ISO 21528-2 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter slaktebehandling, men før kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene
2.1.3. Skrotter av storfe, sauer, geiter og hester4 Salmonella 505 26 ► M9 Ikke påvist på det området som er undersøkt på hver skrott ◄ M9 ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter slaktebehandling, men før kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene og dyrenes opprinnelse
►M6
2.1.4. Skrotter av svin		 Salmonella 505 36 Ingen på det området som er undersøkt på hver skrott ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter slaktebehandling, men før kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene, dyrenes opprinnelse og biosikkerhets-tiltakene på opprinnelsesenhetene. ◄M6
►M3
2.1.5 Fjørfeskrotter av broilere og kalkuner		 Salmonella spp.10 505 76
Fra 1.1.2012:
c = 5 for broilere
Fra 1.1.2013:
c = 5 for kalkuner		 Ikke påvist i 25 g i en samleprøve av halsskinn ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 (for påvisning) som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Skrotter etter kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene, dyrenes opprinnelse og biosikkerhetstiltakene i opprinnelsesenhetene ◄M3
2.1.6 Kvernet kjøtt Aerobe kimtall7 5 2 5x105 kde/g 5x106 kde/g ► M9 EN ISO 4833-1 eller ISO 4833 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen og/eller råstoffenes opprinnelse
E.coli8 5 2 50 kde/g 500 kde/g ISO 16649-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen og/eller råstoffenes opprinnelse
2.1.7. Mekanisk utbeinet kjøtt (MSM)9 Aerobe kimtall 5 2 5x105 kde/g 5x106 kde/g ► M9 EN ISO 4833-1 eller ISO 4833 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen og/eller råstoffenes opprinnelse
E. coli8 5 2 50 kde/g 500 kde/g ISO 16649-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen og/eller råstoffenes opprinnelse
2.1.8. Tilberedt kjøtt E.coli8 5 2 500 kde/g eller cm2 5000 kde/g eller cm2 ISO 16649-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen og/eller råstoffenes opprinnelse
►M8
2.1.9 Skrotter av broilere		 Campylobacter spp. 505 c = 20
Fra 1.1.2020
c = 15
Fra 1.1.2025
c = 10		 1000
kde/g		 1000
kde/g		 EN ISO 10272-2 Skrotter etter kjøling Forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene, dyrenes opprinnelse og biosikkerhetstiltakene på opprinnelsesenhetene
◄ M8
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
2 ►M8 For nr. 2.1.3–2.1.5 og 2.1.9 m = M. ◄M8
3 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
4 Grenseverdiene (m og M) gjelder bare for prøver som er tatt med den destruktive metoden. Den daglige logaritmiske gjennomsnittsverdien beregnes ved først å ta den logaritmiske verdien av hvert analyseresultat og deretter beregne gjennomsnittet av disse logaritmiske verdiene.
5 De 50 prøvene stammer fra 10 fortløpende prøvetakinger i samsvar med prøvetakingsreglene og -frekvensene som er fastsatt i denne forordning.
6 Antall prøver der det er påvist salmonella. Verdi c skal gjennomgås på nytt for å ta hensyn til de framskrittene som er gjort for å redusere salmonellaprevalensen. Medlemsstater eller regioner med lav salmonellaprevalens kan bruke lavere c-verdier også før gjennomgåelsen.
7 Dette kriteriet gjelder ikke for kvernet kjøtt som er framstilt på detaljistnivå, når produktets holdbarhetstid er under 24 timer.
8 E. coli blir her brukt som indikator for fekal forurensning.
9 Disse kriteriene gjelder for mekanisk utbeinet kjøtt (MSM), framstilt med teknikker nevnt i kapittel III nr. 3 i avsnitt V i vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
10 ► M9 Dersom Salmonella spp. blir funnet, skal det utføres ytterligere serotypebestemmelse på isolatene for Salmonella Typhimurium og Salmonella Enteritidis for å kontrollere samsvar med det mikrobiologiske kriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. ◄ M9
Tolkning av analyseresultatene
De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt, unntatt ved undersøkelse av skrotter, der grenseverdiene viser til samleprøver.
Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.
Enterobacteriaceae og aerobe kimtall i skrotter av storfe, sauer, geiter, hester og svin:
  • -
    tilfredsstillende dersom den daglige logaritmiske gjennomsnittsverdien er ≤ m,
  • -
    akseptabel dersom den daglige logaritmiske gjennomsnittsverdien ligger mellom m og M,
  • -
    utilfredsstillende dersom den daglige logaritmiske gjennomsnittsverdien er >M.
Salmonella i skrotter:
  • -
    tilfredsstillende dersom antall prøver der det påvises Salmonella, ikke overstiger c/n,
  • -
    utilfredsstillende dersom det påvises Salmonella i mer enn c/n antall prøver.
Etter hver prøvetaking blir resultatene fra de 10 siste prøvetakingene analysert for å oppnå n antall prøver.
E.coli og aerobe kimtall i kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt (MSM):
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er ≤ m,
  • -
    akseptabelt dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er ≤ m,
  • -
    utilfredsstillende dersom én eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
► M8

Campylobacter spp. i fjørfeskrotter av broilere:

  • -
    tilfredsstillende dersom høyst c/n verdier er > m,
  • -
    utilfredsstillende dersom mer enn c/n verdier er > m.
◄ M8
2.2. Melk og melkeprodukter
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer Prøvetakingsplan1 Grenseverdier2 Referansemetode for analyse3 Ledd der kriteriet anvendes Tiltak dersom resultatene er utilfredsstillende
n c m M
► M2 2.2.1. Pasteurisert melk og andre pasteuriserte flytende melkeprodukter4 Entero-bacteriaceae 5 2 10 kde/ml ► M9 EN ISO 21528-2 eller ISO 21528-2 som er gyldig til 31.12.2021 Når framstillingsprosessen avsluttes Kontrollere hvor virkningsfull varmebehandlingen og forebyggingen av rekontaminering er, samt kontrollere kvaliteten på råstoffene ◄ M2
2.2.2. Ost framstilt av melk eller myse som er varmebehandlet E.coli5 5 2 100 kde/g 1000 kde/g ISO 16649-1 eller 2 På det tidspunktet i framstillingsprosessen der antall E. coli antas å være høyest6 Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen av råstoffer
2.2.3. Ost framstilt av rå melk Koagulasepositive stafylokokker 5 2 104 kde/g 105 kde/g EN/ISO 6888-2 På det tidspunktet i framstillingsprosessen der antall stafylokokker antas å være høyest Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen av råstoffer. Dersom det påvises verdier på >105 kde/g, må ostepartiet undersøkes for enterotoksiner framkalt av stafylokokker
2.2.4. Ost framstilt av melk som har gjennomgått varmebehandling ved temperaturer som er lavere enn ved pasteurisering,7 og modnet ost framstilt av melk eller myse som har gjennomgått pasteurisering eller kraftigere varmebehandling7 Koagulasepositive stafylokokker 5 2 100 kde/g 1000 kde/g EN/ISO 6888-1 eller 2 På det tidspunktet i framstillingsprosessen der antall stafylokokker antas å være høyest Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen av råstoffer. Dersom det påvises verdier på >105 kde/g, må ostepartiet undersøkes for enterotoksiner framkalt av stafylokokker
2.2.5. Myk ost som ikke er modnet (fersk ost), framstilt av melk eller myse som har gjennomgått pasteurisering eller kraftigere varmebehandling7 Koagulasepositive stafylokokker 5 2 10 kde/g 100 kde/g EN/ISO 6888-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen. Dersom det påvises verdier på >105 kde/g, må ostepartiet undersøkes for enterotoksiner framkalt av stafylokokker
2.2.6. Smør og fløte framstilt av rå melk eller melk som har gjennomgått en varmebehandling ved lavere temperatur enn ved pasteurisering E.coli5 5 2 10 kde/g 100 kde/g ISO 16649-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen av råstoffer
2.2.7. Melkepulver og mysepulver4 Entero-bacteriaceae 5 0 10 kde/g ► M9 EN ISO 21528-2 eller ISO 21528-2 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Kontrollere hvor virkningsfull varmebehandlingen og forebyggingen av rekontaminering er
Koagulasepositive stafylokokker 5 2 10 kde/g 100 kde/g EN/ISO 6888-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen. Dersom det påvises verdier på >105 kde/g, må ostepartiet undersøkes for enterotoksiner framkalt av stafylokokker
2.2.8. Iskrem8 og fryste melkeprodukter (desserter) Entero-bacteriaceae 5 2 10 kde/g 100 kde/g ► M9 EN ISO 21528-2 eller ISO 21528-2 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen
2.2.9. Morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder Entero-bacteriaceae 10 0 ► M9 Ikke påvist i 10 g ◄ M9 ► M9 EN ISO 21528-1 eller ISO 21528-1 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen for å minimere kontaminering9
2.2.10 Tilskuddsblandinger i pulverform Entero-bacteriaceae 5 0 ► M9 Ikke påvist i 10 g ◄ M9 ► M9 EN ISO 21528-1 eller ISO 21528-1 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen for å minimere kontaminering
2.2.11 Morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder Formodet/antatt Bacillus cereus 5 1 50 kde/g 500 kde/g ISO 793210 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen. Forebygging av rekontaminering. Utvelgelse av råvarer
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
2 ►M2 For nr. 2.2.1, 2.2.7, 2.2.9 og 2.2.10: m=M. ◄M2
3 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
4 Kriteriet gjelder ikke for produkter beregnet på videre foredling i næringsmiddelindustrien.
5 E. coli blir her brukt som indikator for hygienenivå.
6 For ost der E. coli ikke kan vokse, er antall E. coli vanligvis høyest i begynnelsen av modningsperioden, og for ost der E. coli kan vokse, er det vanligvis på slutten av modningsperioden.
7 Unntatt ost dersom produsenten kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at produktet ikke utgjør noen risiko for enterotoksiner framkalt av stafylokokker.
8 Bare iskrem som inneholder melkebestanddeler.
9 Det foretas parallelltest for entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9, med mindre det på et individuelt anlegg er fastslått en sammenheng mellom entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9. Hvis det påvises entereobakterier i en slik produktprøve fra et slikt anlegg, skal hele partiet undersøkes for ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9. Det er produsentens ansvar å dokumentere overfor vedkommende myndighet om det finnes en slik sammenheng mellom entereobakterier og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9.
10 1 ml inokulat overføres til en petriskål med en diameter på 140 mm eller på tre petriskåler med en diameter på 90 mm.
Tolkning av analyseresultatene
De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.
Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.
Enterobacteriaceae i morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
E.coli, enterobacteriaceae (andre næringsmiddelkategorier) og koagulasepositive stafylokokker:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er ≤ m,
  • -
    akseptabelt dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er ≤ m,
  • -
    utilfredsstillende dersom én eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
Antatt/Formodet Bacillus cereus i morsmelkerstatning i pulverform eller næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er ≤ m,
  • -
    akseptabel dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er ≤ m,
  • -
    utilfredsstillende dersom en eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
2.3. Eggprodukter
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer Prøvetakingsplan1 Grenseverdier Referansemetode for analyse2 Ledd der kriteriet anvendes Tiltak dersom resultatene er utilfredsstillende
n c m M
2.3.1. Eggprodukter Enterobacteriaceae 5 2 10 kde/g eller ml 100 kde/g eller ml ► M9 EN ISO 21528-2 eller ISO 21528-2 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Når framstillingsprosessen avsluttes Kontrollere hvor virkningsfull varmebehandlingen og forebyggingen av rekontaminering er
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
2 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
Tolkning av analyseresultatene
De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.
Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.
Enterobacteriaceae i eggprodukter:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er ≤ m,
  • -
    akseptabelt dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er ≤ m,
  • -
    utilfredsstillende dersom én eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
2.4. Fiskerivarer
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer Prøvetakingsplan1 Grenseverdier Referansemetode for analyse2 Ledd der kriteriet anvendes Tiltak dersom resultatene er utilfredsstillende
n c m M
2.4.1. Produkter uten skall fra kokte krepsdyr og bløtdyr E.coli 5 2 1/g 10/g ISO TS 16649-3 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen.
Koagulasepositive stafylokokker 5 2 100 kde/g 1000 kde/g EN/ISO 6888-1 eller 2 Når framstillingsprosessen avsluttes Forbedre produksjonshygienen.
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
2 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
Tolkning av analyseresultatene
De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.
Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.
E.coli i produkter uten skall fra kokte krepsdyr og bløtdyr:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er ≤ m,
  • -
    akseptabelt dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er ≤ m,
  • -
    utilfredsstillende dersom én eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
Koagulasepositive stafylokokker i produkter uten skall fra kokte krepsdyr og bløtdyr:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er < m,
  • -
    akseptabelt dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er < m,
  • -
    utilfredsstillende dersom én eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
2.5. Grønnsaker, frukt og produkter av grønnsaker og frukt
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer Prøvetakingsplan1 Grenseverdier Referansemetode for analyse2 Ledd der kriteriet anvendes Tiltak dersom resultatene er utilfredsstillende
n c m M
2.5.1. Ferdig skåret frukt og grønnsaker (spiseferdige) E.coli 5 2 100 kde/g 1000 kde/g ISO 16649-1 eller 2 Framstillingsprosess Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen av råstoffer
2.5.2. ► M9 Upasteurisert3 frukt- og grønnsaksjuice (drikkeferdig) ◄ M9 E.coli 5 2 100 kde/g 1000 kde/g ISO 16649-1 eller 2 Framstillingsprosess Forbedre produksjonshygienen og utvelgingen av råstoffer
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
2 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
3 ►M9 Begrepet upasteurisert betyr at juicen ikke har gjennomgått pasteurisering gjennom kombinasjoner av tid og temperatur eller andre prosesser som det er bekreftet at har en tilsvarende bakteriedrepende virkning på E.coli som pasteurisering. ◄M9
Tolkning av analyseresultatene
De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.
Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.
E.coli i ferdig skåret frukt og grønnsaker (spiseferdige) og i upasteurisert frukt- og grønnsaksjuice (drikkeferdig):
  • -
    tilfredsstillende dersom alle målte verdier er ≤ m,
  • -
    akseptabelt dersom maksimalt c/n verdier ligger mellom m og M, og resten av de målte verdiene er ≤ m,
  • -
    utilfredsstillende dersom én eller flere av de målte verdiene er > M, eller dersom mer enn c/n verdier ligger mellom m og M.
Kapittel 3. Regler for prøvetaking og klargjøring av analyseprøver
3.1. Allmenne regler for prøvetaking og klargjøring av analyseprøver
Der det ikke finnes mer spesifikke regler for prøvetaking og klargjøring av prøver, skal relevante ISO-standarder (Den internasjonale standardiseringsorganisasjon) og retningslinjene fra Codex Alimentarius benyttes som referansemetoder.
3.2. ►M8 Bakteriologisk prøvetaking i slakterier og lokaler der det framstilles kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt kjøtt
Regler for prøvetaking av skrotter av storfe, svin, sauer, geiter og hester
De destruktive og de ikke-destruktive prøvetakingsmetodene, utvelgingen av prøvetakingssteder og reglene for oppbevaring og transport av prøver som skal brukes, er beskrevet i standarden ISO 17604.
Ved hver prøvetakingsrunde skal det tas prøver av fem tilfeldig utvalgte skrotter. Ved valg av prøvetakingssteder skal det tas hensyn til det enkelte anleggs slaktemetoder.
Ved prøvetaking for å analysere for forekomst av Enterobacteriaceae og aerobe kimtall skal det tas prøver fra fire steder på hver skrott. Fire vevsprøver som utgjør totalt 20 cm2, tas med den destruktive metoden. Dersom den ikke-destruktive metoden benyttes til dette, skal prøvetakingsområdet dekke minst 100 cm2 (50 cm2 for skrotter av små drøvtyggere) per prøvetakingssted.
Ved prøvetaking for salmonellaanalyser skal det benyttes en svamp med ru overflate. De områdene som med størst sannsynlighet er kontaminert, skal velges. Det samlede prøvetakingsområdet skal dekke minst 400 cm2.
Når det tas prøver fra forskjellige prøvetakingssteder på skrotten, skal prøvene samles før de analyseres.
Regler for prøvetaking av fjørfeskrotter og ferskt fjørfekjøtt
Slakterier skal ta prøver av hele fjørfeskrotter med halsskinn til salmonella- og campylobacteranalyser. Nedskjæringsanlegg og bearbeidingsanlegg, unntatt de som ligger like i nærheten av et slakteri, og som nedskjærer og bearbeider kjøtt som bare kommer fra dette slakteriet, skal også ta prøver for Salmonellaanalyser. Ved prøvetakingen skal de prioritere hele fjørfeskrotter med halsskinn dersom dette er tilgjengelig, men samtidig sørge for at porsjoner av fjørfe med skinn og/eller porsjoner av fjørfe uten skinn eller med bare en liten mengde skinn dekkes, og dette valget skal være risikobasert.
Slakteriene skal i sine prøvetakingsplaner ta med fjørfeskrotter fra flokker med ukjent salmonellastatus eller med kjent positiv status for Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium.
Ved testing på grunnlag av prosesshygienekriteriene som er fastsatt i rad 2.1.5 og 2.1.9 i kapittel 2 for Salmonella og Campylobacter i fjørfeskrotter i slakterier, skal det, dersom testene for Salmonella og Campylobacter utføres på samme laboratorium, i hver prøvetakingsrunde tas tilfeldige prøver av halsskinn fra minst 15 fjørfeskrotter etter kjøling. Før undersøkelsen skal prøver av halsskinn fra minst tre fjørfeskrotter fra samme flokk settes sammen til én samleprøve på 26 g. Halsskinnprøvene utgjør dermed 5 × 26 g sluttprøver (26 g kreves for å kunne analysere Salmonella og Campylobacter parallelt fra én prøve). Etter prøvetaking skal prøvene oppbevares og transporteres til laboratoriet ved en temperatur som ikke er lavere enn 1 °C eller høyere enn 8 °C, og tiden mellom prøvetakingen og campylobacteranalysen skal være kortere enn 48 timer for å sikre at prøvenes integritet opprettholdes. Prøver som har nådd en temperatur på 0 °C, skal ikke brukes til å kontrollere samsvar med kriteriet for Campylobacter. De 5 × 26 g prøvene skal brukes til å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriene fastsatt i rad 2.1.5 og 2.1.9 i kapittel 2 og næringsmiddeltrygghetskriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. For å klargjøre den første suspensjonen på laboratoriet skal analyseprøven på 26 g overføres til ni volumer (234 ml) bufret peptonvann (BPW). Peptonvannet skal ha romtemperatur før analyseprøven tilsettes. Blandingen skal behandles i en stomacher eller pulsifier i cirka ett minutt. Skumdannelse skal unngås ved å fjerne så mye luft som mulig fra stomacherposen. 10 ml (∼ 1 g) av denne første suspensjonen skal overføres til et tomt, sterilt rør, og 1 ml av de 10 ml skal brukes til telling av Campylobacter på selektive plater. Resten av den første suspensjonen (250 ml ∼ 25 g) skal brukes til påvisning av Salmonella.
Ved testing på grunnlag av prosesshygienekriteriene som er fastsatt i rad 2.1.5 og 2.1.9 i kapittel 2 for Salmonella og Campylobacter i fjørfeskrotter i slakterier, skal det, dersom testene for Salmonella og Campylobacter utføres på to forskjellige laboratorier, i hver prøvetakingsrunde tas tilfeldige prøver av halsskinn fra minst 20 fjørfeskrotter etter kjøling. Før undersøkelsen skal prøver av halsskinn fra minst fire fjørfeskrotter fra samme flokk settes sammen til én samleprøve på 35 g. Halsskinnprøvene utgjør dermed 5 × 35 g sluttprøver, som deretter deles opp slik at det blir 5 × 25 g sluttprøver (som skal analyseres for salmonella) og 5 × 10 g sluttprøver (som skal analyseres for Campylobacter). Etter prøvetaking skal prøvene oppbevares og transporteres til laboratoriet ved en temperatur som ikke er lavere enn 1 °C eller høyere enn 8 °C, og tiden mellom prøvetakingen og campylobacteranalysen skal være kortere enn 48 timer for å sikre at prøvenes integritet opprettholdes. Prøver som har nådd en temperatur på 0 °C, skal ikke brukes til å kontrollere samsvar med kriteriet for Campylobacter. De 5 × 25 g prøvene skal brukes til å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriene fastsatt i rad 2.1.5 i kapittel 2 og næringsmiddeltrygghetskriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. De 5 × 10 g sluttprøvene skal brukes til å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriet fastsatt i rad 2.1.9 i kapittel 2.
Til salmonellaanalysene av annet ferskt fjørfekjøtt enn fjørfeskrotter skal det tas fem prøver på minst 25 g fra samme parti. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe med skinn, skal inneholde skinn og en tynn skive overflatemuskel dersom mengden skinn ikke er tilstrekkelig til å utgjøre en prøveenhet. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe uten skinn eller med bare en liten mengde skinn, skal i tillegg til eventuelt skinn inneholde en eller flere tynne skiver overflatemuskel for å utgjøre en tilstrekkelig stor prøveenhet. Kjøttskivene skal skjæres på en slik måte at så mye som mulig av overflaten av kjøttet er med.
Retningslinjer for prøvetaking
Nærmere retningslinjer for prøvetaking av skrotter, særlig med hensyn til prøvetakingssteder, kan tas med i retningslinjene for god praksis nevnt i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 852/2004.
Prøvetakingsfrekvenser for skrotter, kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
Driftsansvarlige for slakterier eller virksomheter som produserer kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt eller ferskt fjørfekjøtt, skal ta prøver til mikrobiologisk analyse minst én gang per uke. Prøvetakingsdag skal endres hver uke for å sikre at alle ukedager dekkes.
Ved prøvetaking av kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt for å analysere for forekomst av E. coli og aerobe kimtall og ved prøvetaking av skrotter for å analysere for forekomst av Enterobacteriaceae og aerobe kimtall kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i seks sammenhengende uker.
Ved prøvetaking av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, skrotter og ferskt fjørfekjøtt for å analysere for forekomst av Salmonella kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i 30 sammenhengende uker. Prøvetakingsfrekvensen for Salmonella kan også reduseres dersom det finnes et nasjonalt eller regionalt program for å bekjempe Salmonella, og dersom dette programmet omfatter testing som erstatter prøvetakingen nevnt i dette nummeret. Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres ytterligere dersom det nasjonale eller regionale programmet for bekjempelse av Salmonella viser at salmonellaprevalensen er lav hos dyr som slakteriet har kjøpt.
Ved prøvetaking av fjørfeskrotter for å analysere for forekomst av Campylobacter kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i 52 sammenhengende uker. Prøvetakingsfrekvensen for Campylobacter kan reduseres etter godkjenning fra vedkommende myndighet dersom det finnes et offisielt anerkjent nasjonalt eller regionalt program for bekjempelse av Campylobacter, og dersom dette programmet omfatter prøvetaking og testing som tilsvarer den prøvetakingen og testingen som kreves for å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriet fastsatt i rad 2.1.9 i kapittel 2. Dersom det i bekjempelsesprogrammet er definert et lavt kontamineringsnivå for Campylobacter i flokker, kan prøvetakingsfrekvensen reduseres ytterligere dersom dette lave kontamineringsnivået for Campylobacter oppnås i en 52-ukersperiode på opprinnelsesenheten for broilerne som slakteriet har kjøpt. Dersom bekjempelsesprogrammet gir tilfredsstillende resultater i en bestemt periode av året, kan frekvensen av campylobacteranalysene også justeres etter sesongvariasjoner, etter godkjenning fra vedkommende myndighet.
Mindre slakterier og virksomheter som framstiller kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt i små mengder, kan imidlertid unntas fra disse prøvetakingsfrekvensene dersom det er berettiget på grunnlag av en risikoanalyse og godkjent av vedkommende myndighet.
◄ M8
3.3. ►M4 Prøvetakingsregler for spirer
I dette avsnitt gjelder definisjonen for parti som er fastsatt i artikkel 2 bokstav b) i gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013.
A. Allmenne regler for prøvetaking og undersøkelse
1. Innledende undersøkelse av frøpartiet
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal gjennomføre innledende undersøkelse på et representativt utvalg av alle frøpartiene. Et representativt utvalg skal utgjøre minst 0,5 % av frøpartiets vekt i delprøver på 50 g eller velges ut på bakgrunn av en strukturert prøvetakingsstrategi, som er statistisk likeverdig med det første alternativet, og kontrollert av vedkommende myndighet.
Ved gjennomføring av de innledende undersøkelsene skal den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak la frøene i den representative prøven spire under samme forhold som resten av frøpartiet som skal spires.
2. Prøvetaking og undersøkelse av spirer og brukt vanningsvann
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal ta prøver for mikrobiologisk undersøkelse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet.
Prøver av spirer skal analyseres i samsvar med kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1.
Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak som produserer spirer har en prøvetakingsplan, som omfatter framgangsmåter for prøvetaking og prøvetakingssteder for brukt vanningsvann, kan prøvetakingskriteriene i prøvetakingsplanene som er fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1, erstattes med analyse av 5 prøver på 200 ml av vannet som ble brukt til vanning av spirene.
I dette tilfellet skal kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 få anvendelse på analysen av vannet som ble brukt til vanning av spirene, med fraværsgrensen for 200 ml.
Når et frøparti undersøkes for første gang, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bringe spirer i omsetning bare dersom resultatene av den mikrobiologiske analysen er i samsvar med rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 eller med fraværsgrensen for 200 ml dersom det er brukt vanningsvann som analyseres.
3. Prøvetakingshyppighet
Minst én gang i måneden skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, ta prøver for mikrobiologisk analyse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet.
B. Unntak fra innledende undersøkelse av alle frøpartiene fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt
Når det er berettiget på grunnlag av følgende vilkår og godkjent av vedkommende myndighet, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, unntas fra prøvetakingen fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt:
  1. a.
    vedkommende myndighet finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har innført et styringssystem for næringsmiddeltrygghet for anlegget, som kan omfatte trinn i produksjonsprosessen, som reduserer den mikrobiologiske risikoen, og,
  2. b.
    historiske data bekrefter at alle partier av forskjellige typer spirer som er produsert i anlegget oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 i minst seks sammenhengende måneder før tildeling av tillatelser.

◄M4

Vedlegg II
Undersøkelsene nevnt i artikkel 3 nr. 2, skal omfatte:
  • -
    spesifikasjoner av produktets fysisk-kjemiske egenskaper, for eksempel pH, aw, saltinnhold, konsentrasjon av konserveringsmidler og type emballasjesystem, idet det tas hensyn til vilkårene for lagring og foredling, mulighetene for forurensning og forventet holdbarhetstid, og
  • -
    opplysninger innhentet fra tilgjengelig vitenskapelig litteratur og forskningsdata om de aktuelle mikroorganismenes vekst- og overlevelsesegenskaper.
Dersom det på grunnlag av ovennevnte undersøkelser er nødvendig, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket gjennomføre tilleggsundersøkelser som kan omfatte:
  • -
    utarbeiding av prediktive, matematiske modeller for det aktuelle næringsmiddelet, der det benyttes kritiske vekst- og overlevelsesfaktorer for de aktuelle mikroorganismene i produktet,
  • -
    prøving for å undersøke de aktuelle, korrekt podede mikroorganismenes evne til å vokse eller overleve i produktet under forskjellige, rimelig forutsigbare vilkår for lagring,
  • -
    undersøkelser for å evaluere vekst- eller overlevelsesevnen til de aktuelle mikroorganismene som måtte finnes i produktet i holdbarhetstiden under rimelig forutsigbare vilkår for distribusjon, lagring og bruk.
Ovennevnte undersøkelser skal ta hensyn til de variasjonene som nødvendigvis forekommer i forbindelse med produktet, de aktuelle mikroorganismene samt vilkårene for foredling og lagring.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no