5. Vurdering av framtidsutsikter

Usikre tider

Europa er i krig, og den verdensordenen og de verdiene vi kjenner er under press. Mattilsynet følger nøye med på trusselvurderinger fra E-tjenesten, PST og politiet. De peker alle tre på en svært alvorlig situasjon for Norge og Europa, blant annet som følge av krigen i Ukraina. I tillegg har Kina og Russland felles interesser i å revidere en internasjonal rettsorden og redusere Vestens innflytelse. I denne verdenen vil demokrati og ytringsfrihet ikke lenger være styrende verdier, og dialog og samarbeid vil avta. Økt militær aktivitet kan gi uro i Arktis med fare for misforståelser og ulykker. Vi må forvente målrettede cyberangrep mot viktige samfunnsinstitusjoner. Ulovlig innførsel av matvarer, dyr og smittestoffer med stor fare for dyre- og folkehelse er andre eksempler trusselvurderingene peker på.  Dette vil prege Mattilsynet og vårt samfunnsoppdrag i overskuelig framtid. 

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa og Norden innebærer langvarige konsekvenser som både berører oss og våre forvaltningsområder. Usikkerheten og truslene vi står overfor er komplekse. Flere forsynings- og verdikjeder påvirkes av forstyrrelser og usikkerhet som vil ha varige konsekvenser for mange næringer og virksomheter. 

En internasjonal utvikling som går i retning av regionalisering og polarisering, kombinert med økte norske ambisjoner på eksport, vil kreve mer av oss i arbeidet med markedsadgang og eksportsertifikater. Endringene i trusselbildet vil også påvirke innretningen av vår offentlige kontroll og samhandling med våre interessenter og brukere.

Klimaendringene skaper også utfordringer på Mattilsynets forvaltningsområde. Tørke, flom, og harde vintre har hatt og vil fortsette å få store konsekvenser for landbruksproduksjon, drikkevann og beite.  

Endringer i Europa og EU/EØS

Europaparlamentsvalget i juni og den påfølgende utnevnelsen av et nytt kollegium i Europakommisjonen vil bli viktig. Europakommisjonens fokus de siste fem årene har vært Green Deal og fra Jord til bord-strategien, digital utvikling, og et robust Europa. Den kommende Europakommisjonens prioriteringer for de neste fem årene vil bli klarlagt i siste kvartal i 2024. Vi vil trolig se økte ambisjoner rundt landbrukspolitiske interesser og konkurransekraft, i takt med en trend mot «slowbalisation» – en bevegelse vekk fra globalisering mot regionalisering eller handel innenfor geografisk nærliggende områder.

En slik utvikling vil få følger for regelverket på områder som migrasjon, jordbruk, miljø, dyrevelferd og markedsadgang og vil nødvendigvis påvirke Mattilsynets arbeid på disse områdene.

Mer enn 90 prosent av alt regelverket vi forvalter er EU-regelverk. EU har begynt diskusjonene om ny landbrukspolitikk mot 2040. Landbrukspolitikken er ikke omfattet av EØS-avtalen, men EU vil trolig beslutte store endringer som vil få betydning for økologi, dyrevelferd og andre områder som er omfattet av EØS-avtalen og som vi har ansvar for. Utviklingen krever nøye oppmerksomhet fra vår side.

Bærekraft og samfunnsoppdraget 

Vi trenger ny kunnskap på tvers av sektorer for å gjennomføre det grønne skiftet og overgangen til en mer bærekraftig matproduksjon på en sikker og trygg måte. Nye innovative metoder blir trukket fram for å øke bærekraft innen matproduksjon. 

FNs bærekraftsmål mot 2030 påvirker hvordan privat og offentlig sektor verden over vil jobbe systematisk for å skape en mer bærekraftig utvikling. Vi må jobbe sammen nasjonalt og internasjonalt om å løse felles utfordringer, og øke farten. 

I tiden fremover står vi overfor utfordrende og samtidig spennende fremtidsperspektiver innenfor offentlig kontroll med mat, akvakultur, dyrevelferd, dyrehelse, plantehelse og våre øvrige ansvarsområder. Disse perspektivene er sterkt påvirket av teknologiske nyvinninger, geopolitiske endringer, samt klimaendringenes stadig mer merkbare effekter på naturen og matsystemer også i Norge.

Ny teknologi og digitalisering endrer den offentlige kontrollen

Utstrakt bruk av kunstig intelligens, maskinlæring og presise genredigeringsteknologier blir mer utbredt i flere næringer og sektorer. Slik teknologi kan bidra til å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig i en verden med stigende befolkningstall. Vi skal kontinuerlig jobbe for trygg mat, trygt drikkevann, god dyrevelferd, god helse hos planter, landdyr og fisk, samtidig som vi legger til rette for innovasjon i utviklingen av nytt regelverk og offentlig kontroll. 

I tillegg vil både vi og næringene dra nytte av digitalisering og dataanalyse for å mer presist forstå risikobildet og å målrette innsatsen der risikoen er størst. 

Hvilke data vi samler inn, og får tilgang til fra andre, blir viktig for å forstå tilstanden i norske dyrehold, i havbruksnæringen, i matproduksjon og i vannforsyningssystemer. På denne måten kan vi i større grad jobbe forebyggende og dermed basere den offentlige kontrollen på risiko, slik at vi bruker samfunnets ressurser på en mest mulig målrettet og effektiv måte.

Trygg og kostnadseffektiv elektronisk datafangst og -deling, og god datakvalitet, er en kritisk suksessfaktor for vårt bidrag til norsk verdiskaping og bærekraftig vekst i landdyr- og havbruksnæringene. 

Digital teknologi gir mulighet til effektiv og sikker brukerdialog. Vi vil arbeide for å bli en mer kompetent og aktiv bidragsyter til et digitaliseringsvennlig regelverk og smidig samhandling. 

Innovasjon og teknologiske nyvinninger skjer også på den andre siden av loven, og vi må være forberedt på å møte og bidra til å redusere økt kriminalitet i omsetning av mat, dyr og planter.

Behov for økt endringsevne og fleksibilitet i usikre tider

Mattilsynet har et stort og omfattende samfunnsoppdrag og en sentral rolle i samfunnssikkerhet og beredskap. For å møte et trusselbilde i endring vil vi i årene framover jobbe langs flere akser:

• Styrke vår rolle i totalforsvaret og i det sivil-militære samarbeidet på våre områder. Vi trenger en sterkere beredskap innen mattrygghet, drikkevann, dyre- og plantehelse og atomberedskap.
• Videreutvikle samarbeidet med våre interessenter og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Samarbeide godt med andre aktører i offentlig sektor, for å sikre at vi både hver for oss og sammen kan håndtere det komplekse trusselbildet best mulig.
• Jobbe videre med å ansvarliggjøre næringene og sikre at vi ikke gjør oppgaver som kan overlates til næringene eller uavhengig tredjepart.
• Utvikle digitale løsninger og ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens som kan bidra til å automatisere de enkle oppgavene slik at medarbeiderne våre kan konsentrere seg om de vanskeligste sakene
• Vi må blir mer målrettede i å avdekke økende kriminalitet i verdikjedene på mat og samtidig bli mer robuste for å oppdage og hindre cyberangrep
• Videreutvikle organisasjonen for å bygge sterkere, mer robuste og endringsdyktige fagmiljøer på tvers av landet. Vi etablerer en nasjonal tilsynsdivisjon for akvakultur i 2024 og vil gå videre med å endre organiseringen av de andre oppgavene i regionene i 2025. 
• Forberede oss på tøffe prioriteringer i budsjettene framover, som følge av økte behov innen forsvar og helse. Dette er en av flere drivere for at vi ønsker å bygge økt endringsevne og fleksibilitet.
• Gjøre det vi kan for å være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver overfor kompetanse vi er avhengig av framover
• Fortsette å jobbe for å være proaktive i møte med disse utfordringene, slik at vi sammen trygger framtiden for mennesker, dyr og natur
• Tilpasse antall ansatte til budsjettet slik at vi får nødvendig økonomisk handlingsrom