4. Styring og kontroll

Økonomiske nøkkeltall

Utvalgte økonomiske nøkkeltall, og indikatorene for effektiv drift og produktivitet i tildelingsbrevet, er utgangspunktet for vår rapportering om økonomi og ressursbruk.

Noter

4. Det er benyttet regnskapstall fra artskontorapporteringen for nøkkeltall på driftsutgifter og lønnsutgifter. 

Økning i utførte og avtalte årsverk fra 2022 til 2023 skyldes utveksling av konsulentbruk med fast ansatte og nyopprettede stillinger innenfor noen prioriterte områder. Årsaken til at økningen er lavere for utførte årsverk enn for avtalte årsverk skyldes lavere utbetalinger av reisetid og overtid i 2023 enn i 2022 – for fordeling mellom hovedkontoret og regionene se tabell 34 i statistikkvedlegget.  

Utnyttelsesgrad (post 01–29) er tilnærmet 100 prosent i 2023. Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2022. Vår vurdering er at den høye utnyttelsesgraden viser at det er utfordrende å løse samfunnsoppdraget innenfor svært stramme rammer. En stor andel av Mattilsynets budsjett er lønnskostnader, samtidig som det skal finnes rom både for å ivareta ordinær drift og for å arbeide videre med å digitalisere arbeidsoppgavene. I 2023 ble det nødvendig å endre på prioriteringer sent i året for å sikre at vi totalt sett ikke overskred tildelt budsjett. Dette innbar budsjettreduksjon for bl.a. reiser og overtid som gjorde at omfang av tilsyn og offentlig kontroll måtte reduseres.

Lønnsutgifter har økt med ca. 100 000 kroner per årsverk fra 2022 til 2023. Dette skyldes lønnsøkninger, nyansatte med høyere lønnsnivå og økt arbeidsgiveravgift Samtidig økte utbetalingene av pensjonspremie til SPK og reguleringspremie for pensjon til KLP med til sammen 37 mill. kroner. Det er noe variasjon i lønnsandelen mellom enhetene i Mattilsynet. Mens gjennomsnittet for hele Mattilsynet ligger på 70 prosent, er denne andelen i regionene samlet på 81 prosent.

Driftsutgiftene har økt med 7,6 prosent. Økningen gjelder i all hovedsak økte lønnskostnader som følge av økt bemanning, økt lønnsnivå og økte pensjonsutbetalinger. For nærmere omtale av utgiftene vises til ledelseskommentaren til årsregnskapet. 

Gebyrinntektene økte med 2 prosent sammenlignet med 2022. Økningen er lavere enn prisstigningen, og gebyrinntektene som andel av driftsutgiftene er redusert fra 13,4 prosent til 12,7 prosent. 

Gebyrinntektene dekker 45,2 prosent av beregnet selvkost for gebyrpliktige tjenester og kontroller. Dette er tilnærmet samme nivå som i 2022. Vi innførte gebyr for stevneveterinærtjenester 1. juli 2023. Dette ble avviklet 31. desember 2023.

Ressursbruk

Vi ønsker å forbedre informasjonen om ressursbruken. Det nystartede produktteamet for økonomi- og virksomhetsstyring gjorde derfor endringer i kodestrukturen for timefordeling med virkning fra 1. januar 2024. Endringene skal legge til rette for forbedret datakvalitet og et riktigere og mer relevant bilde av Mattilsynets ressursbruk. 

Tabellen nedenfor viser registrert tidsbruk fordelt på hovedprosesser/-aktiviteter. Det er mest hensiktsmessig å sammenligne år 2023 med år 2022, da 2021 ikke kan ses på som «normalår» grunnet endring i aktivitetsmønsteret under pandemien.

Det har vært en nedgang i tidsbruk på hovedaktiviteter i år og dette må ses i sammenheng med at vi har økt ressursbruken innen utviklingsaktiviteter.

Ressursbruken knyttet til å innhente kunnskap og analysere tilstand har en nedgang fra 2022. Dette er i hovedsak aktivitet knyttet til overvåkings- og kontrollprogrammer (OK-programmer). Det har vært en reduksjon i kjøp av analysetjenester fra 2022 til 2023. Årsakene til dette er flere. Det var høsten 2023 en styrt nedgang i omfanget av prøveuttak i utvalgte OK-programmer. I tillegg falt en større faktura på 2024, samt et generelt mindre uttak av OK-program prøver i løpet av året. Noen av disse er tidsmessige forskyvninger av uttak.

Fra 2021 til 2023 har ressursbruken til beredskap og hendelseshåndtering økt. Det er en liten reduksjon i 2023 sammenlignet med 2022. Dette skyldes at det i 2022 var betydelig ressursbruk med håndtering av kjæledyr fra Ukraina, utbruddet av Newcastlesyke, og fugleinfluensa.
Ressursbruken på utviklingsaktiviteter har økt fra 9,8 prosent til 13,7 prosent siden 2021. Vi har en bevisst satsing på utvikling gjennom etablering av produktteam. I tillegg har vi erstattet konsulenter med egne ansatte, og andelen av disponible årsverk som arbeider med produktutvikling har derfor økt. 

Ressursbruk innen administrasjon inkluderer alle økonomitjenester, ledelse, IKT-tjenester og innkjøp. Videre omfatter dataene all aktivitet knyttet til interne og eksterne leveranser gjennom året, som for eksempel tertial- og årsrapportering, mål- og disponeringsskriv, og særskilt rapportering til departementene.

Aktivitets- og redegjørelsesrapporten er lagt ved årsrapporten som selvstendig rapport.

Vi har en egen internrevisjonsfunksjon som rapporterer til administrerende direktør. Det har i 2023 pågått et arbeid med å vurdere hvordan denne funksjonen best kan ivareta våre behov framover.

Merknader fra riksrevisjonen 

Riksrevisjonen hadde ingen vesentlige merknader til årsregnskapet for 2022.

Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner

Riksrevisjonen utga tre rapporter i 2023 med merknader og anbefalinger som berører våre ansvarsområder. Det gjelder Drikkevann (riksrevisjonen.no), Fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen (riksrevisjonen.no) og Dyrevelferd i landbruket (riksrevisjonen.no – PDF). Riksrevisjonen har vurdert status på disse områdene som kritikkverdig og pekte på flere utfordringer og forbedringspotensial som også retter seg mot oss. Vi har brukt konklusjonene og anbefalingene i rapportene inn i forbedringsarbeidet. 

Fremgang i lukking av ESA-avvik

ESA hadde to fysiske revisjoner og en fact finding mission (faktainnsamling). De gjennomførte i tillegg en generell gjennomgang av status på avvik fra 2020 – 2023. Status etter gjennomgangen var at vi hadde 33 åpne avvik.  Vi sendte i desember tilbakemelding til ESA på tiltaksstatus på disse avvikene. ESA informerte oss i brev av februar 2024 om at de har lukket 17 av disse. Oppdatert Country Profile del II vil ha stående 16 åpne avvik.

Vi gjennomførte i november en workshop med ESA som handlet om hvordan lukke avvik og hvordan gjennomføre gode rotårsaksanalyser. Vi opplever å ha fått bedre grep på de horisontale avvikene og har tiltak som er gjennomført eller under arbeid for å lukke disse. Vi har også laget en offentlig tilgjengelig kontrollveileder. Hensikten med denne er bl.a. å gi kontrollforordningen, som ESA reviderer Mattilsynet etter, en mer fremtredende rolle i vår praksis.

Forbedring av forvaltningskvaliteten

Forvaltningskvalitet var et av våre prioriterte utviklingsområder. Vi jobber kontinuerlig med å bedre forvaltningskvaliteten, blant annet gjennom videreutvikling av løsningen for kvalitetssikring av tilsynsrapporter og vedtak, veileder for offentlig kontroll og tiltak for å forbedre forvaltnings-kompetansen. 

Ulike forbedringstiltak knyttet til vår forvaltningskompetanse bidrar også til å svare ut noen av ESAs horisontale avvik. 

Internkontrollen av gebyr

Dagens gebyrregelverk gjør det utfordrende å sikre god nok internkontroll med at inntektskrav følges, og at riktig gebyr kreves inn. Kontrollen er ressurskrevende. Vi har derfor startet et utviklingsarbeid hvor en ser regelverk og digitale løsninger i sammenheng. Forslag til forenklet regelverk er sendt departementet, og videre utvikling er stanset inntil det foreligger en avklaring.

Klagesaker

Klagesaksenheten er Mattilsynets klageinstans etter både forvaltningsloven og offentleglova. Klagesakene vi er klageinstans for etter forvaltningsloven, er alle klagesakene på de ulike områdene vi fører offentlig kontroll med. Fordi omfanget av klagesaker om innsyn etter offentleglova er så stort, har vi valgt å skille mellom sakstypene. 

Klagesaksenheten løste totalt 530 klagesaker. Vi mottok flere klager enn vi avgjorde, i alt 623 nye klagesaker. Særlig stor er økningen av klagesaker etter offentleglova om innsyn, med en økning på 35 prosent. Antallet nye klagesaker etter forvaltningsloven økte med 16 prosent, sammenliknet med året før.

Omgjøringsandelen er på 30 prosent for klagesaker etter forvaltningsloven og 46 prosent på klagesaker om innsyn.

Vi har som ambisjon at 9 av 10 påklagede førsteinstansvedtak er fattet på riktig måte med gode begrunnelser, godt dokumenterte fakta og korrekt regelverksforståelse. Andelen var 7,9 av 10 for klagesaker etter forvaltningsloven og 5,9 av 10 for klagesaker etter offentleglova. På sikt skal læringen fra klagesakene bidra til at andelen øker. 

Vi bruker erfaringer fra klagesaksbehandlingen til læring og forbedring av kvaliteten på vår saksbehandling. Vi har også satt inn tiltak i førsteinstans for å øke kvaliteten på saksbehandlingen i regionene, noe som skal bidra til å redusere antallet klagesaker. 

Ett eksempel på dette er et arbeid med egne innsynsteam i førsteinstans som skal håndtere det store omfanget av innsynskrav. Teamene vil arbeide spesialisert med denne oppgaven, noe som vi forventer vil gi høyere kvalitet i saksbehandlingen og dermed færre innsynsklagesaker på sikt. I alt 415 (67 prosent) av alle nye klagesaker til klagesaksenheten var innsynsklagesaker. Derfor vil vi antakelig merke god effekt på saksbehandlingstiden samlet, dersom denne sakstypen reduseres.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 302 dager. Dette er vi ikke fornøyd med og det er en utfordring både for virksomhetenes rettsikkerhet, men også for vår egen virksomhet. Det har over tid vært satt av flere ressurser på dette området, men økende mengder saker og begrensende ressurser gjør det krevende å ta ned etterslepet. I 2024 har vi satt som mål å bygge ned restanser, øke andelen saker løst innen seks måneder og redusere antallet gamle saker. 

Søksmål mot staten

Norske domstoler har vurdert vår forvaltning i 17 ulike saker, hvorav ti saker i tingrettene og fire i lagmannsrettene. Høyesterett har avvist å behandle tre anker der staten er frifunnet. Staten har fått medhold i 15 saker, men ble dømt til å betale erstatning i en sak fra lagmannsretten, og i en sak fra tingretten. 

Straffesaker behandlet i domstolene går mye ned og skyldes henleggelser og ev. at anmeldelsen og straffesaken ikke treffer det samme kalenderåret. 

Politianmeldelser

Antall politianmeldelser har økt de siste tre årene. 

Informasjonssikkerhet

Det har ikke vært registrert noen alvorlige IKT-hendelser de siste årene. En økt profesjonalisering av cyberoperasjoner, den raske utviklingen innen kunstig intelligens og den sikkerhetspolitiske forverrede situasjonen globalt, gjør imidlertid det digitale cyberrisikobildet mer usikkert enn noen gang tidligere. Det jobbes kontinuerlig med å styrke sikkerheten ved å iverksette både tekniske og organisatoriske tiltak, og vi fortsetter dette arbeidet.

Vi har gjennomført en modenhetsvurdering i samarbeid med Netsecurity for å kartlegge nåsituasjonen knyttet til informasjonssikkerhetstilstanden. 

Vurderingen omhandlet områdene identifisere, beskytte, detektere, respondere og gjenopprette, knyttet til arbeidet med informasjonssikkerhet. Kartleggingsprosessen viste at Mattilsynet har flere ressurser knyttet til IT-drift, utvikling og sikkerhet. Det er igangsatt mye arbeid, men samtidig viser analysen at det er et betydelig arbeid som gjenstår for å heve Mattilsynet til en mer optimalisert løsning.  Det ble identifisert svakheter både innenfor de menneskelige, tekniske og organisatoriske områdene.

Med bakgrunn i modenhetsvurderingen ble det gjennomført en overordnet risikovurdering av informasjonssikkerhet. Risikovurderingen definerer topphendelsene som har blitt utarbeidet i samspill mellom Mattilsynet og Netsecurity. Noen av funnene fra prosjektet peker på ulike oppfatninger av hva som er kritiske funksjoner, hvilke understøttende systemer som er kritiske, og hvorfor ledelsen har prioritert Mattilsynets kritiske funksjoner slik det ble gjort gjennom prosjektet. Netsecurity sin hovedanbefaling var å etablere et styringssystem for informasjonssikkerhet for å sikre at arbeidet blir systematisert, og arbeidet med å sikre Mattilsynets verdier forbedres kontinuerlig. Risikovurderingen danner grunnlaget for arbeidet som er påbegynt med å lage en krise- og beredskapsplan. Det er viktig at denne planen blir implementert i Mattilsynet. På sikt vil det være mulig å gjennomføre øvelser for å teste at planverket funger slik Mattilsynet ønsker, i tråd med risikoakseptansekriteriene fra ledelsen. Arbeidet med krise- og beredskapsplanen fortsetter i 2024.

Personellsikkerhet

Vi har etablert nye rutiner for sikkerhetsklarering og autorisasjon. Et tilspisset trusselbilde har medført behov for å øke kunnskapen og bevisstheten til våre medarbeidere. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en (obligatorisk) sikkerhetsbrief med spesiell vekt på trusselbildet, innsiderisiko og sikkerhetsbestemmelser. 

Tidligere gjennomførte leder (autorisasjonsansvarlig) alle autorisasjonssamtaler. Denne rutinen er endret til at sikkerhetsrådgiver gjennomfører alle samtalene med leder til stede. Dette for å sikre konsistens og kompetanse.

Sårbarhetssamtaler er implementert som en del av det forebyggende personellsikkerhets-arbeidet. Samtalene gjennomføres med ansatte som har tilknytning til land som utgjør en høy sikkerhetstrussel for Norge (iht. PSTs årlige trusselvurdering). Intensjonen er å ivareta og beskytte den ansatte mot fremmed etterretning. Dette gjøres gjennom bevisstgjøring om trusselbildet og dialog om individuelle sårbarheter og informasjonstilgang.

Fysisk sikkerhet

I tredje kvartal ble det gjennomført en innstramming av adgangskontrollen ved enkelte kontorer. Det er også etablert ytterligere sikringstiltak for de beskyttede sonene, og lagt til rette for «kontrollert sone med autorisasjonsskille» ved flere av våre lokasjoner.

Styringssystem for sikkerhet

Styringsdokument for sikkerhet ble revidert i siste kvartal. Det er også utarbeidet nye instrukser for personellsikkerhet og fysisk sikkerhet. I desember ble ledelsens årlige gjennomgang av sikkerhetsarbeid gjennomført.

Sikkerhetsgraderte informasjonssystemer

Samtlige sikkerhetsressurser har deltatt i årlig sikkerhetsrevisjon av Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN). I desember var vi i sluttfasen med å etablere NBN ved et nytt kontorsted, og samtlige regiondirektører har tilgang til NBN fra februar 2024. Det er også utviklet opplegg for opplæring for alle brukere av NBN.

Vi har videreført arbeidet med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i våre kontrakter, og det er gjennomført kontroller av lønns- og arbeidsvilkår for kontrakter på renhold i alle fem regionene.

I anskaffelsesarbeidet jobbes det løpende med effektivisering og kostnadsreduserende avtaler. Blant annet er det gjort vesentlige endringer i kontraktene med kunnskapsstøtteinstitutter for kjøp av laboratorietjenester i forbindelse med gjennomføring av OK-programmene. Det er utarbeidet felles kontraktsmaler og avtalene er nå flerårige, i tillegg har vi fått på plass mer forutsigbarhet for årlige prisjusteringer.

Bærekraft er viktig i alle våre anskaffelser. Vi jobber med å innarbeide bedre kompetanse og gode rutiner for å stille miljøkrav i henhold til skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn som trådte i kraft fra 1. januar 2024.

Omtale av digitalisering og IKT er lagt inn under punkt 4.1.

Mattilsynets bidrag til totalforsvaret

Vi har prioritert deltagelse i sentralt totalforsvarsforum. Mattilsynet er en av de faste deltagerne i kriseutvalget for atomberedskap, som er et sivilt-militært utvalg ansvarlig for å koordinere akuttfasen av en atomhendelse. Som følge av invasjonen i Ukraina har det også i 2023 vært mye aktivitet i kriseutvalget. Vi har også prioritert deltakelse i helseberedskapsrådet, som nå heter Utvalg for sivil – militært samarbeid og i beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB), som nå heter utvalg for smittevern.

Med den nye helseberedskapsmeldingen som kom i november 2023 skal helseberedskapen i Norge utvikles og forbedres. Mattilsynet er fast medlem i det nye helseberedskapsrådet, og skal også lede ett av seks prioriterte utvalg, nasjonalt utvalg for vannforsyning. Vi forventer også å videreføre vår deltakelse i de tre utvalgene nevnt over.

I forbindelse med planleggingen av øvelse Nordic Response meldte Forsvaret behov for tilrettelegging for økt mobilitet mellom de tre nordiske landene for å styrke det øvingsmessige utbyttet. Vi har utarbeidet en midlertidig forskrift for øvelsen. Forskriften gir unntak fra enkelte av kravene til sanering av militært materiell som krysser grensen inn til Norge fra Sverige eller Finland, i et avgrenset geografisk område og et avgrenset tidsrom. 

Visse vilkår må være oppfylt for at unntakene skal kunne benyttes. Disse vilkårene er tenkt å hindre at alvorlig smittsom plante-, fiske- og dyresykdom kommer til Norge i forbindelse med øvelsen.

Gjennomførte øvelser

Vi deltok i Sivil-militær Øvelse GRAM i november. Vår erfaring er at aktiv tilstedeværelse under øvelser og håndtering av hendelser bidrar til felles situasjonsforståelse. Internt og eksternt bruker våre liaisoner erfaringene fra liaisonering som eksempel på konstruktivt tverretatlig samarbeid med forsvaret, for å skape en felles forståelse av totalforsvarets betydning i samfunnet sett ut fra dagens sikkerhetssituasjon. Hindringer for god håndtering ryddes av veien. Vi har erfart at det oppstår kommunikasjonsproblemer når graderingen går høyere enn begrenset.

Vi deltok i alle deløvelsene under atomberedskapsøvelsen Arctic REIHN, og øvet på nytt planverk og ny beredskapsorganisering. Hovedøvelsen for oss var Control Post Exercise (CPX) der Kriseutvalget for atomberedskap (KU) ble øvet, og vi hadde stab på hovedkontoret og i region nord. Øvelsen ga nyttige erfaringer om hvordan en kan effektivisere håndtering både i KU og i etaten, og har økt kompetansen og håndteringsevnen, knyttet til atomhendelser generelt, og hendelser i Norge. 

Alle regionene har gjennomført både felt og table-top-øvelser med fokus på fugleinfluensa og svinepest, også med eksterne aktører.

Risiko- og sårbarhetsvurderinger

Det er gjennomført tolv risiko- og sårbarhetsvurderinger i avdeling Utvikling i forbindelse med anskaffelse av nye programmer/tjenester. I tillegg har det blitt gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering av en sak som er gradert etter sikkerhetsloven.

Personalforvaltning, jf. punkt 3.5: 

Se vedlagte aktivitets- og redegjørelsesrapport i forbindelse med vårt arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. 

Status og utvikling på blant annet antall ansatte, antall avtalte årsverk og antall utførte årsverk, frivillig og ufrivillig deltid, midlertidig ansatte og sykefravær fordelt på kjønn, antall lærlinger og krav i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 ligger i statistikkvedlegget i tabellene 32, 34, 35, 42, 43 og 44. 

Vi skal ha en helsefremmende arbeidsplass der medarbeiderne trives, og målet for sykefraværet er under 4,9 prosent. Tiltak i HMS-handlingsplan skal bidra til at vi når målet om redusert sykefravær, og at vi utvikler et godt og trygt arbeidsmiljø. 

Sykefraværet ble fulgt opp i arbeidsmiljøutvalgene både sentralt og lokalt. Sykefraværet totalt for året gikk noe ned fra 6,2 prosent i 2022 til 6,0 prosent i 2023. Sykefraværet i Mattilsynet ligger omtrent på samme nivå som Norge totalt, som har 6,7 prosent i tredje kvartal (Nav.no).  Vi har hele tiden hatt ambisjon om å få ned sykefraværet og vil jobbe kontinuerlig med å forebygge sykefravær og følge opp ansatte med sykdom. 

Vi har gjennomført en analyse av sykefraværet, som er fremlagt for sentralt arbeidsmiljøutvalg. Ett av hovedtiltakene er å øke kompetansen hos ledere til oppfølging av langtidssyke. 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Vi har jobbet systematisk for å få oversikt over risikofaktorer knyttet til HMS-området. For å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet har vi gjennomført Medarbeiderundersøkelsen i Staten (MUST). Resultatet av MUST ga oss tre sentrale områder å jobbe videre med; kontroll over avgjørelser, kvalitativ jobbusikkerhet og kompetanse. MUST har blitt fulgt opp på alle nivåer i organisasjonen. Basert på kartlegginger som MUST, vernerunder og avviksgjennomgang, har vi utarbeidet en overordnet HMS-risikovurdering. 

MUST
En MUST er et kunnskapsbasert, digitalt verktøy for medarbeiderundersøkelser. Verktøyet er utviklet for virksomheter i det statlige tariffområdet. MUST kartlegger et bredt utvalg arbeidsmiljø-faktorer.

Risikovurderingen har gitt oss en oversikt over risikobildet, både i vårt indre arbeidsmiljø og med hensyn til ytre faktorer. De ytre faktorene med høyest risiko handler om å bli utsatt for trakassering, trusler og vold. Vi har gjennomført samlinger for store deler av virksomheten, hvor ansatte har blitt kurset innen dette temaet. Kurset sikrer en felles forståelse av risiko i møtet med sinte og aggressive tilsynsobjekter og sikrer at vi opptrer som ett lag i møtet med disse, og dermed kan forebygge trakassering, trusler og vold. 

På høsten anskaffet vi et nytt sikkerhetskurs. Kurset har fokus på sikkerhet på sjø, sikkerhet i høyden og sikkerhet i lukkede rom og tanker. Kursets hovedmål er at våre inspektører skal gjenkjenne potensielle farer på forhånd for å kunne unngå dem. 

Lærlinger

Se tabell 40 i statistikkvedlegget.

Konsulentbruk

Vi har jobbet systematisk med å redusere konsulentbruk over tid. Note 3 i årsregnskapet viser at kostnadene til konsulenter og andre kjøp av tjenester er redusert med 4,8 mill. kroner fra 2022 til 2023. Kostnadene til kjøp av tjenester til utvikling og løpende driftsoppgaver IT er redusert med 6,6 mill. kroner i samme periode. Reduksjonen skyldes i hovedsak at vi har erstattet innleide IT-konsulenter med fast ansatte.

Desentralisert arbeid

Vi har medarbeidere på rundt 70 kontorsteder over hele landet. Hovedkontoret er fordelt på fem ulike kontorsteder, og over halvparten av IT- og utviklingsmiljøet vårt har arbeidsplass i Brumunddal. 

Vi lyser også ut enkelte stillinger der vi åpner opp for arbeidssted ved et av Mattilsynets andre kontorsteder når vi vurderer at det er formålstjenlig ut fra stillingens arbeidsoppgaver og øvrige lokasjoner for teamet. 

Tillitsreformen

Vi jobber med tiltak opp mot tillitsreformen fra ulike perspektiver. Vårt strategiske kompass vektlegger tillit ved å beskrive hvordan vi ønsker å fremstå og opptre. Kompasset er et verktøy for alle ansatte i Mattilsynet i hverdagen. 

I utvikling av produkter og tjenester vektlegger vi brukernes behov. I arbeidet med å utvikle nye nettsider legger vekt på bedre og mer lett tilgjengelig veiledning. Våre digitale løsninger skal gjøre det enklere å bruke våre tjenester.  

Vi har jobbet særskilt med hvordan vi planlegger det operative tilsynet, samt å spisse rapportering internt ved å tilrettelegge for bedre styringsinformasjon. 

Likestilling og diskriminering

Se vedlagte aktivitets- og redegjørelsesrapport.

Premiemodell for pensjon

Det er krevende for oss å prognostisere utbetalinger til Statens pensjonskasse (SPK). Vi opplever det spesielt vanskelig å forutse effekten av lønnsoppgjøret, hvor lønnsøkning til ansatte født i 1962 eller tidligere får stor effekt for utbetaling til SPK. Hvor stor andel av de ansatte over 62 år som tar ut avtalefestet pensjon (AFP) er også usikkert. Det viser seg i tillegg å være meget utfordrende for SPK å forutse effekten av lønnsoppgjøret. Prognosene fra SPK var derfor betydelig lavere enn de endelige pensjonskostnadene. Prognosen fra SPK i februar tilsa pensjonskostnader på 93,3 millioner kroner. Oppdatert prognose fra SPK den 9. november tilsa pensjonskostnader på 91,7 millioner kroner. De endelige pensjonskostnadene hos SPK ble 105,4 millioner kroner, noe som er 13,7 millioner kroner mer enn prognosen fra SPK 9. november. 

Reisekostnader

Det er en liten nedgang i reisekostnader sammenlignet med 2022. Nedgangen på om lag kr 196 000 skyldes redusert reiseaktivitet. Vi vurderer at en nå har kommet på et nivå på reisekostnader der det ikke er mulig eller formålstjenlig å redusere disse kostnadene ytterligere. En ytterligere reduksjon vil påvirke både reiseaktivitet i forbindelse med tilsyn og internasjonal deltakelse i møter og arbeidsgrupper, herunder EU/EØS og ESA.