1. Leders beretning

Vi skal trygge framtiden for mennesker, dyr og natur, men farene som truer på våre områder er blitt mer sammensatte, og mer krevende å forutse. 2023 har bragt med seg et alvor som preger våre planer og prioriteringer. Mattilsynet har en sentral rolle i totalforsvaret av Norge og endringene i trusselbildet krever mer også av oss.

Mattilsynet vurderer at den generelle mattryggheten i Norge er god, men matbåren smitte er til stede. Fire store nasjonale matbårne utbrudd førte til at mange personer ble syke, og noen innlagt på sykehus. Spesielt alvorlig var EHEC-utbruddet (E. coli-bakterie), som rammet flere barn. Mattilsynet har ansvar for smittesporing, og vi samarbeider godt med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og kommuner i oppklaringen og oppfølgingen av slike utbrudd.

I den eksisterende sikkerhetspolitiske situasjonen er det viktig at vi kjenner status og følger opp avvik på drikkevannsområdet. For å øke sikkerhet i vannforsyningen kartlegger vi status ved vannverkene i Norge, og i år konsentrerte vi oss om tilsyn, kildebeskyttelse og vannbehandling. Dagens løsning for rapportering fra vannverkene er ressurskrevende og gir manglende innsikt i status og utfordringer. Det er behov for å finne ressurser til å utvikle en mer effektiv og hensiktsmessig løsning.

Dyrehelsen i Norge er fortsatt god, og antall utbrudd av svært alvorlige sykdommer på liste 1 var noe lavere i år, sammenliknet med årene før. Vi har likevel håndtert utbrudd av dyresykdommer som vi har vært fri for, eller i ferd med å utrydde, som storfetuberkulose, ringorm på storfe og høypatogen fugleinfluensa (HPAI) på villfugl. De siste årene ser HPAI ut til å ha blitt endemisk i villfuglpopulasjonen. Afrikansk svinepest ble påvist i Sverige i september, og det er nå politisk besluttet at villsvin skal utryddes i Norge, noe som også krever mer av oss i Mattilsynet.

Vi bidrar i arbeidet med ny stortingsmelding om velferd for fisk og landdyr, og har blant annet levert en overordnet beskrivelse av hva vi anser som hovedutfordringene for dyrevelferden i Norge, forslag til målsetninger og tiltak for å nå disse. Vi jobber med å systematisere data til bruk i et mer risikobasert tilsyn. Det digitale verktøyet Drisk (datadrevet risikobasering) vil hjelpe inspektører å plukke ut risikodyrehold som krever tilsyn, foreløpig basert på data fra kjøttkontrollen. Med kunstig intelligens skal verktøyet bidra til å avsløre risiko for dårlig dyrevelferd i dyrehold.

Plantehelsen i Norge er fortsatt god, men import utgjør en betydelig risiko for at nye alvorlige planteskadegjørere introduseres til Norge. Økende totalvolum av importerte varer og press på å få varene raskt ut i omsetning, bidrar til å øke denne risikoen. Vi ser fram til å ta i bruk digitale plantesertifikater i 2024. Dette gir oss langt bedre kontroll med hva som kommer over grensen, og sparer tid for importører og inspektører.

Akvakulturnæringen har over tid hatt store utfordringer med fiskehelse og fiskevelferd, og høy dødelighet. Norge har mål om bærekraftig vekst og eksport, samtidig som hensynet til helse og velferd skal ivaretas. For å lykkes kreves omfattende endringer i hvordan næringen reguleres, lokalitetsstrukturen innrettes, og et godt samarbeid om deling av data, kunnskap og utvikling av ny teknologi og metoder. Fra vår side styrker vi regelverksarbeidet og organiserer akvakultur som én felles tilsynsdivisjon på tvers av regionene. Samtidig er det behov for mer ressurser for å sikre et egnet regelverk, en relevant offentlig kontroll og en nødvendig forbedring for fisken.
Vi har etablert et team som gjør konsernrevisjoner av de største oppdrettsselskapene, og et annet team som jobber med datadeling og nye digitale løsninger for å understøtte en datadrevet, risikobasert kontroll. 

Kvalitet i regelverksutvikling og forvaltning, og en forutsigbar virkemiddelbruk, er viktig for å skape tillit til jobben vi gjør. Vi har laget en kontrollveileder som viser hvordan vi arbeider, til hjelp for både inspektører og de vi fører tilsyn med. Vi har aktiv dialog med våre interessenter nasjonalt og internasjonalt, som sikrer læring og medvirkning i regelverks- og tjenesteutvikling. Vi øker vår kompetanse og relevans ved å vende blikket utover, og erfarer at kontakten er nyttig for alle parter. At samfunnsoppdraget vårt er aktuelt for mange, kan årets 1 300 mediehenvendelser være et tegn på.

For å levere godt på samfunnsoppdraget må vi kontinuerlig endre og utvikle oss. Framover vil vi derfor også vurdere endringer i organiseringen av andre fagområder i regionene. Vi har utviklet en ny planprosess for utvikling og prioritering av den offentlige kontrollen, som gjør det enklere å målrette bruken av våre ressurser dit risikoen er størst. Som beredskapsetat har vi håndtert flere hundre hendelser, deltatt i nasjonale og internasjonale øvelser, og oppdatert våre planverk.

De siste årene har vi prioritert mer ressurser til digitalisering og utvikling. Det har gitt resultater. Nesten halvparten av søknadene om helsesertifikater for eksport behandles nå automatisk, og alle sertifikatene til Sør-Korea utveksles digitalt. Vi utvikler flere digitale løsninger som gjør virksomheter og oss mer effektive. På slutten av året lanserte vi en ny visuell identitet for Mattilsynet, som bedre viser bredden i oppdraget vårt, og den hjelperrollen vi har i samfunnet.

Vi har fortsatt et stort, uutnyttet potensial i å utvikle digitale løsninger som gir bedre tjenester til eksterne brukere og bedre arbeidsverktøy for egne ansatte. Samtidig er det krevende å omprioritere ressurser fra andre deler av organisasjonen gjennom naturlig avgang. Vi får skjevhet i kapasitet og kompetanse, redusert kapasitet til å gjennomføre andre viktige oppgaver og redusert evne og kapasitet til å håndtere et trusselbilde i endring. Dette er en utfordring som vi i stigende grad kjenner på.

Det er nå 20 år siden Mattilsynet ble etablert, som Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Vi arrangerer i 2024 en fagsamling for alle medarbeidere der vi skal se på hvordan vi kan trygge framtiden for mennesker, dyr og natur de neste 20 årene. Jeg vil takke alle våre medarbeidere og tillitsvalgte for deres store innsats. En stor takk også til våre eierdepartementer, kunnskapsstøtte, interesseorganisasjoner, næringer og andre samarbeidspartnere som bidrar til våre felles mål og til at vi utvikler oss. 

Oslo, mai 2024

Ingunn Midttun Godal
administrerende direktør