Miljøgifter i fisk 2020: Fremmedstoffer i vanlig uer og snabeluer fra norske farvann
Overvåkningsprogrammet "Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2016-2018" har over tre år utført en omfattende kartlegging av miljøgifter i snabeluer og vanlig uer.
Fiskeprøvene ble tatt i Norskehavet og Barentshavet. Nivået av fremmedstoffer i fiskefilet fra begge artene er generelt lavt og ligger under grenseverdier for omsetning av næringsmidler.
- Hva ble undersøkt?
- Vanlig uer (Sebastes norvegicus) 233 stk
- Snabeluer (Sebastes mentella) 522 stk
- Tidsrom
- 2016–2018
- Hva lette vi etter?
Metaller: kadmium, bly, kvikksølv m.fl.
Organiske miljøgifter: Dioksiner og PCB, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD, og TBBPA), klorerte pesticider, per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)
- Hva fant vi?
Både snabeluer og vanlig uer er fiskearter som vokser sent og lever lenge. De har derfor potensiale til å akkumulere høye nivåer av miljøgifter.
Resultatene fra undersøkelsen viser at nivået av miljøgifter var lavere enn gjeldende grenseverdier for kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6).
Konsentrasjonen av uønskede stoffer var noe høyere i snabeluer enn i vanlig uer, noe som kan forklares med at snabeluer vokser senere enn vanlig uer.
Selv om nivåene i fiskefilet var lave, ble det funnet uvanlig høyt nivå av kadmium i lever av snabeluer sammenlignet med kadmiumnivåer i lever av andre fiskearter i norske farvann. Lever av snabeluer er ikke vanlig å spise, og Mattilsynet fraråder generelt å spise fiskelever fra selvfangst.
- Hvem utførte oppdraget?
Havforskningsinstituttet
- Fil
- Miljøgifter i fisk 2020 Fremmedstoffer i vanlig uer og snabeluer fra norske farvann (PDF)