Forurensende stoffer – krav i regelverket
Regelverket knyttet til forurensende stoffer i næringsmidler finner vi i matloven og forskrifter som er hjemlet i matloven.
Viktige paragrafer i matloven
§ 1. Formål
Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon.
§ 5. Etterlevelsesplikt og systematiske kontrolltiltak
Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven etterleves. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er ansvarlig i virksomheten, og om plikt til å gi melding om dette til tilsynsmyndigheten.
§ 16. Næringsmiddeltrygghet
Det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum.
§ 27. Informasjon til allmennheten
Ved mistanke om at det kan oppstå fare for menneskers ellers dyrs helse knyttet til inntak av næringsmidler eller fôr, skal tilsynsmyndigheten på eget initiativ gi allmennheten relevant informasjon som den er i besittelse av.
Tre viktige forskrifter
Det er tre viktige forskrifter som regulerer forurensende stoffer i næringsmidler
- Forskrift om næringsmiddelhygiene
- Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
- Forskrift om tiltak mot akrylamid i næringsmidler
I henhold til forskrift om næringsmiddelhygiene skal all mat som omsettes, tilfredsstille regelverket. Dette gjelder for eksempel bestemmelser om virksomhetenes styring av kjemiske farer, men også bestemmelser om grenseverdier for visse forurensende stoffer. Dette har alle involverte aktører ansvaret for. Alle virksomhetene er også underlagt offentlig kontroll (tilsyn) og må legge fram for Mattilsynet hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene om trygge produkter.
I forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler finner vi grenseverdiene. Det er fastsatt øvre grenseverdi for plantegifter (nitrat, ergotalkaloider, osv.), mykotoksiner (aflatoksin, okratoksin osv.), miljøgifter (tungmetaller, PFAS, dioksiner osv.) og prosessfremkalte stoffer (PAH, glysidylestere osv.). For akrylamid, som også er et prosessframkalt stoff, er det satt referanseverdier.
Grenseverdien gjelder for spiselig del. Grenseverdien er satt for rått, ufortynnet, ubehandlet materiale. Når grenseverdien skal anvendes, må det tas hensyn til endringer i konsentrasjoner pga tørking, fortynning bearbeiding og bidrag fra ulike ingredienser
Næringsmidler som ikke overholder grenseverdiene, kan ikke fortynnes. Det betyr at de ikke kan blandes med andre næringsmidler, selv om sluttproduktet ikke har høye nivåer.
Selv om det ikke er satt grenseverdi for alle mulige forurensende stoffer, som for eksempel bromerte flammehemmere og furaner, er det krav om at næringsmidlet skal være trygt (matloven § 16).
I forarbeidene til matloven benyttes begrepet "helsemessig trygg mat" om mat som ikke inneholder farlige stoffer i mengder som kan være helseskadelige. Men om maten er trygg bestemmes ikke bare av innholdet av farlige stoffer men også av hvor mye man spiser av slik mat og hvor store mengder farlige stoffer man derfor eksponeres for gjennom maten.
Når det er fastsatt øvre grenseverdier, er det likevel ikke slik at mat som overstiger grenseverdien er utrygg, mens mat som inneholder farlige stoffer under en slik verdi er trygg. En grenseverdi er satt for å bidra til å redusere eksponering for farlige stoffer gjennom mat.
Etterlevelse av reglene om øvre grenseverdier hindrer at mat med høyt innhold av farlige stoffer når fram til forbruker og er dermed et viktig ledd i å redusere eksponeringen for farlige stoffer.
Veileder om kjemiske forurensninger i mat (dansk, PDF)