Plantegifter
Plantegifter er kjemiske forbindelser som dannes naturlig og lagres i plantene.
Frukt, bær, grønnsaker og andre matplanter inneholder planteforbindelser som har viktige funksjoner i plantecellene og kan også påvirke biologiske funksjoner i kroppen.
I tillegg til disse stoffene kan planter også ha plantegifter. Dette er sekundære forbindelser som ikke inngår i plantens vekst, utvikling eller reproduksjon, men kan være involvert i plantenes immunforsvar mot mikroorganismer og insekter.
Under kommer noen eksempler på slike plantegifter.
Cucurbitacin
Dette er stoffer som gir en kraftig bitter smak (tetrasykliske triterpenoider). Stoffene er vanlig i agurkfamilien (Cucurbitaceae) og kan finnes i squash, agurk og andre grønnsaker fra agurkfamilien. Små mengder av stoffene kan gi kvalme, magesmerter, etterfulgt av oppkast og diaré. Dette gjelder uansett om produktet er rått eller tilberedt.
Cyanogene glukosider
Kjerner/frø fra blant annet rosefamilie kan inneholde cyanogene glukosider, som frigjøres til blåsyre (hydrogencyanid) i magen. Noe av blåsyren vi får i oss omsettes og fjernes, men det er skadelig dersom vi får i seg for mye blåsyre. Produkter med høyt innhold av cyanogene glukosider er bambusskudd, kassava og bitre mandler.
Fytoøstrogener
Fytoøstrogener har en virkning som ligner på naturlig østrogen. Hovedgruppene av fytoøstrogen i planter er isoflavoner som vi finner i soya og belgvekster og lignaner som vi blant annet finner i
- nøtter
- frø
- korn
- belgvekstar
- frukt og grønsaker
Enkelte fytoøstrogen kan ha positive egenskaper, som blant annet motvirker utvikling av kreft. Det har blitt hevdet at hevdet at østrogenvirkninger av fytoøstrogen i enkelte matvarer kan være uheldig – spesielt hos småbarn. Amerikanske studier har konkludert med at det ikke er påvist negative effekter ved bruk av soya-basert morsmelkerstatning, men de finner likevel ikke grunn til å foretrekke soya i stedet for kumelk.
Glykoalkaloider
Poteter inneholder flere typer av alkaloider. En type alkaloider er glykoalkaloidene solanin og chakonin, som opphopes på de samme stedene som klorofyllet. Bladene, stammen og blomstene inneholder derfor mer glykoalkaloider enn selve rotknollen, poteten.
Dyrkingsbetingelser, potetsort og behandlingsrutiner er avgjørende for innholdet av glykoalkaloider. For mye glykoalkaloider medfører at potetene smaker bittert og kan gi en giftvirkning.
For høyt innhold av disse stoffene gjør at potetene smaker bittert og kan gi en giftvirkning. Innholdet av glykoalkaloid i poteter øker betraktelig når de blir utsatt for sollys og fysisk skade, men også når de blir utsatt for vanlig lampelys over noen dager. Derfor er det viktig at poteter blir oppbevart mørkt.
Poteter skal lagres mørkt og kjølig
Lektiner
Det er flere typer tørkede og hermetiserte bønner på det norske markedet. Vi vet at det kan være et høyt innhold av lektiner i kidney-bønner. I tillegg er det også lektiner i andre belgfrukter som
- hagebønner
- prydbønner
- limabønner
- hestebønner
Lektiner kan gi magesmerter og kvalme, oppkast og diaré, hvis belgfrukten ikke er tilstrekkelig bløtlagt og varmebehandlet.
For å unngå forgifting er det nødvendig å behandle belgfruktene riktig, det vil si lang bløtlegging og koketid. Trenden med mindre koking av grønnsaker og økt bruk av eksotiske grønnsaker kan derfor være et problem. Innholdet av lektiner i rå poteter er også en av grunnne til at vi koker poteter.
Koffein
Koffein finnes naturlig i flere ulike plantearter, og dermed i matvarer som kaffe, te, kakao og sjokolade. For barn og ungdom vil selv et lavt inntak av koffein kunne medføre forbigående adferdsendringer som for eksempel uro, irritabilitet, nervøsitet, angst og søvnproblemer.
Kumarin
Kanel har et naturlig innhold av stoffet kumarin, som er med på gi kanel den smaken den har. Det viser seg at kumarin kan gi skader i leveren ved høyt inntak.