Poteter skal lagrast mørkt og kjølig
I mange hytter og feriehus er det lite lagringsplass, og potetene blir ofte oppbevarte ute kor dei blir utsette for lys og varme. Dette er ikkje bra for potetene. Poteter bør lagrast kjølig, og dei skal skjermast for lys og støyt for å hindre utvikling av glykoalkaloider, som er giftig.
Låg temperatur forseinkar blant anna utviklinga av groar og gjer at poteta held seg fast og fin lenger. Optimal temperatur er 5–6 gradar. Er det for kaldt, blir poteta søt.
Dersom poteta blir utsett for mykje lys eller støyt, vil ho utvikle giftstoff som blir kalla glykoalkaloider. Mest kjent er solanin. Stoffa blir danna naturleg i poteter, blant anna som vern mot angrep frå skadegjerarar. Glykoalkaloider kan gi mageproblem. Et ein større mengder, kan det gi hovudverk, feber, diaré, oppkast og magesmerter. I alvorlegaste tilfelle kan det gi nevrologiske forstyrringar i form av balanseproblem og synsforstyrringar. Symptoma er forbigåande.
Det er vanskeleg å seie noko om kor låg dose det skal takast inn før det førekjem forgifting. Menneske har ulik sensibilitet for stoffet, dei ulike potetsortane har ulikt innhald, og ein trur også at kombinasjon med andre matvarer har innverknad. Det er ingen grunn til å vere bekymra for glykoalkaloidforgiftning så lenge potetene blir oppbevart mørkt og kjølig og dei grøne potetene blir kasserte.
Skjer bort eller skrell
Oppbevarer du poteta kjølig og mørkt, reduserer du danninga av glykoalkaloider. Dersom poteta har fått ein skade, bør du skjere bort det skadde området med at par millimeters margin. Det er mest glykoalkaloider i skalet og rett under, så det er bra å skrelle potetene som har vore utsette for mykje lys. Ved råskrelling forsvinn likevel dessverre også ein del nyttige stoff, f.eks vitamin.
Ved koking av potetene blir innhaldet redusert av glykoalkaloider vesentleg.
Kast grøne poteter
Det er klorofyll som gjer poteter grøne. Glykoalkaloidene blir som regel opphopa på dei same stadene som klorofyllet. Om grønfargen berre går litt inn i knollen, er det greitt å skrelle eller skire bort det grøne på potetene og så ete resten. Viss potetene har lege utsett for lys lenge, kan potetene bli meir eller mindre grøne heilt igjennom. Slike skal alltid kastast.
For høg konsentrasjon av glykoalkaloider, *solanin, gir dessutan poteta ein beisk og bitter smak.
Poteter som har vore utsette for lys, er meir utsette for å bli grøne. Vel derfor poteter i butikken som har blitt verna mot lys.
Nye potetsortar blir testa
Alle nye sortar som skal ut på den norske marknaden, blir testa for glykoalkaloidinnhold før dei blir godkjente. Sortar som har ein tendens til å produsere mykje med glykoalkaloider, blir ikkje godkjente. Ved denne testinga er grensa 100 mg/kg.
I matpotetmarknaden blir det ikkje gjennomført regelmessig testing av glykoalkaloidinnhold, men det blir gjennomført undersøkingar for å kartlegge situasjonen.
Innhaldet av solanin i nordiske poteter er høg samanlikna med det som blir rapportert frå andre land. Likevel er det ikkje rapportert om akutt forgifting forårsaka av glykoalkaloider i Norden, ifølge Livsmedelsverket i Sverige.
Livsmedelverket - Glykoalkaloider i potatis (livsmedelsverket.se)
Er det farleg å ete grøne poteter? Kva med grøne felt på kålrot?