Tsjernobyl-ulykken og konsekvenser for mat i Norge
Norge fikk et betydelig radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Fjellområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet.
De fleste radioaktive stoffer fra ulykken er helt borte, men radioaktivt cesium har en halveringstid på 30 år og tas lett opp av planter og dyr. Derfor tar lang tid før stoffet er helt ute av næringskjedene. Utmarksprodukter som vilt, vill ferskvannsfisk, sopp og bær i forurensede områder har generelt høyere innhold radioaktivt cesium enn landbruksprodukter. Dyr som beiter på utmark i forurensede områder, inkludert sau og tamrein, får også høyere innhold av radioaktivt cesium i kjøttet enn husdyr på innmarksbeite.
Se kart som viser hvor mye nedfall av det radioaktive stoffet cesium-137 kommunene i Norge fikk etter Tsjernobyl-ulykken (dsa.no)
Ulykkens konsekvenser for norske næringer
Kort tid etter ulykken innførte myndighetene grenseverdier for hvor mye radioaktivitet som var tillatt i mat som skulle omsettes. De første par årene etter Tsjernobyl-ulykken måtte store mengder norsk kjøtt og melk kasseres fordi det overskred grenseverdiene. Derfor ble det raskt utviklet ulike typer tiltak for å redusere innholdet i kjøtt og melk for å forhindre overskridelser av grenseverdiene og kassering av mat.
I over 30 år var det nødvendig med tiltak i reindrifts- og sauenæringene i enkelte områder for å hindre nivåer av radioaktivt cesium over grenseverdien og for å begrense stråledosene til utsatte grupper.
Grenseverdiene for radioaktivt cesium i mat ble opphevet fra 2025
I Norge har vi hatt nasjonale grenseverdier for cesium 137 (lovdata.no) i mat helt fram til de siste bestemmelsene fra Tsjernobyl-håndteringen ble opphevet 1.1.2025. Overvåkning av mat og miljø har vist at cesiumnivåene har gått mye ned. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) laget i 2017 en risikovurdering av radioaktivitet i norsk mat og drikke, som konkluderte med at det er svært lav helserisiko forbundet med radioaktiv forurensing i mat og drikke for de aller fleste.
Les risikovurderingen fra VKM: Lav helserisiko ved radioaktivitet i mat og drikke (vkm.no)
Overvåkning og beredskap videreføres
For å følge utviklingen av nivåene i mat og vite at maten er trygg vil Mattilsynet fortsette med overvåkning av radioaktivt cesium i mat. Overvåkningen sørger også for å opprettholde måleberedskapen i tilfelle et nytt radioaktivt utslipp skulle ramme Norge i fremtiden.
I Mattilsynets årlige overvåkningsprogram for radioaktivitet i mat tas det ut kjøttprøver på slakteriene av sau og reinsdyr. Måleresultatene viser at det radioaktive innholdet i næringsmidler er betydelig lavere enn de første årene etter Tsjernobyl-ulykken. I noen områder kan man fortsatt finne dyr med verdier over de gamle grenseverdiene. Dette har imidlertid ingen helsekonsekvenser for befolkningen.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) overvåker også radioaktivt cesium i mat og miljø, inkludert dagligvarer fra butikk, viltvoksende sopp og bær, villrein, sjømat og i husdyr på utmarksbeite.
Anbefalinger
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Mattilsynet anbefaler at man ikke får i seg mer enn 80 000 Bq år av radioaktivt cesium per år. Dette tilsvarer en stråledose på 1 mSv. Folk flest trenger ikke tenke på dette fordi drikkevann og de aller fleste dagligvarer inneholder svært lite cesium-137. Personer som spiser store mengder tamrein, vilt, sau, vill ferskvannsfisk eller sopp og bær fra utmarksområder som ble berørt etter Tsjernobylulykken kan finne vurderinger knyttet til mengder i VKMs risikovurderinger.
Tilbud om å måle egen tamrein
Reindriftsutøvere som spiser svært mye kjøtt fra Tsjernobylforurensede områder kan kontakte Mattilsynet lokalt dersom de ønsker å måle matrein før slakting, slik at de kan velge dyr med lave nivåer.
Saltslikkestein med berlinerblått anbefales fremdeles i relevante områder
Bønder oppfordres til å gi dyra saltslikkestein med berlinerblått i forurensede områder, siden det er ønskelig å holde nivåene av radioaktivt cesium i mat så lave som mulig. Rester av radioaktivt cesium vil fortsatt finnes i utmark, og tas opp av planter og sopp. Opptak fra tarmen hindres når dyrene får tilskudd av berlinerblått, og resulterer i lavere nivå i kjøtt og melk. Berlinerblått kan gis i saltslikkesten (blåstein) eller i kraftfor.
Les mer
Gjennomgang av radioaktivitetsforvaltning etter Tsjernobylulykken
Strategi for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler
Radioaktivitet i mat og drikke - DSA (dsa.no)