Økologisk eller konvensjonell – hva er forskjellen?

Publisert

24.11.2023

VKM fikk i oppdrag å sammenligne økologisk og konvensjonell produksjon når det gjelder plantehelse, dyrehelse og folkehelse. VKM har vurdert nasjonale og internasjonale forskningsresultater av betydning for norske forhold. Miljø og bærekraft ble ikke tatt inn i bestillingen, siden miljøvennlig produksjon er et grunnleggende mål med den økologiske produksjonen. 

Rapporten gir Mattilsynet et kunnskapsløft på økologiområdet, som både bekrefter og avkrefter vedtatte sannheter på området. Rapporten avdekker også på hvilke områder det mangler vitenskapelig dokumentasjon til å konkludere i den ene eller andre retningen Les mer om kunnskapsoppdateringen fra 2014 om økologisk mat og produksjon

Trygt å spise

VKM slår fast at både økologisk og konvensjonell mat er trygg å spise. Om det drives økologisk eller konvensjonelt ser ikke ut til å bety noe for innholdet av tungmetaller eller andre miljøgifter i mat. Økologisk og konvensjonell mat ser også ut til å ha lik risiko for å kunne inneholde sykdomsframkallende bakterier som E. Coli og Salmonella.

Ulik driftsform – like trygt 

Økologisk produksjon innebærer at dyra er mer ute, men rapporten viser at det ikke øker risikoen for at den økologiske maten skal inneholde mer sykdomsframkallende bakterier. Generelt er det lav forekomst av slike bakterier hos dyr i Norge, både hos tamme og ville dyr.

I Norge brukes det lite antibiotika i husdyrproduksjonen. Om produksjonen er økologisk eller konvensjonell betyr derfor lite for risikoen for å utvikle resistens mot antibiotika, både hos dyr og mennesker. I land med høyere forbruk av antibiotika enn Norge, viser hovedandelen av studiene at det er lavere antibiotikaresistens i økologiske produkter.

Mindre plantevernmiddelrester i økologisk mat

Den økologiske maten inneholder vesentlig mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat, siden det ikke er tillatt å benytte kjemiske plantevernmidler i økologisk produksjon. Grenseverdiene er satt lavt og med gode sikkerhetsmarginer, og VKM vurderer derfor at både konvensjonell og økologisk mat er trygg. Det er ingen vitenskapelig metode for å beregne mulige kombinasjonseffekter ved flere ulike plantevernmidler i mat, men det pågår internasjonalt arbeid med å få på plass modeller for å beregne hvilke stoffer vi utsettes for og hvilken risiko det utgjør.

Varierende innhold av muggsoppgifter

Økologisk eplejuice har i noen internasjonale studier vist høyere innhold av muggsoppgiften patulin enn konvensjonell eplejuice, mens flere andre studier ikke har vist noen forskjell. Årsaken kan være sammensatt, siden muggsoppgiften er veldig sensitiv for høsteteknikk, lagringsforhold og fremstillingsmetoder som er uavhengig av om det drives økologisk eller konvensjonelt. Økologisk korn inneholder mindre av enkelte muggsoppgifter (HT2 og T2) enn konvensjonelt korn. For innhold av muggsoppgiften DON viser halvparten av studiene ingen forskjell, mens den andre hovedandelen viser lavere innhold i økologisk korn. Dyrkingspraksis med mer vekstskifte, pløying og lavere plantetetthet, ser ut til å bidra til lavere oppblomstring av muggsoppgifter. Det kan være årsaken til at det er lavere funn av muggsoppgifter i økologisk korn. VKM viser til at spedbarn og barn som spiser mye kornprodukter risikerer at inntaket av muggsoppgifter overstiger tolerabelt daglig inntak. Grenseverdiene er satt med stor sikkerhetsmargin, så overskridelse betyr ikke helseskade.

Trenger mer kunnskap om helseeffekter

Rapporten avdekker at det er behov for mer kunnskap om helseeffekten av å spise økologisk mat, sammenliknet med konvensjonell mat. Basert på forskningen som finnes i dag, mener VKM det ikke er grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.

Mulig bedre immunforsvar og mindre eksem

Det er indikasjoner på at økologisk mat kan ha positiv helseeffekt på blant annet immunforsvaret, men VKM viser til at funnene er for få og for sprikende til at de kan trekke noen konklusjon.

I kunnskapsoppsummeringen omtales atopisk eksem, luftveissykdommer, fruktbarhet, hypospadi og risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er få studier som sammenligner økologisk og konvensjonell mat, og studiene har også flere begrensninger. Rapporten viser til enkelte studier som har vist lavere forekomst av atopiske sykdommer og eksem hos mennesker som spiser økologisk mat. Årsakssammenhengen er usikker, men fettsyrene i økologisk mat kan ha en betennelsesdempende effekt, i tillegg til at endret tarmflora kan virke positivt på immunforsvaret.

Dyrestudier har vist at økologisk fôr kan virke positivt på immunforsvar, hormonbalanse og aktivitetsnivå. Ikke alle studiene viser dette, og overføringsgraden til mennesker er også usikker. Det finnes heller ikke overvåkingsdata for næringsstoffer og fremmedstoffer i økologisk mat i Norge. VKM kan derfor ikke si sikkert at økologisk mat gir bedre helse. 

Forskjeller i næringsinnhold i økologisk og konvensjonell mat

Rapporten viser at økologisk mat kan inneholde mer av enkelte næringsstoffer og andre stoffer, enn i konvensjonelt fremstilt mat. 

• Høyere innhold av omega-3 fettsyrer og CLA (konjugerte linolsyrer) i økologisk melk og kjøttprodukter.
• Økologiske epler er fastere og har høyere innhold av tørrstoff, vitamin C og antioksidanter.
• Høyere innhold av antioksidanter og enkelte mineraler i økologiske bær.
• Lavere proteininnhold i økologisk hvete.
• Mindre innhold av nitrat og vann, og høyere innhold av stivelse i økologiske poteter.
• Varierende innhold av næringsstoffer i grønnsaker, og ingen klare konklusjoner.

VKM oppsummerer imidlertid at det er lite trolig at forskjellene i innhold av næringsstoffer betyr noe for helsen til mennesker som har et balansert kosthold.

Dyrehelse og dyrevelferd

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer i økologisk dyrehold er positivt for dyrenes velferd, men økologisk drift gir samtidig større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep. God kontroll på utearealet er derfor viktig for god dyrevelferd og dyrehelse.

Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det i hovedsak ikke funnet forskjell i forekomsten av sykdom hos dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger.

Forskjeller i dyrevelferd mellom økologisk og konvensjonell produksjon:

• Det er størst forskjell i dyrevelferd og dyrehelse for økologiske kyllinger og verpehøner. Økologisk drift gir positiv effekt fordi dyra har mer plass og tilgang på uteareal, får gras og naturlig lys. For økologisk kylling benyttes det i tillegg saktevoksende raser.
• For økologiske storfe gir økt tilgang til beiter og uteområder, bruk av gruppebinger for kalver og bedre plass for storfe i vekst, bedre dyrevelferd.
• Kravet i økologisk drift om at mor og kalv skal gå sammen kan ha positiv effekt på dyrevelferden, men forutsetter kontroll med hygiene og at kalven får nok råmelk.
• For økologiske sau og geiter er forskjellen liten, men bedre plass gir mer synkronisert atferd, mer hviletid og mindre stress.
• For økologisk gris gir spesielt tilgang til uteareal og gras, bedre dyrevelferd og dyrehelse.
• Rapporten viser til at tilgang til uteareal kan innebære en større risiko for parasitter, sykdom og rovdyrangrep.
• Vurdering av økologisk birøkt som helhet var ikke med i oppdraget til VKM, men de ble bedt om å vurdere to konkrete driftsforhold. Mangel på bruk av pollenerstatning og et mulig forbud mot kaustisk soda som desinfiseringsmiddel, vil kunne virke negativt på dyrevelferden i produksjonen.

Økologiske dyr er ikke mer syke

Det ser i hovedsak ikke ut til å være forskjell på hvor ofte dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger blir syke. VKM har sett på helseregistreringer i Norge for melkekuer i 2013, og her er det lavere medisinbruk hos økologiske dyr. Helseregistreringene viste at økologiske besetninger har lavere ytelse, kyrne blir eldre, har mindre jurbetennelse (14 prosent mot 21,6 prosent), mindre reproduksjonsbehandlinger (3,6 prosent mot 9,5 prosent) og noe mer melkefeber (5,5 prosent mot 4,2 prosent). Dette er sammenfallende resultater med Danmark, og årsaken kan være at de økologiske kyrne får mer gress samtidig som de produserer mindre melk. Rapporten viser ikke til tilsvarende helseregistreringer for øvrige husdyrslag.

I økologisk dyrehold er det tillatt å benytte de samme legemidlene som til konvensjonelle produksjonsdyr, men det er krav om at produktene holdes tilbake fra butikk dobbelt så lenge, i tillegg til en begrensning i antall behandlinger. I regelverket står det at alternative legemidler er å foretrekke, men med forutsetning av effektiv virkning på sykdommen som skal behandles. Rapporten viser til at det er lite bruk av alternative legemidler, både i økologisk og konvensjonell produksjon. Det er få studier på dette området, og i studiene som finnes er det ikke påvist effekt av å bruke alternative legemidler.

Viktig med god kontroll på utearealet

Økologiske dyr får gå mer ute og på beite enn konvensjonelle produksjonsdyr. Forskjellen er størst for økologiske griser og fjørfe, som i motsetning til hovedandelen av dyra i konvensjonell produksjon, også skal ut og lufte seg. Siden økologisk produksjon innebærer at dyra er mer ute, peker rapporten på at økologiske dyr kan være mer utsatt for parasitter, sykdom og rovdyrangrep. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på at dette er et problem i Norge. I Norge er det lav forekomst av sykdomsframkallende bakterier hos både tamme og ville dyr. Også klimaet i Norge gjør at slike bakterier ikke trives. Frittgående, økologiske høner som går ute, har lik dødelighet som konvensjonelle høner som går fritt inne. Dette kan tyde på at bruk av uteareal fungerer godt i økologisk produksjon i Norge.