Spørsmål og svar om stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Det er viktig å bruke riktige beholdere/emballasje i mikrobølgeovnen. De må ikke være laget av materialer, som hindrer mikrobølgene i å varme opp maten. De må heller ikke avgi skadelige stoffer til maten.

Følgende materialer kan normalt benyttes i mikrobølgeovn forutsatt at de er merket fra produsent:

• Varmebestandig glass, keramikk, porselen og stentøy.
• Polyetylentereftalat (PET). PET er ofte merket PET eller et ett-tall inne i en trekant.
• Plastbokser, stekeposer av PET og plastbelagte pappbokser belagt med PET inn mot næringsmiddelet.
• Plastbeholdere, som er spesielt beregnet til bruk i mikrobølgeovn, kan være fremstilt av polypropylen; - ev. merket med PP eller et fem-tall, eller high density polyethyen - ev. merket med HDPE eller et to-tall.
• Beholdere av PP og HDPE bør kun anvendes til retter med lavt fett- og sukkerinnhold(# se forklaring under)
• Lave aluminiumsbakker kun i mikrobølgeovner produsert etter 1980, sjekk ovnens bruksanvisning.
• Plastfilm, som er beregnet til mikrobølgeovn les merkingen på emballasjen.

Små stykker aluminiumsfolie kan brukes til for eksempel til å dekke til ben på fjærkre og halen på fisk for å unngå at de blir overkokt/-stekt. Det er viktig at aluminiumsfolien er minst to centimeter fra ovnsiden, ellers kan det dannes gnister som skader ovnen.

Grunnen til at vi sier man ikke bør varme opp fet mat i denne typen beholdere er at fett- og sukkerholdig mat blir svært varm i mikrobølgeovn og kan reagere med plasten slik at det frigis stoffer fra plasten til maten som varmes opp.

Kan glass med skrulokk fra kjøpte matvarer kokes og brukes til syltetøy, hermetisering med mer, eller kan plasten i skrulokkene avgi  helsefarlige stoffer  (for eksempel ftalater, ESBO og 2-EHA) til maten?

Det er vanskelig for Mattilsynet å konkret si om slik gjenbruk er greit. Vi vet ikke hvilken type mat produsenten av disse glassene har laget de for og om de tåler gjenbruk.

En tommelfingerregel når en vil gjenbruke emballasje er å bruke den til samme type mat som opprinnelig var i den. Syltetøy i syltetøyglass osv.

Du kan også spørre produsenten av produktet. De skal kjenne til hvilke bruksbegrensninger emballasjen kan ha.

Jeg har lest at matlaging i aluminiumsgryter frarådes fordi slike gryter avgir aluminium til maten, spesielt dersom maten er sur, for eksempel tomatbasert?

Det stemmer at aluminiumsgryter ikke uten videre egner seg for direkte kontakt med sure næringsmidler, slik som for eksempel bær/saftkoking og surkål. Disse vil kunne reagere med kjelen og gjøre at man får økte mengder aluminium i maten.

Produsenten av kjelen har imidlertid plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. De skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av den. Er du usikker bruk av aluminiumsgrytene dine bør du ta kontakt med produsenten.

Ut fra hva vi vet om aluminiums giftighet, er det lite sannsynlig at det er helsefarlig å spise mat med små mengder aluminium. Aluminium tas i liten grad opp i tarmen (under 1 prosent), og vil av den grunn være lite giftig for mennesker.

Merkingen skal opplyse om hvorvidt beholderen er ment for kontakt med næringsmidler, inkludert drikkevann. Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer. Symbolet illustrerer at beholderen er egnet til kontakt med mat og drikke. Beholderen kan også ha en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel "vannbeholder" eller "vannflaske".

For produkter der det er begrensninger knyttet til bruken, som for eksempel type næringsmiddel, temperaturer, oppbevaring, skal det følge med en bruksanvisning. Sjekk derfor også om det er en bruksanvisning for beholderen. I så fall må den følges for å sikre at beholderen ikke avgir uønskede stoffer til drikkevannet.

I vann som er tappet fra krana, og blir lagret i lang tid i beholdere, kan det vokse mikroorganismer. Det er viktig å skylle beholderne godt før bruk, og i tillegg er det lurt å skifte ut vannet årlig. Vann som er kjøpt på flaske eller annen beholder har ikke denne utfordringen.

Det er ved normale steketemperaturer (200 °C) ingen risiko for avgivelse av fluorerte stoffer fra teflonbelegninger. Først ved 350 °C frigis fluorerte stoffer.  Ved denne temperaturen er maten dog uspiselig og belegningen ødelegges gjerne.

Jeg har en kjele som er oppskrapet i bunn og en stekepanne som ”svetter” olje på undersiden. Kan jeg fortsette å bruke disse? Kan noen kjeletyper/stekepanner anbefales fremfor andre?

Produsenten av kjelen/stekepannen har plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. Produsenten skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av det. Mattilsynet ser det som naturlig at informasjon om bruk av spesielle redskaper i kontakt med overflatematerialet og råd for vask og vedlikehold er en del av bruksanvisningen. Produsenten kan med fordel også opplyse forbrukeren om produktet er uegnet for videre bruk dersom overflaten blir oppskrapet.

Generelt vil et oppskrapet produkt være vanskeligere å holde rent enn et produkt der overflaten er intakt. I tillegg vil maten i større grad brenne seg fast i pannen. Underliggende støpegods er dessuten ikke beregnet for direkte kontakt med maten, noe som kan påvirke matkvaliteten. Er du usikker på videre bruk dine av kjeler og stekepanner – ta kontakt med produsenten.

Det er generelt vanskelig å anbefale noen spesielle typer kjeler og panner fremfor andre. Ulike type kjeler har ulike egenskaper og kvaliteter. Forskjellige materialtyper kan være egnet til ulikt bruk, og kan kreve spesielt vedlikehold. Sjekk derfor alltid produsentens bruksanvisning for de ulike gryter og panner. Hvis du følger bruksanvisningen skal produktene verken utgjøre noen helsefare eller endre næringsmidlenes sammensetning på en uakseptabel måte.