Spørsmål og svar om stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Det er viktig å bruke riktige beholdere/emballasje i mikrobølgeovnen. De må ikke være laget av materialer som hindrer mikrobølgene i å varme opp maten. De må heller ikke avgi skadelige stoffer til maten.

Følgende materialer kan normalt benyttes i mikrobølgeovn forutsatt at de er merket fra produsent:

• varmebestandig glass, keramikk, porselen og stentøy
• polyetylentereftalat (PET). PET er ofte merket PET eller et ett-tall inne i en trekant.
• plastbokser, stekeposer av PET og plastbelagte pappbokser belagt med PET inn mot næringsmiddelet
• plastbeholdere som er spesielt beregnet til bruk i mikrobølgeovn, kan være framstilt av polypropylen; - ev. merket med PP eller et fem-tall, eller high density polyethyen - ev. merket med HDPE eller et to-tall
• Beholdere av PP og HDPE bør kun anvendes til retter med lavt fett- og sukkerinnhold (se forklaring under).
• lave aluminiumsbakker kun i mikrobølgeovner produsert etter 1980, sjekk ovnens bruksanvisning
• plastfilm som er beregnet til mikrobølgeovn. Les merkingen på emballasjen.

Små stykker aluminiumsfolie kan brukes til for eksempel å dekke til bein på fjærkre og halen på fisk for å unngå at de blir overkokt/-stekt. Det er viktig at aluminiumsfolien er minst to centimeter fra ovnsiden, ellers kan det dannes gnister som skader ovnen.

Grunnen til at vi sier man ikke bør varme opp fet mat i denne typen beholdere, er at fett- og sukkerholdig mat blir svært varm i mikrobølgeovn. Den kan da reagere med plasten slik at det frigis stoffer fra plasten til maten som varmes opp.

Kan glass med skrulokk fra kjøpte mat­varer kokes og brukes til syltetøy, hermetisering med mer, eller kan plasten i skru­lokkene avgi helse­farlige stoffer (for eksempel ftalater, ESBO og 2-EHA) til maten?

Det er vanskelig for Mattilsynet å konkret si om slik gjenbruk er greit. Vi vet ikke hvilken type mat produsenten av disse glassene har laget dem for, og om de tåler gjenbruk.

En tommelfinger­regel når man vil gjenbruke emballasje, er å bruke den til samme type mat som opprinnelig var i den. Syltetøy i syltetøyglass og så videre.

Du kan også spørre produsenten av produktet. De skal kjenne til hvilke bruks­begrensninger emballasjen kan ha.

Jeg har lest at matlaging i aluminiums­gryter frarådes fordi slike gryter avgir aluminium til maten, spesielt dersom maten er sur, for eksempel tomat­basert?

Det stemmer at aluminiums­gryter ikke uten videre egner seg for direkte kontakt med sure nærings­midler, slik som for eksempel bær/saftkoking og surkål. Disse vil kunne reagere med kjelen og gjøre at man får økte mengder aluminium i maten.

Produsenten av kjelen har imidlertid plikt til å vurdere mulig helse­risiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. De skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av den. Er du usikker på bruk av aluminiums­grytene dine, bør du ta kontakt med produsenten.

Ut fra hva vi vet om aluminiums giftighet, er det lite sannsynlig at det er helse­farlig å spise mat med små mengder aluminium. Aluminium tas i liten grad opp i tarmen (under 1 prosent) og vil av den grunn være lite giftig for mennesker.

Merkingen skal opplyse om hvorvidt beholderen er ment for kontakt med nærings­midler, inkludert drikke­vann. Glass- og gaffel­symbolet er ett av flere merke­alternativer. Symbolet illustrerer at beholderen er egnet til kontakt med mat og drikke. Beholderen kan også ha en karakteriserende vare­betegnelse, for eksempel "vann­beholder" eller "vannflaske".

For produkter der det er begrensninger knyttet til bruken, som for eksempel type nærings­middel, temperaturer, oppbevaring, skal det følge med en bruksanvisning. Sjekk derfor også om det er en bruks­anvisning for beholderen. I så fall må du følge den for å sikre at beholderen ikke avgir uønskede stoffer til drikke­vannet.

I vann som er tappet fra krana og blir lagret lenge i beholdere, kan det vokse mikro­organismer. Det er viktig å skylle beholderne godt før bruk, og i tillegg er det lurt å skifte ut vannet årlig. Vann som er kjøpt på flaske eller annen beholder, har ikke denne utfordringen.

Det er ved normale steke­temperaturer (200 °C) ingen risiko for avgivelse av fluorerte stoffer fra teflon­belegninger. Først ved 350 °C frigis fluorerte stoffer. Ved denne temperaturen er maten dog uspiselig og belegningen ødelegges gjerne.

Jeg har en kjele som er oppskrapet i bunn og en steke­panne som "svetter" olje på undersiden. Kan jeg fortsette å bruke disse? Kan noen kjeletyper/steke­panner anbefales framfor andre?

Produsenten av kjelen/steke­pannen har plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. Produsenten skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av det. Mattilsynet ser det som naturlig at informasjon om bruk av spesielle redskaper i kontakt med overflate­materialet og råd for vask og vedlikehold er en del av bruks­anvisningen. Produsenten kan med fordel også opplyse forbrukeren om produktet er uegnet for videre bruk dersom overflaten blir oppskrapet.

Generelt vil et oppskrapet produkt være vanskeligere å holde rent enn et produkt der overflaten er intakt. I tillegg vil maten i større grad brenne seg fast i pannen. Underliggende støpe­gods er dessuten ikke beregnet for direkte kontakt med maten, noe som kan påvirke mat­kvaliteten. Er du usikker på videre bruk av kjelene og steke­pannenene dine – ta kontakt med produsenten.

Det er generelt vanskelig å anbefale noen spesielle typer kjeler og panner framfor andre. Ulike type kjeler har ulike egenskaper og kvaliteter. Forskjellige material­typer kan være egnet til ulikt bruk og kan kreve spesielt vedlikehold. Sjekk derfor alltid produsentens bruks­anvisning for de ulike grytene og pannene. Hvis du følger bruks­anvisningen, skal produktene verken utgjøre noen helse­fare eller endre næringsmidlenes sammen­setning på en uakseptabel måte.