Denne veilederen beskriver de kriteriene som må være oppfylt for å nødslakte et dyr, og hvilket ansvar dyreeier, offentlig veterinær, nødslakter, slakteri og Mattilsynet har.
Vis endring
Oppdatert etter endret regelverk
Veilederen er oppdatert i tråd med endret regelverk. I tillegg er formatet endret fra PDF til digitalt format, og vi har gjort noen tekstlige endringer.
Den bidrar til at nødslaktordningen i Norge blir forstått og praktisert likt, slik at mattryggheten og dyrevelferden er ivaretatt.
Norges nødslaktordning eksisterer for å legge til rette for at dyr som er egnet til matproduksjon, men som ikke kan transporteres inn til et slakteri, likevel kan bli til mat under forutsetning at de oppfyller kriteriene for nødslakt. I tillegg ivaretar ordningen velferden til dyr som ikke kan transporteres.
Dyr med svært smertefulle eller livstruende skader skal avlives så raskt som mulig i stedet for å nødslaktes.
Hvem gjelder veilederen for?
Veilederen gjelder for
dyreeieren
den offentlige veterinæren
nødslakteren
slakteriet som mottar slaktet
Mattilsynet som bedømmer slaktet
Bruk veilederen sammen med lovverket
Denne veilederen erstatter ikke lover og forskrifter, og den er ikke juridisk bindende. Det er lovverket som gjelder.
Nødslakting innebærer at et dyr som oppfyller kriteriene for nødslakt, bedøves og avbløs på annet sted enn slakteriet, for eksempel i et fjøs eller på en gård. Dyreskrotten transporteres deretter til slakteriet, hvor den gjennomgår post mortem-kontroll før videre behandling i slakteprosessen.
Ante mortem-kontroll
Ante mortem-kontroll er en undersøkelse av slaktedyr før de avlives. En slik kontroll i felt kan kun utføres av offentlig veterinær.
Post mortem-kontroll
Post mortem-kontroll er en undersøkelse av slaktedyr etter de er avlivet, og godkjent kontroll er et krav for at et dyr skal kunne gå til matproduksjon. Post mortem-kontroll kan kun utføres av offentlig veterinær på et slakteri.
2. Kriterier som må være oppfylt for å nødslakte et dyr
Alle kriteriene nedenfor må være oppfylt for at et dyr kan nødslaktes.
1. Dyret kan ikke transporteres inn til slakteriet
Se vurdering av forskjellige årsaker til at dyret ikke er transportdyktig, i kapittel 8: Kan dyret nødslaktes?
2. Dyret har upåvirket allmenntilstand
Med upåvirket allmenntilstand menes at dyret er friskt, det vil si har normale funksjoner, som oppmerksomhet, matlyst, normale mage- og tarmlyder, bevegelser, temperatur og kroppsposisjon.
Ved generell klinisk undersøkelse skal allmenntilstanden være vurdert som normal etter omstendighetene.
3. Ante mortem-kontroll er utført av offentlig veterinær
Kontrollen gjøres for å undersøke om dyret har upåvirket allmenntilstand. Dette, sammen med de andre kriteriene, avgjør om dyret kan nødslaktes.
Kontrollen skal dokumenteres i nødslaktsertifikatet.
Dyret må nødslaktes så raskt som mulig etter at at dyreeieren eller annen oppdager at dyret ikke kan transporteres til slakteriet. Derfor må
den offentlige veterinæren ikke vente for lenge med å gjennomføre en ante mortem-kontroll
bedøving og avbløding skje så uten unødig forsinkelse etter at ante mortem-kontrollen er utført
4. Bedøving og avbløding skal skje uten unødig forsinkelse etter at ante mortem-kontrollen er utført
For å ivareta dyrevelferden må den offentlige veterinæren alltid vurdere hvor lenge dyret kan vente før det bedøves og avbløs.
5. Dyret skal nødslaktes så raskt som mulig etter at dyreeieren eller annen oppdager at dyret ikke kan transporteres til slakteriet
"Så raskt som mulig" vil i de fleste tilfeller være maksimalt 24 timer etter at dyreeieren eller en annen oppdager at dyret ikke kan transporteres til slakteriet.
Det bidrar til å sikre trygg mat og forsvarlig dyrevelferd.
Trygg mat
Etter 24 timer er det høyst sannsynlig at dyret har påvirket allmenntilstand. Dyret regnes derfor ikke for å være friskt når det har gått mer enn 24 timer, og det kan ikke nødslaktes. Dyreeieren må derfor raskt kontakte den offentlige veterinæren, og den offentlige veterinæren må raskt avgjøre om dyret kan nødslaktes.
Forsvarlig dyrevelferd
Syke eller skadde dyr skal ha forsvarlig behandling og skal avlives hvis det er nødvendig. Dette må skje så raskt som mulig. Unødvendig utsettelse er i strid med dyrevelferdsregelverket.
3. Dyreeierens ansvar
Du skal kontakte offentlig veterinær og nødslakter umiddelbart dersom du har et dyr du vil nødslakte.
Du har ansvar for at dyr ikke lider. Dyr som lider, skal ha nødvendig behandling og stell eller avlives raskt. Det betyr at du har ansvar for at dyr med smertefulle eller livstruende skader avlives umiddelbart av en kyndig person, i stedet for at dyret nødslaktes.
Hvis nødslakteren ikke kan komme innen rimelig tid etter at ante mortem-kontrollen er utført, skal du bidra til at dyret avlives av kyndig person. Se kriterium 4 i Kriterier som må være oppfylt for å nødslakte et dyr
Du skal bidra med matkjedeinformasjon på nødslaktsertifikatet ved å
oppgi om besetningen din er pålagt restriksjoner som får konsekvenser for nødslakt. Les mer om dette under.
oppgi all medisinbruk der tilbakeholdelsestiden har utløpt de siste syv dager, på dyret du ønsker å nødslakte
Du skal fylle inn din del på nødslaktsertifikatet og signere.
Vi anbefaler at du har kontaktopplysninger til de som arbeider som nødslaktere der du bor.
Er besetningen din restriksjonsbelagt?
Dersom Mattilsynet har pålagt besetningen din restriksjoner, må du ha særskilt tillatelse fra Mattilsynet for å sende dyr til nødslakt/slakt. Mer informasjon finner du i restriksjonsbrevet du har mottatt av lokalt Mattilsyn. Det er du som dyreeier som har ansvar for å informere nødslakter og slakteri om at du er pålagt restriksjoner, og hvilke forholdsregler du er pålagt i den forbindelse.
4. Den offentlige veterinærens ansvar
Det er kun privatpraktiserende veterinærer som er utdannet til offentlig veterinær, som kan utføre ante mortem-kontroll i felt.
Ved første kontakt med dyreeier om nødslakt skal du vurdere om dyret har så store smerter eller livstruende skader at det må avlives umiddelbart (bedøves og avbløs), altså at det ikke kan nødslaktes. Dette for å sikre forsvarlig dyrevelferd.
Hvis du vurderer at dyret kan nødslaktes, må du kunne være der innen rimelig tid for å utføre ante mortem-kontrollen. Grunnen er at nødslakting må skje så raskt som mulig, det vil i de fleste tilfeller si maksimalt 24 timer etter at dyreeieren eller en annen oppdager at dyret ikke kan transporteres til slakteriet.
Du skal altså utføre en ante mortem-kontroll. Formålet med kontrollen er å avgjøre om dyret er friskt, det vil si har upåvirket allmenntilstand. Resultatet av ante mortem-kontrollen sammen med de andre kriteriene avgjør om dyret kan nødslaktes.
Kontrollen skal bekrefte at kravene til det levende dyret i artikkel 43 er oppfylt, og så langt det er mulig også kravene til ferskt kjøtt i artikkel 45, i gjennomføringsforordning (EU) 2019/627.
Kravene i artikkel 45 er koblet til post mortem-kontrollen. Det er ikke alltid like enkelt å undersøke disse på ante mortem-kontrollen. Som offentlig veterinør skal du likevel, så langt det er mulig, undersøke om dyret oppfyller kravene.
Dette skal du kontrollere (listen er ikke uttømmende):
Dyret er korrekt merket slik at det kan identifiseres.
Dyret er tilstrekkelig rent.
Dyret viser ikke tegn på sykdom og er ikke avmagret.
Dyret viser ikke tegn på parasittinfeksjon.
Det er ingen mistanke om at dyret har spist fremmedlegemer.
Det er ingen mistanke om sykdom som kan smitte til mennesker.
Det er ingen mistanke om dyret har blitt ulovlig behandlet eller har reststoffer av medisinering, pesticider eller lignende.
Det er ingen andre funn som gjør dyret uegnet til matproduksjon.
Etter at ante mortem-kontrollen er utført, skal du bidra til at dyret bedøves og avbløs uten unødig forsinkelse (kriterium 4 i Kriterier som må være oppfylt for å nødslakte et dyr ). Det innebærer at du må vurdere hvor lenge dyret kan vente, av hensyn til dyrevelferd, før det nødslaktes. Hvis nødslakteren ikke kan komme innen rimelig tid, må du selv bedøve og avblø dyret eller bidra til at en annen kyndig person gjør dette.
Vi anbefaler at du har kontaktopplysninger til de som arbeider som nødslaktere i ditt område.
Du skal fylle ut din del av nødslaktsertifikatet. Alle felt må fylles ut for at sertifikatet skal være gyldig. Du må blant annet dokumentere ante mortem-kontrollen, beskrive kliniske funn og hva som har skjedd med dyret, inkludert opplysninger fra dyreeieren om hendelsesforløpet. Hvis du har behandlet dyret, skal du også beskrive dette. I tillegg skal du signere sertifikatet, og navnet og veterinærnummeret ditt må komme tydelig fram.
5. Nødslakterens ansvar
Ved kontakt med offentlig veterinær eller dyreeier om nødslakt må du vurdere hvor raskt du kan være på plass, slik at veterinæren kan avgjøre om dyret bør bedøves og avbløs før du kommer.
Når du nødslakter et dyr, har du ansvar for at det blir bedøvet og avlivet korrekt, slik at dyrevelferden er ivaretatt. Hvis dyret blir bedøvet og avblødd før du kommer, skal du følge slakteriets retningslinjer for hvor lenge skrotten kan vente før den blir uegnet til mat.
Før du nødslakter dyret, bør du kontrollere at dyret etter din oppfatning er våkent og oppfører seg normalt ut fra omstendighetene. Hvis du mener at dette ikke er tilfelle, skal du beskrive det i nødslaktsertifikatet.
Før du nødslakter dyret, skal du også ta temperaturen på det for å dokumentere et eventuelt avvik på temperatur. Dette kan være nyttig informasjon ved post mortem-undersøkelsen og skal noteres i nødslaktsertifikatet. Hvis det ikke er mulig å ta temperaturen mens dyret lever, skal den tas direkte etter avliving.
Du har ansvar for hygienisk transport. Dette innebærer blant annet at nødslaktet skal holdes kjølig dersom det går mer enn to timer mellom avliving og ankomst til slakteriet. Aktiv kjøling er likevel ikke nødvendig hvis klimaforholdene tillater det.
Nødslakteren eller den som slaktebehandler dyret, har ansvar for hygienisk slaktebehandling. Dette innebærer blant annet å ta ut mage og tarm på en hygienisk måte så raskt som mulig etter avblødning.
Nødslakteren eller den som slaktebehandler dyret, skal beskrive unormale funn i nødslaktsertifikatet.
6. Slakteriets / den driftsansvarliges ansvar
Dere må sikre at kun dyr som oppfyller alle kriteriene til nødslakt, tas inn til slakteriet.
Dere må også sikre at nødslakteren har nødvendig kompetanse på de relevante fagområdene. For eksempel bedøving og avbløding, hygienisk transport av slakteskrotten og hygienisk slaktebehandling inkludert tidsgrense for uttak av mage og tarm.
Dere har ansvar for å undersøke om alle opplysninger i nødslaktsertifikatet er fylt ut, og for å innhente eventuelle opplysninger som mangler. Dette skal dere sende til Mattilsynet.
I tillegg skal dere kontrollere og videreformidle eventuelle avvik/mangler i matkjedeinformasjonen, som for eksempel restriksjoner eller medisinbruk.
Dere skal ha rutiner for hele nødslaktprosessen i internkontrollsystemet deres.
7. Mattilsynets ansvar
Den offentlige veterinæren på slakteriet er ansatt i Mattilsynet. Hen skal ved sin kontroll vurdere om nødslaktet kan gå til matproduksjon.
Slaktet vurderes på bakgrunn av
opplysningene i nødslaktsertifikat og annen matkjedeinformasjon
patologiske funn på skrott eller organer
andre undersøkelser eller annen informasjon
Nødslaktede dyr som ikke oppfyller kriteriene til nødslakt, kan ikke gå til matproduksjon. Hvis slakteriet gjentatte ganger tar inn dyr som ikke oppfyller kriteriene til nødslakt, skal Mattilsynet pålegge slakteriet å gjøre endringer i internkontrollsystemet sitt og praksisen sin.
Ved manglende eller mangelfullt nødslaktsertifikat kan ikke Mattilsynet godkjenne slaktet.
8. Kan dyret nødslaktes?
For at nødslaktordningen skal praktiseres så likt som mulig i hele landet, har Mattilsynet vurdert om dyr i ulike situasjoner kan nødslaktes. Listen nedenfor er ikke uttømmende, men den beskriver noen vanlige problemstillinger. Avgjørelsen om nødslakt må tas raskt.
8.1 Dyr med fødselskomplikasjoner
Kan nødslaktes dersom allmenntilstanden ikke er mer påvirket enn ved normale fødsler.
8.2 Dyr med skjedeframfall, endetarmsframfall eller livmorframfall
Kan nødslaktes dersom dyret ikke er allment påkjent. I noen tilfeller kan slike dyr, under visse vilkår, transporteres inn til slakteriet.
Dyr med klinisk melkefeber (redusert kalsiuminnhold i blodet) har en stoffskiftesykdom og er allment påkjent.
Dyr som har blitt friske etter behandling
Dyr som etter behandling ikke har kliniske symptomer på melkefeber, men som likevel ikke reiser seg, og hvor man mistenker utglidning eller andre skader i bevegelsesapparatet, kan nødslaktes dersom dyret har upåvirket allmenntilstand. Dyret må uansett nødslaktes så raskt som mulig etter første tegn til melkefeber, det vil i de fleste tilfeller si innen 24 timer.
8.4 Dyr som ligger over 24 timer (langligger)
Kan ikke nødslaktes.
Dette gjelder også dyr som innimellom har perioder der de reiser seg, men som i hovedsak ligger. 24 timers-grensen gjelder fra første gang dyret legger seg ned.
Dyr som ligger lenger enn 24 timer, har påvirket allmenntilstand fordi økt trykk på muskulaturen gir dårlig blodsirkulasjon som i sin tur gir store og smertefulle skader. I tillegg vil store dyr som ligger lenge, få økt trykk på mage- og tarmsystemet, noe som kan gi dårlig blodsirkulasjon og overføring av bakterier og bakterielle giftstoffer fra mage og/eller tarm til blodet.
8.5 Dyr med speneskader og akutte jurskader
Kan nødslaktes.
Mindre spene- og jurskader kan vurderes som hasteslakt.
8.6 Kviger som ikke lar seg melke den første uka etter kalving
Kan nødslaktes.
Kviger som ikke lar seg melke den første uka etter kalving, kan nødslaktes av hensyn til dyrevelferd. Bakgrunnen er forbudet mot transport den første uka etter kalving og fare for utvikling av melkespreng og mastitt fordi kviga ikke lar seg melke.
8.7 Akutt mastitt
Kan ikke nødslaktes.
Dyr med akutt mastitt kan ikke nødslaktes, fordi allmenntilstanden er påvirket.
8.8 Beinbrudd, avrevne klauver, alvorlige grader av halthet (grad 4–5), store kutt, utglidninger og andre akutte smertefulle skader
Kan nødslaktes.
Både dyreeieren og den offentlige veterinær skal alltid vurdere om skaden og smerten er så alvorlig at det ikke er forsvarlig å vente på nødslakter, men at dyret må avlives umiddelbart av en kyndig person for å avslutte lidelsen.
8.9 Dyr med mildere grad av halthet (grad 1–3)
Hvis dyret ikke kan transporteres, kan det behandles eller nødslaktes.
Vurdering av graden av halthet, smerte og muligheten for å bli frisk / egnet til transport skal danne grunnlaget for å avgjøre hvordan situasjonen skal håndteres. Uavhengig av konklusjonen skal dyret ha forsvarlig stell og tilrettelegging for å sikre dyrevelferden, for eksempel egen bås med tørt og mykt underlag.
Hvis prognosen og mulighetene for behandling er dårlige, kan dyret nødslaktes hvis det oppfyller alle kriterier, blant annet at dyrets allmenntilstand er upåvirket og at nødslakting skjer så raskt som mulig, i det fleste tilfeller innen 24 timer.
Som alltid skal syke eller skadde dyr ha forsvarlig behandling og avlives hvis det er nødvendig. Dette må skje så raskt som mulig. Unødvendig utsettelse er i strid med dyrevelferdsregelverket.
God prognose
Hvis det er god prognose, altså at det er stor sannsynlighet for at dyret kan bli fullstendig restituert eller friskt nok til å transporteres til slakteri, kan dyret behandles med eller uten bruk av medikamenter. Vurdering av prognose og behandling skal gjøres av veterinær. Ved god prognose kan man utsette avgjørelsen om, og gjennomføringen av, nødslakt i inntil ei uke etter haltheten ble oppdaget. Hvis behandlingen ikke har ønsket effekt,og dyret ellers oppfyller kriteriene til nødslakt, kan dyret fortsatt nødslaktes.
Hvis tilstanden forverres i løpet av denne uka, må dyreeieren kontakte veterinæren for ny vurdering av dyret. Veterinæren skal avgjøre om det er forsvarlig å fortsette behandling eller å avvente eventuell tilbakeholdelsestid slik at dyret etter hvert kan slaktes/nødslaktes. Hvis dette ikke er forsvarlig, må dyret avlives selv om det altså innebærer at dyret ikke kan gå til matproduksjon.
Hvis dyret må behandles eller blir behandlet i mer enn ei uke, er det ikke lenger grunnlag for nødslakting. Hvis dyret ikke blir friskt eller friskt nok til å transporteres, kan det være aktuelt å benytte seg av muligheten for feltslakting hvis tilbudet finnes i området. Dette må likevel ikke resultere i at dyr blir stående med haltheter over lengre tid, uten forsvarlig behandling eller nødvendig framgang. Manglende behandling eller oppfølging av slike dyr er i strid med dyrevelferdsregelverket.
Tilstanden oppdages ikke før symptomene (konsekvensene) begynner å vise seg. Det har da allerede blitt en sykelig tilstand der allmenntilstanden er påvirket fordi mage/tarmsystemet ikke fungerer normalt. For eksempel vil nedsatt blodsirkulasjon kunne medføre at bakterier og bakterielle giftstoffer overføres fra mage/tarm til blodet.
8.11 Forvillede dyr og dyr som ikke lar seg håndtere
Kan ikke nødslaktes.
Dyr skal være tamme, slik at de kan håndteres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dette er blant annet nødvendig ved ante mortem-kontroll og bedøving/avliving.
9. Nødslaktsertifikatet
Nødslaktsertifikatet dokumenterer opplysningene fra dyreeier, offentlig veterinær og nødslakter og er en del av matkjedeinformasjonen som offentlig veterinær (Mattilsynet) på slakteriet skal vurdere.
Sertifikatet skal følge hvert dyr inn til slakteriet, og alle feltene må være utfylt for at den offentlige veterinæren skal kunne vurdere skrotten. Ved manglende eller mangelfullt nødslaktsertifikat kan den ikke gå til matproduksjon.