Forurensende stoffer i frukt og grønnsaker
For at maten skal være trygg å spise må alle ledd i matkjeden bidra til å sikre at slike helseskadelige stoffer ikke finnes i frukt og grønnsaker.
Innhold på denne siden
Hva menes med forurensende stoffer i frukt og grønt?
Frukt og grønnsaker kan inneholde helseskadelige stoffer, som miljøgifter og naturlige gifter som finnes i naturen.
Forurensede stoffer er stoffer som kan være til stede i maten, enten som miljøgifter eller naturlige gifter. Miljøgifter kan komme i maten via forurenset luft, vann, gjødsel, jord med mer. Naturlige gifter kan være plantegifter som er naturlig til stede i planten eller mykotoksiner fra muggsopper.
Ditt ansvar som produsent
Som virksomhet må du kjenne til hvilken risiko som finnes i produksjonen og omsetningen du har.
Det stilles krav til produksjon av næringsmidler gjennom hele matkjeden.
Som produsent av mat er det ditt ansvar at produktene du produserer er trygge, følger regelverkskravene og har god kvalitet.
Du må kjenne til farer ved produksjonen og vite hva du skal gjøre for å sikre trygg mat.
Som driftsansvarlig skal du blant annet etablere tiltak for å kontrollere forurensning som kommer fra:
- luft
- jord
- vann
- fôr
- gjødsel
- veterinærpreparater
- plantevernmidler og biocider
- oppbevaring, håndtering og disponering av avfall
Ditt ansvar som grossist
Som grossist har du ansvar for å sikre at produktene dine er trygge, følger regelverkskravene og har god kvalitet.
Du må kunne spore hvem du har kjøpt produktene fra, og hvem du leverer til. Grossister skal derfor ha systemer og rutiner som sikrer at regelverket overholdes og dermed sikrer omsetning av trygg mat.
Mattilsynet forventer at du som grossist som et minimum har
- kunnskap om gjeldende regelverk
- forståelse for hvilke farer som kan påvirke mattryggheten i produktene dine
- kunnskap om produksjonsområder med høyere risiko for forurensning fra for eksempel smittestoffer og forurensende stoffer
- kvalitetssikret leverandørene dine og stiller krav til varer du kjøper inn
- etablert nødvendige kvalitetssikringssystemer og har iverksatt nødvendige tiltak som sikrer at produktene som du leverer fra deg er trygge og i samsvar med kravene i regelverket
Regelverk
Forskrift om næringsmiddelhygiene
Kilde: Lovdata.no
Ulike kilder til forurensende stoffer
Som primærprodusent av frukt og grønnsaker er det viktig å kjenne til hva som kan gjøre at dine produkter overskrider grenseverdiene og dermed ikke er trygge.
Du må vite om det er forhold i produksjonen din som kan føre til for høye nivåer av enkelte forurensende stoffer.
Her er noen eksempler på kilder til forurensende stoffer.
Geografiske forhold
I Norge har vi områder med alunskifer i jorda. Oslo-feltet, som strekker seg fra Langesund til Brumunddal, er et eksempel på dette. Alunskifer kan ha et høyt innhold av kadmium, og det er kjent at spesielt høye verdier har vært funnet i deler av Stange, Hamar og Løten.
Høye nivåer av kadmium i jord kan gi høyere nivåer av kadmium i korn og grønnsaker som dyrkes i disse områdene.
Produsenter i slike områder må gjøre seg kjent med kadmiumnivåene og ta i bruk eventuelle reduserende tiltak for sikre at nivåene av kadmium er under grenseverdiene. Kadmium tas opp gjennom rotsystemet og finnes blant annet i hele den spiselige delen av rotgrønnsaker.
Forurensningen kan ikke vaskes eller skrelles bort.
Klimatiske forhold
Muggsoppgifter (mykotoksiner) er naturlig forekommende giftstoffer fra muggsopp. Det er størst problemer med vegetabilske produkter, hvor muggsoppgiftene kommer inn i produksjonen gjennom for eksempel soppangrep på korn eller via jord som smitter over på produkter som nøtter og frukt.
Noen giftproduserende muggsopparter forurenser plantene under vekst (feltstopp), mens andre dannes under lagring (lagersopp).
De enkelte soppartene opptrer med forskjellig styrke fra år til år. Det er særlig temperatur og fuktighet som har betydning for soppens utvikling og produksjon av mykotoksiner, men også andre faktorer som jordbearbeiding, vekstskifte, valg av plantesort og bruk av plantevernmidler kan spille en viktig rolle.
Gjødselvarer
Ønsker du å bruke organiske gjødselvarer, for eksempel kompost eller biorest, kan det være bruksbegrensninger på grunn av produktets tungmetallinnhold. Bruksbegrensningene vil du finne i produktets varedeklarasjon. I områder med høyt innhold av tungmetaller i jorda, er det ikke tillatt å bruke denne typen gjødselvarer.
Dersom du bruker avløpsslam, er det i tillegg restriksjoner på beiting og dyrking av frukt og grønnsaker. Hovedregelen er at det skal gå tre år fra spredning av avløpsslam til du kan dyrke denne typen vekster.
Frukt og grønnsaker dyrket i veksthus/drivhus kan inneholde for høye nivåer av perklorat. Problemet ble oppdaget i 2013 og man mener at det stammer fra gjødsel (antagelig nitratgjødsel) forurenset med perklorat eller fra tidligere forurensning.
Lokale forurensningskilder og avfallshåndtering
Det finnes ikke et direkte forbud mot avgrensning eller produksjon av mat på forurensede arealer, men det er ditt ansvar å vurdere om det er forhold ved dyrkning på arealet som kan påvirke mattryggheten.
Avrenning fra landbruk, industri, veier, eller gamle fyllinger kan være elementer som bør vurderes. Du må også passe på at avfall oppbevares og håndteres på en slik måte at det ikke forurenser maten.
Dyrkingsforhold
Hvis bladgrønnsaker som spinat og salat inneholder høye nivåer av nitrat kan det ha uheldige helseeffekter. Konsentrasjonen av nitrat i grønnsaker påvirkes hovedsakelig av lys, dyrkingsforhold, temperatur, jordsmonn, gjødsling og salatsort. Høyt nitratinnhold har særlig blitt knyttet til dyrking i perioder av året hvor sollyset er begrenset.
Andre kilder
Fremmedstoffer i vanningsvann, feil bruk av plantevernmidler og matkontaktmaterialer/emballasje kan også være en kilde til økt risiko for innhold helseskadelige stoffer og må også være en del av farevurderingen.
Regelverk
Som primærprodusent av frukt og grønnsaker er det viktig å kjenne til hva som kan gjøre at dine produkter overskrider grenseverdiene og dermed ikke er trygge.
Forurensende stoffer er i mange tilfeller regulert med grenseverdier som må overholdes, både for råvarer og ferdige produkter.
Eksempler på dette er
- mykotoksiner i korn
- nitrat i salatblader
- perklorat i grønnsaker
- kadmium i grønnsaker
Stoffene reguleres av forskrift om visse forurensede stoffer i næringsmidler. Denne forskriften gjennomfører EU forordning (EC) nr. 1881/2006. Regelverket i Norge er med andre ord likt regelverket i EU på dette området.
Forskrift om fôrvare – vedlegg 1, lister opp grenseverdier for kadmium og andre uønskede stoffer i fôrvare av vegetabilsk, animalsk og mineralsk opprinnelse.
Forskrift om organisk gjødsel gir regler for de som produserer gjødselvarer, omsetter og bruker gjødselvarer. I § 27 finner du bruksbegrensninger for gjødselvarer basert på produktenes tungmetallinnhold. I § 26 finner du reglene om bruk av gjødselvarer på jord med høyt tungmetallinnhold. Avløpsslam har i tillegg egne regler for bruk (§§ 25, 25 a og 25 b).
Regelverk
Forskrift om forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om fôrvarer
Forskrift om organisk gjødsel
§ 25a. Krav om melding om bruk av produkter med avløpsslam
§ 25. Spesielle krav til bruk av produkter med avløpsslam
§ 25b. Krav om journal om bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår
§ 26. Jordkvalitetskriterier (tungmetaller)
Tungmetaller | Maksimalt innhold i dyrka jord (mg/kg TS) |
---|---|
Kadmium (Cd) | 1 |
Bly (Pb) | 50 |
Kvikksølv (Hg) | 1 |
Nikkel (Ni) | 30 |
Sink (Zn) | 150 |
Kobber (Cu) | 50 |
Krom (Cr) | 100 |
§ 27. Kvalitetsklasser og bruksområder
-
a. På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil fire tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode. -
b. På grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
-
a. På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil to tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode. -
b. På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
-
a. På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse i løpet av en tiårsperiode og blandes inn i jorda på bruksstedet. -
b. Som toppdekke på avfallsfyllinger kan dekksjiktet være maksimalt 15 centimeter.
Kilde: Lovdata.no
Hva gjør Mattilsynet?
Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene tar sitt ansvar for å produsere trygg mat.
Dersom det viser seg at maten ikke er trygg, kan Mattilsynet iverksette nødvendige tiltak for å beskytte befolkningen. Mattilsynet kan informere befolkningen, slik at forbruker kan ta kvalifiserte valg. Dersom virksomheten ikke tar sitt ansvar alvorlig, kan Mattilsynet ilegge omsetningsforbud og pålegge tilbaketrekking av produkter fra markedet.