Markedsadgang – muligheten til å selge varer i et marked

Hva er markedsadgang?

Markedsadgang er friheten til å selge varer i et marked og vilkårene som påvirker denne friheten.

Mattilsynet jobber hver dag med å oppnå og opprettholde markedsadgang i utlandet for brukerne og ulike varegrupper fra alle deler av den landbaserte og havbaserte verdikjeden. Det gjør vi gjennom å forhandle om og håndtere importvilkår som mat- og dyrehelsemyndighetene i andre land har fastsatt.

Hvorfor stiller importland krav?

Krav fra importland skyldes at ifølge Verdens handelsorganisasjon (WTO) har ethvert land rett til å fastsette sitt eget beskyttelsesnivå for å ivareta innbyggernes, dyr, fisk og planters helse. Avtalen om sanitære og phytosanitære tiltak (SPS-avtalen) er grunnlaget for internasjonal markedsadgang på matområdet og viser til standardene i Codex Alimentarius, Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) og International Plant Protection Convention (IPPC).

I praksis handler markedsadgang om hvordan vi vurderer og agerer på importvilkårene de ulike myndighetene i landene krever for å tillate import av mat, planter og dyr fra Norge. Videre at brukerne og Mattilsynet har tilstrekkelig oversikt over tilstand og dokumentasjon som gir tillit til at du som virksomhet, og vi som offentlig myndighet, ivaretar vilkårene gjennom hele verdikjeden i Norge.

• Codex alimentarius
• Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH)
• International Plant Protection Convention (IPPC)
• The WTO Agreement on the Application of Sanitary and Phytosanitary Measures (SPS Agreement) (wto.orgi)

Hvor høyt beskyttelsesnivå kan andre land kreve fra Norge?

Grad av beskyttelse skal ifølge Verdens handelsorganisasjon være vitenskapelige basert og ikke diskriminere andre land (handelspartnere), altså være unødig handelshindrende. Importland kan ikke kreve strengere beskyttelsesnivå på import enn samme veterinære, sanitære og plantesanitære nivået som gjelder i eget land. I Norge er beskyttelsesnivået likt som i EU gjennom EØS-avtalen, med noen få unntak.

Har importlandet en gunstig tilstand i eget land kan man sette et tilsvarende strengt beskyttelsesnivå for import fra andre land. Norge har for eksempel strengere importvilkår for kjøtt, kjøttvarer og egg fra tredjeland og samhandel med EU-land fordi vi har en gunstig status på salmonella i norsk dyre- og folkehelse.

Det er altså beskyttelsesnivået som andre land har bestemt, og importvilkårene de fastsetter, som danner rammebetingelsene for hvordan Mattilsynet kan legge til rette for eksport fra Norge. Dette vil variere fra land til land, mellom ulike varekategorier og forskjellige typer risiko.

Les mer om krav for ulike importland og varetyper:

• Importland – eksport av egg og eggprodukter
• Importland – eksport av fisk og sjømat
• Importland – eksport av kjøtt og kjøttprodukter
• Importland – eksport av kosttilskudd
• Importland – eksport av melk og meieriprodukter

Tillit til norsk matproduksjon og forvaltning

Norge har et høyt beskyttelsesnivå for innbyggere, dyr, fisk og planters helse. Det at vi har samme høye beskyttelsesnivå som EU, og at vi har tilsvarende regelverk på matområdet, gjør at flere importland utenfor EØS forstår regelverket vårt og aksepterer den offentlige kontrollen i Norge.

Importland gjør egne risikovurderinger av tilstand i avsenderlandene, og landene har ofte et annet trussel- og risikobilde enn Norge. Ulik forståelse av risiko, ulik grad av tillit mellom offentlig myndighet og private virksomheter i Norge sammenlignet med andre land og utenforliggende forhold som for eksempel politiske mål i importlandet kan spille inn og gjøre arbeidet med markedsadgang mer komplisert.

God formidling gjennom dialog, tilpasset informasjon om hvordan de norske virksomhetene jobber og hvordan den norske kontrollmodellen fungerer er viktig til å bidra at importlandene forstår og har tillit til hvordan norske virksomheter og Mattilsynet ivaretar beskyttelsesnivået.  

Noen land stiller særkrav

I tilfeller der vi gjennom kontakt og dialog kommer frem til at importlandets beskyttelsesnivå ikke er dekket av, eller er på siden av det norske regelverket, har vi etablert såkalte særkrav som må oppfylles for at varene skal ha adgang til aktuelle markedet.  

Hva gjør Norge dersom beskyttelsesnivået er satt for strengt?

Dersom vi mener at et land har satt et urimelig høyt beskyttelsesnivå for en bestemt varegruppe, eller vi ikke forstår vilkårene som ligger til grunn, forsøker vi å løse dette med kontakt og dialog med matmyndighetene i landet det gjelder.

Hvis vi ikke når frem i dialogen kan Norge vurdere å reise et såkalt Trade Concern i SPS-komiteen i Verdens handelsorganisasjon. Det er eierdepartementene til Mattilsynet som vurderer og avklarer om Norge skal melde inn et Trade Concern.  

Slik jobber Mattilsynet med markedsadgang

I praksis handler markedsadgang om hvordan vi vurderer og agerer på importvilkårene de ulike myndighetene i landene krever for å tillate import av mat, planter og dyr fra Norge.

Videre handler det om at brukerne og Mattilsynet har tilstrekkelig oversikt over tilstand og dokumentasjon som gir tillit til at dere som virksomhet, og vi som offentlig myndighet, ivaretar disse vilkårene gjennom hele verdikjeden i Norge.

Mattilsynet utvikler en rekke produkter og tjenester for å oppnå markedsadgang og bevare tillit. Produktene og tjenestene våre kan deles i to, som illustrasjonen over viser:

• Produkter og tjenester der Mattilsynet forhandler og forvalter importvilkår for en stor produktportefølje av ulike sertifikater, bilaterale avtaler og virksomhetslister til ulike land (grønn pil).

• Produkter og tjenester hvor vi formidler tilstand for ulike varegrupper og virksomheter. Disse skaper og opprettholder tillit til at importvilkårene følges (lyseblå pil). Det kan være internasjonale revisjoner og inspeksjoner, å svare på ulike spørreskjema fra importland, og å håndtere avviksmeldinger fra importland på funn i varer fra Norge.

Endring i tilstand kan få konsekvenser for markedsadgang

Ulike hendelser, som for eksempel utbrudd av et utvalg smittsomme dyresykdommer eller fiskesykdommer, matbårne farer, utslipp til miljø, atomhendelse med videre, som kan påvirke tilstand og Norges status negativt kan få konsekvenser for markedsadgang. Land kan stoppe import av varer fra Norge.

Mattilsynet vil håndtere hendelsen for å sikre trygg mat og friske dyr. Videre danne oss en situasjonsoversikt over eventuelle konsekvenser for markedsadgang.

I helsesertifikater eller andre avtaler mv hvor vi lister opp fravær av aktuell sykdom eller fare vil vi vurdere å stoppe utstedelse av sertifikater. Vi vil vurdere tilbakekalling av varer ved behov. Vi vil formidle relevant kunnskap og innsikt til eventuelle importland, endre, eller reforhandle vilkår, for om mulig å reetablere markedsadgang og gjenreise tillit til norsk produksjon og forvaltning på kort og lengre sikt.  

Helsesertifikater er varenes "pass"

Helsesertifikat er varepartiets "pass", og bekrefter for grensekontrollen i importlandet at varene er produsert av en virksomhet som er godkjent av Mattilsynet og at importlandets krav til mattrygghet og dyrehelse er ivaretatt. Disse kravene finner du angitt i sertifikatet under overskriften "attestation".

En stor del Mattilsynets arbeid med markedsadgang er å forhandle med importlandene for å bli enige om hvilke sertifikater som skal benyttes og om innholdet i dem. Land utenfor EU/EØS kan ha regelverk og krav som avviker fra Norges og EUs krav. Mattilsynet jobber for at kravene i sertifikatene så langt som mulig skal være basert på regelverk i Norge og EU/EØS. På denne måten vil produsenter og eksportører godkjent av Mattilsynet og som følger vårt regelverk, automatisk oppfylle kravene i sertifikatet.

Helsesertifikater er offentlige dokumenter som ofte utstedes på sikret papir med sikkerhetsmekanismer som gjør dem vanskelige å forfalske. Mattilsynet jobber kontinuerlig sammen med andre land for overgang til elektroniske sertifikater for å fremme både økt digitalisering og papirløs handel. 

Særskilte virksomhetslister

Du skal være registrert eller godkjent hos Mattilsynet om du produserer, importerer, håndterer, lagrer eller omsetter næringsmidler. Her finner du lister over norske godkjente virksomheter. De fleste listene oppdateres daglig:

Godkjente produkter og virksomheter

Selv om din virksomhet finnes i Mattilsynets lister over norske godkjente virksomheter, krever enkelte importland at virksomheter og varegrupper listeføres for import i egne lister tilpasset det aktuelle landet.

Hvordan du går frem for å bli listeført, og hvilke krav som gjelder for din virksomhet for eksport til land som krever egne lister, finner du mer om her:

Eksport til land som krever listeføring