Plikter for importør og første mottaker av næringsmidler
Som første mottaker er det flere plikter du må kjenne til.
Innhold på denne siden
- Registrering av importør – import av mat
- Sørg for at virksomheten som er første mottakssted, er registrert – import av mat
- Meldeplikt for matvarer (utenfor EU/EØS)
- Forhåndsvurdering
- Internkontroll og matimport
- Mottakskontroll
Hva er forskjellen på privat og kommersiell import?
Vi skiller mellom kommersiell import og privat import. For deg som skal ta inn varer og selge videre til en kunde, skal du følge reglene for kommersiell import.
Hva er en importør?
En som tar inn varer fra land utenfor Norge for videresalg, er en importør.
Hva er tredjestat?
Land som ligger utenfor EU/EØS-området betegnes som tredjestat.
Registrering av importør – import av mat
Alle som vil importere matvarer, må være registrert hos Mattilsynet.
Registrering av importør av mat
Skjemaet du skal bruke heter «Ny importør av næringsmidler», og finnes under fanen «Andre skjema» etter innlogging i skjematjenesten. Her registrerer du opplysninger om importvirksomheten. Du må også registrere første mottaker og tolltariffnummer for alle varene du skal importere.
Endringer i importvirksomheten meldes til Mattilsynet på skjemaet «Endre informasjon om import av næringsmidler».
Spørsmål om tolltariffnummer og avgifter må rettes til Tolletaten (toll.no)
Hvis du vil endre virksomhetsinformasjon som kommer fra Brønnøysundregistrene, må du kontakte Brønnøysundregistrene.
Hvis du skal slutte å importere matvarer, melder du fra om dette ved å bruke skjemaet «Avslutte aktivitet/produksjonsform/produkt».
Sørg for at virksomheten som er første mottakssted, er registrert – import av mat
Registrering/godkjenning av første mottaker for importerte matvarer
Hvis du i tillegg til å være importør er driftsansvarlig for virksomheten som er første mottakssted, skal du også opplyse Mattilsynet om denne virksomheten.
Importører som bruker andre virksomheter som første mottaker, må forsikre seg om at denne virksomheten også er registrert hos Mattilsynet. I tillegg bør det foreligge en avtale mellom importør og første mottaker, som beskriver de plikter første mottaker har i henhold til regelverket.
Ved lagring av enkelte animalske næringsmidler er det krav om godkjenning.
Driftsansvarlig må melde fra om endringer i virksomheten, slik at Mattilsynet til enhver tid har korrekte og oppdaterte opplysninger.
Skjemaet som skal brukes heter «Ny matbedrift».
Meldeplikt for matvarer (utenfor EU/EØS)
Du må forhåndsmelde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS. Det er meldeplikt for alle varepartier, bortsett fra noen typer frisk frukt og grønnsaker som det er unntak for i importkontrollforskriften.
Det er to ulike meldesystemer for å melde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS.
Varer som skal gjennomgå grensekontroll skal meldes i EUs meldesystem TRACES NT (webgate.ec.europa.eu). Animalske matvarer og ikke-animalske risikoprodukter skal meldes i TRACES NT.
Øvrige matvarer importert direkte fra land utenfor EU skal meldes i Mattilsynets skjematjeneste.
Hvis matvarene importeres fra EU, er det ikke meldeplikt.
Les mer om meldesystemer: Hva skal meldes hvor?
Forhåndsvurdering
Som importør er du ansvarlig for at matvarene du importerer er trygge og at reglene som gjelder for dine varer og virksomhet er fulgt. Du må derfor ha rutiner som sikrer at matvarene er tillatt å omsette i Norge.
Forhåndsvurdering inngår i trinn 1 ved innføring av et HACCP-basert internkontrollsystem.
Eksempler på punkter som du må vurdere før du tar inn matvaren:
- Hvilke regler (forskrifter/lover) gjelder for min vare?
- Finnes det importrestriksjoner på varen?
- Er det krav om grensekontroll før varen tas inn på eget lager?
- Kreves det helsesertifikater eller analysesertifikater ved import?
- Er leverandøren pålitelig og tar de analyser for å kontrollere at kvaliteten er som avtalt?
- Er merkingen korrekt eller må det gjøres endringer? Merkingen skal være på norsk eller et språk som i stavemåte ligner norsk når varen selges til forbruker eller storhusholdning. Merkingens formål er å gi forbrukerne tilstrekkelig og korrekt informasjon. Den skal ikke villede forbrukerne. Les mer om merking av mat og om ernærings- og helsepåstander.
- Hvilke farer kan det være i forbindelse med import av denne matvaren? Eksempler: Sykdomsfremkallende mikroorganismer (f.eks. Salmonella, Escherichiae coli og Norovirus), ulovlige tilsetningsstoffer, rester av plantevernmidler, ulovlig innhold av genmodifiserte organismer (GMO), innhold av fremmedstoffer (f.eks. tungmetaller, mykotoksiner og legemiddelrester)
- Bør det utarbeides en plan for å ta ut prøver av varen? I så fall hva bør varen analyserer for, hvor ofte og når på året.
- Er det særskilt risiko knyttet til produksjons- eller opprinnelseslandet? Det kan for eksempel være andre dyrkingsbetingelser og produksjonsmetoder som kan gi økt risiko for tilstedeværelse av smittestoffer og fremmedstoffer.
I tillegg til rutiner som beskriver hvordan du gjennomfører forhåndsvurdering av matvarene du tar inn, må du kunne dokumentere at den er gjennomført.
Se eksempel på skjema for bruk til forhåndsvurdering av vare
Internkontroll og matimport
Både importører og første mottakere må innføre og utøve internkontroll.
Internkontroll er en samling muntlige og skriftlige rutiner i din virksomhet for å sikre at regelverket etterleves, og at maten du omsetter er trygg. For visse varer og land kreves det særskilt godkjenning fra EU for å kunne eksportere varene til EØS-området.
I tillegg må importøren sikre seg at leverandøren/eksportøren kjenner til aktuelt regelverk for de varer de skal eksportere/samhandle i EØS-området. Det kan derfor alltid være lurt å gjøre en forhåndsvurdering av leverandøren/eksportøren.
Se eksempel på skjema for bruk ved forhåndsvurdering av leverandør/eksportør
Eksempler på dette kan for en importør være rutiner for forhåndsvurdering av varer og leverandører, renhold av lokaler, personlig hygiene og kontroll av kjøleromtemperaturer.
Hensikten med internkontroll er:
- Alle som jobber i virksomheten vet hva de skal gjøre.
- Det er lettere å oppdage og håndtere feil tidlig.
- Det er lettere å lære opp nyansatte.
Internkontrollen krever tydelig ledelse og gjør det lett synlig for egne medarbeidere og omgivelsene hvordan ansvar og arbeidsoppgaver organiseres og utføres for å oppfylle lovbestemte krav.
Internkontroll kan bety at du enkelte ganger også bør gjøre kontroller og registreringer for å være sikker på at viktige funksjoner blir som ivaretatt.
Mottakskontroll
Første mottaker skal føre register over importerte matvarer, og sjekke at hvert eneste vareparti er i samsvar med reglene før det omsettes videre.
Registeret skal inneholde
- avsenders navn og avsenderland
- varepartiets produksjonsland
- mengde varer
- varegrupper med angivelse av tolltariffnummer (8 siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
- dato for mottak
I tillegg til register over mottatte varepartier, må du som importør i samarbeid med første mottaker, utarbeide rutiner for en fysisk mottakskontroll. Som importør må du sikre at første mottaker er kjent med sine plikter, og det anbefales at det utarbeides en skriftlig avtale som beskriver disse oppgavene.
Eksempel på punkter som kan være aktuelle å kontrollere:
- Er merkingen på norsk, eller må varene merkes om før omsetning til forbruker/storhusholdning?
- Er holdbarheten tilstrekkelig?
- Er temperaturkrav oppfylt?
- Er det behov for prøveuttak?
- Er medfølgende dokumentasjon er riktig (f.eks. faktura, sertifikater og transportdokumenter)?
- Sporbarhet: kan varen spores ett trinn frem (mottaker/kunde) og ett trinn tilbake (leverandør)?
Virksomheten er ansvarlig for å dokumentere at den fysiske mottakskontrollen er gjennomført ved hver eneste innførsel. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av sjekklister.