Krav til fôr

Overordnede krav

Her får du en oversikt over de materielle kravene som er knyttet til fôr, både fôrmidler, tilsetningsstoffer og fôrblandinger og hvor reglene finnes.

Kravene til fôr kan sammenfattes som følger: 

• Fôr skal være trygt og ikke ha noen direkte skadelig innvirkning på miljøet eller på dyrs velferd
• Fôret skal være sunt, ekte, uforfalsket, egnet til formålet og av god handelskvalitet
• Fôret skal være merket, pakket og presentert i samsvar med kravene i fôrregelverket
• Merking og presentasjon av fôr skal ikke villede brukeren
• Fôret skal overholde bestemmelser om urenheter og kjemiske bestanddeler

For å oppnå disse målene er det utarbeidet utfyllende regler på fôrområdet. 

For enkelte produkter kan man ikke alltid vite om produktet er beregnet til fôr. For eksempel kan mineraler benyttes som tekniske produkter, fôr og næringsmiddel, og restråstoffer fra næringsmiddelvirksomheter kan benyttes både til næringsmiddel og fôr og også til andre formål.

Fra det er bestemt at materialet skal benyttes som fôr, vil bestemmelsene i fôrregelverket gjelde.

Se også: Krav til aktørene på fôrområdet

Fôrmidler

I prinsippet kan alle produkter av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse brukes til fôr, men regelverket begrenser bruken av visse fôrmidler til visse dyr.

Med unntak av tilsetningsstoffer er det ingen godkjenningsordninger for fôrmidler. Det er foretakets ansvar at alt som inngår i fôret er innenfor gjeldende regelverk.

Skal hindre smitte

Dyr kan være smittet og inneholde smittestoffer som kan overføres til andre dyr. Overføring av smitte kan skje ved at dyr spiser materiale fra dyr som inneholder smittestoffer. Regelverket fastsetter flere barrierer som skal hindre slik smitte.

Regelverket om overførbare spongiforme encefalopatier – TSE-protein til fôr – har som formål å forebygge, kontrollere og utrydde TSE. TSE-forordningen (artikkel 7 og vedlegg IV) har bestemmelser om hvilke animalske proteiner som er forbudt å benytte til fôr og hvilke animalske protein som kan benyttes og til hvilke dyreslag. Dette regelverket får også betydning for virksomheter som produserer fôr til flere dyreslag i samme anlegg.

TSE-protein til fôr (PDF)

Forskrift om animalske biprodukter har bestemmelser om hvilke typer animalsk materiale som kan benyttes til fôring av hvilke dyr, og hvordan dette animalske materialet må være behandlet før det kan benyttes til fôr. Biproduktregelverket har som formål å hindre smittespredning. Et av tiltakene er å kategorisere materialet etter risiko (kategori 1–3, der kategori 1 innebærer den høyeste risiko). Alt animalsk materiale som skal benyttes til fôring av matproduserende dyr må være av kategori 3, samtidig er det ikke tillatt å benytte hvilket som helst kategori 3-materiale til fôring, for eksempel materiale fra selvdøde dyr, fettvev som er fjernet fra dyr før post mortem kontroll samt kjøkken- og matavfall. Et annet punkt som begrenser bruken til fôr er kannibalismeforbudet, det vil si forbudet mot å fôre en art med bearbeidet animalsk protein (PAP) fra samme art. Dette betyr for eksempel at det ikke er tillatt å benytte blodmel av svin i fôr til svin, men at blodprodukter fra svin kan benyttes fordi blodprodukter ikke er definert som bearbeidet animalsk protein. Det er unntak for fiskemel av villfanget fisk til oppdrettsfisk av samme art. Kravene til behandlingsmetode før animalsk materiale kan benyttes i fôr er også avhengig av hvilke dyr fôret skal brukes til. Spesielt viktig er skillet mellom matproduserende dyr, pelsdyr og selskapsdyr/kjæledyr.

Animalske biprodukter til bruk i fôr til matproduserende dyr må være behandlet med en behandlingsmetode som sikrer at materialet ikke inneholder smittestoffer.

Når det gjelder ikke-matproduserende dyr, skal animalsk materiale til bruk i fôr til kjæledyr være kategori 3-materiale. Til kjæledyr kan noe materiale i noen tilfeller benyttes uten å være behandlet med en bearbeidingsmetode. Dette omtales som rått fôr til kjæledyr og følgende kategori 3-materialer er tillatt (jf. forordning 1069/2009 artikkel 10, 14 og 35):

• Hele dyr eller deler av dyr som er slaktet med tanke på konsum og hele dyr eller deler av vilt som er slaktet med tanke på konsum, men som av kommersielle grunner i stedet er bestemt til bruk som fôr
• Hele dyr eller deler av dyr som før slakting ble erklært egnet til slakting med tanke på konsum, men hvor kontroll av slaktet har funnet det uegnet til konsum, men hvor dyret ikke har vist tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr
• Hele dyr eller deler av vilt som er slaktet med tanke på konsum, men hvor kontroll av slaktet har funnet det uegnet til konsum, men hvor dyret ikke har vist tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr
• Hoder av fjørfe som før slakting ble erklært egnet til slakting med tanke på konsum

Pelsdyr kan fôres med kategori 3-materiale og under visse betingelser kategori 2-materiale. Men kategori 2-materialet kan ikke stamme fra dyr som er avlivet eller døde på grunn av sykdom eller mistanke om sykdom som kan overføres til mennesker og dyr. Det er også unntak for kannibalismeforbudet for pelsdyr.

Veileder om bruksbegrensninger for proteiner og mineraler av animalsk opprinnelse i fôr (TSE-regelverket)

Forbudte fôrmidler

Forskrift om merking og omsetning har også en liste over materialer som er forbudt å bruke som fôr, denne inkluderer blant annet frø og korn som er som er behandlet med plantevernmidler med tanke på bruk i formering (såkorn) og avfall fra avløpsvann.  

Genmodifiserte fôrmidler

Bestemmelser om genmodifiserte fôrmidler og tilsetningsstoffer finnes i forskrift om fôrvarer §4a. Det er ikke tillatt å benytte genmodifiserte fôrmidler eller tilsetningsstoffer med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Foreløpig er det ikke gitt noen godkjenninger.

Fôrmiddelkatalogen

Det er ikke en positiv-liste over fôrmidler, men det et er utarbeidet en EU-katalog for fôrmidler (EU-forordning 68/2013 som er implementert i merke- og omsetningsforskriften). Denne fôrmiddelkatalogen er å anse som en ikke-uttømmende liste over aktuelle fôrmidler. 

I fôrmiddelkatalogen er det oppgitt

• betegnelse
• identitetsnummer
• beskrivelse av fôrmidlet
• obligatoriske opplysninger, det vil si særlige merkekrav for det aktuelle fôrmidlet

Det er ikke obligatorisk å benytte betegnelsene som brukes i fôrmiddelkatalogen, men dersom de benyttes, skal fôrmidlene leve opp til kravene som framgår. Fordelen med å benytte betegnelsene i fôrmiddelkatalogen er at det bidrar til felles forståelse av produktene mellom aktørene i verdikjeden for fôr.

Fôrmiddelkatalogen er «levende» ved at fôrbransjen «eier» et fôrmiddelregister for registrering av fôrmidler. Det er et krav om at den som første gang bringer et fôrmiddel i omsetning, skal underrette representantene for de europeiske fôrvaresektorene (merke- og omsetningsforordningen Artikkel 24 punkt 6). Med visse intervall blir informasjonen overført til fôrmiddelkatalogen etter en kvalitetssikring.

Les mer om fôrmiddelregisteret

Fôr som inneholder glukosamin

Glukosamin ikke lenger er klassifisert som et legemiddel. Glukosamin er klassifisert som et fôrmiddel i Fôrmiddelkatalogen. Det er derfor ikke behov for godkjenning før bruk av glukosamin i for eksempel tilskuddsfôr (forskrift om merking og omsetning av fôrvarer, jf. forordning (EU) nr. 68/2013 fortegnelse over fôrmidler, vedlegg I, del C Liste over fôrmidler, oppføring 13.2.8 og 13.12.2).

Andre generelle krav om bruk av trygt fôr og overholdelse av grenser for uønskete stoffer gjelder imidlertid.

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer brukes for å oppfylle et formål enten med effekt på fôret eller med effekt på dyret som fôres.

Regelverk om tilsetningsstoffer er å finne i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (lovdata.no).

Det er kun tillatt å benytte godkjente tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffet er kun godkjent til de dyr og på den måten som framgår av godkjenningen. Det er EU som godkjenner tilsetningsstoffer på bakgrunn av dokumentasjon som søkeren sender inn og etter at stoffet er risikovurdert av EFSA (European Food Safety Authority). 

Det samme tilsetningsstoffet stoffet kan være godkjent til forskjellig formål, gjerne i forskjellige konsentrasjoner og til forskjellige dyr. Når EU har godkjent et tilsetningsstoff, kommer det inn i registeret The European Union Register of Feed Additives.

The European Union Register of Feed Additives (food.ec.europa.eu) 

Et tilsetningsstoff er ikke godkjent i Norge før det er tatt inn i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer. En premiks er en blanding av ett eller flere tilsetningsstoffer eller en blanding av ett eller flere tilsetningsstoffer med et bærestoff, der bæreren som regel er et fôrmiddel men også kan være vann. En premiks er ikke bestemt til fôring direkte, men lages for å gi et større volum. Dette skal sikre at tilsetningsstoffene blandes homogent inn i fôrblandingen.

Les mer om tilsettingsstoffer i fôr

Fôrblanding

En fôrblanding er definert som en blanding av minst to fôrmidler, med eller uten tilsetningsstoffer, som er beregnet på ernæring av dyr ved fôring i form av fullfôr eller tilskuddsfôr.

Tilsetningsstoffer kan også være tilsatt til fôrmidlene.

Som regel fôres et dyr med én fôrblanding.

I forskrift om merking og omsetning er følgende fôrblandinger definert:

• Fullfôr er en fôrblanding som er sammensatt slik at det dekker dyrets dagsbehov for næringsstoffer.
• Tilskuddsfôr er en fôrblanding som har et høyt innhold av visse stoffer, og som ved sin sammensetning dekker dagsrasjonen bare dersom det kombineres med andre fôrvarer:
  • Kraftfôr til drøvtyggere er å anse som tilskuddsfôr.
  • Mineralfôr er tilskuddsfôr som inneholder minst 40 % råaske.
  • Andre «toppfôr» med høyt innhold av visse næringsstoffer. 
• Melkeerstatning er en fôrblanding som i tørr form eller etter fortynning i en bestemt mengde væske gis til ungdyr som et tilskudd til, eller erstatning for melk etter kolostrum (råmelk) eller som fôr til ungdyr som kalver, lam eller kje beregnet på slakting.
• Diettfôr er en fôrblanding som har som formål å oppfylle særlige ernæringsformål hos visse dyr dersom fordøyelse, næringsopptak eller stoffskifte kan bli eller er forstyrret midlertidig eller kronisk, og som derfor kan ha fordel av å få fôr som er hensiktsmessige for denne tilstanden. Et fôr som «begrenser risikoen for ketose» er et eksempel på et slikt diettfôr. Diettfôr er omtalt i forskrift om merking og omsetning av fôrvarer artikkel 9 og 10. Diettfôr kan bare omsettes dersom bruksområdet er oppført i listen over bruksområder foreligger. Norsk oversettelse over listen med diettfôr er i forordning  (EU) 2020/354 som kan ses i vedlegg til slutt i forskrift om merking og omsetnings av fôrvarer.

Uønskede stoffer i fôr

Gjennom fôret kan dyret bli eksponert for uønskede stoffer.

For matproduserende dyr er det viktig å tenke på at stoffer som dyret får i seg, også kan overføres til produktene fra dyrene (kjøtt, fisk, egg, melk, innmat).

Det er fastsatt er krav om at alt fôr som omsettes skal være trygt. Det er også gitt grenseverdier for uønskede stoffer i flere regelverk.

Les mer om fremmedstoffer i fôr

Grenseverdier for ambrosia og meldrøye i fôrvarer

Emballering, presentasjon og markedsføring

Reguleres i hovedsak av forskrift om merking og omsetning av fôr.

Formålet med regelverket er å harmonisere vilkårene for omsetning og bruk av fôrvarer, for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå for menneskers helse samt gi tilstrekkelige opplysninger til brukere og forbrukere samtidig som det sikres at det indre marked fungerer på en effektiv måte.

Emballering

Med visse unntak, skal fôrmidler og fôrblandinger og tilsetningsstoffer omsettes i forseglede pakninger/beholdere. Når pakningen er åpnet, skal forseglingen være brutt og ikke kunne gjenbrukes. Bla. er det unntak for emballering og forsegling ved  levering av fôrblanding direkte  fra produsent til brukeren av fôret. 

Presentasjon og markedsføring

Viktige prinsipper for presentasjon av fôret er at bruker ikke skal villedes. Det er lagt vekt på at fôrets bruksområde for må komme klart fram og fôret må ikke tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har og det kan heller ikke antydes at fôret har særlig egenskaper når tilsvarende fôr har samme egenskaper. Fôr som selges i løs vekt skal  ledsages av dokument som inneholder obligatoriske merkeopplysninger. Det er presisert at når fôr tilbys gjennom internett, skal de obligatoriske merkeopplysninger oppgis. Det er fastsatt krav til hvilke merkekrav som er obligatoriske merkekrav og frivillig  og hvordan opplysningene skal angis

Det er i tillegg noen særlige merkeregler knyttet til animalske biprodukter (disse er gitt i TSE-regelverk og biproduktregelverk). For eksempel skal fôr som inneholder fiskemel merkes med «inneholder fiskeme, skal ikke gis til drøvtyggere».

Det er krav til merking ved bruk av genmodifiserte fôrmidler i fôrvareforskriften.

For tilsetningsstoffer og premikser er kravene til merking beskrevet i tilsetningsstoff-forordningen, men kravet til merking av fôr der tilsetningsstoffer er brukt, er også gitt i merke- og omsetningsforskriften.

Regelverk og veiledning: Veileder for merking av fôrvarer (PDF)