4. Produksjon av akvakulturdyr

Parallellproduksjon er tillatt under disse forutsetningene:

• Klekkerier og yngelanlegg kan ha både økologiske og ikke-økologiske ungdyr i samme driftsenhet forutsatt at det finnes et tydelig fysisk skille mellom enhetene og et separat vanndistribusjonssystem.
• For tilvekstanlegg er det tillatt med enheter for økologisk og ikke-økologisk produksjon av akvakulturdyr på samme driftsenhet forutsatt at økologiske og ikkeøkologiske produksjonsenheter skal være tilstrekkelig atskilt.
• Tiltak for atskillelse skal være basert på den økologiske produksjonsenhetens naturlige omgivelser, separate vanndistribusjonssystemer, avstander, tidevannsstrømmer samt oppstrøms og nedstrøms plassering i forhold til andre produksjonsenheter.

Merder med økologisk og ikke-økologisk fisk på samme lokalitet

Når det er merder med økologisk og ikke-økologisk fisk på samme lokalitet, skal den økologiske fisken plasseres oppstrøms den ikke-økologiske. Plasseringen baseres på strømmålinger som gjøres og dokumenteres ved utarbeiding av MOM-undersøkelsene. Det må også være en sporbarhet som utelukker sammenblanding av fisk ved flytting og splitting av merder.

Rutiner for atskilthet

Dersom dere driver med både økologisk og ikke-økologisk produksjon innen samme foretak, må det gå fram av registreringene hvor de økologiske og ikke-økologiske dyrene er plassert. Rutiner for atskilthet når det gjelder fôring, fôrlager, merking osv., må beskrives i driftsbeskrivelsen.

Dere skal oppbevare underlagsdokumenter til påvisning av bruken av bestemmelsene nevnt i denne regelen når ulike arter oppdrettes samtidig

• når den økologiske produksjonen skjer
• når dere kan dokumentere (ved hjelp av regnskap og bilag) at innkjøp av økologisk og ikke-økologiske innsatsvarer og dyr er klart atskilt
• at den ikke-økologiske driftsenheten er tilgjengelig for fysisk inspeksjon

Økologiske driftsenheter skal være klart atskilt fra ikke-økologiske driftsenheter. Det er forbudt å oppbevare andre innsatsvarer på en økologisk driftsenhet enn de som er tillatt brukt i økologisk produksjon.

Eksempler på dokumentasjon

Kart over lokaliteter med nummerering skal til enhver tid vise til riktig informasjon om status på fisken i det produksjonsstyringssystem som brukes. Ved kontroll skal dere kunne vise historikk for fisken tilbake til innkjøp av rogn og settefisk. Dokumentasjon gjennom produksjonsstyringsprogram (som for eksempel Fishtalk® eller Farmcontrol ®) vil dekke behovet.

Underlagsdokumenter for opprinnelse og behandling skal stilles til rådighet for Debio.

Dere skal velge arter som kan oppdrettes uten å forårsake vesentlig skade på ville bestander.

Disse målene samsvarer med målene i Forskrift om akvakulturdriftsforskriften §5, som har denne formuleringen: "Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området."

I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem frisk og robust fisk. Det skal legges vekt på domestisering av fisken. Ingen fisk skal holdes i oppdrett med mindre fiskens genotype eller fenotype tilsier at det er mulig å opprettholde god velferd og helse. (akvakulturdriftsforskriften § 51.)

Oppfylling av kravene i denne forskriften er derfor dekkende for kravene i Økologiforskriften.

I økodatabasen finner dere tilgjengelige økologiske akvakulturdyr

Det skal kun benyttes økologisk materiale for oppdrett av økologiske akvakulturdyr. Dere må sjekke tilgjengeligheten på økologiske akvakulturdyr i økodatabasen,(okoakvakultur.no) Databasen gir oversikt over hvilke arter av fisk eller skjell som det er tilgjengelig økologisk materiale av, og hvor dette kan bestilles.

Ikke-økologiske akvakulturdyrs opprinnelse og håndtering av disse

Settefisk skal være produsert fra økologisk rogn. Det er i Norge tilgjengelig rogn av laks som oppfyller kravene. Dersom det skal produseres andre arter vil disse måtte starte med inntak av ikke-økologisk stamfisk som etter karenstid på 3 måneder vil gi økologisk rogn på tilsvarende måte som for laks.

Karenstid er derfor bare relevant dersom det er tatt inn ikke-økologiske akvakulturdyr på grunn av katastrofer og særlige hendelser.

Målet er at det gjøres egen avl og utvalg av økologiske dyr

Økologisk akvakultur skal bygge på oppdrett av unge stamfisker fra økologiske gytebestander og økologiske driftsenheter. Når dette ikke er tilgjengelige, kan dyr som ikke er produsert økologisk innføres på et anlegg på bestemte vilkår.

Dersom det ikke er mulig å skaffe økologiske akvakulturdyr, kan det for avlsformål eller for å forbedre genmaterialet innføres viltfangede eller ikke-økologiske dyr til en driftsenhet. Slike dyr skal holdes under økologisk forvaltning i minst tre måneder før de kan brukes til avl.

Økologisk laks

Det er i dag ikke egen avl på økologisk laks. Det vil derfor si at det ikke er mulig å få tak i slike dyr, og derfor er det vanlig at ikke-økologisk stamfisk tas inn i anlegget og strykes etter 3 måneder for å gi økologisk rogn. Produksjonsreglene for denne perioden frem til matfisk er ikke bestemt i detaljer ennå, men generelle regler for økologisk produksjon må følges. Det er derfor for eksempel et forbud mot bruk av hormoner i denne perioden.

Ved katastrofer og andre særlige hendelser

Dersom det oppstår høy dødelighet hos akvakulturdyrene på grunn av for eksempel ekstremt vær, dyresykdommer, miljøhendelse, en naturkatastrofe eller en annen katastrofal hendelse som driftsansvarlig ikke er skyld i, er det mulig å søke om tillatelse til å sette ut ikke-økologiske akvakulturdyr. For at slike tillatelser skal bli innvilget, må hendelsen kvalifiseres som en katastrofesituasjon. Når ikke-økologiske dyr er satt inn i driften, må minst de to siste tredelene av produksjonssyklusen være økologisk forvaltet før produktet kan omsettes som økologisk.

Impregnering av not for å hindre groe

Groe påvirker vanngjennomstrømmingen i nota. En lite grodd not gir fisken tilgang på nok oksygenrikt vann og har betydning for fiskens vekst og trivsel.

Groer skal fjernes mekanisk. Det er tillatt å benytte "coatingmidler" på nøter, siden økologiregelverket kun regulerer bruk av rengjørings- og desinfiseringsmidler.

Det er vanlig å beskytte nota med en polish/voks som trenger inn i notlinet og gjør det mer mekanisk stabilt og for å redusere slitasje og hindre groing på mekanisk vis.

Dyrene skal holdes i vann av god kvalitet med et tilstrekkelig oksygeninnhold, og holdes under temperatur- og lysforhold som er i samsvar med artens behov og som tar hensyn til geografisk beliggenhet.

Akvakulturdriftsforskriften har mer detaljerte regler for oppdrettsmiljø. Oppfylling av kravene i denne forskriften vil være dekkende for kravene i økologiforskriften.

Dyretetthet og dyreholdspraksis

Kravene er fastsatt i forordning 2020/464, vedlegg 11 per art eller artsgruppe (se vedlegg 4). Ved vurdering av dyretetthetens og dyreholdspraksisens innvirkning på oppdrettsfiskens velferd skal fiskens tilstand (f.eks. finneskader, andre skader, vektøkning, atferd og generell helsetilstand) og vannkvaliteten overvåkes.

De mest aktuelle delene av vedlegget ser du nedenfor.

Avsnitt 1

Avsnittet gjelder økologisk produksjon av laksefisk i ferskvann og beskriver "systemer for tilvekstanlegg".

Ifølge akvakulturdriftsforskriften § 4 er:

Ferskvannsfisk: fisk som lever hele livet i ferskvann.

Anadrom fisk: fisk som vandrer mellom sjøvann og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg.

Vi regner derfor at kravene i avsnitt 1 ikke omfatter laks som er en anadrom fisk. De grensene for tetthet som er beskrevet her vil derfor bare gjelde når hele fiskens vekst foregår i ferskvann. Eks. oppdrett av røye og ørret. Settefisk av laks er bare en kort periode i ferskvann før den går over i saltvannsfase i tilvekstanlegget. Det samme gjelder stamfisk av laks som tas over fra saltvann til ferskvann i siste tiden før stryking. Denne perioden kan variere, men 3 mnd er vanlig.

Avsnitt 2

Avsnittet gjelder laks i merder i sjøvann og kravene skal oppfylles

Avsnitt 3

For torsk blir dette å anse som krav i tilvekstanlegget. For produksjon av settefisk i kar på land, vil det bli tilsvarende vurderinger som for settefisk av laks der det foreløpig ikke er detaljerte regler.

Dyrevelferd

Det er krav om tilknytning til fiskehelsetjeneste.

Akvakulturdriftsforskriften har mer detaljerte regler for dette. Oppfyllelse av kravene i denne forskriften vil være dekkende for kravene i økologiforskriften.

Ved de jevnlige besøkene vil fiskehelsepersonell lage en rapport etter besøket. I rapporten er vurdering av velferden i anlegget ett punkt som kontrollen sjekker ut ved hvert besøk. Dersom det er forhold som er påpekt vil Debio følge med på hvordan disse følges opp. Det samme vil gjelde om Debio under besøket oppdager forhold de mener er kritiske for velferden.

Utforming av anlegg

Akvatiske inneslutningssystemer skal utformes og konstrueres slik at de gir en strømningshastighet og fysiokjemiske parametere som fremmer dyrenes helse og velferd og tilfredsstiller deres atferdsmessige behov.

Det er ikke gitt detaljerte bestemmelser i økologiforskriften om utforming av anlegg. Kravet er at det skal være en overvåkning av aktuelle parametere. Relevante parametere vurderer vi til å være O2, pH, salinitet og temperatur avhengig av hvor anlegget er.

Akvakulturdriftsforskriften har bestemmelser om utforming av anlegg (se innledningsvis i dette kapittelet).  Erfaringsmessig kan det bli problemer med O2-tilgang når temperaturen er høy som i august/september i forbindelse med fôring, ved forhold som reduserer vanngjennomstrømming som groe på nota og bruk av luseskjørt. Dere må iverksette tiltak om det oppstår slike problemer.

Rømming

Inneslutningssystemene skal være utformet, plassert og drives på en måte som reduserer risikoen for rømning. Dersom fisk eller krepsdyr rømmer, må hensiktsmessige tiltak treffes for å redusere innvirkningen på det lokale økosystemet, herunder fange dem inn igjen. Underlagsdokumenter for dette skal oppbevares.

Rømming er regulert av akvakulturdriftsforskriften og håndheves av Fiskeridirektoratet. Oppfylling av kravene i denne forskriften vil derfor være dekkende for kravene i økologiforskriften.

Tekniske krav til anlegg er regulert i akvakulturdriftsforskriften og i NYTEK- forskriften. Forskriften skal bidra til å forebygge rømming av fisk fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene. Den krever at anlegg skal være sertifisert etter krav iht NS 9415 (NYTEK 1).

Resirkuleringsanlegg

Akvakulturanlegg med lukket resirkulering til produksjon av akvakulturdyr er forbudt med mindre det er snakk om klekkerier og yngelanlegg, eller produksjon av arter som brukes som økologiske fôrorganismer.

Stamfiskanlegg og rognproduksjon er medberegnet begrepet "klekkerier og yngelanlegg", og vil være godkjent for RAS (Akvakulturanlegg med lukket resirkulering) på samme måte som settefiskanlegg med fisk frem til smoltifisering.

Oppdrettsanlegg på land

Dersom produksjonen skal foregå i systemer med gjennomstrømning, skal det være mulig å overvåke og kontrollere strømningshastigheten og vannkvaliteten både i innstrømmende og utstrømmende vann. Det skal være minst ti prosent av omkretsen rundt anlegget (grensen mellom land og vann) som skal bestå av naturlig vegetasjon.

Dammer

Anlegg på land vil også omfatte dammer i ulike utforminger. Produksjon av ørret i innlandet og reker i Asia/Sør-Amerika foregår i slike dammer. Derfor er forholdet til omgivelsene tatt inn i regelverket. Kravet om at fem prosent skal være grøntareal regnes å være et krav for oppdrettsdammer, og vil ikke være et krav i forhold til landanlegg med bygningskonstruksjoner. Krav om ryddige anlegg som beskrevet i akvakulturdriftsforskriften §17 og § 24 er også relevant.

Inneslutningssystemer til havs

Anlegg skal plasseres på et sted hvor vanngjennomstrømning, dybde og utskiftning av vannmassen er tilstrekkelig til at havbunnen og den omgivende vannmassen påvirkes minst mulig. Anlegg skal ha bur ("merder") med hensiktsmessig utforming, konstruksjon og vedlikehold med hensyn til eksponering for driftsmiljøet.

Produksjon av settefisk

"Klekkeri" er et sted for avl, klekking og oppdrett i de tidlige stadiene av akvakulturdyrs liv, særlig beinfisk og skalldyr. Vi regner derfor at stamfisk også er del av denne definisjonen.

Det er ikke detaljerte regler for denne del av produksjonen. Generelle og relevante regler i økologiregelverket må imidlertid følges. Dette gjelder blant annet regler for parallellproduksjon.

Gytebestander skal håndteres slik at fysisk skade og stress reduseres til et minimum, og om nødvendig bedøves. Sortering skal begrenses til et minimum eller foretas etter behov for å sikre fiskens velferd.

Bruk av bedøvelse ved håndtering av dyr

Det er nødvendig med ulike håndtering av fisken for å ivareta fiskehelsen, og bruk av bedøvelse som kreves etter generelt regelverk gjelder også for de økologiske anleggene.

Sortering av fisk er nødvendig for å ivareta fiskens helse og er regulert i akvakulturdriftsforskriften § 28 2. ledd: "Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskenes velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse."

Krav til telling av lus er også et tiltak som må gjennomføres og er regulert i forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg vedlegg 14. "Fisken skal fanges inn med orkastnot eller annen metode som sikrer et representativt utvalg av fisk. Fisken skal bedøves før telling."

Bruk av lys

Følgende begrensninger skal gjelde for bruken av kunstig belysning:

• For å forlenge det naturlige dagslys kan det av hensyn til de oppdrettede dyrs etologiske behov og helsetilstand samt de geografiske forhold ikke brukes kunstig lys i mer enn 14 timer per dag, bortsett fra for reproduksjonsformål.
• Plutselige forandringer i lysintensitet skal unngås ved overgangen fra lys til mørke gjennom bruk av en lys (dimmer) eller bakgrunnsbelysning.

Følgende forhold tolkes som reproduksjonsformål, og hvor det derfor er akseptert å bruke lys utover 16 timer:

• Bruk av kunstig lys i settefiskfasen er nødvendig for å oppnå synkron smoltifisering og en homogen fiskegruppe.
• Kunstig lys er også nødvendig for fiskehelse og velferd i matfiskperioden for å forebygge mot tidlig kjønnsmodning hos enkelte fisk. Ved å bruke kunstig lys i deler av matfiskperioden reduseres tilvekst og tidspunkt for kjønnsmodning hos fisk. Det har derfor motsatt virkning som hos landdyr.

Bruk av lufting og oksygen

Lufting av vann er tillatt for å sikre dyrenes velferd og helse, forutsatt at det anvendes mekaniske luftere som fortrinnsvis drives av fornybare energikilder.

Dersom det er nødvendig av hensyn til dyrenes helse eller i kritiske produksjonsperioder og under transport, er det tillatt å bruke oksygen i følgende tilfeller:

• i unntakstilfeller ved temperaturøkning eller ved fall i det atmosfæriske trykk eller utilsiktet forurensning
• ved sporadisk håndtering som prøvetaking og sortering
• for å sikre at den oppdrettede bestanden overlever

All slik bruk skal registreres i akvakulturjournalen, og oppbevares.

Regelverket tillater derfor bruk av oksygen i settefisk-fasen. Videre er det tillatt å benytte oksygen i forbindelse med transport og ved avlusing, der det er et økt behov for å sikre fiskevelferd og helse. Et eksempel på mekanisk lufting er bruk av vakuumluftere.

Bedøvelse og avliving

Ved slakting skal fisken straks gjøres bevisstløs og følelsesløs. Den optimale slaktemetode velges ut fra hensynet til forskjellene i fiskenes størrelse ved innhøsting og hvilke arter og produksjonssteder det er snakk om.

Bedøvelse og avliving er regulert i generelt regelverk ved forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr og akvakulturdriftsforskriften § 34. Forskriften dekker krav i økologiregelverket.

Før økologisk fisk og fiskeprodukter kan transporteres, skal tankene være grundig rengjort, desinfisert og skylt. Det skal treffes forholdsregler for å redusere stress, og under transport må dyretettheten ikke være så høy at den er skadelig for arten. Det skal oppbevares dokumentasjon på hvordan disse kravene til transport overholdes.

Transport av levende fisk er regulert i forskrift om transport av akvakulturdyr. Forskriften dekker kravene i økologiregelverket.

Ved utarbeiding av fôrplaner skal følgende prioriteres:

• dyrenes helse
• høy produktkvalitet, også når det gjelder ernæringsmessig sammensetning, som skal sikre at sluttproduktet for konsum er av høy kvalitet
• liten innvirkning på miljøet

Disse fôrråvarene kan dere bruke

Dere kan bruke alle økologiske fôrråvarer som er tillatt å bruke i fôr til matproduserende dyr. Dere kan bruke mineralske råvarer, fermenteringsprodukter fra mikroorganismer og tilsetningsstoffer som listet i Vedlegg III til forordning (EU) nr. 2018/848 (se vedlegg 1 og 2).

Astaxanthin framstilt hovedsakelig fra økologiske kilder, for eksempel skall fra økologiske krepsdyr, kan anvendes i fôrrasjonen til laks og ørret innenfor grensene av deres fysiologiske behov. Dersom økologiske kilder ikke er tilgjengelige, kan naturlige kilder av astazanthin (for eksempel phaffia-gjær) brukes.

Rødfarge

I naturen vil laks ha ulike skalldyr som fôrkilder. Disse gir en rød farge på kjøttet. Denne rødfargen er også en antioksidant som er viktig for fiskevelferden og vil føres over i rogna for å beskytte den. Det er derfor vanlig å tilsette ingredienser med tilsvarende effekt i fiskeforet. De vil gi fiskekjøttet en rød farge. Til dette er det tillatt å tilsette Astaxanthin for å dekke fiskens fysiologiske behov. Dette skal være av naturlig opphav som for eksempel rekeskall eller være produsert av gjærsopp, for eksempel Phaffia rhodozyma, algen Haematococcus pluvialis eller Panaferd (paracoccus carotifaciens).

Det er ikke tillat å tilsette syntetiske aminosyrer i fôret

Syntetiske aminosyrer skal i hovedsak ikke brukes. Det er ett unntak, og det er aminosyren Histidin fremstilt ved fermentering. Om det er for lite histidin i råvarene i fôret til laks, er det sannsynlig at fisken utvikler grå stær (katarakt). Det er derfor av velferdsgrunner åpnet opp for bruk av histidin.

Bruk av antioksidant i mel og olje

Det er kun tillatt å bruke ingredienser som er listet i forordning 2018/848, vedlegg III del A (se vedlegg 1).

Fiskemel og olje tilsettes oftest en antioksidant for å redusere nedbryting av fett i fôret. Til dette er det bare tillat å bruke antioksidant godkjent i økologisk produksjon (se vedlegg II), dvs. ulike tokoferolekstrakter (E 306). Det gjøres oppmerksom på forbudet mot GMO slik at det må foreligge en bekreftelse på dette.

Som råvarer til fôr skal følgende prioriteres

• økologiske fôrprodukter fra akvakulturproduksjon
• fiskemel og fiskeolje fra slakteavfall fra økologisk akvakultur
• fiskemel og fiskeolje og ingredienser fra fisk fra avskjær fra fisk som allerede er fanget for konsum i bærekraftige fiskerier
• fiskemel og fiskeolje og annet fôrmateriale framstilt av hel fisk, krepsdyr eller skjell fra bærekraftig fiske fra bærekraftige fiskerier og ikke beregnet på humant konsum
• økologiske fôrmidler av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse

Hva anerkjenner Mattilsynet som bærekraftige fiskerier?

Fiskeriene må være sertifisert av en ISO/IEC 17065:2012 akkreditert sertifiseringsordning som bærekraftig. I denne sammenhengen betyr det Marin Trust (marin-trust.com) og/eller MSC (msc.org).

Prinsipper for valg av behandlingsmetode

Hvis dyra likevel blir syke, skal dere velge en behandlingsmetode som tar hensyn til dyrevelferden. Valg av behandlingsmetode skal skje i samråd med veterinær.

Ved bruk av veterinære legemidler skal følgende prinsipper overholdes:

• Sykdom skal behandles umiddelbart for å unngå at dyrene lider. Kjemisk framstilte allopatiske veterinærpreparater, herunder antibiotika, kan brukes hvis nødvendig for effektiv terapeutisk virkning for fisken og den tilstanden behandlingen er beregnet på. Fytoterapeutiske, homøopatiske eller andre produkter skal hvis hensiktsmessig brukes i følgende prioriterte rekkefølge:
  • stoffer fra planter, dyr eller mineraler i en homøopatisk fortynning
  • planter og planteekstrakter som ikke har bedøvende virkning
  • stoffer som sporstoffer, metaller, naturlige stoffer som stimulerer immunforsvaret eller godkjente probiotika
• Bruk av immunologiske veterinærpreparater er tillatt.
• Behandlinger for å verne menneskers helse og dyrehelsen i henhold til Fellesskapets regelverk er tillatt.

Det er tillatt med GMO i veterinærpreparater.

Regler om sykdomsforebygging

Generelt regelverk i Norge til fiskehelse oppfyller kravene som stilles i økologiregelverket.

Fiskehelsedirektivet (artikkel 9) stiller krav til god hygienepraksis i akvakulturvirksomheter og godkjente foredlingsvirksomheter for å hindre innførsel og spredning av sykdommer.

Dyrehelseplanen i samsvar med fiskehelsedirektivet skal inneholde nærmere opplysninger om biosikkerhet og praksis for forebygging av sykdommer. Opplysningene skal inneholde en skriftlig avtale om helserådgivning som står i forhold til produksjonsenheten, med en kvalifisert helsetjeneste for akvakulturdyr som skal besøke oppdrettsanlegget minst en gang per år og minst en gang annethvert når det gjelder muslinger.

Helsekontroll er regulert i akvakulturdriftsforskriften §§13,14,50,62 og håndheves av Mattilsynet.

Om tilbakeholdelsestiden ved bruk av legemidler

Tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr eller produkter ved bruk av legemidler med tilbakeholdelsestid er dobbelt så lang som i ikke-økologisk akvakultur. Dersom tilbakeholdelsestiden er oppgitt til null dager eller "ingen", er tilbakeholdelsestiden 48 timer. Ett unntak fra dette er ved bruk av vaksiner eller veterinære legemidler som kun inneholder vitaminer eller mineraler, hvor en tilbakeholdelsestid på null dager også gjelder for økologisk produksjon.

Dere kan ikke markedsføre behandlede dyr eller produkter fra disse som økologiske før dobbel tilbakeholdelsestid er over. I løpet av ett år kan det tillates maksimalt to behandlinger med legemidler med tilbakeholdelsestid for at dyrene eller produkter fra dyrene skal kunne omsettes som økologiske. Med én behandling menes alle de tiltak som gjøres for å kurere én sykdom eller skade. Dersom et dyr får flere enn to behandlinger i løpet av et år, må dyret gjennom en ny karenstid. Dersom produksjonssyklusen er kortere enn ett år, er imidlertid bare en behandling tillatt.

Vaksinering og behandling pålagt av myndighetene regnes ikke med i antall behandlinger.

Parasittbehandling

Bruk av parasittbehandlinger utover behandlinger pålagt av myndighetene skal være begrenset til to ganger i året eller en gang per år dersom produksjonssyklusen er kortere enn 18 måneder. Det er en begrensing på maksimum fire behandlinger i akvakulturdyrets levetid. Myndighetspålagte behandlinger er imidlertid unntatt denne maksimumsgrensen.

Eksempel på pålagt behandling

Forskrift om lakselus bekjempelse regulerer telling og bekjempelse av lakselus og denne er virksomhetene pålagt å følge. Det vil derfor være bestemmelsene i denne forskriften som vil regulere antall behandlinger mot lakselus som kan tillates.

I henhold til økologiregelverket omhandler begrensningen i antall behandlinger kun medikamentell behandling, og mekanisk behandling må ikke medberegnes antall behandlinger i denne sammenheng.

Økologiske virksomheter skal sikre forebyggende tiltak og bruk av biologiske metoder som rensefisk for å ivareta fiskehelse og velferd, men er pålagt å behandle dyr dersom dette vurderes som nødvendig av veterinær eller fiskehelsetjenesten.

Lakselus

For biologisk kontroll av ektoparasitter skal det fortrinnsvis brukes leppefisk samt ferskvann, saltvann og natriumkloridløsninger.

Forbud mot hormoner

Bruk av hormoner og hormonderivater er forbudt.

Brakklegging

Kravene i økologiregelverket til brakklegging er dekket av krav som stilles i generelt regelverk. Fiskeridirektoratets regionskontor kan i samråd med Statsforvalterens miljøvernavdeling fatte vedtak om brakklegging av lokaliteten er nødvendig på grunn av uakseptabel miljøtilstand. Brakklegging anbefales også for andre produksjonsmetoder som bruker tanker, fiskedammer og bur. Under brakklegging skal merder og andre strukturer som brukes til produksjon av akvakulturdyr tømmes, desinfiseres og holdes tomme før de tas i bruk igjen.

Generelt regelverk tar for seg krav om brakklegging i akvakulturdriftsforskriften §§ 36 og 40. Kravene i denne forskriften er dekkende for økologisk produksjon.

Rengjøring

Dersom det er nødvendig skal rester av fiskefôr, ekskrementer og døde dyr fjernes umiddelbart. Dette for å unngå risiko for betydelig miljøskade med hensyn til vannets kvalitet, redusere risikoen for sykdom til et minimum og unngå at insekter og gnagere tiltrekkes.

Ultrafiolett lys og ozon kan brukes bare i klekkerier og yngelanlegg.

Vaske- og desinfeksjonsmidler

Inneslutningssystemer, utstyr og redskaper skal rengjøres og desinfiseres på hensiktsmessig måte. Bare produktene oppført i forordning 2018/848, vedlegg IV kan brukes (se vedlegg 2). Desinfisering- og rengjøringsprodukter listet i vedlegg VII i forordning (EF) 889/2008 kan benyttes frem til og med 31.12.2023.

Det er en forutsetning for bruk av midlene i vedlegg VII at de samtidig er tillatt å bruke i henhold til generelt regelverk. Det er derfor nødvendig å se på følgende liste i sammenheng med vedlegg VII: Godkjente desinfeksjonsmiddel for akvakultur.

Dokumentasjon og merking

All bruk av terapeutiske midler/legemidler skal føres i en journal. Dyr (gruppe) som er blitt behandlet, skal identifiseres tydelig. Denne dokumentasjonen vil bli gjennomgått av Debio ved den årlige revisjonen.