1. The page is not available in english
    English homepage

Utformingen av biosikkerhetsplan - Paragraf 4.1.9.

Formålet med en biosikkerhetsplan er først og fremst å redusere risikoen for å få patogene organismer inn i et akvakulturanlegg.

Hvis patogene organismer kommer inn, å redusere risikoen for videre spredning eller utslipp fra akvakulturanlegget. Planen vil dokumentere identifiserte smitteveier og resultatene av alle risikoanalyser som utføres (farer, estimater for og avbøtende tiltak for risikoer), og informasjon som er relevant for pågående gjennomføring, overvåking og revisjon av planen.

1. Utformingen av en biosikkerhetsplan

Utvikling av biosikkerhetsplan tilpasses formål, sikkerhetsnivå og sykdomsrisiko, og inkluderer kartlegging av anlegget, risikoanalyse, smittereduserende tiltak, beredskapsplaner, kommunikasjonsrutiner og overvåking.

Prosessen med å utvikle en biosikkerhetsplan varierer avhengig av formålet, graden  av biosikkerhet som passer de spesifikke produksjonssystemene, kompleksiteten til sykdomsrisikoene som må adresseres, og tilgjengeligheten av informasjon og ressurser. Det anbefales å vurdere og dokumentere følgende temaer;

  1. formål, omfang og regelverkskrav for biosikkerhetsplanen;
  2. informasjon om akvakulturanlegget inkludert en oppdatert plan over oppsettet av bygninger og produksjonsavdelinger (inkludert epidemiologiske avdelinger dersom de finnes, og strukturer og prosesser for å opprettholde separasjon), lasting/lossing, utpakking, behandling, lagring  av fôr, oppbevaring av biprodukter fra akvatiske dyr, resepsjonsområder, innganger og kart som viser større forflytninger av akvatiske dyr, akvatiske animalske produkter og biprodukter, vann, fôr og smitteførende gjenstander;
  3. de potensielle inngangsveiene hvor patogene organismer kan komme inn i, spres innenfor  eller slippes ut fra akvakulturanlegget (se paragraf 4.1.7. ovenfor);
  4. en risikoanalyse, inkludert identifikasjon av de største sykdomsfarene i akvakulturanlegget (se paragraf 4.1.8. ovenfor);
  5. de smittereduserende  tiltakene som er bestemt for å adressere risikoer;
  6. beredskap i tilfelle en biosikkerhetssvikt. Disse kan omfatte rapporteringskrav og nødtiltak for å utrydde patogene organismer, som avliving  og avhending av akvatiske dyr, og desinfeksjon av anlegg i henhold til kapitlene 4.4. og 7.4.;
  7. interne og eksterne kommunikasjonsprosedyrer, rollen til og ansvaret til personalet i  akvakulturanlegget og viktig kontaktinformasjon, f.eks. for personale, fiskehelsebiologer eller veterinærer og den kompetente myndigheten;
  8. overvåkings- og revisjonsplan;
  9. vurdering av oppnådd effekt
  10. standard driftsprosedyrer som kreves for å støtte gjennomføringen av de smittereduserende tiltakene som er beskrevet i biosikkerhetsplanen, beredskapsplaner og opplæringskravene til anleggspersonalet.

2. Viktige komponenter i en biosikkerhetsplan

Biosikkerhetsplanen sikrer trygg drift via SOP-er, opplæring, helseovervåking og rutinemessige revisjoner.

    1. Standard driftsprosedyrer (SOP-er)

Standard driftsprosedyrer beskriver rutinemessige driftsprosesser som må utføres for å sikre effekten av biosikkerhetsplanen. Hver standardprosedyre bør ha tydelige beskrivelser av formål, personalansvar, prosedyren (inkludert journalføring), forsiktighetsregler og en dato for revidering.

    1. Opplæring av personale

Personalet skal læres opp i bruken av standard driftsprosedyrer, inkludert utfylling av skjemaer, sjekklister og annen dokumentasjon knyttet til hver prosedyre, samt rutinemessige kommunikasjonskrav.

Biosikkerhetsplanen bør inkludere et opplæringsprogram for å sikre at alt personale har oppfattet sin rolle i gjennomføringen av biosikkerhet ved akvakulturanlegget.

    1. Dokumentasjon og journalføring

Biosikkerhetsplanen beskriver dokumentasjonen som er nødvendig for å vise at driften samsvarer med planen. Detaljnivået som kreves i dokumentasjonen, avhenger av resultatene i vurderingen av smitteveier.

Eksempler på dokumentasjon som kreves inkluderer utformingen av akvakulturanlegget, forflytninger  av akvatiske dyr, opprinnelsen, destinasjonen og helsestatus til de akvatiske dyrene som introduseres inn i akvakulturanlegget, karantenetiltak, registreringer av besøkende til anlegget, rømming, dyretetthet, fôring og veksthastigheter, registreringer av personellopplæring, behandlinger/vaksinering, vannkvalitet, rengjøring og desinfeksjon, antall syke dyr og dødelighet (inkludert fjerning og avhending av døde dyr), overvåking og laboratorieresultater.

    1. Beredskapsplaner

Prosedyrer bør utvikles og, når det er nødvendig, gjennomføres for å minimere påvirkningen av nødsituasjoner, sykdomsutbrudd eller uavklart dødelighet hos akvatiske dyr. Disse prosedyrene bør inkludere klare grenser som hjelper til med å identifisere slike hendelser og aktivere beredskapsplaner, inkludert varsling og rapporteringskrav.

    1. Helseovervåking

Helseovervåking som en del av biosikkerhetsplanen inkluderer overvåking av helsestatusen til akvatiske dyr i akvakulturanlegg. Overvåking bør utføres på avdelings- og anleggsnivå. Aktiviteter kan inkludere sykdomsovervåking, rutineovervåking av bestanden for viktige helse- og produksjonsparametere (f.eks. av personale, fiskehelsebiolog,  veterinær), registrering av kliniske tegn på sykdom, andel syke dyr  og dødelighet, laboratorietestresultater og analyse av denne informasjonen (f.eks. beregning av andel syke dyr  og dødelighet).

    1. Rutinemessig gjennomgang og revisjon

Biosikkerhetsplanen skal beskrive en systematisk revisjonsplan for å verifisere gjennomføringen og samsvar med kravene i biosikkerhetsplanen. Rutinemessig revisjon av biosikkerhetsplanen er nødvendig for å sikre at den fortsetter å adressere biosikkerhetsrisikoer på en effektiv måte.

Biosikkerhetsplanen bør også gjennomgås minst årlig eller som svar på endringer i driften til akvakulturanlegget, endringer i anleggets utforming, endringer i driften av anlegget , identifisering av en ny sykdomsrisiko eller forekomsten av en biosikkerhetshendelse. Biosikkerhetshendelser og handlinger for å løse dem bør dokumenteres for å vurdere endringer av standard driftsprosedyrer.