Smitteveier og smittereduserende tiltak - Paragraf 4.1.7.

Eksempler er akvatiske animalske produkter fra dyr produsert ved andre anlegg. Biprodukter kan genereres når akvatiske dyr har dødd eller blitt avlivet på grunn av sykdomsbekjempelse, eller når de har blitt avlivet og behandlet for konsum eller andre formål.

Forflytninger av akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr inn i, innen eller ut fra akvakulturanlegg kan utgjøre en risiko for overføring av patogene organismer. Dette er spesielt tilfelle når en mottagelig  populasjon er utsatt for akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr fra klinisk eller subklinisk infiserte akvatiske dyr. Innførsel av biprodukter fra akvatiske dyr inn i akvakulturanlegg bør unngås. Biprodukter fra akvatiske dyr bør oppbevares, transporteres, avhendes og behandles som beskrevet i kapittel 4.8.

For planlagte forflytninger av akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr, bør sannsynligheten for tilstedeværelse av patogene organismer som produktene og biproduktene er avledet fra, vurderes med hensyn til arten, kilden og helsestatus.

Risikoen for å overføre patogene organismer via akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr bør vurderes og håndteres i henhold til følgende smittereduserende  tiltak:

1. Fastslå den potensielle sykdomsrisikoen for akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr til akvatiske dyr i anlegget og miljøet;
2. Håndter akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr i områder i akvakulturanlegget som er isolert fra populasjoner av levende akvatiske dyr, for å minimere identifiserte risikoer for sykdomsoverføring;
3. Sørg for at det gjennomføres prosedyrer for hensiktsmessig innsamling, behandling (inaktivering  av patogene organismer), transport, oppbevaring eller avhending av akvatiske animalske produkter og biprodukter fra akvatiske dyr for å minimere kjente risikoer for sykdomsoverføring.

Kilden til vannet, og hvordan det kan gi en epidemiologisk tilknytning mellom akvakulturanlegget og andre oppdrettsanlegg eller ville populasjoner eller prosessanlegg, bør identifiseres og vurderes. Eksponering for transportvann og ballastvann bør vurderes.

Risikoen for at akvakulturanlegget skal bli utsatt for vann som inneholder patogene organismer, kan påvirkes av typen produksjonssystem, der sannsynligheten er høyere for halvåpne enn for halvlukkede og lukkede systemer. Alt vann som har vært i kontakt med akvatiske dyr med en dårligere eller ukjent helsestatus, utgjør en potensiell risiko for å overføre patogene organismer til akvatiske dyr med en bedre helsestatus.

Risikoen for å overføre patogene organismer via vann bør vurderes og håndteres i henhold til følgende smittereduserende tiltak:

1. Der det er mulig velg en vannkilde uten mottagelige  populasjoner av akvatiske dyr og uten potensielle patogene organismer. Slike vannkilder kan omfatte saltholdig eller fersk grunnvann, drikkevann og kunstig sjøvann. Disse vannkildene kan være spesielt egnet for akvatiske dyr med bedre helsestatus, som stamfisk.
2. Sørg for et passende nivå av overvåkning, filtrering eller desinfeksjon (i henhold til kapittel 4.4.) av vann fra kilder som sannsynligvis inneholder mottagelige arter, og som kan utgjøre en risk for overføring av patogene organismer (f.eks. hav, bekker eller innsjøer). Typen og graden av behandling som kreves, vil avhenge av de identifiserte risikoene.
3. Sørg for et passende nivå av filtrering og desinfeksjon (i henhold til kapittel 4.4.) av avløpsvann (og tilhørende filtrert avfallsvann) fra akvakulturanlegg (eller tilhørende slakterier eller prosessanlegg) der det kan være en risiko for overføring av patogene organismer til ville akvatiske dyr eller andre akvakulturanlegg med mottagelige arter. Typen og graden  av behandling som kreves, vil avhenge av de identifiserte risikoene.
4. Sørg for at plasseringen av vanninntak og avløp for halvlukkede og lukkede akvakulturanlegg, og plasseringen av halvåpne akvakulturanlegg, minimerer forurensning fra andre oppdrettsanlegg eller ville populasjoner eller prosessanlegg og tar hensyn til faktorer som avstand og vannstrømmer.
5. Sannsynligheten for inntrengning av forurenset vann, enten gjennom flom fra eksterne kilder eller fra defekt infrastruktur (f.eks. rør som lekker, blokkerte avløp, svikt i støttemurer) bør vurderes, og passende driftstiltak iverksettes.
6. Vurder risikoen og etabler prosedyrer for å behandle og avhende avløpsvann som kommer fra transport av akvatiske dyr.

Fôr laget av infiserte akvatiske dyr kan inneholde patogene organismer eller bli infisert under høsting, transport, oppbevaring eller behandling. Dårlig hygiene kan bidra til forurensning under produksjon, transport, lagring og bruk av fôr.

I lukkede eller halvlukkede produksjonssystemer er det mulig å oppnå et høyt nivå av kontroll med akvatisk dyrefôr. I halvåpne produksjonssystemer kan imidlertid, akvatiske dyr skaffe mat fra eget miljø (f.eks. bløtdyr eller ville organismer som spises av oppdrettsfisk i merder). Risikoen for smitte fra fôr til miljøet må også håndteres.

Risikoen for å overføre patogene organismer via akvatisk dyrefôr bør adresseres og håndteres ved hjelp av smittereduserende tiltak som beskrevet i kapittel 4.9., for eksempel bruk av fôr og fôringredienser som:

1. har undergått nok behandling til å inaktivere patogene organismer;
2. kommer fra kilder som er erklært fri for relevante patogene organismer eller der det har blitt erklært (f.eks. gjennom testing) at patogene organismer ikke finnes i fôret eller fôringrediensene;
3. har blitt behandlet, produsert,  lagret , transportert og utfôret på en måte som forhindrer smitte av patogene organismer.

Sannsynligheten for overføring av patogene organismer avhenger av stabiliteten til de patogene organismene i miljøet, forekomsten og type organisk materiale tilstede på overflaten, samt typen overflate og dens kapasitet til å holde på vann. Sannsynligheten for overføring av patogene organismer kan være høyere der smitteoverflater er vanskelige å rengjøre og desinfisere.

Deling av utstyr mellom akvakulturanlegg, mellom ulike produksjonsavdelinger i et akvakulturanlegg eller mellom akvakulturanlegg og behandlingsfasiliteter kan resultere i spredning av patogene organismer. Risikoen for å overføre patogene organismer via smitteførende gjenstander/materialer bør vurderes og håndteres i henhold til følgende smittereduserende tiltak:

1. Vurder sykdomsrisikoen som er tilknyttet alle smitteførende gjenstander/materialer som kommer inn i, flyttes innen eller ut fra akvakulturanlegget.
2. Sørg for at prosedyrer og infrastruktur er på plass for å rengjøre og desinfisere smitteførende gjenstander/materialer, inkludert ved utpekte leverings- og lasteområder, før innførsel til akvakulturanlegget. Anbefalinger for rengjøring og desinfeksjon av smitteførende gjenstander/materialer er beskrevet i kapittel 4.4.
3. Ikke flytt gjenstander som er vanskelige å desinfisere, eller de med høy sannsynlighet for kontaminering, ut av eller mellom anlegg.
4. Anvend de smittereduserende tiltakene som er beskrevet i punkt (a) til (c) ovenfor, ved forflytninger av  smitteførende gjenstander  mellom produksjonsavdelinger i et akvakulturanlegg basert på vurderingen av risikoen for overføring av sykdom.

Det kan inkludere akvatiske dyr som kommer inn via  vannforsyningen, predatorer, ville fugler, åtseldyr og skadedyr som gnagere. Vektorer kan også overføre patogene organismer inne i og ut av et akvakulturanlegg.

Sannsynligheten for overføring av patogene organismer via vektorer varierer med typen vektor, egenskapene  til de patogene organismene, typen produksjonssystem og graden av biosikkerhet.

Risikoen for å overføre patogene organismer gjennom vektorer bør vurderes og håndteres i henhold til følgende smittereduserende tiltak:

1. 1. Fysiske avbøtende tiltak for å hindre at vektorer kommer inn i akvakulturanlegg kan omfatte;
      1. filtrering eller overvåkning av vann som kommer inn og ut av halvlukkede og lukkede produksjonssystemer, for å hindre at ville akvatiske dyr kommer inn;
      2. avgrensing av landbaserte produksjonssystemer med gjerde eller vegg for å stoppe adgang for dyr og mennesker, men med en port for kontrollert tilgang for autorisert personale og besøkende;
      3. avgrensing av flytende produksjonssystemer med barrierer rundt anlegget for å hindre kontakt med eller inntrengning av ville akvatiske dyr eller andre dyr;
      4. dekke til utendørs- og åpne produksjonssystemer med nett for å holde fugler ute.
   2. Skadedyrkontroll.

1. Tilgangen til akvakulturanlegg for personale og besøkende bør kontrolleres ved å opprette en definert grense mellom det ytre risikoområdet og det indre biosikrede området som omfatter fasiliteter for;
   1. utfylling av et register, som skal inneholde besøkendes navn, kontaktinformasjon og detaljer om nylig eksponering for akvatiske dyr eller patogene organismer, inkludert besøk til andre akvakulturanlegg eller andre fasiliteter;
   2. skifte av klær og sko eller bruk av engangstrekk (f.eks. hetter, frakker, hansker, skotrekk);
   3. Desinfeksjon av hender og bruk av fotbad.
2. Alle besøkende bør informeres og kontrolleres for å sikre overholdelse av biosikkerhetsplanen.
3. Det bør finnes tydelig skilting for å fremme bevissthet rundt og etterlevelse av tiltakene i biosikkerhetplanen fra personale, besøkende og publikum.