3. Internkontroll

For å varsle om velferdshendelser eller sykdom, meld inn via Mattilsynets varslingssider. 

Transportenheten har selvstendig varslingsplikt. Det skal komme klart frem i internkontrollsystemet hvilke hendelser, både for mistanke om listeførte sykdommer, biosikkerhetsbrudd og redusert fiskevelferd, som skal varsles til Mattilsynet og hvem som har ansvar for å utføre varsling.

Eksempler på hendelser som krever varsling til Mattilsynet kan være: Mistanke om listeført sykdom (PD, ILA, m.fl.) som avdekkes ved transport, hendelser som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder sykdom, skade eller teknisk svikt, samt hendelser som krever avliving av fisk.

Dersom det er opplysninger som tilsier at en transport/håndtering av fisk ikke vil være fiskevelferdsmessig forsvarlig, skal transporten/håndteringen ikke gjennomføres.  Det er viktig i denne sammenhengen at transportør tar egne vurderinger om hvorvidt fisken er skikket til transport eller behandling.  

Det skal foreligge beredskapsplaner for å ivareta biosikkerhet og fiskevelferd i krisesituasjoner. Planene skal beskrive tiltak som skal iverksettes for å forhindre og håndtere akutte hendelser.    

For å sikre at beredskapsplaner er oppdatert og tilpasset dagens behov, skal de evalueres jevnlig og de bør gjennomgås årlig. Gjennomgang av beredskapsplan kan med fordel også involvere fiskehelsetjenesten som en viktig samarbeidspartner. Det er viktig at alle ansatte er involvert i denne prosessen og har mulighet til å komme med innspill og forslag til forbedringer.

Transportøren skal nekte å gjennomføre transportoppdraget, dersom denne mener forsvarlig fiskehelse og fiskevelferd ikke vil bli ivaretatt.      

For å sikre at fisken blir forsvarlig levert eller mottatt, skal transportøren informere mottakeranlegget om eventuelle forsinkelser eller annen endring i transporttid eller metode. Transporten skal gjennomføres uten unødige forsinkelser.  

I forbindelse med godkjenning skal dette dokumenteres gjennom kursbevis.  

Kursbevisene for fiskehelse- og velferdskurs gjelder for maksimalt fem år, og det skal være rutiner som sikrer at mannskapet til enhver tid har godkjent kursbevis.   

Ved tilsyn vil Mattilsynet kontrollere at prosedyrer og rutiner for vedlikehold, rengjøring og desinfeksjon etterleves. Slitasje, malingsavskalling og rustflekker i brønner og tanker skal kontinuerlig utbedres. Det skal være gode og regelmessige rutiner for vedlikehold og utbedringer. Det gjelder også rengjøring av utvendig skrog under vannlinje (brønnbåter), thrustere, propellhus osv.

Godkjente produkter skal benyttes i tråd med bruksanvisning, og mannskapet skal ha kontroll med at blandingsforhold av vaske- og desinfeksjonsmiddel og virke- og kontakttid ved bruk følges. 

Se listen: Godkjende desinfeksjonsmiddel for akvakultur

Det skal utøves egenkontroll med utført renhold og desinfeksjon. Egenkontrollene og desinfeksjonsattester skal dokumenteres i internkontrollsystemet, for blant annet å forbedre risikovurderinger, rutiner og biosikkerhetsplaner.

Krav til attestert renhold og desinfeksjon   

Enkeltvedtak og restriksjonssoneforskrifter kan stille krav til at autorisert fiskehelsepersonell attesterer vask og desinfeksjon av transportenheten. Attesten skal gi tilstrekkelig beskrivelse over hva som er kontrollert og resultatet av kontrollen. Attestene skal signeres og tidfestes av fiskehelsepersonell i tråd med krav om journalføring i dyrehelsepersonelloven § 28. Ved omvask av hele eller deler av transportenheten, skal etterkontrollen dokumenteres tilfredsstillende i internkontrollsystemet. Behov for avvikshåndtering må vurderes i hvert tilfelle.   

Merk at noen godkjenninger av desinfeksjonsutstyr er midlertidige, og at utstyret som benyttes skal ha gyldig godkjenning.

Bunnventilstatus (åpen/lukket) skal være koblet til fartøyets geografiske posisjon og tidspunkt (dato og klokkeslett) og loggføres i et elektronisk system. Med bunnventil menes både bunnventil og bunnluker/brønnventil. Dataene skal være tilgjengelig for Mattilsynet i minst fem år.

Brønnbåter som har utstyr for desinfeksjon av transportvannet, skal ta vannprøver minimum en gang pr måned. Prøvene tas på punkter før og etter desinfeksjon av vannet, og sendes laboratorium for analyse uten forsinkelse. Analysesvarene skal vurderes av ansvarlig på brønnbåten med hensyn til transmisjon og sammenligning av analyseparameter før og etter desinfeksjon, og journalføres. Analysesvar som eventuelt avviker fra regelverkskrav om tilfredsstillende desinfeksjon, skal avviksføres og følges opp med nye prøver så snart som mulig.

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at innen 10 km fra oppdrettsanlegg gjelder at det skal være lukket transport, men UV-desinfeksjon av inntaksvann/avløpsvann ombord kan sidestilles med lukket transport med tanke på biosikkerhet.

Brønnbåter som ikke har utstyr for desinfeksjon av transportvannet, kan bare transportere settefisk eller stamfisk i fysisk lukket transport. Dette blir et vilkår i en eventuell godkjenning.

Fiskens velferd skal kontrolleres og ivaretas under hele transporten. Ved transport i brønnbåt skal overvåkning også skje ved bruk av kamera.

Ved transporter over to timer skal O2 og pH overvåkes ved kontinuerlig måling og være koblet opp til alarmsystem. Verdiene skal journalføres. For O2- og pHverdiene forventer Mattilsynet at det settes faste objektive grenseverdier. For salinitet og temperatur foregår endringene langsommere, men også disse verdiene skal overvåkes. Det er viktig at vurderingene av vannkvaliteten gjøres av kompetent personell som kan agere og iverksette eventuelle tiltak på kort tid.

Journalen skal være tilgjengelig for lastens leverandør og mottaker, samt for Mattilsynet. Journal for tidligere turer skal oppbevares tilgjengelig for Mattilsynet i fem år. På brønnbåt kan dekksdagbok benyttes som journal, så fremt den inneholder de registreringer som kreves journalført.

For å forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer stiller matloven §19 krav til å utvise nødvendig aktsomhet.   

Transportør skal innarbeide og sørge for gode biosikkerhetsrutiner i internkontrollen. Transportenhet som utøver behandling eller håndtering, skal utarbeide en biosikkerhetsplan.

Se veilederen Godkjenning og biotryggingsplan for fartøy som behandlar eller handterer fisk om bord

Transportør skal til enhver tid gjøre seg kjent med relevante restriksjonssoner og de krav som gjelder for sin transport. Barentswatch er et godt verktøy til dette.      

Vilkårene for transporten etter påviste listeførte sykdommer kommer frem av enkeltvedtak eller restriksjonssoneforskrift. Dette kan eksempelvis være vilkår om godkjenning av transportrute eller gjennomført attestert vask og desinfeksjon. 

Ansvarlig sjåfør/skipper skal gjennom risikovurderinger og rutiner for vask, desinfeksjon og attestasjon, loggføring av kjøreruter med tidspunkt (dato, klokkeslett) og posisjon for åpning og lukking av ventiler, kunne dokumentere sine rutiner for å forebygge smittespredning.

Dersom brønnbåten utøver lusebehandling med installert enhet om bord, skal fartøyet også utarbeide og implementere en biosikkerhetsplan i tråd med akvabiosikkerhetsforskriften. Transportør må også forholde seg til både leverandørens og mottagerens biosikkerhetsplan.   

Se veilederen Biosikkerhetsplan

Det betyr at dette lovverket legges til grunn ved gjennomføring av arbeidsoperasjoner der fartøyet ligger stille.    

Matloven ansvarliggjør både oppdretter, rederi og brønnbåtens mannskap for å forhindre faren for spredning av sykdommer mellom lokaliteter ved flytting av fartøy og utstyr.   

Transportenheten har eget ansvar for både velferden til fisk i rør og om bord, samt for biosikkerheten. Tilsvarende har eier av fisken et juridisk ansvar for at fisken håndteres forsvarlig også når en leier inn utstyr og personell til selve gjennomføringen av behandlingen, eksempelvis lusebehandling eller sortering av fisk.   

Det er krav om at innretninger og utstyr som benyttes på transportenheten skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlig, før de tas i bruk.