Veileder for transportører av akvakulturdyr

Søknad om godkjenning/regodkjenning sendes inn via Mattilsynets skjematjenester.

Vedlagt denne veilederen, finner du liste over hvilken dokumentasjon Mattilsynet trenger for å kunne vurdere søknaden (én liste for ny transportenhet og én for regodkjenninger). Listen er ikke uttømmende, og Mattilsynet kan etterspørre flere opplysninger ved behov.    

Det skal foreligge dokumentasjon på godkjenninger av anlegg som er installert og at nye metoder og nytt utstyr er utprøvd og funnet forsvarlig.  

Internkontrollsystemet skal sikre etterlevelse av regelverket og sannsynliggjøre at god fiskehelse og fiskevelferd ivaretas ved forberedelse til og gjennomføring av lasting, lossing, transport og eventuelt annen håndtering av fisken. Internkontrollen skal også synliggjøre kompetanse og opplæring. En ny transportenhet har ikke driftserfaring å vise til, og vil derfor som hovedregel få en godkjenning for en begrenset periode på inntil seks måneder.   

Se vedlegg A for hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden til ny transportenhet.    

Hvilke erfaringer transportenheten har gjort seg fra tiden i drift, og hvordan transportenheten har brukt erfaringene til å bedre internkontrollsystemet til fordel for fiskevelferd og biosikkerhet, vil være viktige momenter i søknader om regodkjenninger. Driftsrutiner og utført vedlikehold av selve transportenheten og oppdatering av systemer som er installert, vil også vurderes. Mattilsynet kan gi godkjenning på maksimalt fem år. Det kan også gis godkjenning for en kortere periode eller godkjenning med andre begrensninger (vilkår), dersom dette vurderes som nødvendig.   

Se vedlegg B for hvilke dokumenter som skal vedlegges søknad om regodkjenning.

Regodkjenninger av norske fartøy som har, eller har hatt virke i land utenfor Norge, må ha operert i Norge en vesentlig del av siste godkjenningsperiode. Med "en vesentlig del", forstås at fartøyet må synliggjøre tilstrekkelige erfaringer fra drift i Norge, som kan dokumenteres i internkontrollsystemet.   

Brønnbåter som ikke har operert i Norge i vesentlig grad den siste godkjenningsperioden, behandles på lik linje som ny transportenhet. Brønnbåtene må legge frem dokumentasjon på et fungerende internkontrollsystem for å kunne vurdere søknaden om en godkjenning. Godkjenningen kan gis for inntil seks måneder. Deretter kan det gis en godkjenning for inntil fem år.  

 Mattilsynet fører tilsyn med brønnbåter som ankommer fra utlandet og sjekker at det utøves forsvarlig smittehygienisk og velferdsmessig praksis, samt internkontroll. Se kapittel 4 for internkontrollsystem. Beste praksis innebærer at brønnbåter slipsettes, rengjøres og desinfiseres etter oppdrag i utlandet. Mattilsynet har oppfordret oppdretternes organisasjoner og Kystrederne til å følge opp dette. Det vises til at smittesituasjonen for flere fiskesykdommer er uoversiktlig i land der norske brønnbåter har oppdrag.  

Se vedlegg A og B for hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden ved henholdsvis ny godkjenning og regodkjenning av transportenhet.   

Hver henger vil få sin egen godkjenning knyttet til registreringsnummer. Trekkvogn som drar hengeren må ha installert overvåkningsutstyr som kan lese av målte sensorverdier i hengeren som dras, alternativt kan overvåkningsutstyret kobles til app som kan leses av i førerhuset.   

Brønnbiler har noen andre utfordringer enn brønnbåter, som for eksempel overholdelse av kjøre- og hviletid for sjåfør, behov for isolasjon av tank for å hindre over- eller underkjøling, samt inspeksjonsluker for visuell kontroll av fisken.   

Gode risikovurderinger før enhver transport, godt overvåkningssystem og oppdaterte beredskapsplaner er viktig. Se vedlegg A og/eller B for hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden ved godkjenning eller regodkjenning av brønnbil.

Bruken av disse er ofte knyttet til transport av mindre mengder fisk over korte avstander, til og fra kultiveringsanlegg og/eller mellom vassdrag, eller mellom små landanlegg. Slike føringer av fisk kan kreve at Mattilsynet må gi eier/forvalter av fisken en egen godkjenning før transport.

Det skal ikke forekomme søl av vann fra transportkar under transporten, og transportvannet kan kreves behandlet eller kjørt tilbake til opprinnelsesstedet.  

Det opereres med flere typer transportkar, men alle enheter skal godkjennes og ha egne godkjenningsnumre. Selskapet som er ansvarlig for transportenheten skal sikre at internkontroll innføres og utøves, for å sikre god velferd og biosikkerhet for fisken og for at transporten ikke medfører fare for smittespredning.   

Båter som ønsker å transportere fisk i kar mellom anlegg over sjø, må forholde seg til at transportvannet må desinfiseres før fisk tas inn fra lokalitet A for transport til lokalitet B, med mindre lokalitet A kan levere egnet transportvann direkte fra lokaliteten. Dette på lik linje som brønnbåter. Hjemmelsgrunnlaget er matloven § 19. 

Transportforskriften stiller krav til konstruksjon, journalføring, risikovurdering, varsling og kompetanse. Karet skal festes sikkert til transportenheten, og det skal kunne vaskes, desinfiseres og vedlikeholdes.   

 Transporten skal gjennomføres på en skånsom måte som er tilpasset fiskens art, alder, utviklingsstadium, kondisjon, sultetid og vanntemperatur.   

Hver transport skal risikovurderes i tråd med internkontrollsystemet.

Transporttiden og tetthet skal være tilpasset forhold som kan ha betydning for fiskens velferd. Ved transport i lukket system må forsvarlige nivåer av CO2 og O2 vies spesiell oppmerksomhet. Ved transporter over to timer skal det foretas systematisk måling av O2, pH, salinitet og temperatur, og det skal settes nedre og øvre grenseverdier. Det skal utarbeides prosedyrer for tiltak ved fare for uheldige nivåer. Måling av pH kan erstattes med måling av CO2 hvis det er aktuelt. Transporten skal gjennomføres uten unødige forsinkelser.  

Mattilsynet har hjemmel til å be om transportenhetens reiserute. Dette er blant annet relevant med tanke på å gjøre avtaler med inspeksjoner av transportmiddelet.    

Mattilsynet gjennomfører inspeksjon av transportmidler ved:   

• Godkjenning/regodkjenning  
• Risikobasert inspeksjon  
• Inspeksjon etter en hendelsesmelding – eksempelvis ved melding om forhøyet dødelighet under en transport, men også ved varsling om hendelse fra mottager av fisken.  

Mattilsynet kan gjennomføre tilsyn på flere måter: revisjon, dokumentkontroll, fysisk inspeksjon, samt digital inspeksjon der det er formålstjenlig.   

Sted for inspeksjon må som regel planlegges i god tid for å finne tid og sted som passer både for Mattilsynets ansatte og transportenheten

Det skal alltid brukes egnet sikkerhetsutstyr (sele og hjelm) ved inspeksjoner som medfører at en skal ned i en brønn eller klatre på hengertak. Transportenheten må tilrettelegge med tilstrekkelig og kompetent personell og egnet sikkerhetsutstyr for å muliggjøre alle deler av en fysisk inspeksjon.   

En brønnbåt skal ha sikker landgang, rene klær og egnet fottøy tilgjengelig (ikke overtrekks sko), samt å sikre at det er trygt å entre brønn med tanke på gassfare etter vedlikehold. Giljotin skal sikres og brønnluker ned til trunk skal i tillegg til hydraulisk sikkerhetsventil sikres med en fysisk støtte eller tilsvarende. Bunnluker i brønn må fysisk boltes fast før inspeksjon. Transportenheten skal tilrettelegge for bruk av sele dersom det er fallfare.  

Det forutsettes at Mattilsynets ansatte har gjennomført sikkerhetskurs før inspeksjon av transportenhet.   

Før Mattilsynets inspektører kommer om bord, skal det fylles ut og signeres på at spesifikke HMS-krav er på plass. Se vedlegg C for erklæring.

Internkontrollsystemet skal sikre at det gjennomføres systematisk styrings- og forbedringsarbeid, slik at krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivingen blir oppfylt. 

Internkontrollsystemet er en vesentlig del av det som kontrolleres ved godkjenning og annet tilsyn. Ansatte ombord må være kjent med og kunne vise til bruk og forståelse av systemet. Systemet må oppdateres og forbedres fortløpende når det er nødvendig. 

Avviksbehandling av hendelser med korrigerende tiltak er en viktig del av et internkontrollsystem. Avvikshåndteringer skal inkludere strakstiltak for å håndtere hendelsen der og da, finne årsak til hendelsen, samt planlagte og gjennomførte tiltak for å hindre gjentagelse av hendelsen (forebyggende tiltak).    

På Mattilsynets nettsider kan dere lese mer om internkontrollsystem som gjelder for akvakultur og regelverk om internkontroll. 

Veileder: Internkontroll i akvakulturnæringa

For å varsle om velferdshendelser eller sykdom, meld inn via Mattilsynets varslingssider. 

Transportenheten har selvstendig varslingsplikt. Det skal komme klart frem i internkontrollsystemet hvilke hendelser, både for mistanke om listeførte sykdommer, biosikkerhetsbrudd og redusert fiskevelferd, som skal varsles til Mattilsynet og hvem som har ansvar for å utføre varsling.

Eksempler på hendelser som krever varsling til Mattilsynet kan være: Mistanke om listeført sykdom (PD, ILA, m.fl.) som avdekkes ved transport, hendelser som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder sykdom, skade eller teknisk svikt, samt hendelser som krever avliving av fisk.

Dersom det er opplysninger som tilsier at en transport/håndtering av fisk ikke vil være fiskevelferdsmessig forsvarlig, skal transporten/håndteringen ikke gjennomføres.  Det er viktig i denne sammenhengen at transportør tar egne vurderinger om hvorvidt fisken er skikket til transport eller behandling.  

Det skal foreligge beredskapsplaner for å ivareta biosikkerhet og fiskevelferd i krisesituasjoner. Planene skal beskrive tiltak som skal iverksettes for å forhindre og håndtere akutte hendelser.    

For å sikre at beredskapsplaner er oppdatert og tilpasset dagens behov, skal de evalueres jevnlig og de bør gjennomgås årlig. Gjennomgang av beredskapsplan kan med fordel også involvere fiskehelsetjenesten som en viktig samarbeidspartner. Det er viktig at alle ansatte er involvert i denne prosessen og har mulighet til å komme med innspill og forslag til forbedringer.

Transportøren skal nekte å gjennomføre transportoppdraget, dersom denne mener forsvarlig fiskehelse og fiskevelferd ikke vil bli ivaretatt.      

For å sikre at fisken blir forsvarlig levert eller mottatt, skal transportøren informere mottakeranlegget om eventuelle forsinkelser eller annen endring i transporttid eller metode. Transporten skal gjennomføres uten unødige forsinkelser.  

I forbindelse med godkjenning skal dette dokumenteres gjennom kursbevis.  

Kursbevisene for fiskehelse- og velferdskurs gjelder for maksimalt fem år, og det skal være rutiner som sikrer at mannskapet til enhver tid har godkjent kursbevis.   

Ved tilsyn vil Mattilsynet kontrollere at prosedyrer og rutiner for vedlikehold, rengjøring og desinfeksjon etterleves. Slitasje, malingsavskalling og rustflekker i brønner og tanker skal kontinuerlig utbedres. Det skal være gode og regelmessige rutiner for vedlikehold og utbedringer. Det gjelder også rengjøring av utvendig skrog under vannlinje (brønnbåter), thrustere, propellhus osv.

Godkjente produkter skal benyttes i tråd med bruksanvisning, og mannskapet skal ha kontroll med at blandingsforhold av vaske- og desinfeksjonsmiddel og virke- og kontakttid ved bruk følges. 

Se listen: Godkjende desinfeksjonsmiddel for akvakultur

Det skal utøves egenkontroll med utført renhold og desinfeksjon. Egenkontrollene og desinfeksjonsattester skal dokumenteres i internkontrollsystemet, for blant annet å forbedre risikovurderinger, rutiner og biosikkerhetsplaner.

Krav til attestert renhold og desinfeksjon   

Enkeltvedtak og restriksjonssoneforskrifter kan stille krav til at autorisert fiskehelsepersonell attesterer vask og desinfeksjon av transportenheten. Attesten skal gi tilstrekkelig beskrivelse over hva som er kontrollert og resultatet av kontrollen. Attestene skal signeres og tidfestes av fiskehelsepersonell i tråd med krav om journalføring i dyrehelsepersonelloven § 28. Ved omvask av hele eller deler av transportenheten, skal etterkontrollen dokumenteres tilfredsstillende i internkontrollsystemet. Behov for avvikshåndtering må vurderes i hvert tilfelle.   

Merk at noen godkjenninger av desinfeksjonsutstyr er midlertidige, og at utstyret som benyttes skal ha gyldig godkjenning.

Bunnventilstatus (åpen/lukket) skal være koblet til fartøyets geografiske posisjon og tidspunkt (dato og klokkeslett) og loggføres i et elektronisk system. Med bunnventil menes både bunnventil og bunnluker/brønnventil. Dataene skal være tilgjengelig for Mattilsynet i minst fem år.

Brønnbåter som har utstyr for desinfeksjon av transportvannet, skal ta vannprøver minimum en gang pr måned. Prøvene tas på punkter før og etter desinfeksjon av vannet, og sendes laboratorium for analyse uten forsinkelse. Analysesvarene skal vurderes av ansvarlig på brønnbåten med hensyn til transmisjon og sammenligning av analyseparameter før og etter desinfeksjon, og journalføres. Analysesvar som eventuelt avviker fra regelverkskrav om tilfredsstillende desinfeksjon, skal avviksføres og følges opp med nye prøver så snart som mulig.

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at innen 10 km fra oppdrettsanlegg gjelder at det skal være lukket transport, men UV-desinfeksjon av inntaksvann/avløpsvann ombord kan sidestilles med lukket transport med tanke på biosikkerhet.

Brønnbåter som ikke har utstyr for desinfeksjon av transportvannet, kan bare transportere settefisk eller stamfisk i fysisk lukket transport. Dette blir et vilkår i en eventuell godkjenning.

Fiskens velferd skal kontrolleres og ivaretas under hele transporten. Ved transport i brønnbåt skal overvåkning også skje ved bruk av kamera.

Ved transporter over to timer skal O2 og pH overvåkes ved kontinuerlig måling og være koblet opp til alarmsystem. Verdiene skal journalføres. For O2- og pHverdiene forventer Mattilsynet at det settes faste objektive grenseverdier. For salinitet og temperatur foregår endringene langsommere, men også disse verdiene skal overvåkes. Det er viktig at vurderingene av vannkvaliteten gjøres av kompetent personell som kan agere og iverksette eventuelle tiltak på kort tid.

Journalen skal være tilgjengelig for lastens leverandør og mottaker, samt for Mattilsynet. Journal for tidligere turer skal oppbevares tilgjengelig for Mattilsynet i fem år. På brønnbåt kan dekksdagbok benyttes som journal, så fremt den inneholder de registreringer som kreves journalført.

For å forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer stiller matloven §19 krav til å utvise nødvendig aktsomhet.   

Transportør skal innarbeide og sørge for gode biosikkerhetsrutiner i internkontrollen. Transportenhet som utøver behandling eller håndtering, skal utarbeide en biosikkerhetsplan.

Se veilederen Godkjenning og biotryggingsplan for fartøy som behandlar eller handterer fisk om bord

Transportør skal til enhver tid gjøre seg kjent med relevante restriksjonssoner og de krav som gjelder for sin transport. Barentswatch er et godt verktøy til dette.      

Vilkårene for transporten etter påviste listeførte sykdommer kommer frem av enkeltvedtak eller restriksjonssoneforskrift. Dette kan eksempelvis være vilkår om godkjenning av transportrute eller gjennomført attestert vask og desinfeksjon. 

Ansvarlig sjåfør/skipper skal gjennom risikovurderinger og rutiner for vask, desinfeksjon og attestasjon, loggføring av kjøreruter med tidspunkt (dato, klokkeslett) og posisjon for åpning og lukking av ventiler, kunne dokumentere sine rutiner for å forebygge smittespredning.

Dersom brønnbåten utøver lusebehandling med installert enhet om bord, skal fartøyet også utarbeide og implementere en biosikkerhetsplan i tråd med akvabiosikkerhetsforskriften. Transportør må også forholde seg til både leverandørens og mottagerens biosikkerhetsplan.   

Se veilederen Biosikkerhetsplan

Det betyr at dette lovverket legges til grunn ved gjennomføring av arbeidsoperasjoner der fartøyet ligger stille.    

Matloven ansvarliggjør både oppdretter, rederi og brønnbåtens mannskap for å forhindre faren for spredning av sykdommer mellom lokaliteter ved flytting av fartøy og utstyr.   

Transportenheten har eget ansvar for både velferden til fisk i rør og om bord, samt for biosikkerheten. Tilsvarende har eier av fisken et juridisk ansvar for at fisken håndteres forsvarlig også når en leier inn utstyr og personell til selve gjennomføringen av behandlingen, eksempelvis lusebehandling eller sortering av fisk.   

Det er krav om at innretninger og utstyr som benyttes på transportenheten skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlig, før de tas i bruk.

Mattilsynets skjematjeneste

Legg ved følgende dokumentasjon: 

1. Risikoanalyse av forhold som angår fiskevelferd, fiskehelse og biosikkerhet, samt forsvarlighetsvurderinger før oppdrag 
2. Sentrale prosedyrer med tanke på fiskevelferd og smittehygiene, herunder  
   1. Dødfiskhåndtering 
   2. Rengjøringsprosedyre og renholdskontroll 
   3. Vedlikeholdsprosedyrer for overflater og utstyr som gjelder fiskevelferd, fiskehelse og biosikkerhet 
3. Dokumentasjon på gjennomført fiskehelse- og velferdskurs for personell på transportenheten 
4. Beredskapsplaner og varslingsrutiner 
5. Tegning av pumper, rørsystemer, brønner, desinfeksjonsanlegg for transportvann og eventuelle behandlingsenheter 
6. Beskrivelse av sensor- og alarmsystemer 
7. Bekreftelse på at overflater er behandlet med næringsmiddelgodkjent maling/materialer 
8. Utskrift fra logg som viser test av lukking og åpning av brønner med tid og posisjon 
9. Dokumentasjon på innretninger og utstyrets egnethet i forhold til fiskevelferd 
10. Dokumentasjon på at utstyr som skal være godkjent er godkjent:  Desinfeksjonsanlegg for transportvann, posisjoneringssystem (her må også dokumentasjon på aktivering følge med)  
11. Bekreftelse på at desinfeksjonsanlegg for transportvann er installert og prøvekjørt på maks belastning, i henhold til vilkår i godkjenningsbrevet for desinfeksjonsanlegget. Herunder også gjennomført funksjonstest av anlegget 
12. Prøvesvar for UV-transmisjon og bakteriologi fra UV-anlegg 
13. Drift og vedlikehold av desinfeksjonsanlegg for transportvann

Send kun inn dokumentasjon på utstyr som er relevant for transportmiddelet. 

Mattilsynets skjematjeneste

Legg ved følgende dokumentasjon: 

1. Den siste internrevisjonsrapport for transportmiddelet 
2. Risikoanalyse av forhold som angår fiskevelferd, fiskehelse og biosikkerhet 
3. Sentrale prosedyrer med tanke på fiskevelferd og smittehygiene, herunder 
   1. Dødfiskhåndtering 
   2. Rengjøringsprosedyre og renholdskontroll (brønner, pumper, filtere osv.)
   3. Vedlikeholdsprosedyrer for overflater og utstyr som gjelder fiskevelferd, fiskehelse og biosikkerhet 
4. Dokumentasjon på gjennomført fiskehelse- og velferdskurs for personell på transportenheten 
5. Beredskapsplaner og varslingsrutiner 
6. Dokumentasjon på innretninger og utstyrets egnethet i forhold til fiskevelferd 
7. Dokumentasjon på at utstyr som skal være godkjent er godkjent:  Desinfeksjonsanlegg for transportvann, posisjoneringssystem (her må også dokumentasjon på aktivering følge med)  

Foruten det som går konkret fram av § 5 i transportforskriften ber vi om at dere legger ved:   

8. De siste fem (hvis det finnes) avviksbehandlingene som er relatert til fiskevelferd, eller tekniske avvik som kan ha påvirkning på fisk/vannkvalitet/UV-behandling 
9. Oversikt over utløste alarmer relatert til fiskevelferd og fiskehelse siste tre måneder som demonstrerer at systemet er dekkende
10. De siste fem attesterte rengjøringer etter oppdrag i ILA- eller PD-soner, samt noen egenkontroll-dokumentasjoner, eller de fem siste attesterte rengjøringer dersom dere ikke har hatt oppdrag i spesielle soner 
11. Legg ved siste attesterte rengjøringsrapport dersom det har vært overgang til smolttransport 
12. Turrapporter etter de siste fem oppdrag i ILA eller -PD-soner, helst også noen smolttransporter hvis aktuelt 
13. De siste fem prøvesvar for bakteriologi fra UV-anlegg for transportvann, både settefisktransport og matfisktransport 

Send kun inn dokumentasjon på utstyr som er relevant for transportmiddelet.  

Bekreftelse på at HMS-tilak er ivaretatt før Mattilsynet gjennomfører fysisk inspeksjon av brønnbåten