Veileder om hold av svin

For at alle dyr skal ha plass ved troa samtidig må bredden på troa minst være lik skulderbredden ganget med antall dyr i bingen.

Følgende tabell gir en oversikt over kroppsvekten til dyrene og troplassen som gjelder:

Hvis det er fri tilgang på kraftfôr i automater, vil antall griser som kan dele en automat avhenge av utformingen av fôrautomaten og om det tildeles vann.

Følgende tabell angir hva som normalt vil være tilstrekkelig kapasitet for fôrautomater av ulik utforming for smågris/slaktegris: 

For andre typer fôrautomater må maksimalt antall griser per eteplass vurderes skjønnmessig med utgangspunkt i anbefalingene i tabellen ovenfor.

Der hvor det benyttes datastyrte fôrstasjoner for drektige purker, bør det maksimalt være 35 - 40 purker per stasjon og alle purkene i gruppen bør kunne ete sin dagsrasjon i løpet av 12 timer.

Hvis det nyttes fôringsbåser for drektige purker, bør båsene ha en bredde på 0,45 - 0,50 m avhengig av purkenes størrelse. Purkene bør kunne stenges inne i båsen ved fôring. Ved saktefôring med hode/skulderskiller bør spiseplassen være 0,45 m bred.

I følgende tabell står det en oversikt over hva slags behov ulike typer griser har for vann og kapasiteten de har for drikkenipler:

Regelverket går avgjort vesentlig lenger enn bare å sikre grisene mot dehydrering. Dyra i en binge drikker ofte til samme tid. Er det for få drikkepunkt, vil enkelte individ i bingen ikke ha tilgang til vann til enhver tid, og det er risiko for at de heller ikke får nok vann ut fra det behovet de har.

Hvorfor er tilgang på vann så viktig?

For lavt væskeinntak kan føre til dehydrering, redusert fôropptak, medføre stress og øke mottakelighet for sykdom. For dårlig tilgang på vann regnes som en risikofaktor til halebiting. Hvorvidt dyrene fôres med tørr eller våtfôr påvirker ikke kravet om tilgang på drikkevann. Selv om dyrene i det daglige får dekket det meste av væskebehovet gjennom fôret, skal grisen ha tilgang til rent drikkevann.  

For å unngå konkurranse om tilgang til et drikkepunkt er det viktig å ha nok punkt i hver enkelt binge sett i forhold til hvor mange griser som faktisk holdes i bingen. Hvis det kun er én vannkilde i bingen, er grisene dessuten utsatt for større risiko for dehydrering dersom denne ene vannkilden skulle gå tett. Som en rettesnor anses 5-7 dyr per drikkepunkt å være akseptabelt. Hvor mange drikkepunkter som må til for å sikre tilstrekkelig mengde drikkevann, må likevel vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det blir en skjønnsmessig vurdering, basert på kombinasjonen av blant annet omgivelsestemperatur, alder, helsetilstand, fôrsammensetning og produksjonsstatus. Om grisene får våtfôr eller tørrfôr, kan påvirke vurderingen av alvorlighetsgraden og hvor mye det haster å få rettet opp situasjoner der vanntilgangen er for dårlig. 

Plassering av drikkepunktene

Vannet kan tildeles med drikkenipler eller drikkekar. Niplene bør ikke plasseres i et hjørne av bingen, men heller på en langvegg. For å oppnå den positive effekten av å ha flere enn ett drikkepunkt, bør drikkepunktene være såpass langt fra hverandre at en gris kan drikke av det ene selv om en annen gris blokkerer det andre. Hvis det er to drikkenipler rett over hverandre, oppnås ikke fordelen ved at flere griser kan drikke samtidig siden én dominant gris da kan blokkere vannkildene for hele bingen. To drikkenipler rett over hverandre er derfor å anse som ett drikkepunkt. 
 

Drektige purker: 10-20 °C (nedre temperatur forutsetter isolerende underlag)

Purker med unger: 15-20 °C (lokal varmekilde på smågrisplass)

Avvente smågriser: 15-20 °C (20-26 °C på liggeplassen, avhengig av alder) Slaktegriser: 15-20 °C

God isolasjon av gulvet er derfor viktig. Dersom gulvet ikke er isolert, må det brukes rikelige mengder strø på liggeplassen. God isolasjon av vegger, himling m.v. vil heve overflatetemperaturen på disse og redusere utstrålingen fra dyra.

Lufthastigheten i dyras oppholdssone bør være lav og ikke høyere enn 0,2 m/s ved vanlig romtemperatur i vintersesongen. I varmt vær om sommeren er høyere lufthastighet ønskelig så dyra kan kvitte seg med overskuddsvarme. Inntakslufta bør ha høy og retningsstyrt hastighet slik at den blir oppvarmet og blandet med lufta i rommet før den når dyra.

Høy fuktighet øker risikoen for kondensdannelser og nedfukting av bygningskonstruksjonene. Ved lav fuktighet blir det mer støv i lufta.

Følgende tabell gir en oversikt over anbefalte konsentrasjoner av tre ulike gasser:

Hydrogensulfid skal ikke finnes i målbare konsentrasjoner under normale forhold. Også under omrøring av bløtgjødsel og tømming av gjødsellageret bør konsentrasjonen i dyrerommet være ned mot null. For å forebygge farlige gasskonsentrasjoner i dyras oppholdssone, må en unngå at det kommer inn falsk luft ved tappested, gjennom gjødselport osv. Ammoniakkbehandlet halm må luftes før den tas inn i dyrerommet.

Støvkonsentrasjonen bør derfor holdes så lav som mulig. Renholdet, lufthastigheten, luftfuktigheten, dyretettheten og støvinnholdet i fôr og strø påvirker støvmengden i lufta.

Romhøyden bør derfor være minst 2,5 m, helst 3,0 m. Anbefalt romvolum for slaktegris er minimum 3 m³ per dyr.

Eksempelvis vil en liten spedgris som har omfattende sår eller skader i bakparten kunne utsettes for store smerter om den holdes i bakparten og slås mot en kant, og den fremgangsmåten vil ikke være akseptabel i det tilfelle. 

De bedøvelsesmetodene som er aktuelle for bonden å bruke, er gjengitt nedenfor i kapittel 6.2.

De metoder som er tillatt, er ført opp i forordningsdelens vedlegg I kapittel I og II.

• Boltepistol skal avfyres i dyrets panne for å forårsake alvorlig og uopprettelig skade på hjernen.
• Grisen må ligge eller være i ro slik at man treffer riktig. Om fiksering er nødvendig, kan f.eks. trynetom settes på for å sikre at grisen holder hodet i ro.
• Det er viktig at våpen og kruttladning er tilpasset dyrets størrelse. Utvokste purker og råner har en kraftig forbeiningskam i midtlinjen. Derfor er det nødvendig å bruke kraftigere ammunisjon og våpen enn til slaktegris og ku.
• Penetrerende bolt skal ikke brukes på spedgris, da den ikke er anbefalt på relativt myke/tynne knokler. Metoden kan gi dårlig bedøvende effekt.
• Våpenet skal være i kontakt med hodeskallen ved avfyring. Det skal siktes mot hjernen, over en linje mellom øynene avhengig av grisens størrelse; 2 cm over linjen for slaktegris og 5 cm over linjen for purker og råner (se tegning). Vinkelen mellom dyrets hode og boltepistolen er viktig for å få god effekt. Optimal vinkel varierer fra ca. 45-75 grader avhengig av dyrets hodeform.

• Boltepistolen må vedlikeholdes i samsvar med produsentens anvisninger.
• Dyret må avbløs. 
• Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates.

Humane Slaughter Association – Captive-Bolt Stunning of Livestock Online guide, Pigs (hsa.org.uk)

• Hagle som avfyres i 5-25 cm avstand fra hodeskallen, forårsaker alvorlig og uopprettelig skade på hjernen.
• Inntil endringer i regelverket er vurdert, aksepteres det at dyr som skytes i hodet med hagle på kloss hold, ikke avbløs. 
• Følgende vilkår gjelder i tilfeller der dyr avlives med skudd med hagle:
  • Skuddavstanden skal være maksimum 25 cm
  • Skuddet skal plasseres i dyrets panne, og man sikter med retning langs nakken mot kroppen. MERK: nakkeskudd og skudd i brystet er ikke tillatt 
  • Anbefalt kaliber for hagle er 12, 16 eller 20, med haglstørrelse 2,5 mm (NO6) eller større
  • Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates.
• Rifle er ikke vurdert, og det er inntil videre ikke unntak fra krav om avblødning når rifle brukes.

Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates.

Humane Slaughter Association – Humane Killing of Livestock Using Firearms Online guide, Pigs (hsa.org.uk)

• Slaget må være hardt og velrettet slik at det forårsaker alvorlig skade på hjernen. Det viktigste er at man rammer hodet på riktig sted og med tilstrekkelig stor kraft. Slaget må påføres kontant og uten å nøle. 
• Metoden kan kun benyttes på spedgris under 5 kg. 
• Vurder effekten av slaget for å sjekke at grisen er bedøvd før den avbløs. 
• Dyret skal som hovedregel avbløs etter bedøving med slag i hodet. Se unntak i avsnittet om avblødning. Man skal alltid forsikre seg om at dyret er dødt etter bedøving og avliving (avblødning).
• Man kan benytte manuelt eller mekanisk slag.

a) Manuelt slag

• Redskap: klubbe, jernstang, håndslegge, øksehode eller lignende.
• Anbefalt fremgangsmåte er å holde dyret mot et fast underlag og rette et kraftig slag midt i hodet.
• Alternativt kan grisens hode slås mot et hardt underlag. MERK at det er større usikkerhet knyttet til denne fremgangsmåten i forhold til å slå grisen i hodet med et redskap. Dette gjelder særlig for de største spedgrisene, fordi det krever større kraft å løfte grisen og få riktig moment i slaget jo større grisen er. Dermed øker faren for å få for dårlig effekt av slaget, eller at grisen treffer underlaget med andre kroppsdeler enn hodet først. Vi anbefaler derfor å bruke en annen fremgangsmåte eller metode for de største grisene på 3-5 kg. Det er viktig at vedkommende vurderer sin egen evne til å gjennomføre slaget på korrekt måte for de tyngste grisene. Nøyaktig hvor tung spedgrisen kan være, vil avhenge av styrken til den som skal utføre bedøvingen. 
• Hvis man velger å bedøve grisen ved å slå hodet mot et hardt underlag, bør man holde den med begge hender rundt hofte/buk (bakparten) og slå grisens hode én gang mot en bred, hard kant eller en flate (vegg/gulv). Det er viktig at man ikke nøler, og at man bruker nok kraft og hastighet i slaget. OBS! En liten spedgris som har omfattende sår eller skader i bakparten, vil kunne utsettes for store smerter om den holdes i bakparten. I et slikt tilfelle vil denne fremgangsmåten ikke være akseptabel.

b) Mekanisk slag

• Redskap: ikke-penetrerende boltepistol (se EFSA-rapport utgitt 20.07.20 Welfare of pigs during killing for purposes other than slaughter, side 84). En boltepistol er enklere å plassere korrekt enn andre manuelle slagredskap. Bruk av ikke-penetrerende boltepistol vil gi et standardisert slag som er vist å ha nok kraft til å forårsake hjernerystelse og bevissthetstap.
• Anbefalt fremgangsmåte er å holde grisen mot et fast, hardt underlag med ett-hånds grep rundt nakken slik at den ligger i ro. Det er viktig at grisens hode hviler mot et hardt underlag slik at slaget får nok kraft til å forårsake tilstrekkelig skade på hjernen. Plasser boltepistolen mot hodeskallen i midtlinjen i høyde med øynene. Boltepistolen skal være i kontakt med hodeskallen ved avfyring av våpenet. Munningen på boltepistolen må i sin helhet hvile mot hodeskallen slik at vinkelen mellom dyrets hode og boltepistolen er 90°. På denne måten oppnås god effekt.
• Våpen og ladning: Det er viktig at våpen og ladning er tilpasset dyrets størrelse. Eksempelvis har nyere forskning dokumentert at CASH smådyr boltepistol CPK200 med hylseladning 1,0-grain kaliber .22 er effektiv.
• Vedlikehold: Boltepistolen må vedlikeholdes i samsvar med produsentens anvisninger.

Dette er tegn på at grisen er bedøvet:

• Dyret kollapser umiddelbart og prøver ikke å reise seg.
• Kroppen og musklene til dyret blir stive umiddelbart etter skuddet/slaget, etterfulgt av kramper (sparkebevegelser).
• Normal, rytmisk pusting stopper.
• Øyelokket er åpent, og øyeeplet ser fremover og er ikke rullet bakover i hodet.

Dette skal skje like etter bedøvingen for å sikre at grisen ikke våkner opp igjen før den er avblødd og død.

Man skal ikke bedøve neste dyr før det dyret man har bedøvd forut, er ferdig avblødd. Ingen dyr skal bedøves med mindre avblødning kan finne sted umiddelbart etterpå. Dyrene skal ikke komme til bevissthet etter bedøvingen. 

Avblødning skal foregå ved å skjære gjennom begge halspulsårer eller blodkarene som disse utløper fra. Dette kan gjøres på to måter. 1) En skarp kniv, helst en tveegget dolk, stikkes inn i midtlinjen ved fordypningen rett foran brystbeinet. Det skal legges et lett trykk oppover og innover mot hjertet. Stikksåret på slaktegris skal ha en åpning på minst (6) 8-10 cm. 2)

Overskjæring av strupen: Snittet skal legges fra øre til øre, like bak kjevebuen.

Vi har per februar 2021 igangsatt arbeid med å revidere noen av de nasjonale bestemmelsene i forskrift om avliving av dyr, deriblant paragraf 20. Inntil dette arbeidet er sluttført og kravet om avblødning vurdert, aksepteres det at:

1. dyr som skytes i hodet med hagle på kloss hold, ikke avbløs 
2. svært små spedgris, null til tre dager gamle, ikke avbløs, forutsatt at hodet er helt ødelagt etter slaget 

Både i tilfelle 1) og 2) skal man forsikre seg om at grisen er død. 

Grunnen til at det gjøres unntak fra kravet om avblødning for 1-3 dager gamle spedgris, er at hodeskallen er såpass myk like etter fødsel at et velrettet kraftig slag fører til at hodet ødelegges og med massive blødninger i hjernen. Dette forårsaker død med høy grad av sikkerhet. Likeledes er det stor sannsynlighet for ødeleggelse av hjernen og massive blødninger når grisen skytes med hagle på kloss hold.

• Slapp muskulatur
• Ingen respirasjon
• Ingen bevegelser eller lyder fra dyret
• Dilaterte pupiller
• Ingen reaksjon ved berøring av øyeeplet
• Ingen respons ved klyping i ører eller nesebor