1. The page is not available in English
    English homepage

Veileder om hold av svin

Her finner du veiledning til enkelte krav i forskrift om hold av svin og i forskrift om avliving av dyr.

Veilederen skal bidra til harmonisert vurdering av visse bestemmelser i begge disse forskriftene er oppfylt. Målet er at nødvendig bruk av skjønn skal være mest mulig enhetlig. Se følgende veiledningsvideoer for mer informasjon:

Veiledningsvideo om strø (youtube.com)

Veiledningsvideo om rotemateriale (youtube.com)

Innhold på denne siden

  1. 1 Fôr og vann
    1. 1.1. Eteplass
    2. 1.2. Vannbehov og forsyning
    3. 1.3. Drikkenipler eller drikkepunkt
  2. 2 Brannsikring
  3. 3 Klima i dyrerom
    1. 3.1. Lufttemperatur
    2. 3.2. Temperatur på flater rundt dyra
    3. 3.3. Lufthastighet
    4. 3.4. Relativ luftfuktighet
    5. 3.5. Gasskonsentrasjoner
    6. 3.6. Støv og mikroorganismer
    7. 3.7. Romvolum
  4. 4 Lys
  5. 5 Avlivingsmetode for svin i dyreholdet
    1. 5.1. Svin skal bedøves før avliving
    2. 5.2. Hvilke metoder er det tillatt å bruke til å bedøve svin?
    3. 5.3. Hvordan vet du at grisen er bedøvet?
    4. 5.4. Hva gjør du etter at du har bedøvd grisen?
    5. 5.5. Hvordan vet du at grisen er død?

1. Fôr og vann

1.1 Eteplass

For at alle dyr skal ha plass ved troa samtidig må bredden på troa minst være lik skulderbredden ganget med antall dyr i bingen.

For at alle dyr skal ha plass ved troa samtidig må bredden på troa minst være lik skulderbredden ganget med antall dyr i bingen.

Følgende tabell gir en oversikt over kroppsvekten til dyrene og troplassen som gjelder:

Kroppsvekt (kg)Troplass (bredde per dyr i meter)
250,18
500,25
700,27
900,30
1100,33
1500,35
2000,40
2500,45

Hvis det er fri tilgang på kraftfôr i automater, vil antall griser som kan dele en automat avhenge av utformingen av fôrautomaten og om det tildeles vann.

Følgende tabell angir hva som normalt vil være tilstrekkelig kapasitet for fôrautomater av ulik utforming for smågris/slaktegris: 

Type fôrautomatMaks antall griser per eteplass
Fôrautomat uten oppdelt tro4-5
Fôrautomat med tro oppdelt med hode/skulderskille8
Fôrautomat med tro oppdelt med hode-/skulderskille samt tildeling av vann10

For andre typer fôrautomater må maksimalt antall griser per eteplass vurderes skjønnmessig med utgangspunkt i anbefalingene i tabellen ovenfor.

Der hvor det benyttes datastyrte fôrstasjoner for drektige purker, bør det maksimalt være 35 - 40 purker per stasjon og alle purkene i gruppen bør kunne ete sin dagsrasjon i løpet av 12 timer.

Hvis det nyttes fôringsbåser for drektige purker, bør båsene ha en bredde på 0,45 - 0,50 m avhengig av purkenes størrelse. Purkene bør kunne stenges inne i båsen ved fôring. Ved saktefôring med hode/skulderskiller bør spiseplassen være 0,45 m bred.

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 22
§ 22. Fôr og vann
Fôret skal være slik sammensatt at det dekker dyras behov under alle forhold. Svin skal før kjønnsmodning og under diegivningsperioden fôres minst 2 ganger daglig. Svin skal etter kjønnsmodning fôres minst én gang daglig. I tillegg til annet fôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging. Det er ikke krav om fôr med høyt fiberinnhold ved fri tilgang til annet fôr. Dyra skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr, eller det nyttes individuell datastyrt fôring.
Alle svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig. Ved datastyrt, individuell fôring skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå, og minst ha en slik kapasitet at alle dyra kan ete sin døgnrasjon i løpet av 12 timer.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.2 Vannbehov og forsyning

Behovet for vann avhenger av omgivelsestemperatur, helsetilstand, fôrsammensetning og alder.

I følgende tabell står det en oversikt over hva slags behov ulike typer griser har for vann og kapasiteten de har for drikkenipler:

Type gris

Vannbehov (liter/dag)

Kapasitet drikkenipler (liter/minutt)

Smågris (diende   og avvente)

1-5Over 0,5
Slaktegris (45 - 100 kg)6-10Over 1,0
Drektige purker12-20Over 1,5
Diegivende purker25-50Over 4

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 22
§ 22. Fôr og vann
Fôret skal være slik sammensatt at det dekker dyras behov under alle forhold. Svin skal før kjønnsmodning og under diegivningsperioden fôres minst 2 ganger daglig. Svin skal etter kjønnsmodning fôres minst én gang daglig. I tillegg til annet fôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging. Det er ikke krav om fôr med høyt fiberinnhold ved fri tilgang til annet fôr. Dyra skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr, eller det nyttes individuell datastyrt fôring.
Alle svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig. Ved datastyrt, individuell fôring skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå, og minst ha en slik kapasitet at alle dyra kan ete sin døgnrasjon i løpet av 12 timer.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.3 Drikkenipler eller drikkepunkt

Dyrevelferdsloven sier at dyreholderen skal sikre at vann dekker dyrets behov for væske og fremmer god helse og velferd. Forskrift om hold av svin sier at griser til enhver tid skal ha tilgang på drikkevann.

Regelverket går avgjort vesentlig lenger enn bare å sikre grisene mot dehydrering. Dyra i en binge drikker ofte til samme tid. Er det for få drikkepunkt, vil enkelte individ i bingen ikke ha tilgang til vann til enhver tid, og det er risiko for at de heller ikke får nok vann ut fra det behovet de har.

Hvorfor er tilgang på vann så viktig?

For lavt væskeinntak kan føre til dehydrering, redusert fôropptak, medføre stress og øke mottakelighet for sykdom. For dårlig tilgang på vann regnes som en risikofaktor til halebiting. Hvorvidt dyrene fôres med tørr eller våtfôr påvirker ikke kravet om tilgang på drikkevann. Selv om dyrene i det daglige får dekket det meste av væskebehovet gjennom fôret, skal grisen ha tilgang til rent drikkevann.  

For å unngå konkurranse om tilgang til et drikkepunkt er det viktig å ha nok punkt i hver enkelt binge sett i forhold til hvor mange griser som faktisk holdes i bingen. Hvis det kun er én vannkilde i bingen, er grisene dessuten utsatt for større risiko for dehydrering dersom denne ene vannkilden skulle gå tett. Som en rettesnor anses 5-7 dyr per drikkepunkt å være akseptabelt. Hvor mange drikkepunkter som må til for å sikre tilstrekkelig mengde drikkevann, må likevel vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det blir en skjønnsmessig vurdering, basert på kombinasjonen av blant annet omgivelsestemperatur, alder, helsetilstand, fôrsammensetning og produksjonsstatus. Om grisene får våtfôr eller tørrfôr, kan påvirke vurderingen av alvorlighetsgraden og hvor mye det haster å få rettet opp situasjoner der vanntilgangen er for dårlig. 

Plassering av drikkepunktene

Vannet kan tildeles med drikkenipler eller drikkekar. Niplene bør ikke plasseres i et hjørne av bingen, men heller på en langvegg. For å oppnå den positive effekten av å ha flere enn ett drikkepunkt, bør drikkepunktene være såpass langt fra hverandre at en gris kan drikke av det ene selv om en annen gris blokkerer det andre. Hvis det er to drikkenipler rett over hverandre, oppnås ikke fordelen ved at flere griser kan drikke samtidig siden én dominant gris da kan blokkere vannkildene for hele bingen. To drikkenipler rett over hverandre er derfor å anse som ett drikkepunkt. 
 

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 22
§ 22. Fôr og vann
Fôret skal være slik sammensatt at det dekker dyras behov under alle forhold. Svin skal før kjønnsmodning og under diegivningsperioden fôres minst 2 ganger daglig. Svin skal etter kjønnsmodning fôres minst én gang daglig. I tillegg til annet fôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging. Det er ikke krav om fôr med høyt fiberinnhold ved fri tilgang til annet fôr. Dyra skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr, eller det nyttes individuell datastyrt fôring.
Alle svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig. Ved datastyrt, individuell fôring skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå, og minst ha en slik kapasitet at alle dyra kan ete sin døgnrasjon i løpet av 12 timer.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

2. Brannsikring

Kravet om tilfredsstillende mulighet for evakuering av dyr skal forstås slik at alle dyr skal ha minst to muligheter til å slippe ut fra dyrerommet, hvorav den ene rømningsveien bør være rett ut i det fri.

Plassering av nødutganger og plassering og utforming av ganger, innredning m.v. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Husets størrelse og utforming, antall dyr og binger, plassering av spesielt brannfarlige rom (for eksempel rom med mye teknisk utstyr) sett i forhold til dyrerom og rømningsveier er eksempler på forhold som det er viktig å ta i betraktning. Husets plassering i terrenget har også betydning. Stor fallhøyde fra en utgang kan gjøre en evakuering vanskelig. En nødutgang kan utformes på ulike måter, og behøver ikke å være en dør. Det kan bl.a. bygges inn svake partier i veggen, for eksempel under enkelte vinduer, som raskt kan trekkes ut ved behov.

Regelverk

Forskrift om hold av svin § 16

§ 16. Brannsikring i driftsbygninger med gris
Valg av materialer, utforming av konstruksjoner og innredninger og gjennomføring av vedlikehold og renhold skal gjøres med tanke på å forebygge brann. Ventilasjonsanlegg skal ikke kunne spre branngasser.
I driftsbygning med brannforebyggende seksjonering skal enheter med dyr danne en egen brannseksjon, eventuelt egne brannseksjoner. I slike bygninger skal ventilasjonsanlegget ikke kunne spre branngasser mellom de seksjonerte delene av bygningen.
Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med gris. Disse skal kontrolleres regelmessig og være hensiktsmessig plassert. Kravet til brannslukkingsutstyr gjelder ikke når det er åpenbart unødvendig.
Dyrene skal lett kunne slippes ut av bygningen i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger og dører skal muliggjøre evakuering av dyrene. Det skal være minst 2 utgangsdører ut fra dyreavdelingen i bygningen. Det skal være god avstand mellom dørene med god mulighet til å evakuere dyrene i to retninger.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 purker, råner og/eller ungpurker eller 60 slaktegriser eldre enn 10 uker, skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Dette gjelder ikke når brannalarm er åpenbart unødvendig. I kombinerte besetninger beregnes det totale antallet svin slik at én purke, ungpurke eller råne teller like mye som 6 slaktegriser.
Dyreholder skal sørge for og kunne dokumentere at det gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3. Klima i dyrerom

De termiske omgivelsesfaktorer omfatter lufttemperatur, lufthastighet, relativ luftfuktighet og temperatur på flatene rundt dyra. De øvrige klimafaktorer gjelder innholdet av gasser, støv og mikroorganismer i lufta.

Generelt har dyr stor evne til å tilpasse seg lave temperaturer, forutsatt at de får tilstrekkelig med fôr, og har en tørr og trekkfri liggeplass. Det er stor forskjell på aldersgruppene m.h.t. hvilket temperaturområde som anses som optimalt. 

Anbefalingene i det følgende gjelder isolerte dyrerom med klimaregulering.

Regelverk

Forskrift om hold av svin § 13

§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3.1 Lufttemperatur

Drektige purker: 10-20 °C (nedre temperatur forutsetter isolerende underlag)

Purker med unger: 15-20 °C (lokal varmekilde på smågrisplass)

Avvente smågriser: 15-20 °C (20-26 °C på liggeplassen, avhengig av alder) Slaktegriser: 15-20 °C

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 13
§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3.2 Temperatur på flater rundt dyra

Dyra taper varme til gulvet ved ledning når de ligger og til alle omgivende flater ved utstråling. Spesielt for unge dyr er det viktig med tørre og varme gulv.

God isolasjon av gulvet er derfor viktig. Dersom gulvet ikke er isolert, må det brukes rikelige mengder strø på liggeplassen. God isolasjon av vegger, himling m.v. vil heve overflatetemperaturen på disse og redusere utstrålingen fra dyra.

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 13
§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3.3 Lufthastighet

Ved lav lufttemperatur og samtidig stor lufthastighet kan varmetapet fra dyret bli stort.

Lufthastigheten i dyras oppholdssone bør være lav og ikke høyere enn 0,2 m/s ved vanlig romtemperatur i vintersesongen. I varmt vær om sommeren er høyere lufthastighet ønskelig så dyra kan kvitte seg med overskuddsvarme. Inntakslufta bør ha høy og retningsstyrt hastighet slik at den blir oppvarmet og blandet med lufta i rommet før den når dyra.

Regelverk

3.4 Relativ luftfuktighet

Luftfuktigheten bør ligge innen området 50–80 %.

Høy fuktighet øker risikoen for kondensdannelser og nedfukting av bygningskonstruksjonene. Ved lav fuktighet blir det mer støv i lufta.

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 13
§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3.5 Gasskonsentrasjoner

De fleste gasser er giftige når konsentrasjonen blir høy nok. Under ser du anbefalingene som gjelder.

Følgende tabell gir en oversikt over anbefalte konsentrasjoner av tre ulike gasser:

GassAnbefalt konsentrasjon (ppm)Merknad
KarbondioksidUnder 1500Maksimumsnivå 3000 ppm
AmmoniakkUnder 10Inntil 20 ppm lokalt ved gjødselplass
Hydrogensulfid0Inntil 5 ppm under utgjødsling

Hydrogensulfid skal ikke finnes i målbare konsentrasjoner under normale forhold. Også under omrøring av bløtgjødsel og tømming av gjødsellageret bør konsentrasjonen i dyrerommet være ned mot null. For å forebygge farlige gasskonsentrasjoner i dyras oppholdssone, må en unngå at det kommer inn falsk luft ved tappested, gjennom gjødselport osv. Ammoniakkbehandlet halm må luftes før den tas inn i dyrerommet.

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 13
§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3.6 Støv og mikroorganismer

Høyt innhold av støvpartikler i lufta kan irritere åndedrettsorganene og være bærere av mikroorganismer.

Støvkonsentrasjonen bør derfor holdes så lav som mulig. Renholdet, lufthastigheten, luftfuktigheten, dyretettheten og støvinnholdet i fôr og strø påvirker støvmengden i lufta.

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 13
§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3.7 Romvolum

Stort romvolum per dyr fører til lavere konsentrasjon av støv og mikroorganismer i lufta og gir større mulighet for oppvarming og innblanding av frisklufta før den når dyra.

Romhøyden bør derfor være minst 2,5 m, helst 3,0 m. Anbefalt romvolum for slaktegris er minimum 3 m3 per dyr.

Regelverk
Forskrift om hold av svin § 13
§ 13. Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

4. Lys

Lyspunktene bør plasseres slik at det blir best lys der det er størst behov ved tilsyn med dyra og utføring av arbeidsoperasjoner.

Lysarmaturene bør ikke plasseres slik at frisklufta støter mot dem og gir nedslag og trekk på dyra.

Regelverk

Forskrift om hold av svin § 14

§ 14. Lys
Dyrerom skal ha nok vinduer til å sikre tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning slik at dyra får tilstrekkelig lys. Lysintensiteten skal være minst 75 lux i minst 8 timer pr. dag. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for dyra. Svin skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Dette er ikke til hinder for bruk av varmelampe til smågris og svakt orienteringslys om natten.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5. Avlivingsmetode for svin i dyreholdet

Denne veiledningen gjelder ikke nødavliving, men annen avliving som en må regne med å måtte gjennomføre i et dyrehold fordi dyr blir syke eller skadde.

Med nødavliving menes: avliving i akutte og alvorlige situasjoner, der hensynet til dyrets velferd tilsier at dyret må avlives straks (hvert sekund teller). Dette kan for eksempel være dyr som er skadd etter trafikkulykke, naturkatastrofe, ulykke på beite, brann eller lignende.

Gode rutiner for avliving av gris sikrer at avliving skjer på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Regelverk
  1. Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
  2. Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1

Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20

§ 14. Bedøving med boltpistol, skytevåpen og halsdislokasjon
Bedøving med boltpistol eller skytevåpen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I vedlegg 1, utenfor slakteri skal utføres i samsvar med § 10.
Hjort som holdes i oppdrett, kan bedøves med skytevåpen med skudd mot dyrets hjerne på kort hold.
Ved nødavliving av dyr med skytevåpen på langt hold, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 19, skal skuddet rettes mot dyrets hjerteregion.
Den som bruker skytevåpen til avliving, skal ha bestått jegerprøven i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 7 nummer 1. Dette gjelder ikke ved nødavliving hvis det ikke er person med bestått jegerprøve til stede.
Ved bruk av skytevåpen skal anslagsenergien for ammunisjonen være slik at dyret mister bevisstheten så raskt som mulig.
Ved avliving av dyr med halsdislokasjon, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kap. II punkt 3, skal dyrene først bedøves med slag mot hodet.
§ 20. Avblødning og videre behandling av dyrene
Dyr som avlives utenfor slakteri, skal avbløs i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 3 og § 13. Kravet om avblødning gjelder ikke ved avliving med legemiddel, avliving av fjørfe som ikke skal benyttes til mat, avliving av pelsdyr med gass eller elektrisitet og avliving av hund, katt og andre kjæledyr, forutsatt at bedøvingsmetoden medfører sikker død.
Videre behandling av dyrene skal ikke påbegynnes før eventuell avblødning er avsluttet og det er konstatert at hvert enkelt dyr er dødt. Pelsing av pelsdyr skal ikke finne sted før tidligst 10 minutter etter at dyret er konstatert dødt.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1

Artikkel 4
Bedøvingsmetoder
1. Dyr skal bare avlives etter bedøving i henhold til de metodene og særlige kravene som er knyttet til anvendelsen av metodene fastsatt i vedlegg I. Dyret skal forbli bevisstløst og uten følesans til det dør.
De metodene som er nevnt i vedlegg I, som ikke fører til øyeblikkelig død (heretter kalt enkel bedøving), skal så snart som mulig etterfølges av en framgangsmåte som medfører døden, som for eksempel avbløding, sondeinnføring i ryggmargen, elektrisk avliving eller langvarig eksponering for oksygenmangel.
2. Vedlegg I kan endres for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling på grunnlag av en uttalelse fra EFSA og etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.
Enhver slik endring skal likevel sikre at nivået for dyrs velferd minst svarer til det nivået som sikres med eksisterende metoder.
3. Fellesskapsretningslinjer for metodene angitt i vedlegg I, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
4. I forbindelse med dyr som slaktes ved særlige metoder som er foreskrevet av religiøse ritualer, får kravene i nr. 1 ikke anvendelse, forutsatt at slaktingen finner sted på et slakteri.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.1 Svin skal bedøves før avliving

Det må vurderes hvilken bedøvelsesmetode som er best egnet ut fra grisens størrelse og helsetilstand.

Eksempelvis vil en liten spedgris som har omfattende sår eller skader i bakparten kunne utsettes for store smerter om den holdes i bakparten og slås mot en kant, og den fremgangsmåten vil ikke være akseptabel i det tilfelle. 

De bedøvelsesmetodene som er aktuelle for bonden å bruke, er gjengitt nedenfor i kapittel 6.2.

Regelverk
  1. Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
  2. Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1
Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
§ 25. Spesielle bestemmelser for purker og ungpurker
Purker og ungpurker skal holdes i grupper i perioden fra senest 4 uker etter parring til en uke før forventet grising. Dette gjelder ikke for besetninger med mindre enn 10 purker og/eller ungpurker. Enkeltbinger må være så store at dyret lett kan snu seg.
Binger for ungpurker og for purker skal ha minst disse målene:
Ungpurker – binge med strødd liggeunderlag
Antall purker pr. binge Fritt areal, m2 pr. purke Liggeareal, m2 pr. purke Korteste side, m Troplass pr. purke, m
1 3,0 m2 2,25 m2 1,5 m 0,35 m
2-5 1,8 m2 1,1 m2 2,25 m 0,35 m
6-40 1,65 m2 1,0 m2 2,4 m 0,35 m
Over 40 1,5 m2 0,9 m2 2,8 m 0,35 m
Purker – binge med strødd liggeunderlag
Antall purker pr. binge Fritt areal, m2 pr. purke Liggeareal, m2 pr. purke Korteste side, m Troplass pr. purke, m
1 3,0 m2 2,25 m2 1,5 m 0,45 m
2-5 2,5 m2 1,4 m2 2,4 m 0,45 m
6-10 2,25 m2 1,3 m2 2,8 m 0,45 m
10-40 2,25 m2 1,2 m2 2,8 m 0,45 m
Over 40 2,0 m2 1,1 m2 2,8 m 0,45 m
Liggeareal og ganger bak fôringsbåser skal være utformet slik at dyrene lett kan snu seg. Ganger bak fôringsbåser skal være minst 2 m brede. I systemer der svin holdes i grupper og fôres ved hjelp av datastyrte kraftfôrstasjoner, skal totalarealet være minst 2,5 m2 pr. purke.
I fødebinger uten fiksering skal det være plass nok til at purka kan ligge på tett gulv og lett kan snu seg. Bingene skal ha følgende mål:
Totalareal Minst 6 m2 .
Bredde Minst 1,8 m.

Ved bruk av fikseringsbås skal denne ha følgende mål:

Lengde målt innvendig fra troas bakkant Minst 2 m
Bredde målt innvendig 0,70-0,80 m avhengig av purkas størrelse

Det skal brukes rikelig med strø i fødebingene. Fra 3 dager før forventet grising skal purka ha passende materiale til å bygge rede av. Det skal være en åpen plass bak purka for å lette assistert eller naturlig fødsel. Smågrisene skal ha egen plass i fødebingen hvor de er beskyttet mot purka. Smågrisene skal ha god plass til å die.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1
Artikkel 4
Bedøvingsmetoder
1. Dyr skal bare avlives etter bedøving i henhold til de metodene og særlige kravene som er knyttet til anvendelsen av metodene fastsatt i vedlegg I. Dyret skal forbli bevisstløst og uten følesans til det dør.
De metodene som er nevnt i vedlegg I, som ikke fører til øyeblikkelig død (heretter kalt enkel bedøving), skal så snart som mulig etterfølges av en framgangsmåte som medfører døden, som for eksempel avbløding, sondeinnføring i ryggmargen, elektrisk avliving eller langvarig eksponering for oksygenmangel.
2. Vedlegg I kan endres for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling på grunnlag av en uttalelse fra EFSA og etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.
Enhver slik endring skal likevel sikre at nivået for dyrs velferd minst svarer til det nivået som sikres med eksisterende metoder.
3. Fellesskapsretningslinjer for metodene angitt i vedlegg I, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
4. I forbindelse med dyr som slaktes ved særlige metoder som er foreskrevet av religiøse ritualer, får kravene i nr. 1 ikke anvendelse, forutsatt at slaktingen finner sted på et slakteri.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.2 Hvilke metoder er det tillatt å bruke til å bedøve svin?

De metoder som er tillatt, er ført opp i forordningsdelens vedlegg I kapittel I og II.

Regelverk
Forordning (EF) nr. 1099/2009, vedlegg I, kapittel I og II
KAPITTEL I
Metoder
Tabell 1 – Mekaniske metoder
Nr. Navn Beskrivelse Bruksvilkår Nøkkelparametrer Særlige krav for visse metoder – kapittel II i dette vedlegg
1 Innretning med penetrerende bolt Alvorlig og uopprettelig skade på hjernen forårsaket av slaget og penetreringen av en boltepistol.
Enkel bedøving.		 Alle arter.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Skuddets plassering og retning.
Boltens hastighet, utgangslengde og diameter skal være tilpasset dyrets størrelse og art.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding/avliving (s).		 Ikke relevant.
2 Innretning med ikke- penetrerende bolt Alvorlig skade på hjernen forårsaket av slaget fra en boltepistol uten penetrering.
Enkel bedøving.		 Drøvtyggere, fjørfe, kanin og hare.
Slakting bare av drøvtyggere.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner for fjørfe, kanin og hare.		 Skuddets plassering og retning.
Boltens hastighet, diameter og form skal være tilpasset dyrets størrelse og art.
Størrelse på den patronen som benyttes.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding/avliving (s).		 Nr. 1.
3 Skytevåpen med skarp ammunisjon Alvorlig og uopprettelig skade på hjernen forårsaket av slaget og penetreringen av én eller flere prosjektiler. Alle arter. Slakting, nedslakting og andre situasjoner. Skuddets plassering.
Patronstørrelse og -kaliber.
Prosjektiltype.		 Ikke relevant.
4 Maserasjon Øyeblikkelig knusing av hele dyret. Kyllinger på høyst 72 timer og egg med embryoer.
Alle andre situasjoner enn slakting.		 Øvre grense for hvert parti.
Avstand mellom knivene og omdreiningshastighet.
Tiltak for å unngå overbelastning.		 Nr. 2.
5 Nakkedislokasjon Manuell eller mekanisk strekking og vridning av nakken som fører til cerebral ischemi. Fjørfe med inntil 5 kg levende vekt.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Ikke relevant. Nr. 3.
6 Slag mot hodet Hardt og velrettet slag mot hodet, som forårsaker alvorlig skade på hjernen. Smågris, lam, kje, kanin, hare, pelsdyr og fjørfe med inntil 5 kg levende vekt.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Kraft i og plassering av slaget. Nr. 3.
Tabell 2 – Elektriske metoder
Nr. Navn Beskrivelse Bruksvilkår Nøkkelparametrer Særlige krav i henhold til kapittel II i dette vedlegg
1 Bedøving med elektrisk strøm som bare ledes gjennom hodet Det ledes strøm gjennom hjernen, som genererer en generalisert epileptiform aktivitet på EEG.
Enkel bedøving.		 Alle arter.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Laveste strømstyrke (A eller mA).
Laveste spenning (V).
Høyeste frekvens (Hz).
Korteste eksponeringstid.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding/avliving (s).
Kalibreringsfrekvens for utstyret.
Optimering av strømgjennomgangen.
Forebygging av elektriske støt før bedøvingen.
Elektrodenes plassering og kontaktoverflate.		 Nr. 4.
2 Bedøving med elektrisk strøm som ledes gjennom dyret fra hode til kropp Kroppen eksponeres for strøm som samtidig genererer en generalisert epileptiform aktivitet på EEG og fører til hjerteflimmer eller hjertestans.
Enkel bedøving ved slakting.		 Alle arter.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Laveste strømstyrke (A eller mA).
Laveste spenning (V).
Høyeste frekvens (Hz).
Korteste eksponeringstid.
Kalibreringsfrekvens for utstyret.
Optimering av strømgjennomgangen.
Forebygging av elektriske støt før bedøvingen.
Elektrodenes plassering og kontaktoverflate.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding (s) ved enkel bedøving.		 Nr. 5.
3 Strømførende vannbad Ved hjelp av vannbad passerer strøm gjennom hele kroppen, noe som genererer en generalisert epileptiform aktivitet på EEG og eventuelt fører til hjerteflimmer eller hjertestans.
Enkel bedøving unntatt når frekvensen er lik eller mindre enn 50 Hz.		 Fjørfe.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Laveste strømstyrke (A eller mA).
Laveste spenning (V).
Høyeste frekvens (Hz).
Kalibreringsfrekvens for utstyret.
Forebygging av elektriske støt før bedøvingen.
Minimering av smerte ved sjakling.
Optimering av strømgjennomgangen.
Lengste varighet av sjakling før vannbadet.
Korteste eksponeringstid for hvert dyr.
Nedsenking av fuglene opp til vingebasis.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding/avliving (s) for frekvenser over 50 Hz.		 Nr. 6.
►M1Tabell 3 – Metoder med kontrollert atmosfære ◄M1
Nr. Navn Beskrivelse Bruksvilkår Nøkkelparametrer Særlige krav i henhold til kapittel II i dette vedlegg
1 Karbondioksid i høye konsentrasjoner Dyr som er ved bevissthet, eksponeres direkte eller gradvis for en gassblanding som inneholder mer enn 40 % karbondioksid. Metoden kan benyttes i sjakter, tunneler, containere eller i bygninger som er forseglet på forhånd.
Enkel bedøving ved slakting av svin.		 Svin, dyr av mårfamilien, chinchilla, fjørfe unntatt and og gås.
Slakting bare av svin.
Andre situasjoner enn slakting av fjørfe, dyr av mårfamilien, chinchilla og svin.		 Konsentrasjon av karbondioksid.
Eksponeringstid.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding (s) ved enkel bedøving.
Gasskvalitet.
Gasstemperatur.		 Nr. 7.
Nr. 8.
2 Karbondioksid i to faser Dyr som er ved bevissthet, eksponeres først for en gassblanding som inneholder inntil 40 % karbondioksid, etterfulgt av en høyere konsentrasjon av karbondioksid når dyrene er bevisstløse. Fjørfe.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Konsentrasjon av karbondioksid.
Eksponeringstid.
Gasskvalitet.
Gasstemperatur.		 Ikke relevant.
3 Karbondioksid sammen med inerte gasser Dyr som er ved bevissthet, eksponeres direkte eller gradvis for en gassblanding som inneholder inntil 40 % karbondioksid sammen med l inerte gasser, noe som fører til anoxi. Metoden kan benyttes i sjakter, sekker, tunneler, containere eller i bygninger som er forseglet på forhånd.
Enkel bedøving av svin dersom deeksponeres for minst 30 % karbondioksid i mindre enn 7 minutter.
Enkel bedøving av fjørfe dersom de i alt eksponeres for minst 30 % karbondioksid i mindre enn 3 minutter.		 Svin og fjørfe.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Konsentrasjon av karbondioksid.
Eksponeringstid. Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding/avliving (s) ved enkel bedøving.
Gasskvalitet.
Gasstemperatur.
Oksygenkonsentrasjon.		 Nr. 8.
4 Inerte gasser Dyr som er ved bevissthet, eksponeres direkte eller gradvis for en blanding av inerte gasser, f.eks. argon eller nitrogen, noe som fører til anoxi. Metoden kan benyttes i sjakter, sekker, tunneler, containere eller i bygninger som er forseglet på forhånd.
Enkel bedøving ved slakting av svin.
Enkel bedøving av fjørfe dersom de eksponeres for anoxi i mindre enn 3 minutter.		 Svin og fjørfe.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Oksygenkonsentrasjon.
Eksponeringstid.
Gasskvalitet.
Lengste intervall(er) mellom bedøving og avbløding/avliving (s) ved enkel bedøving.
Gasstemperatur.		 Nr. 8.
5 Karbonmonoksid (kilde med ren karbonmonoksid) Dyr som er ved bevissthet, eksponeres for en gassblanding som inneholder mer enn 4 % karbonmonoksid. Pelsdyr, fjørfe og smågris.
Andre situasjoner enn slakting.		 Gasskvalitet.
Konsentrasjon av karbonmonoksid.
Eksponeringstid.
Gasstemperatur.		 Nr. 9.1, 9.2 og 9.3.
6 Karbonmonoksid sammen med andre gasser Dyr som er ved bevissthet, eksponeres for en gassblanding som inneholder mer enn 1 % karbonmonoksid sammen med andre giftige gasser. Pelsdyr, fjørfe og smågris.
Andre situasjoner enn slakting.		 Konsentrasjon av karbonmonoksid.
Eksponeringstid.
Gasstemperatur.
Filtrering av gass fra motor.		 Nr. 9.
► M1
7
◄ M1		 Bedøving med lavt atmosfærisk trykk Dyr som er ved bevissthet, eksponeres for gradvis dekompresjon med reduksjon av tilgjengelig oksygen til min dre enn 5 %. Slaktekylling med en levendevekt på inntil 4 kg.
Slakting, nedslakting og andre situasjoner.		 Dekompresjonshastighet.
Eksponeringstid.
Omgivelsestemperatur og luftfuktighet.		 Nr. 10.1–10.5
Tabell 4 – Andre metoder
Nr. Navn Beskrivelse Bruksvilkår Nøkkelparametrer Særlige krav i henhold til kapittel II i dette vedlegg
1 Dødelig injeksjon Tap av bevissthet og følesans etterfulgt av ugjenkallelig død som følge av injeksjon av veterinærpreparater. Alle arter.
Andre situasjoner enn slakting.		 Injeksjonstype.
Bruk av godkjente preparater.		 Ikke relevant.
KAPITTEL II
Særlige krav for visse metoder
1.Innretning med ikke-penetrerende bolt
Når denne metoden benyttes, skal den driftsansvarlige sørge for å unngå brudd på kraniet.
Denne metoden skal bare benyttes for drøvtyggere med mindre enn 10 kg levendevekt.
2.Maserasjon
Denne metoden skal sikre umiddelbar maserasjon og at dyrene dør øyeblikkelig. Apparatet skal bestå av hurtigroterende, mekanisk drevne kniver eller polystyrentapper. Apparatets kapasitet skal være tilstrekkelig til at alle dyrene øyeblikkelig avlives, selv om det dreier seg om et større antall dyr.
3.Halsdislokasjon og slag mot hodet
Disse metodene skal ikke benyttes rutinemessig, men bare dersom det ikke er tilgjengelig andre bedøvingsmetoder.
Disse metodene skal slakteriene bare benytte som reservemetode for bedøving.
Ingen skal avlive mer enn 70 dyr per dag ved halsdislokasjon eller slag mot hodet.
Halsdislokasjon skal ikke benyttes på dyr med mer enn 3 kg levende vekt.
4.Bedøving med elektrisk strøm som bare ledes gjennom hodet
4.1.
Ved bedøving med elektrisk strøm som bare ledes gjennom hodet, skal elektrodene spenne om hjernen og tilpasses dyrets størrelse.
4.2.
Bedøving med elektrisk strøm som bare ledes gjennom hodet, skal utføres i samsvar med kravene til laveste strømstyrke fastsatt i tabell 1.
Tabell 1 – Laveste strømstyrker for bedøving med elektrisk strøm som bare ledes gjennom hodet
Dyrekategori Storfe på minst 6 måneder Storfe på mindre enn 6 måneder Sauer og geiter Svin Kylling Kalkun
Laveste strømstyrke 1,28 A 1,25 A 1,00 A 1,30 A 240 mA 400 mA
5.Bedøving med elektrisk strøm som ledes gjennom dyret fra hode til kropp
5.1.Sau, geit og svin
Laveste strømstyrke for bedøving med elektrisk strøm som ledes gjennom dyret fra hode til kropp, skal være 1 ampere for sau og geit, og 1,30 ampere for svin.
5.2.Rev
Elektrodene skal plasseres i munn og rektum med en strømstyrke på minst 0,3 ampere og en spenning på minst 110 volt i minst tre sekunder.
5.3.Chinchilla
Elektrodene skal plasseres på øre og hale med en strømstyrke på minst 0,57 ampere i minst 60 sekunder.
6.Bedøving av fjørfe i strømførende vannbad
6.1.
Dyrene skal ikke henges opp dersom de er for små for vannbadet, eller dersom sjaklingen sannsynligvis vil påføre eller øke eksisterende smerte (f.eks. hos synlig skadede dyr). I slike tilfeller skal de avlives med en alternativ metode.
6.2.
Sjaklene skal være våte før de levende fuglene henges opp og utsettes for strøm. Fuglene skal henges opp etter begge beina.
6.3.
For dyrene nevnt i tabell 2, skal strømstyrken ved bedøving med vannbad være minst det som er angitt i tabellen, og dyrene skal utsettes for den aktuelle strømstyrken i minst fire sekunder.

Tabell 2 – Elektriske krav til bedøving i vannbad

(gjennomsnittlige verdier per dyr)
Frekvens (Hz) Kylling Kalkun And og gås Vaktel
< 200 Hz 100 mA 250 mA 130 mA 45 mA
Fra 200 til 400 Hz 150 mA 400 mA Ikke tillatt Ikke tillatt
Fra 400 til 1500 Hz 200 mA 400 mA Ikke tillatt Ikke tillatt

7.Karbondioksid i høye konsentrasjoner
Når det gjelder gris, dyr av mårfamilien og chinchilla, skal den benyttede konsentrasjonen av karbondioksid være på minst 80 %.
8.Karbondioksid, bruk av inerte gasser eller en kombinasjon av disse gassblandingene
Gasser skal under ingen omstendighet føres inn i det kammeret eller på det stedet der dyrenes skal bedøves og avlives, på en slik måte at det kan oppstå forbrenninger eller opphisselse som følge av frysing eller lav luftfuktighet.
9.Karbonmonoksid (kilde med ren karbonmonoksid eller sammen med andre gasser)
9.1.
Dyrene skal hele tiden overvåkes visuelt.
9.2.
Dyrene skal føres inn ett om gangen, og det skal sikres at det enkelte dyret er bevisstløst eller dødt før det neste dyret føres inn.
9.3.
Dyrene skal forbli i kammeret inntil døden inntrer.
9.4.
Det kan benyttes gass produsert av en motor som er særlig beregnet på avliving av dyr, forutsatt at den personen som er ansvarlig for avlivingen, i forkant har kontrollert at gassen som benyttes:
  1. a.
    er tilstrekkelig avkjølt,
  2. b.
    er tilstrekkelig filtrert,
  3. c.
    er fri for alle irriterende bestanddeler eller gasser.
Motoren skal prøves hvert år før avlivingen av dyr finner sted.
9.5.
Dyrene skal ikke plasseres i kammeret før minste konsentrasjonen av karbonmonoksid er nådd.

► M1

10.Bedøving med lavt atmosfærisk trykk
10.1.
I første fase skal dekompresjonshastigheten ikke være høyere enn det som tilsvarer en trykkreduksjon fra standard atmosfærisk trykk ved havnivå, dvs. 760 torr, til 250 torr over et tidsrom på minst 50 sekunder.
10.2.
I andre fase skal det nås et atmosfærisk trykk ved havnivå på minst 160 torr i løpet av de neste 210 sekundene.
10.3.
Trykk/tid-kurven skal tilpasses for å sikre at alle fugler blir irreversibelt bedøvet i løpet av syklustiden.
10.4.
Kammeret skal tetthetsprøves og trykkmålerne kalibreres før hver bruk og minst daglig.
10.5.
Registreringene av absolutt vakuumtrykk, eksponeringstid, temperatur og luftfuktighet skal oppbevares i minst ett år.

◄ M1

Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.2.1 Penetrerende boltepistol

  • Boltepistol skal avfyres i dyrets panne for å forårsake alvorlig og uopprettelig skade på hjernen.
  • Grisen må ligge eller være i ro slik at man treffer riktig. Om fiksering er nødvendig, kan f.eks. trynetom settes på for å sikre at grisen holder hodet i ro.
  • Det er viktig at våpen og kruttladning er tilpasset dyrets størrelse. Utvokste purker og råner har en kraftig forbeiningskam i midtlinjen. Derfor er det nødvendig å bruke kraftigere ammunisjon og våpen enn til slaktegris og ku.
  • Penetrerende bolt skal ikke brukes på spedgris, da den ikke er anbefalt på relativt myke/tynne knokler. Metoden kan gi dårlig bedøvende effekt.
  • Våpenet skal være i kontakt med hodeskallen ved avfyring. Det skal siktes mot hjernen, over en linje mellom øynene avhengig av grisens størrelse; 2 cm over linjen for slaktegris og 5 cm over linjen for purker og råner (se tegning). Vinkelen mellom dyrets hode og boltepistolen er viktig for å få god effekt. Optimal vinkel varierer fra ca. 45-75 grader avhengig av dyrets hodeform.
Illustrasjon av grisehode sett forfra med markering av hvor bolten skal treffe i grisens panne
  • Boltepistolen må vedlikeholdes i samsvar med produsentens anvisninger.
  • Dyret må avbløs. 
  • Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates.

Humane Slaughter Association – Captive-Bolt Stunning of Livestock Online guide, Pigs (hsa.org.uk)

Regelverk
  1. Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
  2. Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1
Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
§ 14. Bedøving med boltpistol, skytevåpen og halsdislokasjon
Bedøving med boltpistol eller skytevåpen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I vedlegg 1, utenfor slakteri skal utføres i samsvar med § 10.
Hjort som holdes i oppdrett, kan bedøves med skytevåpen med skudd mot dyrets hjerne på kort hold.
Ved nødavliving av dyr med skytevåpen på langt hold, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 19, skal skuddet rettes mot dyrets hjerteregion.
Den som bruker skytevåpen til avliving, skal ha bestått jegerprøven i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 7 nummer 1. Dette gjelder ikke ved nødavliving hvis det ikke er person med bestått jegerprøve til stede.
Ved bruk av skytevåpen skal anslagsenergien for ammunisjonen være slik at dyret mister bevisstheten så raskt som mulig.
Ved avliving av dyr med halsdislokasjon, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kap. II punkt 3, skal dyrene først bedøves med slag mot hodet.
§ 20. Avblødning og videre behandling av dyrene
Dyr som avlives utenfor slakteri, skal avbløs i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 3 og § 13. Kravet om avblødning gjelder ikke ved avliving med legemiddel, avliving av fjørfe som ikke skal benyttes til mat, avliving av pelsdyr med gass eller elektrisitet og avliving av hund, katt og andre kjæledyr, forutsatt at bedøvingsmetoden medfører sikker død.
Videre behandling av dyrene skal ikke påbegynnes før eventuell avblødning er avsluttet og det er konstatert at hvert enkelt dyr er dødt. Pelsing av pelsdyr skal ikke finne sted før tidligst 10 minutter etter at dyret er konstatert dødt.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1
Artikkel 4
Bedøvingsmetoder
1. Dyr skal bare avlives etter bedøving i henhold til de metodene og særlige kravene som er knyttet til anvendelsen av metodene fastsatt i vedlegg I. Dyret skal forbli bevisstløst og uten følesans til det dør.
De metodene som er nevnt i vedlegg I, som ikke fører til øyeblikkelig død (heretter kalt enkel bedøving), skal så snart som mulig etterfølges av en framgangsmåte som medfører døden, som for eksempel avbløding, sondeinnføring i ryggmargen, elektrisk avliving eller langvarig eksponering for oksygenmangel.
2. Vedlegg I kan endres for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling på grunnlag av en uttalelse fra EFSA og etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.
Enhver slik endring skal likevel sikre at nivået for dyrs velferd minst svarer til det nivået som sikres med eksisterende metoder.
3. Fellesskapsretningslinjer for metodene angitt i vedlegg I, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
4. I forbindelse med dyr som slaktes ved særlige metoder som er foreskrevet av religiøse ritualer, får kravene i nr. 1 ikke anvendelse, forutsatt at slaktingen finner sted på et slakteri.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.2.2 Fritt prosjektil

  • Hagle som avfyres i 5-25 cm avstand fra hodeskallen, forårsaker alvorlig og uopprettelig skade på hjernen.
  • Inntil endringer i regelverket er vurdert, aksepteres det at dyr som skytes i hodet med hagle på kloss hold, ikke avbløs. 
  • Følgende vilkår gjelder i tilfeller der dyr avlives med skudd med hagle:
    • Skuddavstanden skal være maksimum 25 cm
    • Skuddet skal plasseres i dyrets panne, og man sikter med retning langs nakken mot kroppen. MERK: nakkeskudd og skudd i brystet er ikke tillatt 
    • Anbefalt kaliber for hagle er 12, 16 eller 20, med haglstørrelse 2,5 mm (NO6) eller større
    • Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates.
  • Rifle er ikke vurdert, og det er inntil videre ikke unntak fra krav om avblødning når rifle brukes.

Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates.

Humane Slaughter Association – Humane Killing of Livestock Using Firearms Online guide, Pigs (hsa.org.uk)

Regelverk
  1. Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
  2. Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1
Forskrift om avliving av dyr §§ 14 og 20
§ 14. Bedøving med boltpistol, skytevåpen og halsdislokasjon
Bedøving med boltpistol eller skytevåpen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I vedlegg 1, utenfor slakteri skal utføres i samsvar med § 10.
Hjort som holdes i oppdrett, kan bedøves med skytevåpen med skudd mot dyrets hjerne på kort hold.
Ved nødavliving av dyr med skytevåpen på langt hold, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 19, skal skuddet rettes mot dyrets hjerteregion.
Den som bruker skytevåpen til avliving, skal ha bestått jegerprøven i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 7 nummer 1. Dette gjelder ikke ved nødavliving hvis det ikke er person med bestått jegerprøve til stede.
Ved bruk av skytevåpen skal anslagsenergien for ammunisjonen være slik at dyret mister bevisstheten så raskt som mulig.
Ved avliving av dyr med halsdislokasjon, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kap. II punkt 3, skal dyrene først bedøves med slag mot hodet.
§ 20. Avblødning og videre behandling av dyrene
Dyr som avlives utenfor slakteri, skal avbløs i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 3 og § 13. Kravet om avblødning gjelder ikke ved avliving med legemiddel, avliving av fjørfe som ikke skal benyttes til mat, avliving av pelsdyr med gass eller elektrisitet og avliving av hund, katt og andre kjæledyr, forutsatt at bedøvingsmetoden medfører sikker død.
Videre behandling av dyrene skal ikke påbegynnes før eventuell avblødning er avsluttet og det er konstatert at hvert enkelt dyr er dødt. Pelsing av pelsdyr skal ikke finne sted før tidligst 10 minutter etter at dyret er konstatert dødt.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) nr. 1099/2009, artikkel 4 nr. 1
Artikkel 4
Bedøvingsmetoder
1. Dyr skal bare avlives etter bedøving i henhold til de metodene og særlige kravene som er knyttet til anvendelsen av metodene fastsatt i vedlegg I. Dyret skal forbli bevisstløst og uten følesans til det dør.
De metodene som er nevnt i vedlegg I, som ikke fører til øyeblikkelig død (heretter kalt enkel bedøving), skal så snart som mulig etterfølges av en framgangsmåte som medfører døden, som for eksempel avbløding, sondeinnføring i ryggmargen, elektrisk avliving eller langvarig eksponering for oksygenmangel.
2. Vedlegg I kan endres for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling på grunnlag av en uttalelse fra EFSA og etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.
Enhver slik endring skal likevel sikre at nivået for dyrs velferd minst svarer til det nivået som sikres med eksisterende metoder.
3. Fellesskapsretningslinjer for metodene angitt i vedlegg I, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
4. I forbindelse med dyr som slaktes ved særlige metoder som er foreskrevet av religiøse ritualer, får kravene i nr. 1 ikke anvendelse, forutsatt at slaktingen finner sted på et slakteri.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.2.3 Slag i hodet

  • Slaget må være hardt og velrettet slik at det forårsaker alvorlig skade på hjernen. Det viktigste er at man rammer hodet på riktig sted og med tilstrekkelig stor kraft. Slaget må påføres kontant og uten å nøle. 
  • Metoden kan kun benyttes på spedgris under 5 kg. 
  • Vurder effekten av slaget for å sjekke at grisen er bedøvd før den avbløs. 
  • Dyret skal som hovedregel avbløs etter bedøving med slag i hodet. Se unntak i avsnittet om avblødning. Man skal alltid forsikre seg om at dyret er dødt etter bedøving og avliving (avblødning).
  • Man kan benytte manuelt eller mekanisk slag.
a) Manuelt slag
  • Redskap: klubbe, jernstang, håndslegge, øksehode eller lignende.
  • Anbefalt fremgangsmåte er å holde dyret mot et fast underlag og rette et kraftig slag midt i hodet.
  • Alternativt kan grisens hode slås mot et hardt underlag. MERK at det er større usikkerhet knyttet til denne fremgangsmåten i forhold til å slå grisen i hodet med et redskap. Dette gjelder særlig for de største spedgrisene, fordi det krever større kraft å løfte grisen og få riktig moment i slaget jo større grisen er. Dermed øker faren for å få for dårlig effekt av slaget, eller at grisen treffer underlaget med andre kroppsdeler enn hodet først. Vi anbefaler derfor å bruke en annen fremgangsmåte eller metode for de største grisene på 3-5 kg. Det er viktig at vedkommende vurderer sin egen evne til å gjennomføre slaget på korrekt måte for de tyngste grisene. Nøyaktig hvor tung spedgrisen kan være, vil avhenge av styrken til den som skal utføre bedøvingen. 
  • Hvis man velger å bedøve grisen ved å slå hodet mot et hardt underlag, bør man holde den med begge hender rundt hofte/buk (bakparten) og slå grisens hode én gang mot en bred, hard kant eller en flate (vegg/gulv). Det er viktig at man ikke nøler, og at man bruker nok kraft og hastighet i slaget. OBS! En liten spedgris som har omfattende sår eller skader i bakparten, vil kunne utsettes for store smerter om den holdes i bakparten. I et slikt tilfelle vil denne fremgangsmåten ikke være akseptabel.
b) Mekanisk slag
  • Redskap: ikke-penetrerende boltepistol (se EFSA-rapport utgitt 20.07.20 Welfare of pigs during killing for purposes other than slaughter, side 84). En boltepistol er enklere å plassere korrekt enn andre manuelle slagredskap. Bruk av ikke-penetrerende boltepistol vil gi et standardisert slag som er vist å ha nok kraft til å forårsake hjernerystelse og bevissthetstap.
  • Anbefalt fremgangsmåte er å holde grisen mot et fast, hardt underlag med ett-hånds grep rundt nakken slik at den ligger i ro. Det er viktig at grisens hode hviler mot et hardt underlag slik at slaget får nok kraft til å forårsake tilstrekkelig skade på hjernen. Plasser boltepistolen mot hodeskallen i midtlinjen i høyde med øynene. Boltepistolen skal være i kontakt med hodeskallen ved avfyring av våpenet. Munningen på boltepistolen må i sin helhet hvile mot hodeskallen slik at vinkelen mellom dyrets hode og boltepistolen er 90°. På denne måten oppnås god effekt.
  • Våpen og ladning: Det er viktig at våpen og ladning er tilpasset dyrets størrelse. Eksempelvis har nyere forskning dokumentert at CASH smådyr boltepistol CPK200 med hylseladning 1,0-grain kaliber .22 er effektiv.
  • Vedlikehold: Boltepistolen må vedlikeholdes i samsvar med produsentens anvisninger.

5.3 Hvordan vet du at grisen er bedøvet?

Dette er tegn på at grisen er bedøvet:

  • Dyret kollapser umiddelbart og prøver ikke å reise seg.
  • Kroppen og musklene til dyret blir stive umiddelbart etter skuddet/slaget, etterfulgt av kramper (sparkebevegelser).
  • Normal, rytmisk pusting stopper.
  • Øyelokket er åpent, og øyeeplet ser fremover og er ikke rullet bakover i hodet.

5.4 Hva gjør du etter at du har bedøvd grisen?

Det er krav om at grisen avbløs etter at den er bedøvd.

Dette skal skje like etter bedøvingen for å sikre at grisen ikke våkner opp igjen før den er avblødd og død.

Regelverk
Forskrift om avliving av dyr § 13
§ 13. Avblødning
Ved avblødning av dyr gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 4 nr. 1 og vedlegg III punkt 3:
  1. a.
    Ingen dyr skal bedøves med mindre avblødning kan finne sted umiddelbart etterpå.
  2. b.
    Bedøvde dyr kan heises opp i slaktelinjen før avblødning.
  3. c.
    Avblødning skal skje så snart at dyrene ikke kommer til bevissthet etter bedøvingen.
  4. d.
    Avblødning skal foregå ved å skjære gjennom begge halspulsårer eller de hovedblodkar som disse utløper fra.
  5. e.
    Avblødning av fjørfe skal sikres ved å kappe hodet av dyrene ved hjelp av skarpt verktøy.
  6. f.
    Når fjørfe avbløs med automatisk utstyr, skal personellet som kontrollerer bedøvelsen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 5, sørge for at dyrene blir avlivet umiddelbart dersom det automatiske utstyret svikter. Avlivingen skal skje ved å skjære av hodet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.4.1 Avblødning

Dersom én person utfører både bedøving og avblødning, skal man gjøre seg ferdig med ett dyr før man begynner på neste.

Man skal ikke bedøve neste dyr før det dyret man har bedøvd forut, er ferdig avblødd. Ingen dyr skal bedøves med mindre avblødning kan finne sted umiddelbart etterpå. Dyrene skal ikke komme til bevissthet etter bedøvingen. 

Avblødning skal foregå ved å skjære gjennom begge halspulsårer eller blodkarene som disse utløper fra. Dette kan gjøres på to måter. 1) En skarp kniv, helst en tveegget dolk, stikkes inn i midtlinjen ved fordypningen rett foran brystbeinet. Det skal legges et lett trykk oppover og innover mot hjertet. Stikksåret på slaktegris skal ha en åpning på minst (6) 8-10 cm. 2)

Overskjæring av strupen: Snittet skal legges fra øre til øre, like bak kjevebuen.

Regelverk
Forskrift om avliving av dyr § 13
§ 13. Avblødning
Ved avblødning av dyr gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 4 nr. 1 og vedlegg III punkt 3:
  1. a.
    Ingen dyr skal bedøves med mindre avblødning kan finne sted umiddelbart etterpå.
  2. b.
    Bedøvde dyr kan heises opp i slaktelinjen før avblødning.
  3. c.
    Avblødning skal skje så snart at dyrene ikke kommer til bevissthet etter bedøvingen.
  4. d.
    Avblødning skal foregå ved å skjære gjennom begge halspulsårer eller de hovedblodkar som disse utløper fra.
  5. e.
    Avblødning av fjørfe skal sikres ved å kappe hodet av dyrene ved hjelp av skarpt verktøy.
  6. f.
    Når fjørfe avbløs med automatisk utstyr, skal personellet som kontrollerer bedøvelsen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 5, sørge for at dyrene blir avlivet umiddelbart dersom det automatiske utstyret svikter. Avlivingen skal skje ved å skjære av hodet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.4.2 Unntak fra kravet om avblødning

I henhold til paragraf 20 skal alle dyr som avlives utenfor slakteri, avbløs. I dagens forskrift gis det ikke unntak for gris.

Vi har per februar 2021 igangsatt arbeid med å revidere noen av de nasjonale bestemmelsene i forskrift om avliving av dyr, deriblant paragraf 20. Inntil dette arbeidet er sluttført og kravet om avblødning vurdert, aksepteres det at:

  1. dyr som skytes i hodet med hagle på kloss hold, ikke avbløs 
  2. svært små spedgris, null til tre dager gamle, ikke avbløs, forutsatt at hodet er helt ødelagt etter slaget 

Både i tilfelle 1) og 2) skal man forsikre seg om at grisen er død. 

Grunnen til at det gjøres unntak fra kravet om avblødning for 1-3 dager gamle spedgris, er at hodeskallen er såpass myk like etter fødsel at et velrettet kraftig slag fører til at hodet ødelegges og med massive blødninger i hjernen. Dette forårsaker død med høy grad av sikkerhet. Likeledes er det stor sannsynlighet for ødeleggelse av hjernen og massive blødninger når grisen skytes med hagle på kloss hold.

Regelverk
Forskrift om avliving av dyr § 20
§ 20. Avblødning og videre behandling av dyrene
Dyr som avlives utenfor slakteri, skal avbløs i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 3 og § 13. Kravet om avblødning gjelder ikke ved avliving med legemiddel, avliving av fjørfe som ikke skal benyttes til mat, avliving av pelsdyr med gass eller elektrisitet og avliving av hund, katt og andre kjæledyr, forutsatt at bedøvingsmetoden medfører sikker død.
Videre behandling av dyrene skal ikke påbegynnes før eventuell avblødning er avsluttet og det er konstatert at hvert enkelt dyr er dødt. Pelsing av pelsdyr skal ikke finne sted før tidligst 10 minutter etter at dyret er konstatert dødt.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.5 Hvordan vet du at grisen er død?

I listen nedenfor finner du tegnene på at grisen er død. Du må sjekke at de oppfylles.

  • Slapp muskulatur
  • Ingen respirasjon
  • Ingen bevegelser eller lyder fra dyret
  • Dilaterte pupiller
  • Ingen reaksjon ved berøring av øyeeplet
  • Ingen respons ved klyping i ører eller nesebor