Mattilsynet utvider kontroll og overvåking for storfetuberkulose
Mattilsynet utvider det nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammet for storfetuberkulose med tuberkulintesting. Tidligere har overvåkingen vært basert på undersøkelser i kjøttkontrollen på slakteriene.
Hvorfor skal vi gjennomføre testing?
Etter at det ble påvist et tilfelle av storfetuberkulose i et anlegg i Suldal i 2022, har Veterinærinstituttet og Mattilsynet jobbet med sporing og risikovurdering. Smittekilden er ikke funnet. Derfor må det gjennomføres utvidet og systematisk testing i anlegg som kan ha vært i kontakt med anlegget i Suldal via livdyr. Tuberkulintesting er den beste metoden vi har for tidlig oppdagelse og for å hindre videre spredning. Den er trygg og godkjent, og gir et pålitelig bilde av eventuell smitte.
Norge har offisiell fristatus for storfetuberkulose i henhold til EU regelverket, og det er viktig å dokumentere dette gjennom godkjente overvåkningsprogrammer. Å opprettholde fristatusen er blant annet viktig for å sikre norsk eksport av meieriprodukter og kjøtt, tillit til norske matvarer og god dyrehelse og folkehelse.
Til deg som skal gjennomføre testing: Praktisk informasjon om tuberkulintesting til utvalgte anlegg
Kort om storfetuberkulose
Storfetuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium bovis og utvikler seg sakte, ofte uten synlige symptomer før den er langt kommet. Derfor må vi bruke diagnostiske tester, som tuberkulintesting, for å oppdage smitte tidlig og hindre at smitte sprer seg ubemerket.
Tuberkulose er en zoonose, det vil si at den kan smitte fra dyr til mennesker. Tuberkulose står på nasjonal liste 2 over meldepliktige dyresykdommer. Den er også listefør i EU/EØS og kategorisert slik at den skal bekjempes med mål om utryddelse. Det er svært viktig at sykdommen ikke etablerer seg i norsk husdyrproduksjon. Mistanke eller påvisning skal meldes til Mattilsynet.
Mer informasjon:
- Spørsmål og svar om storfetuberkulose
- Nasjonal liste 1-, 2- og 3-sykdommer
- Slik blir dyresjukdommane listeført og kategorisert i EU
- Melde om smittsom dyresykdom
Hvordan foregår testingen?
Testen som brukes heter tuberkulin hudtest, og gjennomføres i to deler:
Del 1
- Testen skal gjennomføres på halsen til dyret .
- Dyret barberes på halsen der injeksjonen skal settes.
- Hudtykkelse måles .
- Tuberkulin injiseres på to punkter .
Del 2 – tre døgn etter del 1
-
Endring i hudtykkelse måles.
Hvem skal vi teste?
Veterinærinstituttet har analysert dyreflyttinger med utgangspunkt i anlegg der sykdommen ble funnet i 2022. Basert på denne vurderingen er over tusen anlegg plukket ut. I første omgang skal vi teste cirka 150 anlegg. De fleste ligger Rogaland, Agder og Vestland.
Avhengig av hvor nær tilknytning et dyrehold har hatt med anlegget i Suldal, kan det bli aktuelt med en eller flere testrunder.
Når skal testingen skje?
Planlagt oppstart av årets testing:
Når beitesesongen er over og dyrene er hjemme fra beite, fra oktober 2025. Testing vil pågå fortløpende til mai 2026.
Tuberkulintesting av storfe kan bli aktuelt i flere år fremover. Det vil gå minst ett år mellom hver testrunde.