4. Slik gir du kaninen et godt levemiljø
Kaniner som bor sammen og har et godt forhold, får dekket viktige sosiale behov, og har derfor bedre dyrevelferd.
Stimulerende aktiviteter og naturlig atferd for en kanin er å hoppe, løpe, stå oppreist på bakbena, strekke seg ut, rømme fra fare, grave, bygge huler og tuneller og være sosial med andre kaniner.
For å føle seg trygg har kaninen behov for skjulesteder, og for å hvile komfortabelt trenger den et egnet sted med passe temperatur. Levemiljøet til kaninen må legge til rette for dette.
For at kaninen skal ha god helse og trives, er det nødvendig med godt renhold der den oppholder seg. Strøet må byttes ofte, spesielt der hvor kaninen gjør fra seg. Urin og avføring som ikke fjernes, kan gi ammoniakkgass som irriterer luftveiene. Vått og skittent underlag kan være irriterende for labbene og huden, og kan også gi urinskolding (betennelse og pelsavfall i bakenden). Om sommeren kan kaniner som bor på fuktig og skittent underlag, bli angrepet av fluelarver.
Kaniner har svært god hørsel og bør ikke utsettes for støy. Kaniner er i naturen byttedyr, og må skjermes for unødig stress som skyldes rovdyr, inkludert hunder og katter.
Kaniner er også følsomme for trekk og dårlig inneklima.
Kaninen trenger plass til å utføre naturlig atferd
I Norge har vi ingen forskriftskrav som fastsetter nøyaktig hvor stor plass kaniner skal ha, men dyrevelferdsloven krever at levemiljøet skal gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.
- For at levemiljøet skal gi rom for naturlig bevegelse og hvile, må den korteste siden på oppholdsstedet tillate kaninen å ligge fullt utstrakt, uten å komme borti vegger eller inventar og uten å måtte ligge i urin og avføring. Kaninen må også kunne sitte oppreist på bakbeina uten at ørene treffer taket.
- For at levemiljøet skal gi mulighet for naturlig atferd og stimulerende aktiviteter, må kaninen kunne hoppe minst tre gode hopp etter hverandre i én retning. En middels stor kanin trenger om lag 1,5 meter for å hoppe tre gode hopp.
- Det anbefales at én eller to kaniner har et oppholdssted med gulvareal på minst 3 x 2 meter. Dette gir bedre mulighet for variert atferd. Arealet bør økes ved flere enn to kaniner, slik at de får plass nok til å trekke seg unna hverandre på hvert sitt skjulested.
Hvis kaninen ikke får tilfredsstilt behovet sitt for naturlig atferd og stimulerende aktiviteter på oppholdsstedet sitt, må den få utfolde seg på større plass i deler av døgnet. Kaninen bør få løpe fritt på et trygt sted i minst fire timer daglig, og helst i sin naturlige aktivitetsperiode, som er om morgenen, kvelden og natten.
Utformingen av arealet har mye å si for kaninens trivsel
Levemiljøet til kaninen bør inneholde såkalte miljøberikelser, det vil si ting som kaninen liker å gjøre eller bruke. En forhøyet plattform å hoppe opp på og bruke som utkikkssted, er en viktig miljøberikelse for kaniner. Noe å grave i, egnede ting å gnage på, og gjemmesteder er andre eksempler.
Hus med flate tak kan brukes både som gjemmested og utkikksplattform, og bør alltid være en del av innredningen. Kaniner vil naturlig fordele aktivitetene sine på forskjellige områder. Derfor bør de ha egne områder for å spise, gå på do, gjemme seg og hvile.
Når flere kaniner bor sammen, bør de kunne finne hvert sitt sted for å gjemme seg og hvile.
Kaniner bruker mye tid på å spise, og de vil gjerne lete etter mat og gnage på ting. Nok høy, mat spredt rundt i boområdet og grener å gnage på ivaretar disse behovene. Pappesker, tunneler og andre ting det er trygt for kaninen å leke med og ødelegge, er også god miljøberikelse.
Kaniner bør holdes på fast gulv med tørt og mykt underlag. Spon, flis, halm og høy kan brukes som underlag overalt eller i do- og gravekasser. Tepper gjør det lettere for kaninen å ferdes på glatte flater. Nettinggulv øker risikoen for smertefulle labbesår, såkalt pododermatitt. Netting kan også skade klørne, og er vanskeligere å bevege seg på og mer ubehagelig å ligge på enn fast gulv. Nettinggulv gjør også kaninen mer utsatt for trekk og kulde, og gjør det vanskeligere for kaninen å spise sin egen avføring, slik den har behov for. Dersom det brukes nettinggulv, må kaninen ha fast gulv på deler av oppholdsstedet. Kaniner liker å gnage på grener, som både er god mat, sliper tennene og aktiviserer kaninen.
Kaniner kan bo ute hvis de har godt hus og nok plass
Kaniner kan trives med å bo ute hvis forholdene legges til rette for det og de får venne seg til klimaet gradvis. For å hvile komfortabelt, har kaninen behov for en komfortabel, tørr og trekkfri liggeplass, året rundt. De fleste kaniner vil fryse i kaldt og surt vær, og må derfor ha et isolert og oppvarmet hus hvis de bor ute om vinteren. Vi anbefaler at det er 5-7 varmegrader i kaninhuset når det er minusgrader ute.
Huset bør være hevet over bakken og være isolert, spesielt i gulvet. Tepper, spon, høy eller halm bør brukes for å gi et mykt og komfortabelt liggeunderlag. Kaninen bør også ha en løpegård utenfor huset, som er sikret mot hunder, katter og andre rovdyr, og mot rømming. Om sommeren må kaninen ha tilgang til et svalt sted med skygge.
Kaniner trives best i par eller grupper
Kaniner har grunnleggende sosiale behov og bør derfor holdes i par eller grupper. Kaniner i stabile par eller grupper har bedre velferd en enslige dyr, blant annet får de utløp for mer naturlig atferd. Samtidig kreves det en del tilrettelegging for at kaniner skal leve fredelig sammen når de holdes i fangenskap.
Det er vanligvis nødvendig å kastrere kaninene, både for å unngå uønskede ungekull, og for at kaninene skal ha glede av hverandre som lekekamerater. Ukastrerte dyr kan slåss, skade og plage hverandre. Dette gjelder spesielt hannkaniner, men problemer kan oppstå også mellom hunnkaniner og mellom kaniner som har vokst opp sammen. God plass og nok skjulesteder er nødvendig når flere kaniner holdes sammen. Nye kaniner bør introduseres for hverandre gradvis og på et nøytralt område, som ikke er noens territorium. Man bør unngå å skille kaniner som har et stabilt forhold, så de slipper å måtte etablere forholdet på nytt igjen etterpå.
Kaniner som holdes for avl, må holdes adskilt i større grad enn kastrerte dyr. Da bør det legges til rette for at kaninene kan se og lukte hverandre, selv når de ikke holdes sammen.
Enslige kaniner som holdes som kjæledyr, bør bo innendørs med god plass og mye sosial kontakt med mennesker. Et kaninhus bør være isolert og hevet opp fra bakken.
Å holde kaninen sammen med andre dyrearter er ikke en løsning som ivaretar de sosiale behovene fullt ut. Rovdyr som hund, katt og ilder kan være skremmende for kaniner. Marsvin holdes gjerne sammen med kaniner, men dette anbefales ikke. Disse artene har blant annet ulik væremåte og krav til diett, og bør ikke bo sammen.