2. Dyreeiers kompetanse og ansvar for kaninens velferd

Dårlig dyrevelferd skyldes ofte at dyreholderen mangler kompetanse.

Dyrevelferdsloven stiller krav til faktisk kompetanse (realkompetanse). Det betyr at dyreholderen skal kunne nok om dyrearten til å gi riktig daglig tilsyn og stell, og kunne se, forstå og handle ut fra dyras behov.

Kompetanse vil si både kunnskap og holdninger, praktisk evne og vilje til å følge kravene til hvordan dyr skal ha det. Dyreholderen må i tillegg ha økonomi til å kunne gi dyret nok og godt fôr, nødvendig veterinærbehandling, feriepass med mer.

Dyreholderen må ha kunnskap om

kaninens fysiologi og naturlige atferd
krav til levemiljø
behov for sosial kontakt
fôr og vann
forebyggende helsestell
tegn på sykdom og skade
hvordan vurdere om kaninen viser tegn til trivsel eller mistrivsel

Det er ofte barn som vil ha kaniner som kjæledyr, og som får ansvaret for å stelle dem. Men det er de foresatte som etter loven er ansvarlige for kaninen når barnet er under 16 år.

Regelverk

Dyrevelferdsloven

§ 6. Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Se hele loven

Kilde: Lovdata.no