Slik rapporterer du om bruk av dyr i forsøk
Du som bruker dyr i forsøk, skal rapportere årlig om blant annet antall dyr du har brukt, formål med forsøket og belastningsgraden dyrene ble utsatt for.
Rapporteringen blir brukt i statistikk som er viktig for å få et riktig bilde av bruken av forsøksdyr i Norge. Statistikken er nyttig blant annet i 3R-arbeid.
Her får du en gjennomgang av hva du skal rapportere om og hvordan du rapporterer riktig.
Du skal rapportere årlig
- Dyr skal rapporteres det året de er "brukt", dvs. det året de tas ut av forsøket. Unntak: Viltlevende dyr som ikke vil bli fanget inn igjen eller fulgt opp rapporteres det året de tas i bruk.
- Hvert dyr skal kun rapporteres én gang. Unntak: Gjenbrukte dyr. Gjenbruk av dyr er bruk av dyr som allerede er brukt i et forsøk, og som deretter brukes i et annet forsøk der det kunne vært brukt andre dyr. Du må få godkjenning av Mattilsynet hvis du vil gjenbruke dyr. Det er ikke gjenbruk dersom forhistorien til dyrene i det første forsøket er nødvendig for å gjennomføre det andre forsøket.
Du velger formål med forsøket i søknaden du sender inn via FOTS
Søknadsskjemaet har rubrikker for forsøkets formål og hvor mange dyr du forventer i de ulike belastningsgradene. Det du angir der vil være utgangspunktet for rapporteringen. Unntak: For søknader som ble sendt inn før juni 2022, må du velge formålet når du rapporterer.
Velg det formålet og underformålet som passer best med hovedhensikten for forsøket. Det kan være vanskelig å velge riktig kategori. Under kan du lese mer om noen utvalgte kategorier.
Slik rapporterer du om "Basic research"
Du skal rapportere formålet "Basic research" for studier av grunnleggende natur, slik som studier av normale og unormale strukturer, fenomener eller grunnleggende naturlover.
Underformålet "Other" skal du bare bruke dersom det ikke fins andre dekkende kategorier.
Slik rapporterer du om "Translational and applied research"
Anvendt og translasjonell forskning skal du rapportere under dette formålet og de ulike underformålene:
- Forsøk for å undersøke effekt av medikamenter, metoder eller medisinsk utstyr til behandling av sykdommer hos mennesker, for eksempel kreft, rapporterer du som "Translational and applied research" og underkategorien"Human Cancer".
- Forsøk med dyr som utføres for å undersøke effekt av behandling mot sykdom hos dyr, rapporterer du som "Translational and applied research" og underkategorien "Animal Diseases and Disorders".
- Forsøk som har som formål å utvikle nye diagnostiske metoder, rapporterer du som "Translational and applied research" og underkategorien "Diagnosis of diseases".
- Forsøk med ulike fôr og fôringredienser til dyr rapporterer du som "Translational and applied research" og "Animal nutrition". Men dersom mottakelighet for smittsom sykdom skal testes i forbindelse med fôring, skal du bruke "Animal diseases and disorders".
- Forsøk med dyr som primært handler om velferd, for eksempel uttesting av slaktemetoder, rapporterer du som "Translational and applied research" og "Animal welfare".
- Forsøk med vaksiner til fisk som er under utvikling rapporterer du som "Translational and applied research" og "Animal diseases and disorders".
- Forsøk som er nødvendige for å teste "batch potency" for ferdig utviklede vaksiner (vaksiner med markedsføringstillatelse), rapporterer du som "Regulatory use and routine production", med underkategoriene "Regulatory use", "Quality control (incl. batch safety and potency testing)", "Batch potency testing", "Legislation for medicinal products for veterinary use and their residues" og "Legislation satisfying Union requirements" (i de tilfellene det er sammenfall mellom regelverket i Norge og EU).
Slik rapporterer du om "miljøforskning"
"Protection of the environment in the interests of the health or welfare of human beings or animals" skal brukes for bruk av dyr i studier om for eksempel tap av biodiversitet, forurensning (utenom lovpålagte undersøkelser) og epidemiologiske undersøkelser blant viltlevende dyr.
Formålet "Preservation of species" skal brukes når det er gjort forsøk for eksempel for å estimere bestandsstørrelser og/eller habitatbruk.
Slik rapporterer du om opprinnelse ("Place of birth")
- Dyr fra "…. registered breeder" er dyr født i eller kjøpt fra en godkjent norsk eller europeisk (EU/EØS) forsøksdyrvirksomhet som også har tillatelse til oppdrett ("breeder").
- Dyr fra "…. not as a registered breeder" er dyr fra husdyrhold/oppdrettsanlegg eller viltlevende dyr fra Norge eller et EU/EØS-land.
- Rapporter "Animals born in the rest of Europe" eller "Animals born elsewhere" dersom viltlevende eller andre dyr antas å være født i Europa, men utenfor EU/EØS, eller utenfor Europa.
Slik rapporterer du om belastningsgrad
Du får veiledning om hvordan du klassifiserer belastningsgrad i forskrift om bruk av dyr i forsøk, vedlegg B (lovdata.no). For å klassifisere belastningsgrad for fisk, kan du også se Guidance on the severity classification of scientific procedures involving fish: Report of a Working Group appointed by the Norwegian Consensus-Platform for the Replacement, Reduction and Refinement of animal experiments (Norecopa) (sagepub.com)
I søknaden har du oppgitt forventet belastningsgrad. Dette vil være utgangspunktet når du rapporterer faktisk belastningsgrad etter at dyrene er tatt ut av forsøket.
Slik bruker du kategorien "Non-recovery" (terminalt)
Denne kategorien bruker du der hele forsøket har foregått under generell anestesi og dyret er blitt avlivet mens det fortsatt var i anestesi, uten at dyret har gjennomgått andre prosedyrer som krever godkjenning av Mattilsynet før det ble lagt i anestesi.
- Dyr som ved uhell har dødd under anestesi i forsøk der det var planlagt at de skulle våkne opp og som ikke er utsatt for søknadspliktige prosedyrer/belastninger før anestesi, rapporterer du som "non-recovery".
- Genmodifiserte dyr med en (litt eller mye) belastende fenotype rapporterer du ikke som "non-recovery", selv om hele forsøket er gjort under anestesi og dyret ikke har våknet opp igjen. Disse rapporterer du i stedet i henhold til den aktuelle belastningsgraden av fenotypen. Grunnen er at effekten av genmodifiseringen regnes som en prosedyre.
- Dyr som dør som konsekvens av smitte i et smitteforsøk, rapporterer du som "severe", ikke som "non-recovery".
- Når du oppdager at dyr har dødd av årsaker som har med forsøket å gjøre, skal den rapporterte belastningsgraden være "severe", med mindre det er gjort en faglig vurdering som tilsier at belastningsgraden var lavere enn "severe".
- Når du oppdager at dyr har dødd av årsaker som ikke har med forsøket å gjøre, skal den rapporterte belastningsgraden reflektere den største belastningen for dyret i forsøket frem til da, forutsatt at tilsynet har vært godt.
Hvorfor må jeg rapportere?
Rapporteringen er et krav i norsk regelverk, og dette henger sammen med at vi har sluttet oss til EUs forsøksdyrdirektiv. De ulike rapporteringskategoriene er beskrevet her: EUs rapporteringssystem vedlegg III, del A og B (eur-lex.europa.eu).