Informasjon til kommuner om innsamling av ville fugler som er døde av fugleinfluensa

I områder med utbrudd av fugleinfluensa der mange ville fugler dør, kan innsamling av døde fugler bidra til å redusere smitte til andre fugler og dyr.

Faglig oppdatert: 03.06.2024

Innhold på siden

Beskyttelsesutstyr ved innsamling av døde fugler
Vask og desinfeksjon av klær og fottøy
Avfallshåndtering for fugler som er døde av fugleinfluensa
Avfallsanlegg og deponier
Informasjon fra kommune til innbyggere og turister

Kommuner har ansvar for å organisere innsamling av døde ville fugler i situasjoner der det vurderes som nødvendig. I områder med utbrudd av fugleinfluensa kan også andre ville dyr bli smittet og dø. Det er aktuelt å samle inn disse i tillegg til ville fugler. Kommuner som samler inn og destruerer døde ville dyr er ansvarlig for at dette skjer på riktig måte, og for at personer som samler inn er godt beskyttet mot smitte.

Det er også viktig å informere befolkningen og turister i området om smittefare og om å redusere ferdsel i områder med mye villfugl. Mattilsynet kan trenge hjelp til å spre slik informasjon dersom det blir aktuelt.

Beskyttelsesutstyr ved innsamling av døde fugler

Arbeidsgiver har ifølge Arbeidsmiljøloven ansvar for å beskytte sine arbeidstakere mot smitte.

For personer som skal samle inn et stort antall døde villfugl, anbefaler Folkehelseinstituttet (FHI) at det av føre-var-prinsipp benyttes følgende beskyttelsesutstyr for å forebygge smitte:

engangs beskyttelsesklær som f.eks. kjeledress
vanntett forkle

kraftige engangshansker eller kraftige vanntette desinfiserbare hansker i henhold til NS EN ISO 374-1:2016/A1:2018
åndedrettsvern NS_EN 149:2001-FFP3. Vanlige munnbind er ikke anbefalt.
tettsittende briller
engangs skoovertrekk eller vanntette, desinfiserbare sko eller støvler
engangshette

Disse anbefalingene gjelder også alle som midlertidig blir organisert via kommunen til å bidra i utbruddsbekjempelse av fugleinfluensa.

Kilde: Yrkesutsatte grupper bør bruke personlig beskyttelsesutstyr (fhi.no)

Det er viktig at smittevernutstyret brukes korrekt, og derfor må de som skal samle inn døde fugler få god opplæring. FHI har laget en opplæringsfilm om riktig bruk av beskyttelsesutstyr ved fugleinfluensautbrudd (vimeo.com). Kommunelegen har god kompetanse på smittevern og bør kunne bidra med råd og veiledning. Mattilsynet kan også gi råd ved behov.

Under innsamling av døde fugler bør man ikke samtidig spise, drikke eller røyke.

Personer som holder fugler hjemme, skal ikke delta i innsamling av døde fugler for å unngå å overføre smitte til sine egne fugler.

Vask og desinfeksjon av klær og fottøy

Klær og sko som kan ha vært i kontakt med smitte, må vaskes og desinfiseres etter bruk.

Fjern først all synlig skitt. Vask deretter klærne i maskin ved minst 60 grader (helst 70 grader) med egnet vaskemiddel på et vanlig program (ikke kortprogram). Dersom du ikke kan vaske klær ved høy nok temperatur, kan klærne legges i desinfeksjonsvæske (for eksempel 2 % Virkon S eller 2 % NAOH) i minst 30 minutter. Vær oppmerksom på at ikke alle klær tåler en slik vask og behandling med desinfeksjonsvæske. Tenk derfor gjennom hvilke klær du bruker dersom du skal samle inn døde fugler.

Noen steder kan det være behov for vask og desinfeksjon av fottøy ved inn- og utgang fra områder med mye fugl. Bruk fottøy som tåler vann og desinfeksjonsmiddel. Siden desinfeksjonsmidlene mister effekt når det er organisk materiale til stede, må du først spyle fottøyet og bruke kost for å få bort all jord, fugleskitt, gress og lignende. Flytt deg så over til et reint område og spray fottøyet med rikelig med desinfeksjonsmiddel. Du kan ev. trå oppi et kar med desinfeksjonsmiddel og stå der til fottøyet er godt dekket. Deretter går du ut av karet på den andre siden (ren side). La desinfeksjonsmiddelet tørke på fottøyet. Ikke skyll med reint vann før det har gått minst 30 minutter.

En desinfeksjonsstasjon for fottøy bør ha en ansvarlig person som hjelper til med at desinfeksjon av fottøy blir gjort på riktig måte, holder området reint, fyller på og bytter desinfeksjonsmiddel i karet når det er forurenset. Informasjon om hvordan man desinfiserer fottøy bør være lett synlig.

Det finnes flere forskjellige desinfeksjonsmidler som kan brukes. Les på pakningen om det virker mot fugleinfluensavirus. Følg produsentens anvisning om konsentrasjon. Et middel som brukes mye, er Virkon S i 2 % løsning. Virocid er et annet aktuelt desinfeksjonsmiddel som er mindre korrosivt, det vil si skader metaller mindre.

Dersom det er kaldt (under + 10 grader), kan effekten av desinfeksjonsmidler bli dårligere, og det kan være nødvendig å øke konsentrasjonen. Les bruksanvisningen for desinfeksjonsmiddelet nøye slik at du er sikker på at det virker også når temperaturen synker.

Avfallshåndtering for fugler som er døde av fugleinfluensa

For kommunen 

Når kommunen har samlet opp døde fugler eller mottar døde fugler fra private husholdninger, regnes fuglene som avfall.  

Kommunen plikter å ta imot og håndtere disse døde fuglene i tråd med reglene i forurensningsloven § 32 og forskrift om animalske biprodukter som kategori 1 materiale. 

Ta imot døde fugler 
Fugler som blir samlet opp av private husholdninger regnes som husholdningsavfall. Kommunen har plikt til å motta husholdningsavfall etter forurensningsloven § 30. 

Kommunen vurderer selv hvilken løsning som er hensiktsmessig for å ta imot døde fugler, slik som levering til oppsatte containere. 

Døde fugler fra områder der det er grunn til å tro at fuglen kan være smittet med fugleinfluensa kan ikke kastes i restavfallet.

Se kart over hvor det er påvist smitte: Fugleinfluensa hos villfugl (vetinst.no)

Når fuglene er samlet inn

Når fuglene er samlet inn må de transporteres riktig, merkes og leveres til et lovlig forbrenningsanlegg eller til et deponi hvis materialet er trykksterilisert først. I særlige tilfeller kan Mattilsynet og Miljødirektoratet gi samtykke til "annen disponering".    

Transport og merking av døde fugler 
Transport av døde fugler, animalske biprodukter, skal skje i hermetisk lukket emballasje eller i overdekkede, lekkasjesikre beholdere eller kjøretøy. Emballasjen skal beskytte materialet mot skadedyr og fugler, og hindre mikroorganismer i å komme til eller fra materialet.  Beholderne skal merkes med "Kategori 1 materiale kun til destruksjon". 

For sporingsformål skal det følge med handelsdokument (se vedlegg II til forskrift om animalske biprodukter). Handelsdokumentet skal inneholde informasjon om 

avsender 
mottaker 
transportørinnhold

Avsender, transportør og mottaker skal lagre informasjonen. Det kan være papirversjon i tre eksemplarer, dvs. ett eksemplar til avsender, ett til transportør og ett til mottaker. Informasjonen kan overføres elektronisk, men må da være tilgjengelig for transportøren under transporten.   

Transportør skal være registrert hos Mattilsynet som annen registrert operatør etter forskrift om animalske biprodukter. 

Avfallsanlegg og deponier

Avfallsforbrenningsanlegg 

Hovedregelen er at fugler som er døde av fugleinfluensa (næringsavfall i form av kategori 1 materiale) skal leveres til et lovlig avfallsanlegg for direkte forbrenning.  

Forbrenningsanlegg som mottar døde fugler, må være registrert av Mattilsynet. 

Forbrenningsanlegget må håndtere og behandle fuglene i tråd med vilkår i tillatelsen fra forurensningsmyndigheten samt aktuelt regelverk (for eksempel avfallsforskriften kapittel 10 forbrenning av avfall (lovdata.no)).

Ta kontakt med forurensningsmyndigheten som har gitt tillatelsen ved behov for veiledning.  

Animaliebiproduktregelverket krever at fugler som er døde av smittsom sykdom må forbrennes direkte. Materialet må rett inn i ovnen og kan ikke blandes med annet avfall først. Det er også krav om at forsendelsen skal følges av handelsdokument.  

Deponier

Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller tillate deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Dersom et deponi ønsker å deponere døde fugler, må de søke forurensningsmyndigheten (Statsforvalteren) om unntak fra forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall (avfallsforskriften § 9-4 første ledd).  

Materialet må være trykksterilisert i et anlegg som Mattilsynet har godkjent før eventuell deponering.

Flere steder i landet kan det være vanskelig å levere til et deponi, da det ikke finnes forhåndsgodkjente deponier eller anlegg som kan trykksterilisere materialet.

Annen disponering

Søk om samtykke til annen disponering

I særlige tilfeller kan Mattilsynet og Miljødirektoratet gi samtykke til "annen disponering" av avfall på egnet lokalitet. Eksempler på slik annen disponering er nedgraving eller brenning. 

Disse forutsetningene bør være oppfylt når du søker:

det dreier seg om mindre mengder fugl (inntil 500) 
aktuell lokalitet innebærer ikke avrenningsfare til vassdrag, og lokaliteten har ikke viktige naturverdier 
lokaliteten er avklart med grunneier og egnet for bruken 
håndtering av fuglene på lokaliteten er ikke på noen måte i strid med plan og bygningslovens bestemmelser 
det graves ikke ned fugl i verneområder

Dersom kommunen vurderer at det er mer hensiktsmessig å for eksempel grave ned eller brenne fuglene fremfor å transportere dem til lovlig avfallsanlegg, må kommunen søke om dette til både Mattilsynet og Miljødirektoratet. 

Søknad til Miljødirektoratet 

Søknaden må inneholde

cirka hvor mange fugler det er snakk om 
beskrivelse av hvilken håndtering dere ber om dispensasjon for 
hvor dere har tenkt å grave ned eller brenne fuglene 
kort vurdering av lokalitetens egnethet og eventuell avrenningsfare til vannforekomster

Send søknaden på e-post til post@miljodir.no. 

Miljødirektoratet gir tilbakemelding om det er behov for ytterligere informasjon. 

Dersom det er snakk om nedgraving eller brenning av større mengder døde fugler, kan det også være nødvendig med en tillatelse til forurensning etter forurensningsloven § 7. Miljødirektoratet vil vurdere dette i forbindelse med henvendelsen fra kommunen og gi veiledning.  

Søknad til Mattilsynet 

Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til nedgraving eller forbrenning etter unntaksbestemmelsene om:

"fjerntliggende områder", som listet i animaliebiproduktforskriften Vedlegg 1
meldepliktige sykdommer, se forordning (EU)1069/2009 art 19 e. (lovdata.no)

Søknaden må inneholde informasjon om

ca. hvor mange fugler det er snakk om 
hvor dere har tenkt å grave ned eller brenne fuglene 
kort vurdering av lokalitetens egnethet og ev. avrenningsfare til drikkevannskilder

Dersom kommunen ikke ligger i et fjerntliggendeområde, men søker om tillatelse etter unntaksbestemmelsen om meldepliktige sykdommer, må søknaden inneholde informasjon om hvorfor nedgraving vil medføre mindre fare for spredning av smitte enn transport til et lovlig avfallsanlegg. 

Send søknaden til postmottak@mattilsynet.no 

Forbrenning eller nedgraving 

Ved forbrenning/nedgraving utenom godkjent anlegg, må personen som er ansvarlig for forbrenning/nedgraving føre register over 

hvilke mengder, kategorier og arter av animalske biprodukter som er gravd ned eller forbrent 
dato og sted for nedgraving og forbrenning

Materialet må graves ned så dypt at ingen dyr kan grave det opp igjen. 

Har kommunen allerede brent eller gravd ned fugler uten tillatelse? 

Dersom kommunen uten samtykke fra Miljødirektoratet og Mattilsynet har disponert døde, oppsamlede fugler på enn annen måte enn direkte forbrenning i lovlig avfallsanlegg eller deponering etter trykksterilisering, ber vi kommunen sende en henvendelse til Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Henvendelsen skal inneholde informasjon om håndteringen, omtrent hvor mange fugler det gjelder og hvor dette gjelder. 

Send dette på e-post til post@miljodir.no og postmottak@mattilsynet.no   

Informasjon fra kommune til innbyggere og turister

Ved utbrudd eller påvisninger av fugleinfluensa blant villfugl er det viktig å informere lokalbefolkningen og turister om hva de skal gjøre hvis de finner døde fugler, og hva de eventuelt skal gjøre med dem. For å hindre videre smitte, kan det være aktuelt å oppfordre både lokalbefolkning og turister til å begrense ferdsel i områder med mange villfugler, og til å ikke ta på syke og døde fugler.

Lav smitterisiko til mennesker

Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte av fugleinfluensa fra fugl til mennesker som svært lav. Dette gjelder også i områder der det er funnet døde fugler og det er påvist fugleinfluensa hos villfugl.

Råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no)

Vi ber dere lenke til Mattilsynets nettsider

På Mattilsynets temaside om fugleinfluensa er det informasjon kommuner kan lenke til fra sine nettsider.

Vi anbefaler at dere lenker til sidene våre, fordi sidene oppdateres fortløpende. Tekst kopiert fra våre nettsider og lagt på kommunens nettsider kan derfor raskt bli utdatert.

Hva skal folk gjøre med døde fugler?

Melde fra til Mattilsynet

Hvis privatpersoner oppdager døde eller syke fugler og andre dyr, skal de melde fra til Mattilsynet ved bruk av eget varslingsskjema: Melde til Mattilsynet om døde eller syke ville fugler og andre dyr.

Vi oppfordrer kommuner til å lenke til siden med meldeskjemaet.

Fjerning av fugler på egen eiendom

Mattilsynet oppfordrer innbyggere til å kontakte kommunen sin for å høre om det er lokale ordninger for håndtering av døde fugler på egen eiendom. Kommuner bør derfor ha lett tilgjengelig informasjon om dette.

Vår generelle informasjon om dette er:

Ikke ta på fugler eller andre dyr som er døde. Det er greit å la fuglen ligge, men dersom du ønsker å fjerne fuglen fra eiendommen, gjør slik:

Bruk engangshansker og munnbind, og vask hendene grundig med såpe og vann etterpå. Utstyr og poser som har vært i kontakt med fuglen, skal kastes i restavfallet.

I områder med kjent eller mistenkt fugleinfluensasmitte:

Døde fugler kan ikke kastes i restavfallet.
Kontakt kommunen du bor i for å høre om de har en innsamlingsordning eller egne regler for håndtering av døde fugler.
Hvis kommunen ikke har en innsamlingsordning, kan fuglen graves ned. Følgende forholdsregler må tas:
- Nedgravingen må ikke føre til forurensning eller andre skader.
- Fuglene må graves så dypt at de ikke kan graves opp igjen av andre dyr.
- Unngå nedgraving i myrområder eller nær bekker og vannkilder.