Informasjon til kommuner om innsamling av ville fugler som er døde av fugleinfluensa

I områder med utbrudd av fugleinfluensa der mange ville fugler dør, kan innsamling av døde fugler bidra til å redusere smitte til andre fugler og dyr.

Faglig oppdatert

Innhold på siden

Kommuner har ansvar for å organisere innsamling av døde ville fugler i situasjoner der det vurderes som nødvendig. I områder med utbrudd av fugleinfluensa kan også andre ville dyr bli smittet og dø. Det er aktuelt å samle inn disse i tillegg til ville fugler. Kommuner som samler inn og destruerer døde ville dyr er ansvarlig for at dette skjer på riktig måte, og for at personer som samler inn er godt beskyttet mot smitte.

Det er også viktig å informere befolkningen og turister i området om smittefare og om å redusere ferdsel i områder med mye villfugl. Mattilsynet kan trenge hjelp til å spre slik informasjon dersom det blir aktuelt.

Beskyttelsesutstyr ved innsamling av døde fugler

Arbeidsgiver har ifølge Arbeidsmiljøloven ansvar for å beskytte sine arbeidstakere mot smitte.

For personer som skal samle inn et stort antall døde villfugl, anbefaler Folkehelseinstituttet (FHI) at det av føre-var-prinsipp benyttes følgende beskyttelsesutstyr for å forebygge smitte: 

  • engangs beskyttelsesklær som f.eks. kjeledress 

  • vanntett forkle 

  • kraftige engangshansker eller kraftige vanntette desinfiserbare hansker i henhold til NS EN ISO 374-1:2016/A1:2018 

  • åndedrettsvern NS_EN 149:2001-FFP3. Vanlige munnbind er ikke anbefalt. 

  • tettsittende briller 

  • engangs skoovertrekk eller vanntette, desinfiserbare sko eller støvler 

  • engangshette 

Disse anbefalingene gjelder også alle som midlertidig blir organisert via kommunen til å bidra i utbruddsbekjempelse av fugleinfluensa. 

Kilde: Yrkesutsatte grupper bør bruke personlig beskyttelsesutstyr (fhi.no)

Det er viktig at smittevernutstyret brukes korrekt, og derfor må de som skal samle inn døde fugler få god opplæring. FHI har laget en opplæringsfilm om riktig bruk av beskyttelsesutstyr ved fugleinfluensautbrudd (vimeo.com). Kommunelegen har god kompetanse på smittevern og bør kunne bidra med råd og veiledning. Mattilsynet kan også gi råd ved behov.

Under innsamling av døde fugler bør man ikke samtidig spise, drikke eller røyke.

Personer som holder fugler hjemme, skal ikke delta i innsamling av døde fugler for å unngå å overføre smitte til sine egne fugler.

Vask og desinfeksjon av klær og fottøy

Klær og sko som kan ha vært i kontakt med smitte, må vaskes og desinfiseres etter bruk.

Fjern først all synlig skitt. Vask deretter klærne i maskin ved minst 60 grader (helst 70 grader) med egnet vaskemiddel på et vanlig program (ikke kortprogram). Dersom du ikke kan vaske klær ved høy nok temperatur, kan klærne legges i desinfeksjonsvæske (for eksempel 2 % Virkon S eller 2 % NAOH) i minst 30 minutter. Vær oppmerksom på at ikke alle klær tåler en slik vask og behandling med desinfeksjonsvæske. Tenk derfor gjennom hvilke klær du bruker dersom du skal samle inn døde fugler.

Noen steder kan det være behov for vask og desinfeksjon av fottøy ved inn- og utgang fra områder med mye fugl. Bruk fottøy som tåler vann og desinfeksjonsmiddel. Siden desinfeksjonsmidlene mister effekt når det er organisk materiale til stede, må du først spyle fottøyet og bruke kost for å få bort all jord, fugleskitt, gress og lignende. Flytt deg så over til et rent område og spray fottøyet med rikelig med desinfeksjonsmiddel. Du kan ev. trå oppi et kar med desinfeksjonsmiddel og stå der til fottøyet er godt dekket. Deretter går du ut av karet på den andre siden (ren side). La desinfeksjonsmiddelet tørke på fottøyet. Ikke skyll med reint vann før det har gått minst 30 minutter.

En desinfeksjonsstasjon for fottøy bør ha en ansvarlig person som hjelper til med at desinfeksjon av fottøy blir gjort på riktig måte, holder området reint, fyller på og bytter desinfeksjonsmiddel i karet når det er forurenset. Informasjon om hvordan man desinfiserer fottøy bør være lett synlig.

Det finnes flere forskjellige desinfeksjonsmidler som kan brukes. Les på pakningen om det virker mot fugleinfluensavirus. Følg produsentens anvisning om konsentrasjon. Et middel som brukes mye, er Virkon S i 2 % løsning. Virocid er et annet aktuelt desinfeksjonsmiddel som er mindre korrosivt, det vil si skader metaller mindre.

Dersom det er kaldt (under + 10 grader), kan effekten av desinfeksjonsmidler bli dårligere, og det kan være nødvendig å øke konsentrasjonen. Les bruksanvisningen for desinfeksjonsmiddelet nøye slik at du er sikker på at det virker også når temperaturen synker.

Avfallshåndtering for fugler som er døde av fugleinfluensa

Når kommunen eller organisasjoner har samlet opp døde fugler eller når kommunen mottar døde fugler fra private husholdninger, regnes fuglene som avfall. Dette skal håndteres som kategori 1-materiale i henhold til forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum.

Kommunen plikter å ta imot og håndtere disse døde fuglene.

Ta imot døde fugler  

Fugler som blir samlet opp av private husholdninger, regnes som husholdningsavfall. Kommunen har plikt til å motta husholdningsavfall etter forurensningsloven § 30.  

Kommunen vurderer selv hvilken løsning som er hensiktsmessig for å ta imot døde fugler, slik som levering til oppsatte containere.  

Døde fugler fra områder der det er grunn til å tro at fuglen kan være smittet med fugleinfluensa, skal ikke kastes i restavfallet.

Se kart over hvor det er påvist smitte: Fugleinfluensa hos villfugl (vetinst.no)

Organisert innsamling av døde fugler

Dersom kommunen selv organiserer innsamling av døde fugler, eller andre aktører gjør dette, vil disse fuglene være å regne som næringsavfall og må håndteres i tråd med reglene i forurensningsloven § 32.

Når fuglene er samlet inn

Når fuglene er samlet inn, må de transporteres riktig, merkes og leveres til et lovlig forbrenningsanlegg eller til et deponi hvis materialet er trykksterilisert først. I særlige tilfeller kan Mattilsynet og Miljødirektoratet gi samtykke til "annen disponering".     

Transport og merking av døde fugler  

Transport av døde fugler, som er animalske biprodukter, skal skje i hermetisk lukket emballasje eller i overdekkede, lekkasjesikre beholdere eller kjøretøy. Emballasjen skal beskytte materialet mot skadedyr og fugler, og hindre mikroorganismer i å komme til eller fra materialet.  

Beholderne skal merkes med et svart merke og teksten "Kategori 1-materiale kun til destruksjon". Det svarte merket skal være minst på størrelse med et A4-ark.  

For sporingsformål skal det følge med handelsdokument (se vedlegg II til forskrift om animalske biprodukter). Handelsdokumentet skal inneholde informasjon om  

  • avsender  
  • mottaker  
  • transportørinnhold  

Avsender, transportør og mottaker skal lagre informasjonen. Det kan være papirversjon i tre eksemplarer, dvs. ett eksemplar til avsender, ett til transportør og ett til mottaker. Informasjonen kan overføres elektronisk, men må da være tilgjengelig for transportøren under transporten.    

Transportør skal være registrert hos Mattilsynet som annen registrert operatør etter forskrift om animalske biprodukter.  

Avfallsanlegg og deponier

Avfallsforbrenningsanlegg  

Hovedregelen er at fugler som er døde av fugleinfluensa (næringsavfall i form av kategori 1-materiale) skal leveres til et lovlig avfallsanlegg for direkte forbrenning.   

Forbrenningsanlegg som mottar døde fugler, må være registrert av Mattilsynet.  

Forbrenningsanlegget må håndtere og behandle fuglene i tråd med vilkår i tillatelsen fra forurensningsmyndigheten samt aktuelt regelverk (for eksempel avfallsforskriften kapittel 10 forbrenning av avfall (lovdata.no)).

Ta kontakt med forurensningsmyndigheten som har gitt tillatelsen ved behov for veiledning.   

Etter ankomst til avfallsforbrenningsanlegget skal kadavrene fortløpende føres inn i forbrenningsovnen. Kadavrene skal som hovedregel føres direkte inn i ovnen og ikke via avfallsbrønnen. Alle kadavre skal være forbrent eller under forbrenning før arbeidsslutt for dagen.

Hvis det ikke er praktisk mulig å føre kadavrene direkte inn i ovnen, kan de alternativt føres inn via avfallsbrønnen, forutsatt at alle disse vilkårene er oppfylt:

  • Oppholdstiden for kadavrene i brønnen er så kort som mulig.
  • Brønnen er beskyttet mot omgivelsene, særlig med hensyn til villfugler og skadedyr.
  • Alle kadavre i brønnen er lagt i ovnen før pause eller annen stopp.

Det er også krav om at forsendelsen skal følges av et handelsdokument.

Deponier

Det er i ikke tillatt å deponere innsamlede døde fugler, da dette er organisk nedbrytbart avfall. Dette betyr at de innsamlede fuglene i utgangspunktet ikke kan leveres til deponi. I særlige tilfeller kan statsforvalteren tillate deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Dette følger av avfallsforskriften § 9-4 første ledd bokstav a.

Dersom det er gitt tillatelse til å deponere innsamlede fugler, kan de leveres til deponi som har fått tillatelse til å ta imot dette avfallet. Levering til deponi kan først skje etter at fuglene er trykksterilisert i et anlegg som Mattilsynet har godkjent

Flere steder i landet kan det være vanskelig å levere til et deponi, da det ikke finnes forhåndsgodkjente deponier eller anlegg som kan trykksterilisere materialet.

Annen disponering

Søk om samtykke til annen disponering 

I særlige tilfeller kan Mattilsynet og Miljødirektoratet gi samtykke til "annen disponering" av avfall på egnet lokalitet. Eksempler på slik annen disponering er nedgraving eller brenning.  

Disse forutsetningene bør være oppfylt når du søker:

  • det dreier seg om mindre mengder fugl (inntil 500)  
  • aktuell lokalitet innebærer ikke avrenningsfare til vassdrag, og lokaliteten har ikke viktige naturverdier  
  • lokaliteten er avklart med grunneier og egnet for bruken  
  • håndtering av fuglene på lokaliteten er ikke på noen måte i strid med plan og bygningslovens bestemmelser  
  • det graves ikke ned fugl i verneområder  

Søknad til Miljødirektoratet 

Søknaden må inneholde

  • cirka hvor mange fugler det er snakk om  
  • beskrivelse av hvilken håndtering dere ber om dispensasjon for  
  • hvor dere har tenkt å grave ned eller brenne fuglene  
  • kort vurdering av lokalitetens egnethet og eventuell avrenningsfare til vannforekomster    

Send søknaden på e-post til post@miljodir.no.  

Miljødirektoratet gir tilbakemelding om det er behov for ytterligere informasjon.  

Dersom det er snakk om nedgraving eller brenning av større mengder døde fugler, kan det også være nødvendig med en tillatelse etter forurensningsloven § 7. Miljødirektoratet vil vurdere dette i forbindelse med henvendelsen fra kommunen og gi veiledning.   

Søknad til Mattilsynet  

Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til nedgraving eller brenning etter unntaksbestemmelsene om:

  • "fjerntliggende områder", som listet i forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum vedlegg 1 
  • meldepliktige sykdommer, se forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum § 2, jf. forordning (EU)1069/2009 art 19 e. (lovdata.no)

Søknaden må inneholde informasjon om

  • ca. hvor mange fugler det er snakk om  
  • hvor dere har tenkt å grave ned eller brenne fuglene  
  • kort vurdering av lokalitetens egnethet og ev. avrenningsfare til drikkevannskilder

Dersom kommunen ikke ligger i et fjerntliggende område, men søker om tillatelse etter unntaksbestemmelsen om meldepliktige sykdommer, må søknaden inneholde informasjon om hvorfor nedgraving vil medføre mindre fare for spredning av smitte enn transport til et lovlig avfallsanlegg.  

Send søknaden til postmottak@mattilsynet.no  

Brenning eller nedgraving  

Ved brenning eller nedgraving som Mattilsynet eller Miljødirektoratet har gitt samtykke til, må personen som er ansvarlig føre register over  

  • hvilke mengder, kategorier og arter av animalske biprodukter som er gravd ned eller forbrent  
  • dato og sted for nedgraving og forbrenning  

Materialet må graves ned så dypt at ingen dyr kan grave det opp igjen.  

Har kommunen eller andre allerede brent eller gravd ned fugler uten tillatelse?  

Dersom kommunen eller andre, uten samtykke fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, har disponert døde, oppsamlede fugler på enn annen måte enn i lovlig avfallsanlegg, ber vi kommunen eller annen ansvarlig om å sende en henvendelse til Mattilsynet og Miljødirektoratet. 

Henvendelsen skal inneholde informasjon om håndteringen, omtrent hvor mange fugler det gjelder og hvor dette gjelder.  

Send dette på e-post til post@miljodir.no og postmottak@mattilsynet.no   

Informasjon fra kommune til innbyggere og turister

Ved utbrudd eller påvisninger av fugleinfluensa blant villfugl er det viktig å informere lokalbefolkningen og turister om hva de skal gjøre hvis de finner døde fugler, og hva de eventuelt skal gjøre med dem. For å hindre videre smitte, kan det være aktuelt å oppfordre både lokalbefolkning og turister til å begrense ferdsel i områder med mange villfugler, og til å ikke ta på syke og døde fugler.

Lav smitterisiko til mennesker

Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte av fugleinfluensa fra fugl til mennesker som svært lav. Dette gjelder også i områder der det er funnet døde fugler og det er påvist fugleinfluensa hos villfugl.

Råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no)

Vi ber dere lenke til Mattilsynets nettsider

Mattilsynets temaside om fugleinfluensa er det informasjon kommuner kan lenke til fra sine nettsider.

Vi anbefaler at dere lenker til sidene våre, fordi sidene oppdateres fortløpende. Tekst kopiert fra våre nettsider og lagt på kommunens nettsider kan derfor raskt bli utdatert.

Hva skal folk gjøre med døde fugler? 

Melde fra til Mattilsynet

Hvis privatpersoner oppdager døde eller syke fugler og andre dyr, skal de melde fra til Mattilsynet ved bruk av eget varslingsskjema: Melde til Mattilsynet om døde eller syke ville fugler og andre dyr.

Vi oppfordrer kommuner til å lenke til siden med meldeskjemaet.

Fjerning av fugler på egen eiendom

Mattilsynet oppfordrer innbyggere til å kontakte kommunen sin for å høre om det er lokale ordninger for håndtering av døde fugler på egen eiendom. Kommuner bør derfor ha lett tilgjengelig informasjon om dette.

Vår generelle informasjon om dette er: 

Ikke ta på fugler eller andre dyr som er døde. Det er greit å la fuglen ligge, men dersom du ønsker å fjerne fuglen fra eiendommen, gjør slik:

Bruk engangshansker og munnbind, og vask hendene grundig med såpe og vann etterpå. Utstyr og poser som har vært i kontakt med fuglen, skal kastes i restavfallet.

I områder med kjent eller mistenkt fugleinfluensasmitte:

  • Døde fugler kan ikke kastes i restavfallet.
  • Kontakt kommunen du bor i for å høre om de har en innsamlingsordning eller egne regler for håndtering av døde fugler.
  • Hvis kommunen ikke har en innsamlingsordning, kan fuglen graves ned. Følgende forholdsregler må tas:
    • Nedgravingen må ikke føre til forurensning eller andre skader.
    • Fuglene må graves så dypt at de ikke kan graves opp igjen av andre dyr.
    • Unngå nedgraving i myrområder eller nær bekker og vannkilder.

Se kart over hvor det er påvist smitte: Fugleinfluensa hos villfugl (vetinst.no)

I områder uten kjent fugleinfluensasmitte:

  • Døde fugler kan legges i en dobbel avfallspose og kastes i restavfallet. Den skal aldri kastes i matavfallet.

Egen side med mange spørsmål og svar

Svar til innbyggere om fugleinfluensa

Regelverk

Animaliebiproduktforskriften, vedlegg 1 og artikkel 19

Vedlegg 1 – fjerntliggende områder, jf. § 20

  1. 1.
    Utsira og Røvær (Rogaland)
  2. 2.
    Fedje (Hordaland)
  3. 3.
    Øyområder og ytre fastlandsområder sør for Florø, Sula og Ytre Sula inkludert hele Solund kommune (Sogn og Fjordane)
  4. 4.
    Værøy, Røst, Træna og øyene i Lurøy (Nordland)
  5. 5.
    Karlsøy og Kvænangen, samt følgende øyer i Harstad og Troms: Reinøy, Rebbenesøy og Vanna (Troms)
  6. 6.
    Finnmark
  7. 7.
    Øysamfunn med lengre fergetransport i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms
  8. 8.
    Utmark, øyer og andre områder uten tilkomst for kjøretøy.
Artikkel 19
Innsamling, transport og disponering
1. Vedkommende myndighet kan som unntak fra artikkel 12–14 og 21 tillate disponering
  1. a.
    ved nedgraving av døde kjæledyr og dyr av hestefamilien,
  2. b.
    ved avfallsforbrenning eller nedgraving på stedet eller på andre måter under offentlig tilsyn som hindrer overføring av risiko for folkehelsen og dyrehelsen, av kategori 1-materiale nevnt i artikkel 8 bokstav a) v) og bokstav b) ii) og kategori 2- og 3-materiale i fjerntliggende områder,
  3. c.
    ved avfallsforbrenning eller nedgraving på stedet eller på andre måter under offentlig tilsyn som hindrer overføring av risiko for folkehelsen og dyrehelsen, av kategori 1-materiale nevnt i artikkel 8 bokstav b) ii) og kategori 2- og 3-materiale i områder som i praksis er utilgjengelige eller som bare vil være tilgjengelige under visse omstendigheter, på grunn av geografiske forhold, klimaforhold eller en naturkatastrofe, som utgjør en risiko for helsen og sikkerheten til personalet som foretar innsamling, eller der adgang ville kreve bruk av uforholdsmessig store innsamlingsressurser,
  4. d.
    på andre måter enn ved avfallsforbrenning eller nedgraving på stedet under offentlig tilsyn, når det gjelder kategori 2- og 3-materiale som ikke utgjør en risiko for folkehelsen og dyrehelsen, når materialmengden per uke ikke overstiger en bestemt mengde som er fastsatt i forhold til virksomhetens art og den dyrearten som de berørte animalske biproduktene kommer fra,
  5. e.
    ved avfallsforbrenning eller nedgraving på stedet på vilkår som hindrer overføring av risiko for folkehelsen og dyrehelsen, av andre animalske biprodukter enn kategori 1-materiale nevnt i artikkel 8 bokstav a) i) ved et utbrudd av en meldepliktig sykdom, dersom transport til nærmeste anlegg som er godkjent for bearbeiding eller disponering av de animalske biproduktene ville øke faren for spredning av helserisiko eller, ved et omfattende utbrudd av en epizooti, ville føre til manglende kapasitet ved slike anlegg, og
  6. f.
    ved avfallsforbrenning eller nedgraving på stedet på vilkår som hindrer overføring av risiko for folkehelsen og dyrehelsen, av bier og biprodukter fra biavl.
2. Dyrebestanden av en bestemt art i de fjerntliggende områdene nevnt i nr. 1 bokstav b) skal ikke overstige en viss prosentdel av dyrebestanden av denne arten i den berørte medlemsstat.
3. Medlemsstatene skal for Kommisjonen gjøre tilgjengelig opplysninger om
  1. a.
    hvilke områder de klassifiserer som fjerntliggende områder ved gjennomføringen av nr. 1 bokstav b), og grunnene til denne klassifiseringen, og ajourførte opplysninger om eventuelle endringer av denne klassifiseringen, og
  2. b.
    hvordan de bruker tillatelsene omhandlet i nr. 1 bokstav c) og d) når det gjelder kategori 1- og 2-materiale.
4. Det skal fastsettes gjennomføringstiltak for denne artikkel med hensyn til følgende:
  1. a.
    vilkår som skal sikre kontroll av risiko for folkehelsen og dyrehelsen ved avfallsforbrenning eller nedgraving på stedet,
  2. b.
    den største tillatte prosentdelen av dyrebestanden i samsvar med nr. 2,
  3. c.
    mengden av animalske biprodukter i forhold til aktivitetenes art og den dyrearten som de berørte animalske biproduktene kommer fra, i samsvar med nr. 1 bokstav d), og
  4. d.
    listen over sykdommer nevnt i nr. 1 bokstav e).
Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige deler av denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 52 nr. 4.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Se endringer

Oppdatert informasjon om avfallsforbrenningsanlegg

Vi har presisert hvordan kadavrene skal håndteres ved avfallsforbrenningsanlegget.

Oppdatert informasjon om avfallshåndtering, avfallsanlegg og deponier

Vi har oppdatert informasjonen om

  • avfallshåndtering for fugler som er døde av fugleinfluensa
  • avfallsanlegg og deponier