Åpen yngelråte er påvist på Østlandet

Her finner du relevant informasjon om det pågående utbruddet av åpen yngelråte. 

Faglig oppdatert

Innhold på siden: 

Om det pågående utbruddet 

Påvisningene knytter seg hovedsakelig til et område på Nesodden, men store deler av Østlandet er påvirket fordi birøktere har flere bigårdsplasser på ulike områder, noe som er helt vanlig. Rundt 150 kontakter er så langt båndlagt av Mattilsynet. Disse er kontakter fordi de har bigårder som befinner seg innenfor tre kilometer rundt bigårdsplassene med påvist sykdom, eller har hatt kjøp/salg av utstyr til/fra disse. Mattilsynet tar prøver av de båndlagte bigårdsplassene for å ha kontroll over smitte. Av disse har vi til nå sett en begrenset smitte, blant annet til Nes i Akershus. Det betyr også at vi har fått mange negative prøver, som støtter tidligere undersøkelser av at vi har lite smitte av sykdommen i Norge generelt. 

Symptomer på åpen yngelråte hos bier 

Både arbeider-, dronning- og dronelarver er mottakelige for M. plutonius. Larver som dør av åpen yngelråte gjør det fordi de sulter i hjel. 

De døde larvene kan ligge i forvridde stillinger. Små larver blir delvis gjennomsiktige og har ofte synlige luftrør. Store larver blir slappe og synker sammen på undersiden av cellene. De blir fløtefargede og kan lukte syrlig. 

De døde larvene tørker raskt inn til skorper som biene fjerner relativt lett. Hvis en stor andel av larvene er affisert, vil yngel-leiet få et "lappete" utseende ettersom de voksne biene fjerner syk/død yngel og dronningen legger nye egg i de cellene som blir ledige.  

Enkelte larver dør først etter at cellene er forseglet. Mens cellelokkene over frisk yngel er konvekse, vil cellelokkene over syk yngel være konkave og av og til gjennombitte. Død yngel i forseglede celler er som regel slapp, slimete og sortbrun. Den slimete larvemassen er noe trådtrekkende, men likevel ikke i så utpreget grad som ved lukket yngelråte, og har en ubehagelig sur lukt. Etter hvert tørker larvemassen inn til skorper, som med litt vanskelighet, fjernes av biene. Symptomene i forseglede celler kan forveksles med lukket yngelråte. 

Utviklingen av sykdommen er kompleks, og ennå ikke klarlagt fullt ut. Sykdommen kan utvikle seg over måneder eller år, der den svekker, men ikke dreper bisamfunnet. Symptomene kan bli mer eller mindre alvorlige eller forsvinne helt. Ofte ses sesongmessige variasjoner. Symptomene er ofte tydeligst på våren og forsommeren. Smittepresset i kuben vil etter hvert kunne bli så høyt at en stor andel av yngelen blir infisert. Bisamfunnet vil dermed bli svekket og til slutt dø ut. 

Slik melder du mistanke om åpen yngelråte hos bier 

Alle skal melde fra til Mattilsynet ved mistanke om, eller påvisning av, alvorlig smittsom sykdom hos dyr. Meld fra på telefon 22 40 00 00. 

Melde om smittsom dyresykdom 

Ditt ansvar som dyreholder 

Som dyreholder er du ansvarlig for å følge med på tilstanden til biene, og melde fra til Mattilsynet dersom det oppstår symptomer som kan innebære smittsom sykdom. Birøktere som har fått pålegg om restriksjoner, må følge disse for å hindre videre smitte til andre bihold. Kontakter til smittet bihold skal i samråd med Mattilsynet samle prøvemateriale som skal analyseres. 

Ved påvisning av åpen yngelråte blir birøkteren pålagt å gjennomføre avliving og sanering. Dette gjøres også i samråd med Mattilsynet. 

Birøktere som blir pålagt å avlive og sanere sine bigårder, kan søke om erstatning fra Statsforvalteren. Formålet med ordningen er å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot dyresykdommer og smittestoffer. 

Slik spres smitte av åpen yngelråte hos bier 

Åpen yngelråte smitter gjennom kontakt mellom bier, og via utstyr, materiell, honning og smittede omgivelser. Ved sanering av smittet birøkt er det viktig å planlegge og gjennomføre dette grundig, og gjennom vask, desinfeksjon og eventuelt destruksjon fjerne all smitte. 

Hvordan begrenser vi smitte 

Åpen yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2 og som bekjempes i Norge. Ved mistanke eller påvisning av åpen yngelråte, pålegger Mattilsynet birøkteren forbud mot å føre bier til og fra bigårdene. Det pålegges også forbud mot å føre biemateriell og utbygde vokstavler til og fra bigårdene, lager og slyngerom. I tillegg skal uvedkommende personer ikke gis adgang til bigårdene eller rom i tilknytning til birøkten. Ved påvisning pålegges i tillegg avliving og sanering.

Vanligvis er det vanskelig å hindre smitte mellom bifolk på samme bigård, og det samme gjelder mellom bigårder tilhørende samme birøkter.