Plan- og bygningslova inneheld krav og pliktar som er relevante for Mattilsynet sine fagområde når det gjeld reguleringsplanar.
Mattilsynet skal involverast i alle plansaker som gjeld våre fagområde. Vi skal gi faglege råd, innspel og høyringsfråsegner undervegs i planprosessen. Dersom våre sektorområde ikkje er tilstrekkeleg varetatt i planen, kan vi fremme motsegn til planen.
Sjå heile plan- og bygningslova: Plan- og bygningsloven (lovdata.no)
Plan- og bygningslova § 4-2 handlar om planskildring.
Første ledd i denne paragrafen seier at
"Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området."
Det betyr at reguleringsplanar må vere tilstrekkeleg utgreidd før planane kjem til første gongs høyring, slik at vi som sektormynde kan vurdere saksområda våre. Blant anna skal vass- og avløpsløysingane vere utgreidd og beskrivne i planbeskrivinga. Her kan det vere tilvising til ein gitt VA-rammeplan eller at reguleringsplanen har ein eigen VA-plan.
Plan- og bygningslova seier at reguleringsplanar skal legge til rette for heilskapleg forvalting av kretsløpet til vatnet, med nødvendig infrastruktur.
I plan- og bygningsloven - pbl § 3-1 bokstav i) (lovdata.no) står det:
"Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten."
Det betyr at plandokumenta skal beskrive ei heilskapleg forvalting, av heile planområde, vurdere vatn, overvatn og avløp samla og legge til rette for infrastruktur som varetar kretsløpet til vatnet utan forureining av råvatnet.
Under bokstav i) i pbl § 3-1 legg vi i Mattilsynet vekt på at reguleringsplanen må ha ein gjennomarbeidd plan for etablering av vassforsyning og handtering av utslepp, for heile planområdet. Slik kan vi som sektormynde vurdere korleis føresegnene i drikkevassforskrifta vil bli varetatt.
Det betyr at kommunen også må greie ut korleis avløpsløysingane vil påverke vassforsyningane innanfor planområdet. For eksempel vil mange avløpsanlegg kombinerte med mange brønnar auke farane for forureining av drikkevatnet. For å redusere farane for forureining må det settast inn tiltak for å etablere løysingar for avløp som ikkje kjem i konflikt med tilsigsområdet til brønnane.
Mattilsynet kan fremme motsegn til reguleringsplanen dersom den har manglar innanfor våre sektorområde.
Dette står i plan- og bygningsloven § 12-13, jf. § 5-4 4 ledd (lovdata.no)
Her er nokre eksempel på manglar som kan føre til motsegn:
Mattilsynet kan også fremme motsegn knytt til akvakultur, når
Vassforsyning må vere på plass før bygningar til opphald for menneske og dyr, blir ført opp eller blir tatt i bruk.
Dette står i plan- og bygningsloven § 27–1 (lovdata.no).
Det betyr at det må vere tilgang til nok og trygt drikkevatn som oppfyller krava i drikkevassforskrifta, før bygningen blir ført opp eller blir tatt i bruk. Dette gjeld enten det blir planlagt for innlagt vatn, eller for enklare standard (vasspost eller vatn til vegg).
Krava om at vassforsyning må vere på plass før bygningar blir tatt i bruk gjeld også for fritidsbustader når dette er bestemt i planen.
Dette står i plan- og bygningsloven kapittel 30. Krav til særskilte tiltak (lovdata.no)