Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante.
Insektspollinerte planter lokker insekter til å frakte pollen fra plante til plante ved at insektene får spise noe av pollenet. Derfor inneholder pollen fra insektpollinerte planter mye proteiner og fett som gjør pollenet attraktivt å spise for insektene og som er grunnen til at insekter samler pollen.
Bier samler pollen fra støvbærerne til planter og beriker det med nektar og enzymer. Dette gjør at pollen holder seg sammen og danner større korn som biene kan bringe til bikuben der de bruker det til å mate avkommet sitt og lagre næring for dårlige tider. Birøkterne kan samle en liten del av dette biepollenet idet bien flyr inn i kuben. Slikt biepollen er en blanding av blomsterpollen, nektar, enzymer og biesekresjoner og blir et animalske biprodukt.
Regler om biepollen til fôr til bier
Pollen (det vil si biepollen) er animalsk biprodukt og inngår i definisjonen av «biprodukter av biavl»
Omsetning av pollen til bruk som fôr må derfor følge de generelle reglene i animaliebiproduktregelverket jf. forordn 1069/2009 art 31.
I henhold til disse kravene skal biepollen til bruk i fôrblanding
være framstilt av kat 3-materiale Jf. forordn. 1069/2009 art 10 (pollen faller under bokstav e)
være samlet inn eller bearbeidet i samsvar med vilkårene for trykksterilisering eller andre vilkår for å sikre at de er trygge. Det betyr at biepollen må være bearbeidet med en godkjent metode som gir bearbeidet animalske protein (PAP) og eventuelt smeltet fett.
komme fra godkjent/registrert virksomhet avhengig av hvilken type animalsk biprodukt/avledet produkt det gjelder. Aktuelt er godkjent som bearbeidingsanlegg etter animaliebiproduktregelverket og registrert som produsent av fôrmiddel etter fôrhygieneregelverket.
oppfylle krav til sporing gjennom bruk av handelsdokument. Krav til bruk av handelsdokument opphører ved omsetning av fôrblanding der biepollen inngår.
I tillegg til disse generelle kravene er det særlige helsekrav til biprodukter av biavl. Materialet skal ikke komme fra områder som er underlagt forbud i forbindelse med utbrudd av følgende sykdommer som kan ramme bier: Amerikansk bipest, akarinose, liten kubebille eller tropilaelaps-midd
I Norge er vi også bekymret for åpen yngelråte, som er en liste 2-sykdom ifølge Forskrift dyrehelse (dyrehelseforskriften) Vedlegg I. Det er også liste 3-sykdommer som kan ramme bier.
Forordn. 1069/2009 art 10 (pollen faller under bokstav e)
Artikkel 10 Kategori 3-materiale
Kategori 3-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
a.
skrotter og deler av slaktede dyr eller, dersom det dreier seg om vilt, skrotter og deler av felte dyr, og som i henhold til Fellesskapets regelverk er egnet til konsum, men som av kommersielle grunner ikke er beregnet på konsum,
b.
skrotter og følgende deler enten av dyr som er slaktet i et slakteri og ble ansett som egnet for slakting med sikte på konsum etter en ante mortem-kontroll, eller kropper og følgende deler av vilt som er felt med sikte på konsum i samsvar med Fellesskapets lovgivning:
i.
skrotter eller kropper og deler av dyr som erklæres uegnet til konsum i henhold til Fellesskapets regelverk, men som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
ii.
fjørfehoder,
iii.
huder og skinn, herunder materiale fra renskjæring og spalting, horn og hover/klover, herunder falanger og karpal- og metakarpalben, tarsal- og metatarsalben, av
-
andre dyr enn drøvtyggere som må undersøkes for TSE, og
-
drøvtyggere som er blitt undersøkt med negativt resultat i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001,
iv.
grisebuster,
v.
fjør,
c.
animalske biprodukter fra fjørfe og haredyr som er slaktet på driftsenheten som nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
d.
blod fra dyr som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom blod til mennesker eller dyr, fra følgende dyr som er slaktet på et slakteri etter at det er erklært som egnet til konsum som følge av en kontroll ante-mortem i samsvar med Fellesskapets regelverk:
i.
andre dyr enn drøvtyggere som må undersøkes for TSE, og
ii.
drøvtyggere som er blitt undersøkt med negativt resultat i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001,
e.
animalske biprodukter fra framstillingen av produkter beregnet på konsum, herunder avfettede bein, fettgrever og sentrifuge- eller separatorslam i forbindelse med melkeforedling,
f.
produkter av animalsk opprinnelse, eller næringsmidler som inneholder produkter av animalsk opprinnelse, som ikke lenger er beregnet på konsum av kommersielle grunner eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr,
g.
fôr til kjæledyr og fôrvarer av animalsk opprinnelse, eller fôrvarer som inneholder produkter av animalsk opprinnelse eller avledede produkter, som ikke lenger er beregnet på bruk som fôr av kommersielle grunner eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr,
h.
blod, placenta, ull, fjør, hår, horn, biter av hover/klover samt rå melk fra levende dyr som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom dette produktet til mennesker eller dyr,
i.
vanndyr og deler av slike dyr, unntatt havpattedyr, som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
j.
animalske biprodukter fra vanndyr fra virksomheter eller anlegg som framstiller produkter til konsum,
k.
følgende materiale fra dyr som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr gjennom dette materialet,
i.
skall fra skalldyr med bløtvev eller kjøtt,
ii.
følgende materiale fra landdyr:
-
biprodukter fra klekkerier,
-
egg,
-
biprodukter av egg, herunder eggeskall,
iii.
daggamle kyllinger som avlives av kommersielle grunner,
l.
virvelløse landdyr og virvelløse dyr som lever i vann, unntatt arter som er sykdomsframkallende for dyr eller mennesker,
m.
dyr og deler av dyr som tilhører dyreordenen Rodentia og Lagomorpha, unntatt kategori 1-materiale som nevnt i artikkel 8 bokstav a) iii)–v) og kategori 2-materiale som nevnt i artikkel 9 bokstav a)–g),
n.
huder og skinn, hover og klover, fjør, ull, horn, hår og pels fra døde dyr, unntatt dyr nevnt i denne artikkel bokstav b), som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom dette produktet til mennesker eller dyr,
o.
fettvev fra dyr som ikke viste noen tegn til sykdom som kan overføres gjennom dette materialet til mennesker eller dyr, og som er slaktet på et slakteri etter at det er erklært som egnet til konsum som følge av en kontroll ante-mortem i samsvar med Fellesskapets regelverk,
p.
kjøkken- og matavfall, med unntak av det som er nevnt i artikkel 8 bokstav f).
Det er fastsatt tekniske bestemmelser om innførsel av fôr, som også gjelder animalske biprodukter til bruk som fôr.
Disse bestemmelsene skal legge til rette for at det kan gjennomføres offentlig kontroll med hvert enkelt parti og medfører blant annet at den som vil innføre biepollen fra EØS til bruk som fôr eller i fôrblanding må registrere seg som importør.
Bestemmelsene om innførsel fra EØS omfatter registrering, forhåndsmelding i skjematjenesten, melding i Traces.
For import fra land utenfor EU er det også krav om hygienesertifikat.
Regelverk
Importkontrollforskriften
§ 6. Registrering
Importør av varene skal være registrert hos tilsynsmyndigheten før varepartiet føres inn i landet. Registreringen skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten og inneholde navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller fødselsnummer på importør av varene og varegruppe angitt med minimum de fire første sifre for varegruppen i henhold til inndeling i norsk tolltariff. Registreringen foretas for den enkelte varegruppe og gjelder for to år etter siste registrerte import, jf. § 7.
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1165.
Ved import fra land innen EØS omfattet av denne forskriften skal importøren eller dennes representant gi melding om forsendelsen til det lokale Mattilsynet på bestemmelsesstedet eller tilsynsveterinæren i den virksomheten som er bestemmelsesstedet for forsendelsen. Meldingen skal være kommet frem senest 24 timer før ankomst til bestemmelsesstedet. Mattilsynet kan tillate kortere meldingsfrist for enkelte forsendelser såfremt dette ikke er til hinder for utøvelse av tilsyn.
Meldingen skal sendes på fastsatt skjema, og skal minst inneholde følgende opplysninger:
1.
Virksomhetens navn, adresse og organisasjonsnummer eller personnummer.
2.
Ankomsttid og bestemmelsessted.
3.
Avsenderland.
4.
Antall enheter i forsendelsen.
5.
Varegruppe med angivelse av tolltariffnummer (åtte siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff.
6.
Identiteten på forsendelsen.
Kravet til melding om import gjelder ikke ved import fra land innen EØS av registrerte dyr av hestefamilien.
Ved import av levende dyr fra tredjestater skal den ansvarlige for lasten gi melding om forsendelsen ved hjelp av CHED og på den måte som er fastsatt i forskrift 9. mars 2020 nr. 710 om offentlig kontroll – dokumentasjonskrav ved import, forordning (EU) 2019/1013 og forordning (EU) 2019/1602.
Ved manglende melding skal forsendelsen ikke tollekspederes før slik melding er gitt, eller før Mattilsynet eller grenseveterinæren ved import fra tredjestat, gir tillatelse til utlevering.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 9 jan 2004 nr. 100, 30 nov 2005 nr. 1354, 9 mars 2020 nr. 719 (i kraft 7 april 2020).