Hvordan håndtere kjøkken- og matavfall fra transportmidler i internasjonal trafikk?
Kjøkken- og matavfall er animalsk biprodukt. Kjøkken- og matavfall fra internasjonal trafikk er plassert i den kategorien av animalske biprodukter som har høyest risiko (kategori 1) fra det øyeblikk det havner på norsk jord og må håndteres i samsvar med kravene som gjelder for kategori 1-materiale.
Kjøkken- og matavfall er definert som «alle matrester, herunder brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, herunder storkjøkken og husholdningskjøkken».
Det er opprinnelsen til kjøkken- og matavfallet som bestemmer om det er kategori 1-materiale og ikke bare om transportmidlet trafikkerer havner i land utenom EØS.
Varer av animalsk opprinnelse må gjennom veterinær grensekontroll før de kan omsettes fritt i EØS. Det må dokumenteres at varene er produsert i samsvar med reglene som gjelder i EØS før de frigis for fri omsetning.
Kjøkken- og matavfall fra internasjonal trafikk kan stamme fra varer som ikke er grensekontrollert inn i EØS og derfor er kjøkken- og matavfall fra internasjonal trafikk definert som kategori 1-materiale. Dette gjelder kjøkken- og matavfall både fra flytrafikk og fartøy. Cruiseskip og supply-båter kan motta varer, herunder næringsmidler som ikke er grensekontrollert. Videre, kan supplybåter transportere kjøkken- og matavfall til land fra installasjoner i internasjonalt farvann. Alt dette gir opphav til kjøkken- og matavfall i kategori 1.
Regelverk
Forordning 1069/2009 art 8 punkt f
Artikkel 8 Kategori 1-materiale
Kategori 1-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
a.
hele kropper og alle kroppsdeler, herunder huder og skinn, fra følgende dyr:
i.
dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE i samsvar med forordning (EF) nr. 999/2001, eller som forekomst av TSE er offisielt bekreftet hos,
ii.
dyr som er avlivet som følge av tiltak for å utrydde TSE,
iii.
andre dyr enn produksjonsdyr og ville dyr, herunder særlig kjæledyr, dyr i zoologisk hage og sirkusdyr, ► M1
iv.
dyr som benyttes i et eller flere forsøk som definert i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU av 22. september 2010 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål,1 i tilfeller der vedkommende myndighet beslutter at slike dyr eller kroppsdeler kan utgjøre en alvorlig helserisiko for mennesker eller for andre dyr, som et resultat av et slikt eller slike forsøk, men uten at det berører artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1831/2003, ◄ M1
v.
ville dyr som er mistenkt for å være angrepet av sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
b.
følgende materiale:
i.
spesifisert risikomateriale,
ii.
hele kropper eller deler av døde dyr som inneholder spesifisert risikomateriale ved disponeringstidspunktet,
c.
animalske biprodukter framstilt av dyr som har gjennomgått ulovlig behandling i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav d) i direktiv 96/22/EF eller artikkel 2 bokstav b) i direktiv 96/23/EF,
d.
animalske biprodukter som inneholder restmengder av andre stoffer og miljøforurensende stoffer oppført i gruppe B nr. 3 i vedlegg I til direktiv 96/23/EF, forutsatt at disse restmengdene overskrider det tillatte nivået i henhold til Fellesskapets regelverk eller, dersom Fellesskapet mangler regelverk på dette området, nasjonal lovgivning,
e.
animalske biprodukter som er samlet inn under behandling av spillvann som fastsatt i kravene i gjennomføringsregler vedtatt i henhold til artikkel 27 første ledd bokstav c):
i.
fra virksomheter eller anlegg som bearbeider kategori 1-materiale, eller
ii.
fra andre virksomheter eller anlegg der spesifisert risikomateriale fjernes,
f.
kjøkken- og matavfall fra transportmidler i internasjonal trafikk, og
g.
blandinger av kategori 1-materiale og enten kategori 2- eller kategori 3-materiale eller begge deler.
Forurensingsregelverket om begrensning av forurensning (lovdata.no) forvaltes av Statsforvalteren. Formålet er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger blant annet for avfall og lasterester fra skip, og å sørge for at avfall og lasterester fra skip blir levert til mottaksordning i havn.
I kapittel 20 i regelverket stilles det krav til at havneansvarlig utarbeider en avfallsplan for mottaksordninger for avfall fra skip. Planen skal gjelde alle typer avfall, inkludert matavfall fra båt, herunder skip i internasjonal trafikk.
Norske lufthavner har, i likhet med andre avfallsprodusenter, en selvstendig plikt til å følge reglene for avfallshåndtering, som følger av Lov om vern mot forurensninger og om avfall § 32 (lovdata.no). Loven forvaltes av Miljødirektoratet med Klima- og miljødepartementet som øverste myndighet.
Regelverk om animalske biprodukter
Regelverket om animalske biprodukter (animaliebiproduktforskriften) forvaltes av Mattilsynet og stiller hygienekrav til håndtering av materiale av animalsk opprinnelse, herunder kjøkken og matavfall fra internasjonal trafikk.
Formålet med regelverket er å hindre smitte til dyr og mennesker, men stiller også strenge krav til sporing av materialet for å sikre at det blir håndtert i samsvar med kravene og ikke kommer på avveie.
Animalske biprodukter, herunder kjøkken- og matavfall skal samles, kategoriseres i riktig kategori og transporteres til mottak ledsaget av handelsdokument.
Animalske biprodukter i kategori 1 skal destrueres, og må derfor leveres til et anlegg som er godkjent for å destruere. Destruering av kjøkken- og matavfall fra internasjonal trafikk skal skje ved forbrenning på et forbrenningsanlegg som har driftstillatelse etter forurensningsforskriften.
Registrering
Ifølge animaliebiproduktforskriften, skal lufthavn ved ansvarlig og havner ved havneansvarlig som mottar kjøkken- og matavfall i kategori 1, være registrert hos Mattilsynet.
Videre må ansvarlig for lufthavn/havneansvarlig inngå avtale med en avfallstransportør som også skal være registrert hos Mattilsynet og som sørger for at kjøkken- og matavfall i kategori 1 leveres til et forbrenningsanlegg som har driftstillatelse etter forurensningsforskriften. Det er ansvarlig for lufthavn/havneansvarlige sitt ansvar å sørge for at avfallet blir destruert etter gjeldene regelverk. Dersom en havn mottar kjøkken- og matavfall i kategori 1, skal det fremgå av avfallsplanen for havnen.
Lufthavn ved ansvarlig og havneansvarlig, skal være registrert hos Mattilsynet etter regelverk om animalske biprodukter som «annen registrert operatør». Transportør av animalske biprodukter skal være registrert hos Mattilsynet som «transportør». Man registrerer seg hos i Mattilsynet gjennom Mattilsynets skjematjenester: Godkjenning/registrering av animalsk biproduktvirksomhet.
Mattilsynet anbefaler at forbrenningsanlegg som har driftstillatelse etter miljøregelverk registrerer seg hos Mattilsynet som «annen registrert operatør».
Transport
Animalske biprodukter skal samles inn og transporteres i kontainere som er tette og som beskytter mot skadedyr, som insekter, gnagere og fugler. Kontainerne skal transporteres til destruering uten unødvendig forsinkelse.
Kontainerne skal merkes med «Kategori 1 bare beregnet på destruksjon» og svart fargekode som ikke kan slettes. Transport til annen EØS-stat krever at mottakerstaten forhåndsgodkjenner mottak av kategori 1-materiale.
Under transport skal animalske biprodukter (herunder kjøkken- og matavfall i kategori 1) ledsages av handelsdokument.
For å sikre at materialet kan spores, skal lufthavn ved ansvarlig, havneansvarlig, transportør og forbrenningsanlegg l føre register med tilhørende handelsdokumenter. Register og tilknyttede handelsdokumenter skal oppbevares i minst to år.
Godkjenning eller registrering av animalsk biproduktvirksomhet
Dette skjemaet bruker du for å søke om godkjenning eller registrering av virksomhet etter forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften).
Kategori 1-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
a.
hele kropper og alle kroppsdeler, herunder huder og skinn, fra følgende dyr:
i.
dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE i samsvar med forordning (EF) nr. 999/2001, eller som forekomst av TSE er offisielt bekreftet hos,
ii.
dyr som er avlivet som følge av tiltak for å utrydde TSE,
iii.
andre dyr enn produksjonsdyr og ville dyr, herunder særlig kjæledyr, dyr i zoologisk hage og sirkusdyr, ► M1
iv.
dyr som benyttes i et eller flere forsøk som definert i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU av 22. september 2010 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål,1 i tilfeller der vedkommende myndighet beslutter at slike dyr eller kroppsdeler kan utgjøre en alvorlig helserisiko for mennesker eller for andre dyr, som et resultat av et slikt eller slike forsøk, men uten at det berører artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1831/2003, ◄ M1
v.
ville dyr som er mistenkt for å være angrepet av sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
b.
følgende materiale:
i.
spesifisert risikomateriale,
ii.
hele kropper eller deler av døde dyr som inneholder spesifisert risikomateriale ved disponeringstidspunktet,
c.
animalske biprodukter framstilt av dyr som har gjennomgått ulovlig behandling i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav d) i direktiv 96/22/EF eller artikkel 2 bokstav b) i direktiv 96/23/EF,
d.
animalske biprodukter som inneholder restmengder av andre stoffer og miljøforurensende stoffer oppført i gruppe B nr. 3 i vedlegg I til direktiv 96/23/EF, forutsatt at disse restmengdene overskrider det tillatte nivået i henhold til Fellesskapets regelverk eller, dersom Fellesskapet mangler regelverk på dette området, nasjonal lovgivning,
e.
animalske biprodukter som er samlet inn under behandling av spillvann som fastsatt i kravene i gjennomføringsregler vedtatt i henhold til artikkel 27 første ledd bokstav c):
i.
fra virksomheter eller anlegg som bearbeider kategori 1-materiale, eller
ii.
fra andre virksomheter eller anlegg der spesifisert risikomateriale fjernes,
f.
kjøkken- og matavfall fra transportmidler i internasjonal trafikk, og
g.
blandinger av kategori 1-materiale og enten kategori 2- eller kategori 3-materiale eller begge deler.
Artikkel 12 Disponering og bruk av kategori 1-materiale
Kategori 1-materiale skal
a.
disponeres som avfall ved avfallsforbrenning
i.
direkte uten forutgående bearbeiding, eller
ii.
etter bearbeiding, med trykksterilisering dersom vedkommende myndighet krever det, og da skal det resulterende materialet merkes permanent,
b.
dersom kategori 1-materialet er avfall, gjenvinnes eller disponeres ved samforbrenning
i.
direkte uten forutgående bearbeiding, eller
ii.
etter bearbeiding, ved trykksterilisering dersom vedkommende myndighet krever det, og da skal det resulterende materialet merkes permanent,
c.
dersom det gjelder annet kategori 1-materiale enn det som er nevnt i artikkel 8 bokstav a) i) og ii), disponeres ved bearbeiding med trykksterilisering, og da skal det resulterende materialet merkes permanent og nedgraves på en godkjent fyllplass,
d.
dersom det gjelder kategori 1-materiale nevnt i artikkel 8 bokstav f), disponeres ved nedgraving på en godkjent fyllplass,
e.
brukes som brensel i forbrenningsprosessen, med eller uten forutgående bearbeiding, eller
f.
brukes til framstilling av avledede produkter nevnt i artikkel 33, 34 og 36 som bringes i omsetning i samsvar med nevnte artikler.