1. The page is not available in english
    English homepage

Import av produkter som kan inneholde floghavre

Krav til virksomheter som importerer, produserer eller omsetter hele korn, erter og frø som fôr. 

Publisert

Forbud mot produkter som inneholder floghavre

I henhold til forskrift om floghavre § 8 er det forbudt å importere floghavre og produkter som inneholder floghavre. Unntak av korn, oljefrø og erter til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet ødelegger spireevnen hos floghavre.

Det er også forbudt å omsette floghavre, og avlinger og produkter som inneholder floghavre, med unntak av omsetning til en virksomhet som i sin videre behandling ødelegger spireevnen hos floghavre.

I § 12 stilles spesielle krav til virksomheter som produserer eller importerer fôr. Her går det fram at det er tillatt å omsette helt korn, erter og frø som skal brukes til fôr, under forutsetning av at varen før omsetning er prøvetatt og ved analyse funnet fri for floghavre. Kravet om analyse av varen eller partiet, retter seg mot alle som omsetter fôrvarer av korn, erter og frø (jf § 2 og § 12) uavhengig av dyreslag, noe som betyr at fôr både til husdyr og til villfugler er omfattet av kravet.

Fôr til kjæledyr (selskapsdyr) er unntatt fra kravet om prøvetaking og analyse. Kjæledyr er definert som dyr av arter som mennesker vanligvis fôrer og holder, for andre formål enn konsum og oppdrett, jf. definisjon i  animaliebiproduktforskriften § 2, jf. EU forordning (EF) nr. 1069/2009, art. 3. Hest regnes ikke som kjæle- eller selskapsdyr. Forskrift om floghavre § 12 gjengis her i sin helhet:

Korn, erter og frø som skal brukes til fôr, skal før omsetning enten være:

a) så fint malt eller blitt behandlet på annen måte slik at spireevnen i eventuell floghavre er ødelagt eller

b) prøvetatt og ved analyse funnet å være fri for floghavre. Det skal tas ut en representativ prøve på 1 kg pr. 10 tonn. For partier mindre enn 10 tonn, skal prøven være på 1 kg. I fôr til villfugler skal det tas ut en prøve på 1 kg pr. 25 tonn. For partier mindre enn 25 tonn, skal prøven være på 1 kg.

Bestemmelsen gjelder ikke fôr til selskapsdyr.

Krav til prøvetaking

Kravet om prøvetaking og analyse av varen eller partiet gjelder uavhengig av om varen er produsert i Norge eller et annet land. For å kunne analysere varen, er det krav om at det tas ut en representativ prøve som blir gjenstand for analyse. En måte å sikre at prøven er representativ, er å følge tilsvarende krav til prøvetakingen som i forskrift om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyse i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer (fôranalyseforskriften). Vedlegg I beskriver krav til prøvetakingen.

Prøvens størrelse skal som hovedregel være på 1 kg pr. 10 tonn. For partier mindre enn 10 tonn, skal prøven være på 1kg. I fôr til villfugler skal det tas ut en prøve på 1 kg pr. 25 tonn. For partier mindre enn 25 tonn, skal prøven være på 1 kg. Virksomheten som importerer og/eller omsetter varen, må kunne dokumentere hvordan prøven er tatt ut.

Krav til analyser

Med analyse menes en systematisk gjennomgang av en representativ prøve utført ved et laboratorium, for å påvise eventuelle frø av floghavre. Dersom det finnes ett eller flere frø av floghavre i den analyserte prøven, skal ikke partiet prøven representerer importeres til eller omsettes i Norge.

Laboratoriet der analysen foretas, må kunne dokumentere at virksomheten drives etter akkrediteringsnormer satt av International Seed Testing Association (ISTA) eller tilsvarende, og/eller etter ISO-standard for laboratorievirksomhet. Den/de som utfører analysen, skal kunne dokumentere kompetanse på at de kan gjenkjenne frø av floghavre (Avena fatua L.), og kunne skille disse fra fatuoider og vanlig havre (Avena sativa L.). Analysebeviset/-sertifikatet skal være på norsk, skandinavisk eller engelsk.

Mattilsynet bruker Kimen Såvarelaboratoriet AS som innehar denne kompetansen, ved diagnostisering av floghavre etter funn av planter på landbrukseiendommer.

Regelverk

Forskrift om floghavre

§ 8. Forbud mot og vilkår for import og omsetning
Det er forbudt å importere floghavre og produkter som inneholder floghavre, med unntak av import av korn, oljefrø og erter til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette floghavre, og avlinger og produkter som inneholder floghavre, med unntak av omsetning til en virksomhet som i sin videre behandling ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette lo, julenek, halm, frøhalm, korn- og frøavrens, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord fra eiendom hvor det er floghavre, med unntak av produkter som er behandlet slik at spireevnen til eventuell floghavre er ødelagt, eller til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
§ 12. Krav til virksomheter som produserer eller importerer fôr
Korn, erter og frø som skal brukes til fôr, skal før omsetning enten være:
  1. a.
    så fint malt eller blitt behandlet på annen måte slik at spireevnen i eventuell floghavre er ødelagt eller
  2. b.
    prøvetatt og ved analyse funnet å være fri for floghavre. Det skal tas ut en representativ prøve på 1 kg pr. 10 tonn. For partier mindre enn 10 tonn, skal prøven være på 1 kg. I fôr til villfugler skal det tas ut en prøve på 1 kg pr. 25 tonn. For partier mindre enn 25 tonn, skal prøven være på 1 kg.
Bestemmelsen gjelder ikke fôr til selskapsdyr.
§ 2. Virkeområde
Forskriften retter seg mot eiere og driftsansvarlige for landbrukseiendommer og ansvarlige for areal som grenser mot dyrka mark på naboeiendom, veier og åpne vannveier. Forskriften retter seg også mot alle som importerer, omsetter, transporterer, lagrer, tørker og emballerer produkter som inneholder eller kan inneholde floghavre. Videre retter forskriften seg mot ansvarlige for landbruksmaskiner og annet utstyr i landbruket, og anleggsmaskiner som er benyttet på areal med mulig forekomst av floghavre.
I denne forskriften forstås med floghavre planter, plantedeler og frø av Avena fatua L.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliebiproduktforskriften

Artikkel 3
Definisjoner
I denne forordning menes med
  1. 1.
    «animalske biprodukter» hele kropper eller deler av dyr, produkter av animalsk opprinnelse eller andre produkter fra dyr, som ikke er beregnet på konsum, herunder oocytter, embryoer og sæd,
  2. 2.
    «avledede produkter» produkter som er framstilt ved en eller flere behandlinger, omdanninger eller trinn i bearbeidingen av animalske biprodukter,
  3. 3.
    «produkter av animalsk opprinnelse» produkter av animalsk opprinnelse som definert i nr. 8.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,
  4. 4.
    «skrott» skrott som definert i nr. 9.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,
  5. 5.
    «dyr» virvelløse dyr eller virveldyr,
  6. 6.
    «produksjonsdyr»
    1. a.
      alle dyr som holdes, oppfôres eller oppdrettes av mennesker og som brukes i produksjonen av næringsmidler, ull, pels, fjør, huder og skinn eller alle andre produkter fra dyr eller for andre landbruksformål,
    2. b.
      dyr av hestefamilien,
  7. 7.
    «vilt dyr» alle dyr som ikke holdes av mennesker,
  8. 8.
    «kjæledyr» alle dyr av arter som mennesker vanligvis fôrer og holder, for andre formål enn konsum og oppdrett,
  9. 9.
    «vanndyr» vanndyr som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2006/88/EF,
►M2
10. «vedkommende myndighet» vedkommende myndigheter som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625.*
◄M2
  1. 11.
    «driftsansvarlig» den fysiske eller juridiske personen som har faktisk kontroll over et animalsk biprodukt eller et avledet produkt, herunder transportører, forhandlere og brukere,
  2. 12.
    «bruker» den fysiske eller juridiske personen som bruker animalske biprodukter og avledede produkter for særlige fôringsformål, for forskningsformål eller for andre særskilte formål,
  3. 13.
    «virksomhet» eller «anlegg» ethvert sted der det utøves en aktivitet som omfatter håndtering av animalske biprodukter eller avledede produkter, med unntak av fiskefartøyer,
  4. 14.
    «bringe i omsetning» enhver virksomhet som har som formål å selge animalske biprodukter eller avledede produkter til en tredjemann i Fellesskapet, eller enhver annen form for levering mot betaling eller kostnadsfritt til en slik tredjemann, eller lagring med sikte på levering til en slik tredjemann,
►M2
  1. 15.
    «transitt» transitt som definert i artikkel 3 nr. 44 i forordning (EU) 2017/625.
◄M2
  1. 16.
    «eksport» forflytning fra Fellesskapet til en tredjestat,
  2. 17.
    «overførbar spongiform encefalopati (TSE)» alle typer spongiform encefalopati som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 999/2001,
  3. 18.
    «spesifisert risikomateriale» spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001,
  4. 19.
    «trykksterilisering» bearbeiding av animalske biprodukter etter at partikkelstørrelsen er redusert til høyst 50 mm ved oppvarming til en kjernetemperatur på over 133 °C i minst 20 minutter uten avbrudd ved et absolutt trykk på minst 3 bar,
  5. 20.
    «husdyrgjødsel» alle ekskrementer og/eller urin fra andre produksjonsdyr enn oppdrettsfisk, med eller uten strø,
  6. 21.
    «godkjent fyllplass» en fyllplass som er omfattet av en tillatelse utstedt i henhold til direktiv 1999/31/EF,
  7. 22.
    «organisk gjødsel» og «jordforbedringsmidler» materiale av animalsk opprinnelse som enten sammen eller hver for seg brukes til å opprettholde eller bedre plantenes næringsopptak og jordbunnens fysiske og kjemiske egenskaper og dens biologiske aktivitet; disse materialene kan bestå av husdyrgjødsel, umineralisert guano, mage- og tarminnhold, kompost og råtnerester,
  8. 23.
    «fjerntliggende områder» områder der dyrebestanden er så liten og disponeringsvirksomhetene eller -anleggene er så langt unna, at de nødvendige ordningene for å samle inn og transportere animalske biprodukter ville være uforholdsmessig tyngende i forhold til disponering lokalt,
  9. 24.
    «næringsmidler» næringsmidler som definert i artikkel 2 i forordning (EF) nr. 178/2002,
  10. 25.
    «fôr» eller «fôrvarer» fôr eller fôrvarer som definert i artikkel 3 nr. 4 i forordning (EF) nr. 178/2002,
  11. 26.
    «sentrifuge- eller separatorslam» materiale innsamlet som et biprodukt etter rensing av rå melk og separering av skummet melk og fløte fra rå melk,
  12. 27.
    «avfall» avfall som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF.
►M2
◄M2
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Fôranalyseforskriften

VEDLEGG I
Prøvetakingsmetoder
1. Formål og virkeområde
Prøver som er beregnet på offentlig kontroll av fôr, skal tas i samsvar med de metodene som beskrives nedenfor. Prøver som innhentes på denne måten, skal betraktes som representative for prøvemengdene.
Formålet med representativ prøvetaking er å ta ut en brøkdel av et parti på en slik måte at særlige kjennetegn som fastsettes ved denne brøkdelen, representerer gjennomsnittet av partiets kjennetegn. Det skal tas ut prøver av partiet gjennom gjentatte uttak av enkeltprøver fra forskjellige steder i partiet. Disse enkeltprøvene skal blandes slik at de utgjør en samleprøve som det tillages representative sluttprøver fra gjennom representativ deling.
Dersom det ved en visuell kontroll eller på grunnlag av andre relevante opplysninger viser seg at en del av fôret som det skal tas prøver av, er av en annen kvalitet enn resten av fôret i samme parti, skal slike deler skilles fra resten av fôret og behandles som et særskilt delparti. Dersom det ikke er mulig å dele opp fôret i særskilte delpartier, skal det tas prøver som fra ett parti. I slike tilfeller skal dette nevnes i prøvetakingsrapporten.
Dersom det fastslås at fôr som det tas prøver av i samsvar med bestemmelsene i denne forordningen, ikke oppfyller EUs krav, og er en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse, skal det antas at alt fôr i dette partiet er berørt, med mindre det som følge av en nærmere vurdering ikke kan dokumenteres at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
Prøvetakingen kan også omfatte fôr som tilbys for salg av driftsansvarlige for fôrforetak ved hjelp av fjernkommunikasjonsmiddel i samsvar med artikkel 11 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/20091. Prøvetaking av fôrvarer som tilbys for salg ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler, skal i prinsippet være omfattet av punktene fastsatt i dette vedlegget. Spesifikke aspekter ved prøvetaking av fjernsalgsprøver er beskrevet i punkt 11.
2. Definisjoner
  • -
    Parti: en identifiserbar mengde fôr som det er fastslått har felles egenskaper som opprinnelse, sort, type emballasje, emballeringsbedrift, avsender eller merking, og når det gjelder en produksjonsprosess, en produsert enhet fra et og samme anlegg som benytter ensartede produksjonsparametrer, eller en rekke slike enheter, når de er framstilt fortløpende og oppbevares sammen.
  • -
    Prøvemengde: Et parti eller en identifisert del av et parti eller delparti.
  • -
    Forseglet prøve: En prøve som er forseglet på en måte som hindrer enhver tilgang til prøven uten å bryte eller fjerne forseglingen.
  • -
    Enkeltprøve: En mengde tatt fra ett punkt i prøvemengden.
  • -
    Samleprøve: En blanding av enkeltprøver som tas fra samme prøvemengde.
  • -
    Redusert prøve: En del av samleprøven som tas ut av denne gjennom representativ reduksjon.
  • -
    Sluttprøve: En del av samleprøven (blandet), av den reduserte prøven eller av den homogeniserte samleprøven, avhengig av kontrolltypen (se punkt 9.4).
  • -
    Laboratorieprøve: En prøve beregnet på laboratorieundersøkelse (som mottatt av laboratoriet), som kan være en sluttprøve, en redusert prøve eller en samleprøve.
  • -
    Fjernsalgsprøve: Prøve av et parti av fôr som tilbys for salg ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler.
3. Alminnelige bestemmelser
  • -
    Prøvene skal tas av personer som er godkjent for formålet av vedkommende myndighet.
  • -
    For en fjernsalgsprøve skal vedkommende myndighet ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler anmode driftsansvarlig for fôrforetaket om en mengde av fôret.
  • -
    Prøven skal forsegles på en måte som hindrer enhver tilgang til prøven uten å bryte eller fjerne forseglingen.
    Forseglingens merke bør være klart identifiserbart og synlig.
  • -
    Identifisering av prøven: Prøven skal være merket på en uutslettelig måte og må identifiseres på en slik måte at det er en utvetydig forbindelse til prøvetakingsrapporten.
  • -
    Fra hver enkelt samleprøve eller redusert prøve tas følgende sluttprøver: en til kontroll (håndhevingsformål) og en til den driftsansvarlige for fôrforetaket (klageadgangsformål). Til slutt kan det tas én sluttprøve til for referanseformål. Dersom hele samleprøven homogeniseres, skal sluttprøvene tas fra den homogeniserte samleprøven, med mindre en slik framgangsmåte er i strid med medlemsstatenes bestemmelser om rettighetene til den driftsansvarlige for fôrforetaket.
  • -
    I samsvar med artikkel 15 nr. 1 og 2 i forordning (EU) 2017/625 skal driftsansvarlige for fôrforetak når det er nødvendig for å gjennomføre offentlig prøvetaking, og når vedkommende myndigheter krever det,
  • -
    gi de vedkommende myndighetenes personale tilgang til utstyret de har kontroll over, herunder, om nødvendig, å stille til rådighet riktig prøvetakingsutstyr og personlig verneutstyr,
  • -
    bistå og samarbeide med personalet hos de vedkommende myndighetene for å legge til rette for prøvetakingen, herunder gjøre fôr tilgjengelig for personalet hos de vedkommende myndighetene.
4. Utstyr
4.1.
Prøvetakingsutstyret må være laget av materialer som ikke kan kontaminere produktene det skal tas prøver av. Utstyr som skal anvendes flere ganger, må være lett å rengjøre for å unngå krysskontaminering.
4.2.
Anbefalt utstyr for prøvetaking av fôr i fast form
4.2.1.
Manuell prøvetaking
4.2.1.1.
Flatbunnet prøvetakingsskuffe med loddrette sider.
4.2.1.2.
Prøvetakingssonde med lang spalte eller kamre. Prøvetakingssondens dimensjoner må være tilpasset prøvemengdens egenskaper (beholderens dybde, sekkens dimensjoner osv.) og størrelsen på de partiklene fôret består av.
Dersom prøvetakingssonden har flere åpninger for å sikre at prøvene tas på forskjellige steder langs sonden, skal åpningene være atskilt av kamre eller sekvensielt forskjøvne åpninger.
4.2.2.
Mekanisk prøvetaking
Egnet mekanisk utstyr kan brukes ved prøvetaking av fôr i bevegelse. Det mekaniske utstyret skal anses som egnet når det minst tar prøver av hele tverrsnittet av strømmen.
Prøvetaking av fôr i bevegelse (med høy flythastighet) kan utføres med automatisk prøvetakingsutstyr.
4.2.3.
Deleapparat
Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør utstyr som er konstruert for å dele opp prøven i omtrent like store deler, brukes for å tillage reduserte prøver på en representativ måte.
5. Kvantitative krav til antall enkeltprøver
  • -
    De kvantitative kravene i punkt 5.1 og 5.2 til antall enkeltprøver gjelder for prøvemengder med en vekt på opptil 500 tonn som det kan tas prøver av på en representativ måte. Den angitte framgangsmåten for prøvetaking gjelder også for mengder som er større enn den angitte største størrelsen på prøvemengden, forutsatt at det ses bort fra det høyeste antallet enkeltprøver som er angitt i de følgende tabellene i punkt 5.1.1, 5.1.3 og 5.1.5, at antall enkeltprøver fastsettes ved hjelp av den kvadratrotsformelen som er fastsatt i den relevante delen av framgangsmåten (se punkt 5.3), og at samleprøvens minstestørrelse økes proporsjonalt med dette. Dette er ikke til hinder for at et stort parti kan deles opp i mindre delpartier, og at det tas prøver av hvert delparti i samsvar med framgangsmåten som beskrives i punkt 5.1 og 5.2.
  • -
    Prøvemengden skal ha en størrelse slik at det kan tas prøver av alle dens bestanddeler.
  • -
    For svært store partier eller delpartier (> 500 tonn) og partier som transporteres eller lagres på en slik måte at det ikke kan tas prøver i samsvar med framgangsmåten som beskrives i punkt 5.1 og 5.2 i dette nummeret, anvendes den framgangsmåten for prøvetaking som er fastsatt i punkt 5.3.
  • -
    For fjernsalgsprøver kjenner vanligvis ikke vedkommende myndigheter til størrelsen på partiet som det anmodes om mengde fra. Framgangsmåten nevnt i punkt 5.1 og 5.2 kan derfor ikke benyttes. I dette tilfellet skal framgangsmåten som er beskrevet i punkt 11, brukes.
  • -
    Dersom den driftsansvarlige for fôrforetaket i henhold til regelverket har plikt til å overholde denne forordning som ledd i et obligatorisk overvåkingssystem, kan den driftsansvarlige for fôrforetaket avvike fra de kvantitative kravene som er fastsatt i dette nummeret for å ta hensyn til driftsmessige egenskaper, forutsatt at den driftsansvarlige for fôrforetaket på tilfredsstillende måte har godtgjort overfor vedkommende myndighet at prøvetakingsmetoden er likeverdig med hensyn til representativitet og etter godkjenning fra vedkommende myndighet.
  • -
    Dersom det ikke er mulig å anvende den fastsatte prøvetakingsmetoden med hensyn til de kvantitative kravene uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (på grunn av emballasjetypen, transportmiddelet, lagringsmåten osv.), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.
5.1.
Kvantitative krav til enkeltprøver i forbindelse med kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt fordelt i fôret
5.1.1.
Uemballert fôr i fast form
Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver
≤ 2,5 tonn 7
> 2,5 tonn √ (20 ganger det antallet tonn prøvemengden består av)*, opptil 40 enkeltprøver
* Når det oppnådde tallet er en desimalbrøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.
5.1.2.
Uemballert fôr i flytende form
Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver
≤ 2,5 tonn eller ≤ 2 500 liter 4 *
> 2,5 tonn eller > 2 500 liter 7 *
* Dersom det ikke er mulig å homogenisere væsken, skal antall enkeltprøver økes.
5.1.3.
Emballert fôr
Fôr (i fast og flytende form) kan emballeres i sekker, poser, bokser, tønner osv., som i den følgende tabellen er omhandlet som enheter. Fra store enheter (≥ 500 kg eller liter) tas prøver i samsvar med bestemmelsene om uemballert fôr (se punkt 5.1.1 og 5.1.2).
Prøvemengdens størrelse Minste antall enheter som det skal tas (minst) én enkeltprøve fra*
1–20 enheter 1 enhet **
21–150 enheter 3 enheter **
151–400 enheter 5 enheter **
> 400 enheter 1⁄4 av √ (antallet enheter som utgjør prøvemengden)*** , opptil 40 enheter
* Dersom åpningen av en enhet kan påvirke analysen (f.eks. lett bedervelig vått fôr), skal den uåpnede enheten utgjøre en enkeltprøve.
** For enheter med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter, skal en opprinnelig enhet utgjøre en enkeltprøve
*** Når det oppnådde tallet er en desimalbrøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.
5.1.4.
Fôrbriketter og saltslikkesteiner
Det skal tas prøver av minst én brikett eller saltslikkestein per prøvemengde på 25 enheter, men høyst fire briketter eller saltslikkesteiner.
For briketter eller saltslikkesteiner som ikke veier mer enn 1 kg hver, skal én enkeltprøve utgjøres av innholdet i én brikett eller én saltslikkestein.
5.1.5.
Grovfôr/fôrvekster
Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver*
≤ 5 tonn 5
> 5 tonn √ (5 ganger det antallet tonn prøvemengden består av)**, opptil 40 enkeltprøver
* Det erkjennes at det i enkelte situasjoner (f.eks. ved ensilasje) ikke er mulig å ta de påkrevde enkeltprøvene uten å skade partiet på en uakseptabel måte. En alternativ prøvetakingsmetode kan anvendes i slike situasjoner, og det er utarbeidet en veiledning for prøvetaking av slike partier, som er tilgjengelig på https://food.ec.europa.eu/system/files/2016-10/animal-feed-guidance_documents_691_2013_en.pdf
** Når det oppnådde tallet er en desimalbrøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.
5.2.
Kvantitative krav til enkeltprøver i forbindelse med kontroll av bestanddeler eller stoffer som kan være ujevnt fordelt i fôret
Disse kvantitative kravene til enkeltprøver skal anvendes i følgende situasjoner:
  • -
    kontroll av aflatoksiner, meldrøye, andre mykotoksiner og skadelige botaniske urenheter i fôrmidler,
  • -
    kontroll av krysskontaminering fra en bestanddel, herunder genmodifisert materiale eller stoff som vanligvis er ujevnt fordelt i fôr.
Dersom kontrollmyndigheten har en sterk mistanke om at det forekommer en ujevn fordeling også i tilfelle av krysskontaminering fra en bestanddel eller et stoff i en fôrblanding, kan de kvantitative kravene i den følgende tabellen anvendes.
Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver
< 80 tonn Se de kvantitative kravene i punkt 5.1. Antall enkeltprøver som skal tas, skal multipliseres med 2,5.
≥ 80 tonn 100
5.3.
Kvantitative krav til enkeltprøvene når det gjelder svært store partier
Når det gjelder store prøvemengder (prøvemengder > 500 tonn), er antall enkeltprøver som skal tas = 40 enkeltprøver + √tonn ved kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt fordelt i fôret, eller 100 enkeltprøver + √tonn ved kontroll av bestanddeler eller stoffer som kan være ujevnt fordelt i fôr.
6. Kvantitative krav til samleprøver
Det kreves én enkelt samleprøve per prøvemengde.
Fôrtype Samleprøvens minstestørrelse***
6.1. Uemballert fôr 4 kg
6.2. Emballert fôr: 4 kg***
6.3. Flytende eller halvflytende fôr: 4 liter
6.4. Fôrbriketter eller saltslikkesteiner:
6.4.1. Med en vekt på over 1 kg per stk. 4 kg
6.4.2. Med en vekt på inntil 1 kg per stk. Vekten av fire opprinnelige briketter eller saltslikkesteiner
6.5. Grovfôr/fôrvekster 4 kg****
* Dersom fôret det tas prøver av er av høy verdi, kan det tas en mindre mengde samleprøve, forutsatt at dette beskrives og dokumenteres i prøvetakingsrapporten.
** I henhold til bestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) nr. 619/2011 av 24. juni 2011 om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyser for den offentlige fôrkontrollen med hensyn til forekomst av genmodifisert materiale i påvente av godkjenning eller når godkjenningen er utløpt (EUT L 166 av 25.6.2011, s. 9) skal samleprøven til kontroll av forekomst av genmodifisert materiale inneholde minst 35 000 frø/korn. Dette innebærer at størrelsen på samleprøven skal være minst 10,5 kg for mais og 7 kg for soyabønner. For andre frø og korn, f.eks. bygg, hirse, havre, ris, rug, hvete og rapsfrø, tilsvarer størrelsen på samleprøven på 4 kg over 35 000 frø/korn.
*** Når det gjelder emballert fôr, er det heller ikke alltid mulig å oppnå en størrelse på 4 kg for samleprøven, avhengig av de enkelte enhetenes størrelse.
**** Når det gjelder grovfôr/fôrvekster med lav massetetthet (f.eks. høy, halm), skal samleprøven være på minst 1 kg.
7. Kvantitative krav til sluttprøver
Sluttprøver
Det kreves analyse av minst én sluttprøve. Mengden av sluttprøven som skal analyseres, skal ikke være mindre enn:
Fôr i fast form 500 g**********
Flytende eller halvtflytende fôr 500 ml*
* I henhold til bestemmelsene i forordning (EU) nr. 619/2011 skal sluttprøver til kontroll av forekomst av genmodifisert materiale inneholde minst 10 000 frø/korn. Dette innebærer at størrelsen på sluttprøven skal være minst 3 000 g for mais og 2 000 g for soyabønner. For andre frø og korn, f.eks. bygg, hirse, havre, ris, rug, hvete og rapsfrø, tilsvarer størrelsen på sluttprøven på 500 g over 10 000 frø/korn.
** Dersom størrelsen på samleprøven er betydelig mindre enn 4 kg eller liter (se fotnotene under punkt 6), kan det også tas en mindre mengde sluttprøve, forutsatt at dette beskrives og dokumenteres i prøvetakingsrapporten.
*** Når det gjelder prøvetaking av belgfrukter, korn og nøtter for å fastsette innholdet av rester av plantevernmidler, skal sluttprøvens minstestørrelse være 1 kg i samsvar med bestemmelsene i kommisjonsdirektiv 2002/63/EF av 11. juli 2002 om fastsettelse av fellesskapsmetoder for prøvetaking ved offentlig kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og om oppheving av direktiv 79/700/EØF (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 30).
**** Ved undersøkelse gjennom visuell eller mikroskopisk kontroll skal mengden av sluttprøven som skal undersøkes, være 1 kg.
8. Prøvetakingsmetode for svært store partier eller partier som lagres eller transporteres på en måte som gjør det umulig å ta prøver av hele partiet
8.1.
Generelle prinsipper
Dersom transport eller lagring av et parti gjør det umulig å ta enkeltprøver i hele partiet, bør det tas prøver av slike partier når partiet er i flyt.
Når det gjelder store lagre som er beregnet på lagring av fôr, bør driftsansvarlige oppfordres til å installere utstyr i lagrene, som gjør det mulig å foreta (automatisk) prøvetaking i hele det lagrede partiet.
Ved anvendelse av de prøvetakingsmetodene som er omhandlet i dette nummeret, underrettes den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant om prøvetakingsmetoden. Dersom den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant er i tvil når det gjelder denne framgangsmåten for prøvetaking, skal den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant gi vedkommende myndighet mulighet til å ta prøver av hele partiet for den driftsansvarliges regning.
8.2.
Store partier som transporteres med skip
8.2.1.
Dynamisk prøvetaking av store partier som transporteres med skip
Prøvetaking av store partier i skip skal fortrinnsvis foretas mens produktet er i flyt (dynamisk prøvetaking).
Prøvetakingen skal foretas per lasterom (enhet som kan atskilles fysisk). Lasterommene tømmes imidlertid ikke hver for seg, så den opprinnelige fysiske atskillelsen eksisterer ikke lenger etter overføringen til lagringsstedene. Prøvetaking kan derfor foretas enten på grunnlag av den opprinnelige fysiske atskillelsen eller atskillelsen etter overføringen til lagringsstedene.
Det kan ta flere dager å losse et skip. Vanligvis skal prøvetaking foretas med jevne mellomrom så lenge lossingen pågår. Det er imidlertid ikke alltid mulig eller hensiktsmessig at en offisiell inspektør er til stede for å ta prøver under hele lossingen. Det er derfor tillatt å ta prøver av en del (prøvemengde) av hele partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking.
Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
Selv om den offisielle prøven tas automatisk, skal en inspektør være til stede. Dersom den automatiske prøvetakingen foretas med forhåndsinnstilte parametrer som ikke kan endres under prøvetakingen, og enkeltprøvene samles i en forseglet beholder som hindrer eventuell svindel, kreves det at inspektøren er til stede bare når prøvetakingen starter, hver gang prøvebeholderen skal skiftes ut og når prøvetakingen avsluttes.
8.2.2.
Statisk prøvetaking av partier som transporteres med skip
Dersom prøvetakingen foretas på en statisk måte, må det anvendes samme framgangsmåte som den som gjelder for lagringssteder (siloer) som er tilgjengelige ovenfra (se punkt 8.4.1).
Prøvene skal tas (ovenfra) fra den tilgjengelige delen av partiet/lasterommet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
8.3.
Prøvetaking av store partier som oppbevares i lagre
Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
8.4.
Prøvetaking fra lagre (siloer)
8.4.1.
Prøvetaking fra siloer som er (lett) tilgjengelige ovenfra
Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra størrelsen på den delen som tas ut for prøvetaking. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
8.4.2.
Prøvetaking fra siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer)
8.4.2.1.
Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en størrelse på > 100 tonn
Det kan ikke tas prøver på en statisk måte av fôr som lagres i slike siloer. Dersom det skal tas prøver av fôr i en slik silo og det ikke er mulig å flytte partiet, skal det derfor inngås avtale med den driftsansvarlige om at han/hun skal underrette inspektøren om når siloen vil bli tømt, slik at det kan tas prøver mens fôret er i flyt.
8.4.2.2.
Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en størrelse på < 100 tonn
Prøvetakingsmetoden innebærer at en mengde på 50–100 kg overføres til en beholder og at prøven tas fra denne. Samleprøvens størrelse skal tilsvare hele partiet, og antall enkeltprøver skal beregnes ut fra mengden i den siloen som overføres til en beholder med sikte på prøvetaking. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
8.5.
Prøvetaking av uemballert fôr i store lukkede beholdere
Prøver fra slike partier kan ofte ikke tas før de losses. Det er i enkelte tilfeller mulig å losse beholderne ved innførsel eller kontroll, og prøvetakingen bør derfor foretas når beholderne losses.
9. Veiledning for uttak, tillaging og emballering av prøvene
9.1.
Generelt
Prøvene må tas og tillages uten unødig opphold idet det tas hensyn til de forholdsreglene som er nødvendige for å unngå at produktet endres eller kontamineres. Instrumenter, overflater og beholdere som prøvene skal plasseres i, må være rene og tørre.
9.2.
Enkeltprøver
Enkeltprøver må tas vilkårlig og være jevnt fordelt fra hele prøvemengden, og de må være av tilnærmet samme størrelse.
Enkeltprøvens størrelse skal være på minst 100 g eller 25 g når det gjelder grovfôr/fôrvekster med lav massetetthet.
Dersom det i henhold til den prøvetakingsmetoden som er fastsatt i punkt 8, skal tas færre enn 40 enkeltprøver, skal enkeltprøvenes størrelse fastsettes ut fra størrelsen som kreves for samleprøver (se punkt 6).
Dersom det skal tas prøver av mindre partier av emballert fôr, og det i henhold til de kvantitative kravene skal tas et begrenset antall enkeltprøver, skal en enkeltprøve utgjøres av innholdet i én opprinnelig enhet med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter.
Ved prøvetaking av emballert fôr som består av små enheter (f.eks. < 250 g), avhenger antall enkeltprøver av enhetens størrelse.
Ved fjernsalg av prøver avhenger enkeltprøvens størrelse av enhetens størrelse og kan også inneholde mindre enn 100 g eller 100 ml i enkelte tilfeller.
9.2.1.
Uemballert fôr
Prøvetaking kan om nødvendig foretas mens prøvemengden er i bevegelse (under lasting eller lossing).
9.2.2.
Emballert fôr
Etter at det fastsatte antallet enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i punkt 5, skal en del av innholdet i hver enhet tas ut med sonde eller skuffe. Prøvetakingen kan om nødvendig foretas etter at enhetene er tømt hver for seg.
9.2.3.
Flytende eller halvtflytende fôr som er homogenisert eller kan homogeniseres
Etter at det fastsatte antallet enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i punkt 5, homogeniseres innholdet om nødvendig, og det tas ut en mengde fra hver enhet.
Enkeltprøvene kan eventuelt tas mens innholdet tømmes ut.
9.2.4.
Flytende eller halvtflytende fôr som ikke kan homogeniseres
Etter at det fastsatte antallet enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i punkt 5, skal det tas prøver fra forskjellige nivåer.
Prøver kan også tas mens innholdet i beholderne tømmes ut, men de første fraksjonene skal kasseres.
I begge tilfeller må samlet uttatt volum ikke være mindre enn 10 liter.
9.2.5.
Fôrbriketter og saltslikkesteiner
Etter at det fastsatte antallet briketter eller saltslikkesteiner er valgt ut til prøvetaking som angitt i punkt 5, kan det tas ut en prøve fra en del av hver brikett eller saltslikkestein. Dersom det er mistanke om at briketten eller saltslikkesteinen ikke er homogen, kan hele briketten eller saltslikkesteinen tas ut som prøve.
For briketter eller saltslikkesteiner som ikke veier mer enn 1 kg hver, skal én enkeltprøve utgjøres av innholdet i én brikett eller én saltslikkestein.
9.3.
Tillaging av samleprøver
Enkeltprøvene skal blandes slik at de utgjør én enkelt samleprøve.
9.4.
Tillaging av sluttprøver
Materialet i samleprøven skal blandes omhyggelig2
Hver prøve skal plasseres i en egnet beholder. Alle nødvendige tiltak må treffes for å unngå at prøvens sammensetning endres eller at den kontamineres eller forfalskes under transport eller lagring.
9.4.1.
Jevnt fordelte stoffer
Ved kontroll av bestanddeler eller stoffer som er jevnt fordelt i fôret, kan samleprøven reduseres på en representativ måte til minst 2,0 kg eller 2,0 liter (redusert prøve)3 fortrinnsvis ved anvendelse av et mekanisk eller automatisk deleapparat. Ved kontroll av forekomst av rester av pesticider i belgfrukter, korn og trenøtter skal minstestørrelsen på den reduserte prøven være 3 kg. Dersom fôrtypen gjør det umulig å anvende et deleapparat, eller dersom et deleapparat ikke er tilgjengelig, kan prøven reduseres med firedelingsmetoden.
Fra samleprøven eller de reduserte prøvene tillages sluttprøvene (til kontroll-, klageadgangs- og eventuelt referanseformål) av tilnærmet samme størrelse og i samsvar med de kvantitative kravene i punkt 7.
9.4.2.
Ujevnt fordelte stoffer
Ved kontroll av bestanddeler, herunder genmodifisert materiale eller stoffer som kan være ujevnt fordelt i fôr, skal samleprøven være
  1. i.
    fullstendig homogenisert. Fra de homogeniserte samleprøvene tillages deretter sluttprøvene (til kontroll-, klageadgangs- og eventuelt referanseformål) av tilnærmet samme størrelse og i samsvar med de kvantitative kravene i punkt 7, eller
  2. ii.
    redusert til minst 2 kg eller 2 liter4 ved anvendelse av et mekanisk eller automatisk deleapparat. Bare i tilfeller der fôrtypen gjør det umulig å anvende et deleapparat, kan prøven om nødvendig reduseres med firedelingsmetoden. Med sikte på kontroll av forekomst av genmodifisert materiale i henhold til forordning (EU) nr. 619/2011 må den reduserte prøven inneholde minst 35 000 frø/korn for å oppnå sluttprøvene som kreves til håndhevings-, klageadgangs- og referanseformål på minst 10 000 frø/korn (se fotnote ** i punkt 6 og fotnote * i punkt 7).
Fra den reduserte prøven tillages sluttprøvene av tilnærmet samme størrelse og i samsvar med de kvantitative kravene i punkt 7.
9.5.
Emballering av prøver
Beholderne eller pakningene skal forsegles og forsynes med etiketter på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen brytes. Hele etiketten må inngå i forseglingen. Alternativt kan prøven plasseres i en beholder som kan lukkes på en slik måte at den ikke kan åpnes uten at det medfører uopprettelig skade på beholderen, slik at man unngår gjenbruk av beholderen.
9.6.
Sending av prøver til laboratoriet
Prøven skal uten unødig opphold sendes til det utpekte analyselaboratoriet sammen med de opplysningene som er nødvendige for analysen.
2 Eventuelle klumper skal løses opp (om nødvendig ved at de tas ut og legges tilbake i prøven).
3 Unntatt når det gjelder grovfôr/fôrvekster med lav massetetthet.
4 Unntatt når det gjelder grovfôr/fôrvekster med lav massetetthet.
10. Registrering av prøver
For hver prøve må det utarbeides en rapport slik at hver prøvemengde og dens størrelse kan identifiseres på en utvetydig måte.
Ethvert avvik fra prøvetakingsmetoden som er fastsatt i denne forordning, skal også registreres.
De registrerte opplysningene skal gjøres tilgjengelige for det offisielle kontrollaboratoriet samt for den driftsansvarlige for fôrforetaket og/eller det laboratoriet som er utpekt av fôrforetaket.
11. Fjernsalgsprøve
  • -
    For en fjernsalgsprøve skal den driftsansvarlige for fôrforetaket anmodes om fôret ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler. Når vedkommende myndighet i slike tilfeller anmoder om fôr, trenger den ikke å identifisere seg med en offisiell identitet for den driftsansvarlige for fôrforetaket, og kan bruke skjult identitet.
  • -
    Samleprøven og sluttprøvene av fjernsalgsprøven skal tas umiddelbart etter mottak av sendingen av personer som er godkjent for dette. For å generere samleprøven må et passende antall enkeltprøver tas vilkårlig og jevnt fordelt fra den samlede innhentede mengden og blandes/homogeniseres nøye, i samsvar med prinsippene fastsatt i punkt 5 og punkt 9.2 og 9.3, så langt det er mulig. Hvis fôret pakkes i enkeltenheter, skal det innhentes minst fire enheter som det skal tas minst én enkeltprøve fra. Dersom det i hvert enkelt tilfelle viser seg at de innhentede enhetene kommer fra forskjellige partier, skal antallet enheter som det skal tas prøver av, reduseres og begrenses til de enhetene som kommer fra samme parti. Ved analyse av fjernsalgsprøven for bestanddeler eller stoffer som er ujevnt fordelt i fôr, skal antall enkeltprøver være minst 2,5 ganger høyere enn for prøver som er analysert for stoffer som er jevnt fordelt i fôret.
Fra samleprøven tas deretter de tilsvarende sluttprøvene (til kontroll-, klageadgangs- og eventuelt referanseformål) i samsvar med prinsippene fastsatt i punkt 9.4 i den grad det er mulig, og prøvetakingsprotokollen viser at prøven er en fjernsalgsprøve. Vedkommende myndighet underretter deretter umiddelbart den driftsansvarlige for fôrforetaket om prøvetakingen. Den driftsansvarlige for fôrforetaket varsles også om at vedkommende myndighet, når det er mulig, stiller én prøve (for klageadgang) til rådighet for dem på et angitt sted, og at prøven brukes til klageadgangsformål eller sendes til den driftsansvarlige for fôrforetaket eller til det laboratoriet som er utpekt av den driftsansvarlige for fôrforetaket i samsvar med gjeldende nasjonale regler.
Dersom prøven sendes direkte til det offisielle laboratoriet, skal sluttprøven klargjøres og forsegles i laboratoriet av personer som er godkjent for formålet, eller i nærvær av personer som er godkjent for formålet. Prøvetakingsprotokollen for fjernsalgsprøven skal sendes umiddelbart etter at sluttprøvene er utarbeidet til den kompetente myndigheten, som underretter den driftsansvarlige for fôrforetaket om prøvetakingen.
Den mengden som driftsansvarlig for fôrforetak leverer til vedkommende myndighet, anses for å utgjøre en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse. Dersom det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, skal det, i samsvar med artikkel 15 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/20025, også når det gjelder fjernsalgsprøver, antas at alt fôr i dette partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering (eventuelt ved en kontroll på stedet) kan konstateres at det ikke finnes belegg for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.
5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
◄M8
►M8
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Krav til virksomheter som importerer og omsetter snittblomster, julenek m.m.

Virksomheter som for eksempel blomsterbutikker eller andre som importerer og omsetter produkter som snittblomster, gras og pyntegrønt til dekorasjonsformål, er ansvarlige for å overholde forbudet mot import og omsetning av floghavre.

Virksomheten må ved import sørge for at sendingene ikke inneholder floghavre.

På det europeiske markedet omsettes det floghavre til pryd eller dekorasjonsformål. Det latinske navnet for floghavre er Avena fatua L, på engelsk «wild oat». Det er ikke uvanlig at norske importører av snittblomster også importerer avskårne grønne planter, f.eks. strå av ulike kornarter som hvete og havre og forskjellige andre arter i grasfamilien.

Mattilsynet har påvist flere tilfeller av floghavre på det norske markedet, der produktene er merket med andre navn enn Avena fatua L., eller der virksomheten mangler opplysninger om hvilken art det er. Før en sending tas inn i landet, må importørene derfor forsikre seg om at det ikke inngår floghavre i sendingen.

Blomsterbuketter og blomsterdekorasjoner er produkter som skal selges uten noen videre behandling. Spireevnen til eventuell floghavre vil derfor opprettholdes fram til forbruker, og også etter at buketten er kastet i komposten eller hagen. Derfra kan floghavre spre seg til omliggende åkrer og gjøre stor skade.

Import og omsetning av julenek

Virksomheter som importerer og omsetter julenek, er ansvarlige for å overholde forbudet mot import og omsetning av floghavre. Ved import av julenek er det grunn til å være særdeles nøye for å unngå ulovlig import og omsetning av floghavre. Julenek består av vanlig havre (Avena sativa L.), men kan inneholde enkelte floghavrestrå. Dette kan være vanskelig å oppdage. En virksomhet som importerer julenek, kan redusere risikoen for å bryte forbudet mot import av floghavre, ved å kreve dokumentasjon på at julenekene er høstet på arealer som er frie for floghavre.