8.1 8.1 Slik oppbevarer du plantevernmidler
Kravene til oppbevaring av plantevernmidler framgår både av plantevernmiddelforskriften og av opplysninger på preparatenes etikett.
Det kan være greit å være oppmerksom på følgende:
Yrkespreparater skal ventileres til friluft hvis dette står på preparatets etikett eller sikkerhetsdatablad. Det er også et krav om at preparatene skal oppbevares i et tett skap eller rom. Dette er ikke i strid med kravet om ventilasjon, men betyr at preparatet skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende.
Både yrkespreparater og hobbypreparater skal oppbevares i lukket og tett beholder. Med dette menes for eksempel en plastboks med tett lokk eller en kanne med kork som kan skrus igjen.
En entreprenør med gyldig autorisasjonsbevis kan oppbevare yrkespreparater hos en bonde uten gyldig autorisasjonsbevis, så lenge skapet eller lageret er avlåst og i henhold til reglene.
Oppbevar nytteorganismer for biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i samsvar med informasjonen på etiketten.
Hvordan skal jeg oppbevare hobbypreparater?
Hobbypreparater skal oppbevares atskilt fra husholdningsartikler som mat, kosmetikk og legemidler. Åpnet pakning skal oppbevares i lukket og tett beholder. Konsentrerte hobbypreparater må oppbevares i avlåst skap eller rom. Følg anvisningene på pakningen.
Med en lukket og tett beholder mener vi for eksempel en plastboks med tett lokk eller en kanne med skrukork.
Selv om disse forskriftskravene bare gjelder for forhandlere og distributører, er det likevel viktig at også privatpersoner behandler og oppbevarer hobbypreparater med forsiktighet, for egen og andres sikkerhet.
8.2 8.2 Behandling og levering av rester, emballasje og ubrukte plantevernmidler
Se hvordan du håndterer rester, emballasje og ubrukte plantevernmidler. Du får også vite hva du gjør med materialer du fjerner fra veksthus hvis du har brukt spesialpreparater for vektshus.
Regelverket krever at håndtering av plantevernmiddelrester og -emballasje ikke skal sette menneskers helse eller miljøet i fare. Behandlingen av avfall kan gi utslipp av klimagasser, tungmetaller og andre helse- og miljøfarlige stoffer. For å unngå at miljøgifter havner i naturen, er det viktig at avfall tas hånd om på en forsvarlig måte. Rettledning på plantevernmiddeletiketten skal alltid følges.
Hvordan skal emballasje for plantevernmidler håndteres?
Emballasje for plantevernmidler skal skylles grundig i samsvar med opplysninger på preparatets etikett. Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan du levere som vanlig avfall. Plastemballasje kildesorteres, og det anbefales å lage hull i emballasjen for å hindre gjenbruk. Konsentrerte plantevernmiddelrester og ikke rengjort emballasje må leveres til godkjent mottak for farlig avfall.
Mattilsynet forvalter plantevernmiddelregelverket og Miljødirektoratet forvalter avfallsregelverket. På Avfallsdeklarering.no finner du ytterlig veiledning om håndtering av farlig avfall, liste over godkjente avfallsmottak og skjema for avfallsdeklarering:
Avfallsdeklarering (avfallsdeklarering.no)
Vi gjør deg oppmerksom på at opplysning om avfallsklassifisering, som kreves ved avfallsdeklarering, finnes på etiketten. Dette understreker viktigheten av opplysningene på etiketten.
Hvor kan jeg levere plantevernmidler som ikke skal benyttes?
Plantevernmidler som har mistet sin godkjenning eller som av andre grunner ikke skal benyttes, må leveres til godkjent mottak for farlig avfall.
Hva er kravene til planteavfall og jordrester fra veksthus?
Planteavfall fra veksthus som lagres utendørs kan forurense grunnvann og overflatevann med både plantevernmiddelrester og næringsstoffer. Lagringsplass velges derfor med omhu, og dette følger kommunen opp etter forurensingsregelverket. Dersom det i veksthusproduksjonen er benyttet spesialpreparat for veksthus, kreves det at jord- og planteavfallet lagres på tett underlag og skjermet for nedbør i minst ett år etter siste tilførsel.
Dette er spesialpreparater for veksthus
Spesialpreparater for veksthus er plantevernmidler som etter en miljøvurdering ikke vil være godkjent for vanlig bruk på friland. Det vil fremgå av etiketten om det er et spesialpreparat for veksthus. Per oktober 2023 er det kun ett plantevernmiddel (Mainspring) som har denne merkingen. Spesialpreparatene er kun for yrkesbruk.
Reglene for lagring når du har brukt spesialpreparater
Kravet gjelder kun ved bruk av spesialpreparater for veksthus, altså ikke for alle preparater som bare er godkjent i veksthus. Kravet til spesiell lagring gjelder kun dersom disse midlene er brukt i Norge, og ikke der slike midler bare er brukt før import av plantematerialet til Norge.
Regelverket stiller bare et funksjonskrav til valg av underlag og dekke, og ikke krav til spesifikke materialer eller byggeløsninger. Presenning vil trolig ikke være solid nok til å brukes som underlag. Som dekke for nedbør kan det imidlertid fungere, det kommer blant annet an på lokale værforhold.
Med tett underlag reduseres avrenning til nær- og vannmiljø, og væskemengden som må samles opp reduseres ved å skjerme for nedbør. Mengden væske som samles opp vil være avhengig av hvilket materiale som lagres. Det finnes ulike biobed/rensebed som kan benyttes, væsken kan tilbakeføres i komposten eller leveres på kommunalt avløp. Det siste forutsetter at kommunen tillater slike påslipp.
Etter lagring i ett år vil materialet ha gjennomgått ulike prosesser som reduserer miljørisikoen. Kompostering er ikke et krav, men det har noen fordeler. I tillegg til å bidra til nedbryting av plantevernmidler, er det med på å fjerne smittestoffer, som for eksempel plantesykdommer. Du finner mer informasjon på Norsk landbruksrådgiving sine nettsider om håndtering av organisk avfall fra grønnsaksproduksjon i veksthus:
Håndtering av organisk avfall fra grønnsaksproduksjon i veksthus (nlr.no)
Avfallet kan etter ett år brukes på eget areal eller omsettes i tråd med kravene i forskrift om organisk gjødsel (lovdata.no). Det innebærer blant annet registrering og krav til analyser av næringsstoffer og tungmetaller. I tillegg må avfallet være behandlet slik at det er fritt for smittestoffer, som for eksempel plantesykdommer. Bruk på eget eller leid areal er ikke omfattet av registreringskrav.
Avfallet inkluderer vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og liknende som fjernes fra veksthuset. Dersom det kun sprøytes direkte på én av flere kulturer i veksthuset, gjelder kravet bare for denne kulturen. Det bør likevel vurderes om risikoen for kontaminering av nærliggende planter og vekstmedium er så stor at dette avfallet også bør følge lagringskravet. Dersom man velger å behandle avfall hvor det er brukt spesialpreparat i egen haug adskilt fra annet avfall, er det viktig at dette kan dokumenteres når Mattilsynet fører tilsyn.
Avfallet kan alternativt leveres til et anlegg som behandler organisk avfall, men det skal opplyses om hvilket avfall det er og Mattilsynet kan spørre om dokumentasjon på at det er levert. Mottaker må også oppfylle lagringskravene.
8.3 8.3 Hvor finner jeg informasjon om godkjente plantevernmidler?
Se hvor du finner informasjon om godkjente plantevernmidler.
Alle godkjente plantevernmidler skal ha godkjent norsk etikett, og all bruk av plantevernmidler skal skje i samsvar med etiketten.
Godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater
I listen over godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater finner du godkjente plantevernmidler med opplysninger bl.a. om innhold av virksomme stoffer/organismer og godkjenningsperiode.. Tabellen kan sorteres på preparatnavn eller virksomt stoff/organisme. Under avansert søk er det mulig å filtrere på preparattype (f.eks. ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler) eller på særskilte krav som avdriftsreduksjon eller krav til vegetert buffersone. Du finner etikettene ved å trykke på lenken i registreringsnummeret.
Se listen over godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater
Midlertidige tillatelser
Enkelte plantevernmidler har unntaksgodkjenninger som gjelder for en begrenset periode. Disse finner du i listen over midlertidige tillatelser.
Se listen over midlertidige tillatelser
Preperater og etiketter som er i en avviklingsperiode
Prepararater som avvikles på grunn av endret eller tilbakekallet godkjenning, finner du i lisen over preparater og etiketter som er i en avviklingsperiode. Avviklingsperioden er opp til seks måneder for import og omsetning og ytterligere 12 måneder for bruk og lagring. Mattilsynet kan imidlertid gi kortere frist for avvikling dersom årsaken til avviklinga er knyttet til vern av menneskers og dyrs helse eller miljøet.
Se listen over preparater og etiketter som er i en avviklingsperiode
Off-label og Minor use-utvidelser
Preparater med utvidet bruksområde finner du i listene over preparater på off-label og minor use-utvidelser.
Se listen over preparater på off-label
Se listen over minor use-utvidelser
Øvrige lister
Det finnes egne lister for godkjente nytteorganismer og preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk. Godkjente nytteorganismer er også godkjent for økologisk bruk.
Se listen over godkjente nytteorganismer
Se listen over preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk
Videre kan du se disse listene:
Preparater og etiketter som ikke lengre er godkjent