Hvis en sprøyterobot ikke kan likestilles med en bomsprøyte på generelt grunnlag, eller man ønsker at det skal gjelde andre vilkår for sprøyteroboten enn de som gjelder bomsprøyte, så må det søkes særskilt om å få bruke sprøyteroboten med hvert enkelt plantevernmiddel.
Enten kan det søkes om utvidelse av godkjenninger for bruksområder av mindre betydning ("minor use"), eller det kan søkes ordinær godkjenning med bruk av sprøyteroboten.
Spredeutstyrprodusentene kan søke om utvidelse av bruksområdet for allerede godkjente plantevernmidler ("minor use").
Det må da sendes én søknad per plantevernmiddel. Risikovurderingen for allerede godkjente bruksområder skal i utgangspunktet dekke bruksområdene det søkes om. Eksempelvis bør antall behandlinger og doser være like, eventuelt være dekket av den ordinære godkjenningen dersom de er ulike. Det er ikke krav om å dokumentere effektivitet når det gjelder søknader om "minor use". Per nå kan alle grønnsakskulturer defineres som mindre bruksområder i Norge.
Mattilsynet har gitt godkjenning for to plantevernmidler etter søknad om «minor use» for spredning med en konkret sprøyterobot. Dette gjelder plantevernmidlene Centium og Finalsan. Bruksomfanget er svært begrenset for disse godkjenningene.
Spredeutstyrsprodusenten kan inngå samarbeid med en plantevernmiddelprodusent, og sistnevnte søker om godkjenning for bruk med sprøyteroboten.
Plantevernmiddelprodusenten må da følge vanlig søknadsprosedyre:
Effektivitet vil si virkningen på skadegjørere (for eksempel ugresset) og nytteplantene.
Forordning 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler er overordnet og henviser til andre forordninger, blant annet forordning 284/2013. Sistnevnte angir dokumentasjonskrav ved søknad om godkjenning av plantevernmidler. I dokumentasjonskravene står følgende i avsnittet om effektivitet:
Ved søknad om godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon om at dose, behandlingstidspunkt og påføringsmetode, gir tilstrekkelig bekjempelse av planteskadegjørerne og ikke skader kulturplantene.
Søker skal dokumentere (i forsøksrapporter, oppsummeres i Biological Assessment Dossier (BAD, utvidet sammendrag) og draft Registration Report (dRR, sammendrag i form av utkast til registreringsrapport)) for følgende vedrørende effektivitet (efficacy):
Europeiske retningslinjer fra European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) beskriver kravene til hvordan forsøk skal utføres og hva som skal registreres. Disse retningslinjene er henvist til i forordningene. Det finnes både generelle og spesielle EPPO-standarder for hver type nytteplante og skadegjører. Foreløpig finnes det ingen EPPO-standarder for bruk av sprøyteroboter. Forsøk skal utføres i henhold til kvalitetssikringsstandarden Good Experimental Practice (GEP), som følger EPPO-retningslinjene. Det er utarbeidet en veileder for nordlig sone i EU for krav til effektivitetsdata for plantevernmidler:
Mange av punktene under effektivitet (punkt 2b-g over) vil kunne dekkes av den ordinære godkjenningen av preparatet hvis dosen er lavere enn ordinært godkjent. For sprøyteroboten er det sentralt å dokumentere effekt på skadegjørerne (punkt 1) og at påføringsmetoden av preparatet ikke skader nytteplanta/avlingen (dvs. er selektivt, punkt 2a). I følge EPPO-retningslinjer bør forsøkene, i tillegg til omsøkt preparat, inkludere ubehandlet kontroll og referansepreparat. Referansepreparat/-behandling kan være ordinær sprøyting med samme preparat (hvis selektivt middel er omsøkt) eller annet referansepreparatet (hvis ikke-selektivt middel er omsøkt).
Det bør dokumenteres dose og væskemengde brukt under ulike scenarier med ulike mengder ugras (inkludert worst case). Dråpestørrelse ved bruk av sprøyteroboten er større enn ved vanlige dyser brukt til sprøyting, noe som kan påvirke opptak og virkning av preparatet i plantene. Ulike preparater kan ha ulike egenskaper. Det betyr at hvert preparat bør testes i effektivitets- og selektivitetsforsøk hvis metoden søkes ordinært godkjent.
Det skal leveres informasjon om omsøkt bruk i form av en såkalt GAP-tabell (God Agronomisk Praksis).
GAP-tabellen beskriver bruken av plantevernmidlet og er grunnlag for all vurdering (effektivitet, helse, miljø, mm.) av plantevernmidlet med gitt påføringsmetode, dose av preparat og aktivt stoff ("a.s."), frekvens, væskemengde og behandlingsfrist (PHI). Informasjonen i GAP-tabellen bygger på forsøk (studier av blant annet effektivitet og selektivitet).
Tabellen i lenken under beskriver et eksempel. Kolonne 4 angir om tiltenkt bruk er i felt (F), i veksthus (G) eller på lager/innendørs (I).
Det skal benyttes eksponeringsmodeller utarbeidet av European Food Safety Authority (EFSA). Disse modellene gir mulighet til å velge type sprøyteutstyr ved beregning av eksponeringen til både sprøytemannskap, arbeidere, tilfeldig forbipasserende og fastboende.
Sprøyterobot/presisjonssprøyting er per i dag ikke inkludert i EFSAs modeller, og det kan av den grunn ikke beregnes eksponering av sprøytemannskap ved bruk av denne teknologien. Inntil dette foreligger vil det gjøres en kvalitativ eksponeringsvurdering, basert på eksponeringsscenarier for appliseringsmetoder som allerede benyttes innen samme bruksområde.
På generell basis vurderes den totale eksponeringen av sprøytemannskap som lavere ved presisjonssprøyting med robot enn ved konvensjonelt sprøyteutstyr, da det ved bruk av robot ikke vil være snakk om eksponering ved applisering/utkjøring.
Med tanke på mulig eksponering ved påfylling av sprøytanken vurderes både den generelle reduksjonen i bruk av plantevernmiddel ved presisjonssprøyting, tankens størrelse og behov for påfylling og tankens plassering og utforming.
For arbeidere, tilfeldig forbipasserende og fastboende vurderes den totale eksponeringen som tilsvarende eller lavere ved presisjonssprøyting med robot enn ved bruk av konvensjonelt sprøyteutstyr.
European Food Safety Authority (EFSA) har ikke utarbeidet metodikk for å beregne miljørisiko ved bruk av sprøyterobot/presisjonssprøyting.
Innen slik veiledning foreligger må det fremlegges argumentasjon fra søker som underbygger at bruken ikke medfører uakseptable miljøeffekter.