Godkjenning av plantesortar
Mattilsynet behandlar søknader om godkjenning av plantesortar for opptak på norsk offisiell sortsliste.
Innhald på denne sida
Plantesortsnemnda fungerer som rådgivande organ for Mattilsynet i dette arbeidet. Formålet med godkjenninga er å bidra til at sortar som blir marknadsførte i Noreg er best mogleg tilpassa norske forhold.
Søknadsfrist, skjema og vilkår for godkjenning av plantesortar
Frist for innsending av søknad om godkjenning av plantesort er 1. februar.
For at ein plantesort skal kunne oppførast på norsk offisiell sortsliste, må han ha
- bestått nyheitsprøving (Mild-test)
- eit godkjent namn
- ein ansvarleg held ved like
Sortar av jordbruksvekstar (korn, fôrvekstar og poteter) må i tillegg ha gjennomført verdiprøving, slik at han blir rekna for å ha ein tilfredsstillande dyrkings- og bruksverdi i Noreg.
Godkjenninga er gyldig inntil utgangen av det 10. kalenderåret etter det året godkjenninga blei gitt. Godkjenninga kan fornyast dersom betydinga av å halde oppe dyrkinga tilseier det, og føresett at krava til skillbarhet, einsartaheit og stabilitet framleis er oppfylt. Søknad om fornying skal leggast fram seinast to år før godkjenninga går ut.
Bevaringsverdige sortar
For at ein sort skal kunne godkjennast som bevaringsverdig, må han vere av interesse for bevaring av plantegenetiske ressursar.
Vidare må opphavsområdet til sorten identifiserast. Vedlikehald av sorten skal gå føre seg i opphavsområdet til sorten.
Det er ikkje krav om nyheitsprøving eller verdiprøving ved godkjenning av bevaringsverdige sortar dersom det ved søknad ligg føre tilfredsstillande
- nemning av sorten
- beskriving av sorten
- resultat frå uoffisielle forsøk
- dokumentasjon frå søker om erfaring frå praktiske forsøk med dyrking, oppformeiring og bruk
Tradisjonssortar av grønsaker
Ein grønsaksort kan godkjennast som tradisjonssort av grønsaker dersom han ikkje har særleg kommersiell produksjonsverdi.
Sorten må vere utvikla for dyrking under særlege klimatiske, jordbotnmessige eller dyrkningstekniske forhold.
Det er ikkje krav om nyheitsprøving eller verdiprøving dersom det ved søknad ligg føre tilfredsstillande
- nemning av sorten
- beskriving av sorten
- resultat frå offisielle eller uoffisielle forsøk
- dokumentasjon frå søker om erfaring frå praktiske forsøk med dyrking, oppformeiring og bruk
Søknadsskjema
- Søknad om godkjenning av plantesort for opptak på norsk offisiell sortsliste
- Søknadsskjema bevaringsverdige sortar og tradisjonssortar av grønsaker
- Fullmakt ved sortslisting
Regelverk
Plantesortforskriften
Kilde: Lovdata.no
Verdiprøving av plantesortar
Nye sortar av jordbruksvekstar (korn, fôrvekstar og poteter) skal prøvast i tre år i offisiell verdiprøving før dei kan vurderast godkjent for opptak på norsk offisiell sortsliste.
Verdiprøvinga blir utført av NIBIO, på oppdrag for Mattilsynet.
Verdiprøvinga skal sikre at nye sortar er betre enn sortane som allereie er på marknaden i minst ein eigenskap. I denne samanhengen blir det også vurdert om sorten er tilpassa eit spesielt dyrkingsområde, ein spesiell dyrkingsteknikk eller om den på andre måtar har eit spesielt bruksområde.
I verdiprøvinga undersøker NIBIO dyrkingseigenskapane til sortane, som tidlegheit, vêrresistens, sjukdomsresistens og overvintringsevne, og dessutan avlingsmengde og avlingskvalitet.
Forsøksfelta blir lagde ut i ulike geografiske regionar som dekker dyrkingsområdet for dei ulike vekstgruppene. Verdiprøvinga gir derfor også svar på korleis sorten er tilpassa dyrkingsforholda i dei ulike delane av landet.
Basert på resultata frå verdiprøvinga gir NIBIO kvart år ei tilråding til Mattilsynet om kva sortar som bør godkjennast.
Verdiprøving av fôrvekstar – periodisering
For fôrvekstar blir praktiserte periodisering. Dette inneber at verdiprøving av nye sortar av ein art berre blir sett i gang kvart femte år. Det vil ikkje bli tatt inn nye sortar undervegs i prøvinga. For fleirårige fôrvekstar blir laga til forsøk 3 utleggsår med 3 hausteår for kvart utlegg.
Gebyr for verdiprøving av fleirårige artar blir berekna per utleggsår.
VIKTIG: For at ein ny sort skal bli med når prøving av ein ny art blir sett i gang, må søknad om godkjenning av sorten blir send innan 1. februar i oppstartsåret. Rekkefølga på oppstart av ny prøving i dei ulike artane kan du sjå i tabellen nedanfor.
Oppstartsår | Art | Utleggsår av felt | Ferdigprøvd etter vektsesongen |
---|---|---|---|
2024 | Ikkje oppstart av nye seriar | ||
2025 | Engsvingel | 2025, 2026, 2027 | 2030 |
2026 | Timotei | 2026, 2027, 2028 | 2031 |
2027 | Raudkløver, kvitkløver, luserne | 2027, 2028, 2029 | 2032 |
2028 | Italiensk raigras og westerwoldsk raigras | 2028, 2029, 2030 | 2033 |
2029 | Fleirårig raigras og raisvingel | 2029, 2030, 2031 | 2034 |
Sortsprøving i korn (nibio.no)
Sortsprøving i potet (nibio.no)
Retningslinjer for verdiprøving
Retningslinjer for verdiprøving potet (PDF)
Retningslinjer for offisiell verdiprøving forvekstar (PDF)
Retningslinjer for verdiprøving korn (PDF)
Regelverk
Plantesortforskriften
Kilde: Lovdata.no
Nyheitsprøving (Mild-testing) av plantesortar
Mild-testen (nyheitsprøving) viser om sorten kan skiljast frå andre sortar (Distinctness), er einsarta (Uniformity) og stabil (Stability) i eigenskapane sine.
Nyheitsprøvinga blir utført i utlandet, på oppdrag frå Mattilsynet. Det er ulike freistar for innmelding og innsending av plantemateriale avhengig av kva land nyheitsprøvinga skal gjennomførast i og kva art det er snakk om.
Ved nyheitsprøving blir nye sortar dyrka side om side med kjente sortar av same art (referansesortar). Gjennom heile vekstsesongen blir observasjonar gjorde av ulike sortskjenneteikn (utsjånadmessige eigenskapar).
Etter vekstsesongen blir dei observerte sortskjenneteikna for dei nye sortane samanlikna med sortskjenneteikna hos referansesortane for å avgjere om dei nye sortane kan skiljast frå andre sortar. Ved å samanlikne observasjonar frå fleire sesongar, kan ein vurdere dei nye sortanes einsartaheit og stabilitet.
Retningslinjer for nyheitsprøving (Mild-testing) av dei ulike planteartane blir utforma av CPVO (EUs organ for rettsvern av plantesortar) og UPOV (den internasjonale unionen for rettsvern av nye plantesortar).
Sortskjenneteikna som blir brukte ved samanlikninga mellom nye linjer og godkjente sortar må
- vere bestemt av genotypen til sortane
- vere tilstrekkeleg konsistente og repeterbare under same miljøforhold
- vise tilstrekkeleg variasjon mellom sortar til å kunne brukast til å skilje mellom dei
- på ein presis måte kunne kjennast igjen og beskrivast
- kunne brukast til å vurdere kravet om stabilitet og einsartaheit
For sortar som består nyheitsprøvinga, blir det utarbeidd ein sortsbeskrivelse som beskriv eigenskapane til sorten.
Retningslinjer Mild-testing
Retningslinjer for nyheitsprøving av plantesortar og teknisk spørjeskjema finn du på nettsidene til Community Plant Variety Office (CPVO) og International Union For The Protection Of New Varieties Of Plants (UPOV):
Fristar for innmelding og innsending av plantemateriale til Mild-test
Regelverk
Plantesortforskriften
Kilde: Lovdata.no
Gebyr og avgifter for godkjenning av plantesortar
Stortinget har vedtatt at ein del av Mattilsynets utgifter skal finansierast av gebyr og avgifter. For godkjenning av plantesortar skal gebyra bidra til å dekke utgiftene med nyheitsprøving (Mild-test), verdiprøving og saksbehandling.
Gjeldande gebyr er for tida (2025):
- Prøving og godkjenning av plantesortar, per år. Gebyret varierer med faktisk kostnad og kan ikkje settast høgare enn 16 400 kr
- Kopi av Mild-test bestilt frå utanlandsk prøveinstitusjon: 3 750 kr
- Mild-test gjennomført i utlandet: Gebyret varierer med faktisk kostnad og kan ikkje settast høgare enn 72 000 kr
- Godkjenning av plantesortar utan verdiprøving (blant anna bevaringsverdige sortar og tradisjonssortar av grønsaker): 1 800 kr
Regelverk
Forskrift om gebyr i matforvaltningen
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om gebyrer til Mattilsynet
Kilde: Lovdata.no