Godkjenning av plantesorter
Mattilsynet behandler søknader om godkjenning av plantesorter for opptak på norsk offisiell sortsliste.
Innhold på denne siden
Plantesortsnemnda fungerer som rådgivende organ for Mattilsynet i dette arbeidet. Formålet med godkjenningen er å bidra til at sorter som markedsføres i Norge er best mulig tilpasset norske forhold.
Søknadsfrist, skjema og vilkår for godkjenning av plantesorter
Frist for innsending av søknad om godkjenning av plantesort er 1. februar.
For at en plantesort skal kunne oppføres på norsk offisiell sortsliste, må den ha
- bestått nyhetsprøving (DUS-test)
- et godkjent navn
- en ansvarlig vedlikeholder
Sorter av jordbruksvekster (korn, fôrvekster og poteter) må i tillegg ha gjennomført verdiprøving, slik at den anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge.
Godkjenningen er gyldig inntil utgangen av det 10. kalenderår etter det året godkjenningen ble gitt. Godkjenningen kan fornyes dersom betydningen av å opprettholde dyrkingen tilsier det, og forutsatt at kravene til skillbarhet, ensartethet og stabilitet fortsatt er oppfylt. Søknad om fornyelse skal framlegges seinest to år før godkjenningen utløper.
Bevaringsverdige sorter
For at en sort skal kunne godkjennes som bevaringsverdig, må den være av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser.
Videre må sortens opprinnelsesområde identifiseres. Vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.
Det er ikke krav om nyhetsprøving eller verdiprøving ved godkjenning av bevaringsverdige sorter dersom det ved søknad foreligger tilfredsstillende
- betegnelse av sorten
- beskrivelse av sorten
- resultater fra uoffisielle forsøk
- dokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk
Tradisjonssorter av grønnsaker
En grønnsakssort kan godkjennes som tradisjonssort av grønnsaker dersom den ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi.
Sorten må være utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkningstekniske forhold.
Det er ikke krav om nyhetsprøving eller verdiprøving dersom det ved søknad foreligger tilfredsstillende
- betegnelse av sorten
- beskrivelse av sorten
- resultater fra offisielle eller uoffisielle forsøk
- dokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk
Søknadsskjemaer
- Søknad om godkjenning av plantesort for opptak på norsk offisiell sortsliste
- Søknadsskjema bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker
- Fullmakt ved sortslisting
Regelverk
Plantesortforskriften
Kilde: Lovdata.no
Verdiprøving av plantesorter
Nye sorter av jordbruksvekster (korn, fôrvekster og poteter) skal prøves i tre år i offisiell verdiprøving før de kan vurderes godkjent for opptak på norsk offisiell sortsliste.
Verdiprøvingen utføres av NIBIO, på oppdrag for Mattilsynet.
Verdiprøvingen skal sikre at nye sorter er bedre enn sortene som allerede er på markedet i minst en egenskap. I denne sammenheng vurderes også om sorten er tilpasset et spesielt dyrkingsområde, en spesiell dyrkingsteknikk eller om den på andre måter har et spesielt bruksområde.
I verdiprøvingen undersøker NIBIO sortenes dyrkingsegenskaper, som tidlighet, værresistens, sykdomsresistens og overvintringsevne, samt avlingsmengde og avlingskvalitet.
Forsøksfeltene legges ut i ulike geografiske regioner som dekker dyrkingsområdet for de ulike vekstgruppene. Verdiprøvingen gir derfor også svar på hvordan sorten er tilpasset dyrkingsforholdene i de ulike deler av landet.
Basert på resultatene fra verdiprøvingen gir NIBIO hvert år en tilrådning til Mattilsynet om hvilke sorter som bør godkjennes.
Verdiprøving av fôrvekster – periodisering
For fôrvekster praktiseres periodisering. Dette innebærer at verdiprøving av nye sorter av en art bare igangsettes hvert femte år. Det vil ikke bli tatt inn nye sorter underveis i prøvingen. For flerårige fôrvekster anlegges forsøk 3 utleggsår med 3 høsteår for hvert utlegg.
Gebyr for verdiprøving av flerårige arter beregnes per utleggsår.
VIKTIG: For at en ny sort skal bli med når prøving av en ny art igangsettes, må søknad om godkjenning av sorten sendes innen 1. februar i oppstartsåret. Rekkefølgen på oppstart av ny prøving i de ulike artene kan du se i tabellen nedenfor.
Oppstartsår | Art | Utleggsår av felt | Ferdigprøvd etter vektsesongen |
---|---|---|---|
2024 | Ikke oppstart av nye serier | ||
2025 | Engsvingel | 2025, 2026, 2027 | 2030 |
2026 | Timotei | 2026, 2027, 2028 | 2031 |
2027 | Rødkløver, hvitkløver, luserne | 2027, 2028, 2029 | 2032 |
2028 | Italiensk raigras og westerwoldsk raigras | 2028, 2029, 2030 | 2033 |
2029 | Flerårig raigras og raisvingel | 2029, 2030, 2031 | 2034 |
Sortsprøving i korn (nibio.no)
Sortsprøving i potet (nibio.no)
Retningslinjer for verdiprøving
Retningslinjer for verdiprøving potet (PDF)
Retningslinjer for offisiell verdiprøving forvekster (PDF)
Retningslinjer for verdiprøving korn (PDF)
Regelverk
Plantesortforskriften
Kilde: Lovdata.no
Nyhetsprøving (DUS-testing) av plantesorter
DUS-testen (nyhetsprøving) viser om sorten kan skilles fra andre sorter (Distinctness), er ensartet (Uniformity) og stabil (Stability) i sine egenskaper.
Nyhetsprøvingen utføres i utlandet, på oppdrag fra Mattilsynet. Det er ulike frister for innmelding og innsendelse av plantemateriale avhengig av hvilket land nyhetsprøvingen skal gjennomføres i og hvilken art det er snakk om.
Ved nyhetsprøving dyrkes nye sorter side om side med kjente sorter av samme art (referansesorter). Gjennom hele vekstsesongen gjøres observasjoner av ulike sortskjennetegn (utseendemessige egenskaper).
Etter vekstsesongen sammenliknes de observerte sortskjennetegnene for de nye sortene med sortskjennetegn hos referansesortene for å avgjøre om de nye sortene kan skilles fra andre sorter. Ved å sammenlikne observasjoner fra flere sesonger, kan man vurdere de nye sortenes ensartethet og stabilitet.
Retningslinjer for nyhetsprøving (DUS-testing) av de ulike plantearter utformes av CPVO (EUs organ for rettsbeskyttelse av plantesorter) og UPOV (den internasjonale unionen for rettsbeskyttelse av nye plantesorter).
Sortskjennetegnene som brukes ved sammenlikningen mellom nye linjer og godkjente sorter må
- være bestemt av sortenes genotype
- være tilstrekkelig konsistente og repeterbare under samme miljøforhold
- vise tilstrekkelig variasjon mellom sorter til å kunne brukes til å skille mellom dem
- på en presis måte kunne gjenkjennes og beskrives
- kunne brukes til å vurdere kravet om stabilitet og ensartethet
For sorter som består nyhetsprøvingen, blir det utarbeidet en sortsbeskrivelse som beskriver sortens egenskaper.
Retningslinjer DUS-testing
Retningslinjer for nyhetsprøving av plantesorter og teknisk spørreskjema finner du på nettsidene til Community Plant Variety Office (CPVO) og International Union For The Protection Of New Varieties Of Plants (UPOV):
Frister for innmelding og innsendelse av plantemateriale til DUS-test
Regelverk
Plantesortforskriften
Kilde: Lovdata.no
Gebyr og avgifter
Stortinget har vedtatt at en andel av Mattilsynets utgifter skal finansieres av gebyrer og avgifter. For godkjenning av plantesorter skal gebyrene bidra til å dekke utgiftene med nyhetsprøving (DUS-test), verdiprøving og saksbehandling.
Gjeldende gebyrer er for tiden (2024):
- Prøving og godkjenning av plantesorter, per år. Gebyret varierer med faktisk kostnad og kan ikke settes høyere enn 16 000 kr
- Kopi av DUS-test bestilt fra utenlandsk prøveinstitusjon: 3 755 kr
- DUS-test gjennomført i utlandet: Gebyret varierer med faktisk kostnad og kan ikke settes høyere enn 70 000 kr
- Godkjenning av plantesorter uten verdiprøving (blant annet bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker): 1 750 kr
Regelverk
Forskrift om gebyr i matforvaltningen
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om gebyrer til Mattilsynet
Kilde: Lovdata.no