3. Økologisk husdyrhold

Økologiske animalske produkter skal stamme fra dyr som hele livet siden fødselen eller klekkingen er blitt oppdrettet på økologiske driftsenheter. Hvis besetningen må tilbakestilles til ikke-økologisk husdyrhold på grunn av uforutsette årsaker eller regelbrudd, må den inn i en ny omleggingsperiode.

Dersom enkeltdyr i en økologisk godkjent besetning ikke tilfredsstiller kravene, f.eks. fordi de er nyinnkjøpte eller på grunn av sykdomsbehandling, skal disse dyrene lett kunne identifiseres ved merking. Du kan ikke omsette produkter fra slike enkeltdyr som økologiske før en karensperiode er gjennomført, eller en tilbakeholdelsestid er overholdt ved bruk av legemidler.

Dyr og husdyrprodukter skal kunne identifiseres ved merking eller sporing på alle stadier i produksjon, tilberedning, transport og markedsføring. Du må også kunne dokumentere antall dyr og slaktevekter i inneværende og forrige år.

Dette omfatter hele virksomheten, for eksempel skifter, luftegårder, bygninger og lagre. Et foretak kan bestå av flere driftsenheter.

Hvis en virksomhet driver økologisk og ikke-økologisk produksjon under samme foretaksnummer, kalles det parallellproduksjon. Dette omfatter hele virksomheten, for eksempel skifter, luftegårder, bygninger og lagre. Et foretak kan bestå av flere driftsenheter. Parallellproduksjon er tillatt under disse forutsetningene:

1. når ulike arter oppdrettes samtidig
2. når den økologiske produksjonen skjer i husdyrrom og arealer som er klart atskilt fra ikke-økologiske enheter
3. når du kan dokumentere (ved hjelp av regnskap og bilag) at innkjøp av økologisk og ikke-økologiske innsatsvarer og dyr er klart atskilt
4. at den ikke-økologiske driftsenheten er tilgjengelig for fysisk inspeksjon

Økologiske driftsenheter skal være klart atskilt fra ikke-økologiske driftsenheter. Det er forbudt å oppbevare andre innsatsvarer på en økologisk driftsenhet enn de som er tillatt brukt i økologisk produksjon.

Dersom du driver med både økologisk og ikke-økologisk produksjon innen samme foretak, må det gå fram av driftsbeskrivelsen hvor de økologiske og ikke-økologiske dyrene er plassert. Rutiner for atskilthet når det gjelder fôring, fôrlager, merking, beitebruk osv. må beskrives i driftsbeskrivelsen.

Eksempler

Det er lov å ha for eksempel et økologisk godkjent sauehold og ikke-økologisk storfehold på virksomheten, men det er krav om atskilte bygninger eller lokaler osv. Ved f.eks. omlegging av melkekyr er det et krav om at alle ungdyr, inkludert oksekalver, starter omlegging samtidig. Regelverket tillater ikke oppdrett av samme art ikke-økologisk og økologisk på samme foretaksnummer, for eksempel oppdrett av villsau og spælsau.

Unntaksmuligheter for parallellproduksjon av samme art husdyr

I forbindelse med forskning og undervisning kan du søke om tillatelse til parallellproduksjon av samme art husdyr. En forutsetning for å få tillatelse til parallellproduksjon er gode rutiner å holde den økologiske og ikke-økologiske produksjonen atskilt fra hverandre (dyr, animalske produkter, husdyrgjødsel og fôr).

Raser som er disponert for spesielle sykdommer eller helseproblemer, skal ikke brukes.

Du kan legge om egne dyr som allerede finnes på driftsenheten når du legger om til økologisk husdyrbesetning. Hvis du skal basere produksjonen på innkjøpte dyr, skal de innkjøpte dyra være økologiske, hvis mulig. Det er ingen begrensninger i antall økologiske dyr du kan kjøpe inn til driftsenheten.

Muligheten til å bruke ikke-økologiske dyr i økologisk produksjon skal fases ut fra 2037, med unntak av bier, fornying av ikke-økologiske dyr til avl opp til maksimum 10-20% av besetningen for ulike dyrearter og bevaringsverdige husdyrraser per år.

Hanndyr som ikke skifter eier og som kommer inn i besetningen i kort tid for parring betraktes ikke som innkjøp av dyr. Du trenger dermed ikke å søke om tillatelse til slik bruk.

Første gang du etablerer en økologisk husdyrbesetning

Hvis det ikke er mulig å skaffe økologiske dyr første gang du etablerer en økologisk husdyrbesetning, kan du kjøpe inn ikke-økologiske dyr, men bare dersom:

1. økologisk fôring og stell starter når dyrene ankommer gården.
2. dyrene oppfyller følgende alders- og vektgrenser:
   - fjørfe under tre dager gamle til kjøttproduksjon og eggproduksjon (se også punktet om fjørfe).
   - kalver, føll og hjort maksimalt seks måneder gamle.
   - lam og killinger maksimalt 60 dager gamle.
   - kaniner skal være under tre måneder gamle.
   - grisunger maksimalt 35 kg tunge.

Det er ikke tilgang på økologiske daggamle kyllinger under 3 dager, og det er tillatt å benytte ikke-økologiske kyllinger uten først å søke om tillatelse.

For andre dyreslag enn fjørfe er det heller ikke nødvendig å søke om tillatelse til innkjøp av konvensjonelle dyr ved førstegangsetablering av en økologisk besetning.

Når du må fornye besetningen med ikke-økologiske dyr

Hvis du mangler økologiske dyr, må du søke om tillatelse til å kjøpe inn ikke-økologiske hunndyr og hanndyr for avl. En forutsetning for å få tillatelse er at du har sjekket om økologiske dyr er tilgjengelig i Økodatabasen (okodyr.no) (okodyr.no).

Etter at tillatelse er innvilget kan besetningen fornyes for avl med ikke-økologiske hunndyr som ennå ikke har født avkom med følgende begrensninger:

• inntil 10 % årlig fornying av antall voksne dyr i en besetning av storfe og hest
• inntil 20 % årlig fornying av antall voksne dyr i en besetning av svin, sauer, geiter, kaniner eller hjortedyr
• kun fornying med ett ikke-økologisk dyr per år for driftsenheter med mindre enn ti storfe, hester, hjortedyr eller kaniner, eller mindre enn fem svin, sauer eller geiter inntil 40 % dersom
  - besetningen utvides betydelig
  - en rase byttes ut
  - driften utvikles med en ny spesialisering av besetningen

Søknadsskjemaer (inntil 10/20 % (debio.no) og inntil 40 % (debio.no)) ligger tilgjengelig på Debios hjemmeside. Prosentandelen skal beregnes med utgangspunkt i antall voksne dyr i besetningen før fornyelsen av besetningen gjennomføres. For hanndyr er det ingen andelsbegrensning, men det er likevel krav om innvilget tillatelse før dyr tas inn i besetningen.

Som voksne dyr regnes hunndyr som har født, og hanndyr over 9 måneder. Med årlig fornying menes fornying per 365 dager.

Det er tillatt å kjøpe inn dyr av bevaringsverdige husdyrraser (raser som står i fare for å forsvinne fra landbruket) til avlsformål uten først å søke om tillatelse til dette. Dette gjelder uavhengig av kjønn, prosentsats og om hunndyret har fått avkom eller ikke, men forutsatt at økologiske dyr ikke er tilgjengelig. En oversikt over hvilke raser som er bevaringsverdige finnes hos NIBIO.no (nibio.no).

Alle ikke-økologiske dyr som innføres til en økologisk besetning, må gjennomgå en karensperiode før dyret eller produkter fra dyret kan omsettes som økologisk. Du må avklare forholdene rundt innkjøp av ikke-økologiske dyr i beskrivelsen av driften.

Fornying av fjørfeflokk

Det er ikke tilgang på økologiske daggamle kyllinger under 3 dager i Norge. Ikke-økologiske kyllinger er derfor tillatt å benytte til kjøtt- og eggproduksjon uten først å søke om tillatelse.

Utover dette er det ikke mulig å få tillatelse til innkjøp av ikke-økologiske fjørfe.

Ved katastrofer og andre særlige hendelser

Når det har oppstått høy dødelighet hos dyrene på grunn av sykdom eller andre alvorlige omstendigheter, f.eks. brann, og det ikke er mulig å skaffe økologiske dyr, kan du få tillatelse til å kjøpe inn ikke-økologiske dyr. Se kap. 3.7 om muligheter når det oppstår en katastrofesituasjon.

Produkter fra godkjent økologisk husdyrhold skal være et resultat av miljø- og dyrevennlig produksjon i alle ledd. Det er derfor viktig å minske påkjenningen for dyrene i forbindelse med transport, både ved transport til beite, salg og kjøp av livdyr, og transport til slakteri. Forhold som ventilasjon, temperatur, opp- og avlessingsforhold, dyretetthet og kvalitet på transportbil er viktige for å ha et etisk godt dyrehold. Kortest mulig transporttid er vesentlig, og nærmeste slakteri bør brukes når det er mulig.

Det er tillatt å transportere økologiske og ikke-økologiske dyr sammen, men de økologiske dyrene må merkes slik at de kan identifiseres.

Det er ikke tillatt å bruke elektrisk drivstav ved lasting og lossing av dyr, og ved driving av dyr fra transportmiddel fram til oppstallingsbinge på slakteriet. Forbudet er det samme som for ikke-økologiske dyr, jf. forskrift om næringsmessig transport. Bruk av beroligende midler før eller under transport er forbudt

Fôret skal oppfylle dyras ernæringsmessige behov i ulike faser av deres utvikling. Gården bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr for å dekke dyras næringsbehov, så langt dette er mulig.

Dyrene skal oppdrettes med økologisk fôr. Fôret skal fortrinnsvis være fra egen driftsenhet, eller fra andre økologiske virksomheter i samme region.

Disse fôrråvarene kan du bruke

Du kan bruke alle økologiske fôrråvarer som er tillatt å bruke i fôr til matproduserende dyr. Videre er det tillatt å bruke fiskemel fra bærekraftig fiskeri, forutsatt at det er produsert uten kjemiske løsemidler og at det er brukt en naturlig antioksidant i produktet. Det er tillatt å bruke inntil 1% ikke-økologisk krydder (eks. paprikapulver), urter og melasse når produkter av økologisk opprinnelse ikke er tilgjengelig. Du kan bruke mineralske råvarer, fermenteringsprodukter fra mikroorganismer og tilsetningsstoffer listet i Vedlegg III til forordning 2021/1165 (se Vedlegg 3). I samme liste står også stoffer som kan brukes ved ensilering.

Når kan du bruke ikke-økologisk fôr?

Det er krav om 100 % økologisk fôr til drøvtyggere. For fjørfe og svin kan det til og med 31.12.2026 på visse vilkår tillates å bruke maksimum 5% ikke-økologiske proteinråvarer til unge fjørfe og svin (pr. kg tørrstoff på årsbasis). Dette gjelder samlet for innkjøpt kraftfôr.

Definisjon av «unge svin»

Som unge svin regnes svin under 35 kg.

Definisjon av «unge fjørfe»:

• fra daggammel til 30 uker for verpehøner
• fra daggammel til 12 uker for slaktekylling
• fra daggammel til 12 uker for kalkun
• fra daggammel til 30 uker for foreldredyr til verpehøns, slaktekylling og kalkun

og øvrige fôrvarer som brukes. Det skal framgå av merkingen på kraftfôret hvor stor andel ikke-økologiske råvarer som inngår. Det er ditt ansvar å kontrollere at maksimumsgrensen er overholdt.

Fôrprodusenten må søke om tillatelse til å bruke ikke-økologiske proteinfôrmidler i fôr til unge fjørfe og svin. I søknaden må behovet for å bruke ikke-økologisk protein dokumenteres, og fôrvarene skal ikke inneholde andre tilsetningsstoffer eller tekniske hjelpestoffer enn de som er oppført i vedlegg III i forordning 2021/1165, se Vedlegg 3. Søknadsskjema er tilgjengelig på Debio.no (debio.no)

En slik dokumentasjon kan være

1. leverandørerklæring som bekrefter at økologisk protein fôrmidler ikke er å oppdrive
2. begrunnelse for hvorfor du må bruke ikke-økologiske proteinfôrmidlene i fôret (f.eks. proteinkvalitet for å sikre dyrevelferd).

Tilskuddsfôr og bærestoffer

Det er tillatt å benytte inntil 1% ikke-økologisk krydder, urter og melasse dersom disse ingrediensene ikke er tilgjengelig som økologiske, og det ikke er brukt kjemiske tilsetningsstoffer i fremstillingsmetoden 123. Dette innebærer også at det kun er disse produktene som er tillatt å bruke som bærestoff i vitamin- og mineraltilskudd. Det er dermed ikke tillatt å bruke ikke-økologiske bærestoff utover disse ingrediensene. Det er ditt ansvar at dyra får tilstrekkelig vitamin- og mineraltilførsel for å forebygge mangelsymptomer og bevare god dyrehelse.

Du skal ha en viss andel egenprodusert fôr

I svine- og fjørfeproduksjon er det krav om minimum 30 % fôr fra egen virksomhet eller produsert i regionen. For drøvtyggere er det et minimumskrav til at 60 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller fra regionen. For kaniner skal minst 70 % av fôret komme fra egen virksomhet eller fra regionen. Fra 1.1.2024 øker kravet til andelen egenprodusert fôr til drøvtyggere fra 60 til 70 %. Kravet omfatter også kraftfôret som blir levert av forvirksomheter.

Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Formålet med regelen er at fôret skal transporteres kortest mulig.

Beregningen av andelen egenprodusert fôr i kraftfôret til svin og fjørfe gjøres ut fra andelen landbruksingredienser. Innholdet av vitaminer, mineraler og fiskemel skal ikke tas med i denne beregningen. Beregningen gjøres i kg tørrstoff per år.

Det er tilstrekkelig med muntlige avtaler om kjøp av grovfôr etter behov, og at samarbeidet kun omfatter bytte av varer og tjenester inklusive kjøp og salg mellom to parter. Vær oppmerksom på at noen samarbeidsformer kan få konsekvenser for tilskuddsutbetalingen fra Landbruksdirektoratet.

Det er ditt ansvar som husdyrprodusent å dokumentere at kravene til egenprodusert fôr og fôr fra regionen er oppfylt. En bekreftelse fra selgeren av fôret på at kravene er oppfylt er tilstrekkelig.

Melk

Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk, og helst morsmelk, i en minimumsperiode på:

• tre måneder for storfe og hester
• 45 dager for sau og geit
• 42 dager for kanin
• 40 dager for svin

Melkeerstatning av naturlig melk er tillatt

Det er tillatt å bruke melkeerstatning produsert av naturlig melk. Melkeerstatning som er produsert med andre råvarer enn naturlig melk, for eksempel vegetabilsk fett, er ikke tillatt.

Dersom det er behov for å gi enkeltdyr melkeerstatning fordi det ikke er tilstrekkelig tilgang til økologisk melk i besetningen eller du heller ikke får tak i dette hos nærliggende økologiske besetninger, kan ikke-økologisk melkeerstatning brukes uten at det er behov for å søke om dette. Du må da føre noteringer for type produkt du har brukt, til hvilke individ og periode for bruk. Ny karenstid for dyret regnes fra den dato fôringen igjen er i henhold til regelverket, og du kan ikke omsette produktet som økologisk før ny karensperiode er gjennomført.

Melk syrnet med syrningsmidler listet i Vedlegg 3 er tillatt å benytte.

Kalvens dieperiode

Kalver skal kunne die i minst tre dager etter fødselen, med unntak av når mordyret er under behandling med antimikrobielle legemidler og i tilbakeholdelsestiden definert for legemiddelet. Ved kortere dieperiode enn én måned skal kalver kunne drikke av smokk fram til de er én måned gamle. Det er viktig å se til at kalven får tilgang til råmelk i tilstrekkelig grad.

Anbefaling for å sikre tilstrekkelig råmelk til kalver

Inntak av råmelk hos nyfødte kalver er viktig for å sikre god dyrehelse. Et høyt opptak av antistoffer fra råmelka gjør kalven mer robust mot infeksjonssykdommer. Råmelka har dessuten en positiv lokal effekt i tarmen ut over første levedøgn. Det er derfor svært viktig å overvåke råmelka, kalven og kua nøye i dieperioden.

Kvaliteten på råmelka varierer mellom kyr og kan enkelt sjekkes med et kolostrometer. Har råmelka til morkua et lavt innhold av immunglobuliner, bør kalven gis ekstra råmelk av god kvalitet. Kalven bør die raskt etter kalving og eventuelt hjelpes til juret, slik at den får i seg minst 3 liter råmelk innen 2 timer etter fødselen. Er du i tvil om kalven har fått i seg nok råmelk, anbefales flaskefôring i tillegg de 2 første timene etter fødselen.

Anbefaling for å minimere stress når kua og kalven skilles etter dieperioden

Det er anbefalt at kua og kalven adskilles gradvis etter dieperioden. Dersom kua og kalven får mulighet til å ha fysisk kontakt under adskillelsesprosessen, gir dette mindre stress for dyra. En mulighet er at kua og kalven får være sammen i perioder uten at kalven får die. Dette kan løses ved bruk av jurnett, eller ved delvis kontakt gjennom bingeskille. En annen mulighet er at kalven kun dier om natten etter ettermiddagsmelkingen.

Forskning viser mindre stress hos kalven når den ikke mister mora og melka samtidig. Før adskillelsen bør derfor kalven være opplært til å drikke melk uavhengig av kua. Kalven reagerer dessuten mindre på adskillelsen dersom den blir godt fulgt opp med god melketildeling gjennom adskillelsesprosessen.

Bruk av melk fra dyr som er behandlet med legemidler

Melk fra dyr under behandling med legemidler kan ikke brukes som fôr til økologiske dyr som kalv, kje eller lam før etter at tilbakeholdelsestiden definert for legemiddelet er utløpt. Fôring med tilbakeholdt melk etter dette regnes som økologisk fôrandel. Melk fra dyr under behandling av legemidler som krever tilbakeholdelsestid, kan ikke inngå i fôret til dyr den siste måneden før slakting.

Bruk av beiter og grovfôr

Planteetende dyr (drøvtyggere, hest og kanin) skal i størst mulig grad fôres på beite, når det er mulig. Beitearealet må være tilstrekkelig stort nok til at grasproduksjonen blir opprettholdt på arealet. Se også kapittelet om tilgang til beite- og luftearealer.

Lam, kje og kalv skal gå gradvis over fra melkefôring til grovfôr etter som de vokser til (se forrige avsnitt om melk). Grovfôret skal fortrinnsvis inntas på beite når det er mulig.

Grovfôret, f.eks. ferskt gras, høy, silo, rotvekster eller frukt- og grønnsaksrester, skal utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen for dyr eldre enn 6 måneder. I de tre første månedene av laktasjonsperioden kan det tillates at prosentandelen reduseres til 50%.

Grovfôr skal inngå i dagsrasjonen til svin og fjørfe. Halm alene er ikke å regne som tilstrekkelig grovfôr til disse dyreslagene. Halm som er behandlet med lut eller ammoniakk regnes som ikke-økologisk fôr, og kan dermed ikke brukes i økologisk produksjon. Se også kapittelet om husdyrrom. Tillatte ensileringsmidler til gras er listet i vedlegg 3, punkt a).

Eksempel

Det er ikke tillatt å bruke ensileringsmidler som inneholder ikke-økologiske ingredienser som for eksempel laktose og dextrose, siden disse regnes som fôrmidler og skal være av økologisk opprinnelse.

Fellesbeiter

Økologiske og ikke-økologiske dyr skal som hovedregel ikke gå sammen på beite (se punktet om parallellproduksjon).

Økologiske dyr kan benytte fellesbeiter, forutsatt at det de 3 siste årene ikke er brukt andre gjødsel- eller plantevernmidler enn dem som er tillatt i henhold til vedlegg I og II i forordning 2021/1165 og nasjonal liste over godkjente plantevernmidler. Dersom en liten andel, dvs under 10 %, av arealet på fellesbeitet er sprøytet eller gjødslet, kan arealet likevel benyttes som beite for økologiske dyr.

Eksempel

Alle beiter i nasjonalparker, naturreservater og beiteområder i fjellbjørkeskog og over tregrensen regnes som økologisk fôr, og kan brukes som fellesbeite.

Du må kunne dokumentere at det bare er brukt tillatte innsatsmidler, for eksempel ved hjelp av kart over området og en egenerklæring eller bekreftelse fra grunneier(e), landbrukskontor eller annen uavhengig tredjepart på at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benyttet de siste tre åra på hovedandelen, minst 90 %, av beitearealet i utmark. Debio vil etterspørre dokumentasjonen når de gjennomfører den årlige revisjonen.

Når kan du bruke fôr fra karensarealer?

Det er tillatt å bruke opptil 20 % fôr fra arealer i 1. års karens. Forutsetningen er at:

• det er arealer med eng eller andre flerårige vekster
• arealene eies eller leies av driftsenheten
• arealer med proteinvekster (vekster med minimum 25 % protein per kg tørrstoff, for eksempel belgvekster) er dyrket i samsvar med økologiregelverket fra såtidspunktet.

Det er tillatt å bruke innkjøpt fôr fra 2. års karensarealer for inntil 25 % av den totale fôrrasjonen på årsbasis, regnet i tørrstoffinnhold og samlet for besetningsgrupper138. Når slikt karensfôr kommer fra egen virksomhet, kan denne andelen forhøyes til 100%.

For mer detaljer om vegetabilsk karensfôr (f.eks. grovfôr), se avsnittet om karenstid i delen om planteproduksjon.

Karensmelk fra egen besetning kan brukes til dyr i besetningen inntil 100 % av fôrrasjonen.

Oversikt - bruk av ulike typer fôr

Du kan søke om tillatelse til å

• bruke en begrenset prosentandel ikke-økologisk fôr for en tidsbegrenset periode. Siden det normalt er tilgang på økologisk kraftfôr, vil søknader om bruk av ikke-økologisk fôr i de fleste situasjoner bare være aktuelt for ikke-økologisk grovfôr. Prosentandelen med ikke-økologisk fôr må vurderes fra sak til sak142. Dersom du opplever at fôrtilgangen gjentatte ganger er sårbar ved tørke eller ved andre ekstraordinære værsituasjoner, må du gjøre varige tiltak for å bedre fôrtilgangen. For grovfôr er det tilstrekkelig å bekrefte skriftlig at du har etterspurt fôret lokalt, dvs. det er ikke nødvendig å undersøke tilgangen på økologisk fôr i andre landsdeler. Med lokalt menes det området hvor gården hører hjemme, og hvor det er naturlig å undersøke tilgangen til økologisk fôr, for eksempel i et dalføre eller et sammenhengende jordbruksområde.
   
• bruke en lavere andel grovfôr i fôrrasjonen til drøvtyggere dersom fôrproduksjonen er tapt eller det er innført restriksjoner (unntak fra 2018/848 vedlegg II del II, punkt 1.9.1.1.f).
   
• få unntak fra kravene i økologiregelverket om beiting, dyretetthet og arealkrav, for eksempel hvis husdyrbygningen er brent ned og en annen husdyrbygning må benyttes i en midlertidig periode (unntak fra 2018/848, vedlegg II del II, punkt 1.4.2.1, 1.6.3. og 1.6.4.)
   
• fornye eller gjenetablere besetningen eller flokken med ikke-økologiske dyr i tilfeller av høy dødelighet blant dyrene og dersom økologisk oppdrettede dyr ikke er tilgjengelig (unntak fra 2018/848 vedlegg II del I, punkt 1.3.1), forutsatt at de respektive omleggingsperiodene angitt i forordning 2018/848, vedlegg II, del II nr. 1.2.2 overholdes.

Søknadsskjemaer ligger tilgjengelig på Debios hjemmeside. For at søknader skal bli innvilget, må hendelsen kvalifiseres som en katastrofesituasjon.

Dersom katastrofen omfatter et område, vil en tillatelse kunne omfatte alle økologiske virksomheter i området.

Disse prinsippene forebygger sykdom:

• valg av egnede raser eller avlsdyr.
• et dyrehold tilpasset de forskjellige artenes behov, som fremmer motstandsdyktighetmot sykdom og forebygger infeksjoner.
• bruk av fôr av god kvalitet sammen med regelmessig mosjon og tilgang til beiter, noe som stimulerer dyrets naturlige immunforsvar (f.eks. sambeiting eller vekselbeite for å redusere parasittpress).
• passende besetningsstørrelse for å unngå dyrehelseproblemer som kan oppstå somfølge av for stor tetthet.
• gode oppdrettsmetoder.
• godt husdyrmiljø.

Dyr som blir syke eller skadet, skal behandles omgående, og om nødvendig flyttes til egne sykebinger eller sykerom.

Prinsipper for valg av behandlingsmetode

Hvis dyra blir syke, skal du velge en behandlingsmetode som tar hensyn til dyrevelferden.
Valg av behandlingsmetode skal skje i samråd med veterinær. Ved bruk av veterinære
legemidler skal følgende prinsipper overholdes:

• Fytoterapeutiske produkter (f.eks. planteekstrakter (unntatt antibiotika), essenser osv.), homeopatiske produkter (f.eks. vegetabilske, animalske eller mineralske stoffer) og mikronæringsstoffer mv som er listeført i regelverket146, skal brukes fremfor allopatiske veterinærlegemidler eller kjemisk framstilt antibiotika, forutsatt at de har en effektiv terapeutisk virkning for den gjeldende dyreart og den tilstanden behandlingen er beregnet på.
• Du kan bruke antibiotika eller legemidler av syntetisk opprinnelse under veiledning fra veterinær, dersom produktene over ikke er effektive mot sykdommen, eller behandling er nødvendig for å sikre god dyrevelferd.
• Det er forbudt å bruke kjemiske eller syntetiske legemidler til forebyggende behandling, bortsett fra ved vaksinering, parasittbehandling og behandling pålagt av myndighetene.

Det er ikke tillatt å bruke legemidler eller preparater som er beregnet på å fremme vekst,
produksjon eller reproduksjon (inkludert antibiotika, koksidiostatika og andre kunstige
vekstfremmende hjelpemidler). Enkeltstående dyr kan unntaksvis behandles med
reproduksjonsfremmende hormoner i samråd med veterinær.

Alle parasittmidler, uavhengig om det blir gitt som bolus eller på en annen måte, kan benyttes forebyggende i samråd med veterinær og i kombinasjon med andre forebyggende tiltak. Det er imidlertid forbud mot bruk av øvrige kjemisk syntetisk allopatisk veterinærlegemidler til forebyggende behandling.

Forebyggende tiltak mot parasittangrep på beite er viktig, og sambeiting med ulike aldersgrupper, beiterotasjon og pløying av arealet er eksempler på tiltak. Animalia (animalia.no) viser til gode tiltak på sine nettsider.

Om tilbakeholdelsestiden ved bruk av legemidler

Tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr eller produkter ved bruk av legemidler med tilbakeholdelsestid er dobbelt så lang som i konvensjonelt landbruk. Dersom tilbakeholdelsestiden er oppgitt til null dager eller «ingen», er tilbakeholdelsestiden 48 timer. Ett unntak fra dette er ved bruk av vaksiner eller veterinære legemidler som kun inneholder vitaminer eller mineraler (f.eks. Becoplex, Selevitan, Corebral, ADEsan), hvor en tilbakeholdelsestid på null dager også gjelder for økologisk produksjon.

Du kan ikke markedsføre behandlede dyr eller produkter fra disse som økologiske før dobbel tilbakeholdelsestid er over. I løpet av ett år kan det tillates maksimalt tre behandlinger med legemidler med tilbakeholdelsestid for at dyrene eller produkter fra dyrene skal kunne omsettes som økologiske. Med én behandling menes alle de tiltak som gjøres for å kurere én sykdom eller skade. Dersom et dyr får flere enn tre behandlinger i løpet av et år, må dyret gjennom en ny karenstid. Vaksinering, parasittbehandling og behandling pålagt av myndighetene regnes ikke med i antall behandlinger.

Dokumentasjon og merking

All bruk av terapeutiske midler/legemidler skal føres i helsekortet. Dyr som er blitt behandlet, skal identifiseres tydelig. For fjørfe kan identifiseringen skje per parti eller gruppe. For større dyr skal identifiseringen være enkeltvis. Denne dokumentasjonen vil bli gjennomgått av Debio ved den årlige revisjonen.

Eksempel

Smågrisprodusenter må individmerke dyr som er blitt behandlet med legemidler foreskrevet av veterinær, for eksempel midler mot leddbetennelse. Dette er viktig for at du som slaktegrisprodusent skal kunne spore behandlede dyr og overholde kravet om maks én veterinærbehandling for dyr med et livsløp på mindre enn 1 år. Vaksinasjoner og parasittbehandlinger regnes ikke med i antall behandlinger.

Andre former for kunstige eller assisterte reproduksjonsmetoder, for eksempel embryooverføring og kloning, er forbudt. Medisinsk brunstregulering og brunstframkalling er ikke tillatt.

Bruk av veterinære legemidler til fjerning av f.eks. cyster eller gult legeme kan imidlertid tillates ved behandling av enkeltdyr.

Inngrep som ikke er tillatt

• nebbtrimming, halekupering, kamklipping, tannklipping

Inngrep som kan utføres unntaksvis

• avhorning

Hvis du vil avhorne dyr må du søke om tillatelse til dette. Du søker på skjema som ligger på Debios nettsider. Behovet for inngrepet skal begrunnes i sikkerhet, helse, velferd eller hygiene. Søknaden gjelder på besetningsnivå, og det må ikke søkes for hvert enkelt dyr. Du må føre en oversikt over hvilke dyr som avhornes og tidspunkter for dette.

En innvilget tillatelse vil være gyldig frem til det skjer endringer i driftsopplegget som har betydning for tillatelsen. Dette kan være endringer som bygging av nytt fjøs eller vesentlig ombygging av eksisterende fjøs.

Inngrep som er tillatt uten særlig tillatelse

• kastrering

Inngrepene skal tilpasses alderstrinn, utføres av veterinær og med minst mulig lidelse for dyret.

Det er ikke forbud mot tannsliping av smågris i økologisk produksjon. Tannsliping kan være en fordel for dyrevelferden når dette gjøres skånsomt og i tråd med bestemmelsene i forskrift om hold av svin. Dette kan utføres av gårdbrukeren selv og regnes ikke som et inngrep som må gjøres av veterinær.

Tannsliping av «nåletennene» hos nyfødte grisunger utføres regelmessig hos mange svineprodusenter, særlig når det er store kull. De sylskarpe tennene har lett for å lage små kutt og sår i spenene og jurhuden på purka, som gjør juret ømt.

Tallene viser antall dyr i forhold til tilgjengelig jordbruksareal, altså hvor mange dyr man kan ha per daa, uavhengig av om de er økologiske eller ikke-økologiske, innenfor maks. grense for tilført husdyrgjødsel.

Høyere besetningstetthet kan aksepteres om man samarbeider med andre gårder om spredeareal (se også kap. om næringstilførsel).

Dyrene skal ha lett tilgang til fôr og rent vann. Bygningene skal være utformet på en slik måte at de sikrer god dyrevelferd. Det skal være god ventilasjon og naturlig lys i bygningen.

Dyretettheten i bygningen skal sikre dyrenes velvære og velferd. Tettheten skal tilpasses dyrenes atferdsmessige behov, som særlig avhenger av art, rase, alder og gruppas størrelse. Innearealet skal være så stort at dyrene kan stå naturlig, lett legge seg ned, snu seg, stelle seg, innta alle naturlige stillinger og foreta alle naturlige bevegelser.

Krav til hvileområdet

Husdyrrom skal ha en bekvem, ren og tørr ligge- og hvileplass av tilstrekkelig størrelse.
Dekket skal være fast, altså bestå av tett underlag uten fullspaltegulv eller drenerende gulv.

Hvileområdet skal ha tilstrekkelig med tørt strø til at dyrene holder seg tørre og rene. Strøet
skal bestå av halm, flis eller annet egnet naturmateriale. For å forbedre og berike strøet kan du bruke de mineralproduktene som står oppført i vedlegg 2. Legg merke til betingelsene for bruk.

Halm til strø trenger ikke være økologisk, men etter høsting kan den kun være behandlet med produkter oppført i vedlegg 2 og 3. Ammoniakk og lut er ikke oppført på denne lista, og
ammoniakk- eller lutbehandlet halm kan dermed ikke brukes som strø. Flis skal komme fra
ubehandlet trevirke.

Oppbinding

Binding av dyr er som hovedregel ikke tillatt. Du kan likevel binde enkelte dyr når du kan begrunne at det er nødvendig for dyrenes sikkerhet eller velferd, eller fare for sikkerheten til folk. Oppbindingen skal bare være for et begrenset tidsrom. Et eksempel kan være vær i parringstiden eller ved sykdom.

Du kan få tillatelse til å binde opp dyr dersom besetningen din er på 50 eller færre dyr, ikke medregnet unge dyr, per produksjonsnummer. Dette er forutsatt at det ikke er mulig å holde dyrene i grupper tilpasset deres atferd. Dette kan f.eks. være på grunn av strukturelle forhold som at husdyrrom er tilpasset båsfjøs og ikke er tilrettelagt for løsdrift. Du må søke om tillatelse til å binde opp dyr, og søknadsskjema ligger på Debios nettsider. Når kravet om løsdrift trer i kraft for ikke-økologisk storfehold, vil de samme reglene gjelde også for økologisk storfehold.

Dyrene skal ha adgang til beite i beitesesongen. Utenom beitesesongen skal storfe som står oppbundet ha tilgang til utearealer minst to ganger i uken. Det er krav om at du dokumenterer lufting av dyr, og du må legge til rette for at lufting skal kunne gjennomføres. Dersom vær og føreforhold ikke tillater lufting, for eksempel på grunn av isdekke på luftearealet, kan kravet om lufting fravikes for enkeltdager. Årsaken til at lufting ikke kan gjennomføres skal dokumenteres.

Husdyrrom: Forbud mot kalver i enkeltbinger

Kalver som er eldre enn én uke, skal ikke holdes i enkeltbinger beregnet på kun ett dyr. Kalver som er over en uke gamle og er på samme alderstrinn, skal altså gå sammen. Fellesbinge gir sosial kontakt og større mulighet til fysisk aktivitet. Kalvene skal se og komme i berøring med andre dyr. Arealkrav framgår av vedlegg 5.

Husdyrrom: spesielt for sau

Sauer skal ha tilgang til en bekvem, tørr og trekkfri liggeplass. Det er også krav om at små lam skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper.

Kravet til inneareal for sau er 1,5 m2 per dyr, (jf. vedlegg I i forordning 2020/464, se vedlegg 3). I regelverket er det ikke krav til luftegård for sau, siden dyra går i løsdrift inne om vinteren i tillegg til beite sommerstid. Dersom sauene ikke har tilgang til beite sommerstid og i stedet bruker permanent luftegård, er arealkravet på 2,5 m2 per dyr. Det anbefales at dette arealkravet også oppfylles dersom sauene har tilgang på uteareal om vinteren og er på beite sommerstid. Årsaken til dette er at sauene foretrekker å være mye ute og kan bli stresset dersom utearealet er for lite.

Innearealkravet for lam og kje er minst 0,35 m2 frem til beiteslipp. Fra starten av innefôringssesongen om høsten skal også lam og kje ha minst 1,5 m2 per dyr inneareal. Ved luftegård til lam skal arealet være 0,5 m2.

Hvis sauene har fri tilgang til et uteareal, kan dette regnes som en del av innearealet, forutsatt at utearealet er overbygd med tak som gir tilstrekkelig ly for vær og vind. I tillegg må alle dyr ha god plass til å ligge inne samtidig.

Husdyrrom: spesielt for griser

Purker skal holdes i grupper, bortsett fra i siste del av drektighetsperioden og i dieperioden. Smågriser kan ikke holdes i flat-decks eller i smågrisbokser. Griser skal ha mulighet til naturlig adferd og tilgang til rotemateriale. Til rotemateriale kan det brukes materiale som generelt er tillatt brukt i økologisk dyrehold.

Dyreslag som kan gå ute hele året

Husdyrrom er ikke påkrevd for dyreslag tilpasset helårs utegange eller der de klimatiske forholdene tillater at dyrene lever utendørs. Alle dyr skal ha tilgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode (Dyrevelferdsloven § 23). Minstekravet er såkalt utedrift med enkle tilholdsrom/leskjul. Men for dyreslag tilpasset helårs utegang der de klimatiske forholdene tillater det, kan du søke Mattilsynet om tillatelse til helårs utegang uten tilgang til tilholdsrom.

Bestemmelsen om tillatelse står i Forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr. Nærmere beskrivelse av kravene til de to driftsformene står i Forskrift om velferd for småfe kapittel 3.

Rengjøring og skadedyrbekjempelse i husdyrrom.

Rom, binger, utstyr og redskap skal rengjøres skikkelig for å hindre kryssinfeksjon og utvikling av smittebærende organismer.

Se vedlegg IV i forordning 2021/1165, jf vedlegg 4172 , for hvilke produkter som kan brukes til rengjøring av bygninger og anlegg til husdyr. Se også vedlegg 1 for hvilke midler som kan brukes for å fjerne insekter og andre skadedyr i bygninger og andre anlegg der det holdes husdyr. Du må dokumentere hvilke rengjøringsmidler du bruker.

Planteetende dyr skal ha permanent tilgang til beite, med noen unntak. Tilgangen til utendørs arealer skal gjennomføres når vær- og markforhold tillater det, og dersom det ikke er fare for menneskers og dyrs helse (HMS).

Dyretettheten på innmarks- og utmarksbeiter skal være så lav at det ikke blir omfattende tråkkskader. Utearealet må ikke ha store ansamlinger med gjødsel som gir forurensningsfare. Minste utendørsareal for de forskjellige husdyrslagene er fastsatt i vedlegg I i forordning 2020/464, se vedlegg 5.

Småfe og storfe i løsdrift trenger ikke å ha tilgang til lufteareal om vinteren. Utenom beitesesongen skal storfe som står oppbundet ha tilgang til luftegård minimum to ganger i uka, eller så ofte vær- og markforhold tillater det.

Utforming av luftegården

Luftegård og uteareal må være tilrettelagt slik at det er uproblematisk for husdyrene å gå ut og inn. Luftegården kan være delvis dekket av tak, men regelverket gir ingen detaljerte krav om dette. Vær- og føreforhold, husdyrrase og alder avgjør hvor ofte dyr kan slippes ut utenom beitesesong. Luftegårder skal utformes slik at de er egnet for lufting året rundt, og ikke påføre dyra skade eller lidelse. Det er ditt ansvar som produsent å finne løsninger innenfor regelverket.

Krav om beiting for drøvtyggere og hest

Drøvtyggere og hest skal i beiteperioden kunne gå på områder med gode beitemuligheter. Beitearealet bør være tilstrekkelig stort til at grasproduksjon og gjenvekst blir opprettholdt. Du kan også frakte inn tilleggsfôr hvis det er behov for dette. 

Når værforholdene gjør at beiting ikke er gjennomførbart, kan hele eller deler av besetningen holdes inne. Dette gjelder for eksempel ved svært vått vær som gjør at jordbunnen tråkkes opp og beitet blir ødelagt ved bruk. Årsaken til at dyra holdes inne skal i hvert tilfelle dokumenteres, for eksempel ved hjelp av bilder.

Egne regler for okser

Okser over ett år kan holdes i et husdyrrom med fri adgang til en luftegård hele året, i stedet for å gå på beite i sommerperioden og i løsdrift inne om vinteren. Muligheter og praktiske løsninger for å sikre økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater innenfor regelverksrammene er omtalt i utredning utgitt av Regelverksutvalget for økologisk produksjon. (norsok.no)

Luftegårder kan være delvis overbygget med tak. Dette betyr at taket kan dekke en del av luftegården. Uansett hvor stor del av luftegården som er overbygd må dyra kunne oppleve vær og vind.

Okser under ett år skal ha tilgang på gressareal i beitesesongen. Unntaket er hvis de utgjør en fare for andre dyr eller mennesker. Det kan derfor av sikkerhetshensyn være aktuelt å holde okser mellom et halvt til ett år i luftegård istedenfor på beite. Dette må beskrives i driftsbeskrivelsen. «Hanndyrloven» (lov 6. mars 1970 nr 05 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite) gjelder også for økologiske dyr over 6 måneder. Denne loven understreker at okser over 6 måneder må holdes adskilt fra hunndyr, og området må være forsvarlig inngjerdet og under forsvarlig tilsyn.

Utearealer for griser

Griser skal ha tilgang til utendørsareal. Arealet skal være attraktivt for grisene, og skal om mulig bestå av trær eller skog. Grisene skal ha mulighet til å søke ly og regulere kroppstemperaturen på uteområdet, for eksempel ved tilgang på gjørmebad.

Purker kan holdes innendørs i maksimum 14 dager etter grising for å ha godt tilsyn med dem. Etter to uker fra grising bør purker ha tilgang til uteareal, og kunne velge mellom opphold innendørs og utendørs. Purker kan oppholde seg utendørs under de fleste klimatiske forhold, bortsett fra svært streng kulde, ekstremvær eller store nedbørsmengder som gjør uteområdet uegnet. Spedgrisene skal ha tilgang til uteareal fra de er 14 dager gamle så sant vær og temperatur tillater det, og utearealene er egnet. Spedgrisene skal uansett kunne gå inn når de har behov for det.

De viktigste rådene for hold av økologisk gris er:

• Tilgang til stort nok areal slik at grisene alltid har tilgang til godt drenerte, tørre områder med plantevekst (gras og trær), for å utfolde seg med roting og løping og tilgang til gjørmebad.
• Grisene må ha tilgang til isolerte hytter, leskur eller tilgang til husdyrrom og det må brukes rikelig med strø.
• Purker må skjermes rundt fødsel, spedgrisen må ha det tørt og varmt/lunt og purker med unger må ha nok plass.
• Flyttbare hytter og fôringsautomater hindrer at området blir bløtt og opptråkket.
• Det er viktig med vekstskifte og skifte av beite for å redusere smittebelastning, øke tilgangen til egenprodusert grovfôr og unngå avrenning og tap av næringsstoffer.
• Vegetasjonsbelter, fangdammer og grasdekkete vannveier må planlegges godt for å unngå forurensning.
• Det må planlegges nok tid til tilsyn og stell, kontroll av uteområde og inngjerding.
• Ved mistanke eller risiko for smittsom sykdom (f.eks. villsvin i nærheten) må dyra kunne settes inn/sikres mot smitte for en periode.
   

Mer detaljerte råd og anbefalinger finner du i NORSØKs Rapport Vol.7 Nr.2 2022. (orgprints.org)

Krav til husdyrbygningen

Fjørfe skal oppdrettes frittgående og ikke holdes i bur.

I etasjesystemer kan det maksimalt være 3 etasjer medberegnet gulvet. Reder med foranliggende avsats regnes i denne sammenheng ikke som en egen etasje. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2030 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet. Det skal være et system for gjødseloppsamling (gjødselbånd).

Minst en tredel av gulvarealet skal være fast (ikke ha spalter eller drenerende gulv) og være dekket med strø i form av halm, flis, sand, torv eller annet. Husdyrrommene skal ha vaglepinner eller plattform med spesifikke krav til antall og størrelse for ulike fjørfekategorier (se vedlegg 4). Dette gjelder også for slaktekylling og kalkun.

I husdyrrom til verpehøner og foreldredyr skal det være tilgang til tilstrekkelig antall verpekasser (se vedlegg 5).

Utgangsåpninger fra innearealet til utearealet skal utgjøre minimum 4 m per 100 m2 av bruksarealet av fjørfehusets minsteareal innendørs.

Dersom det er veranda til huset, skal utgangsåpningene fra innearealet til verandaen utgjøre minimum 2 m per 100 m2 bruksareal inne. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2025 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet.

Arealet av veranda kan ikke regnes med i inne- eller utearealet for verpehøns. Det er et unntak dersom verandaen isolerer/beskytter mot vær og vind  slik at det ikke blir tilsvarende miljø som på utearealet. Verandaarealet kan da medberegnes i innearealet dersom det er full tilgang gjennom hele døgnet, også i hvileperioden, og det sikres tilfredsstillende miljø for dyra. En forutsetning for å medberegne arealet i verandaen som inneareal er også at utgangsåpningene fra innearealet til verandaen utgjøre minimum 2 m per 100 m2 bruksareal inne. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2025.

Dyretetthet for ulike dyrearter for inneareal fremgår av forordning (EU) 2020/464 vedlegg I del IV, og er blant annet (se også vedlegg 5 til denne veilederen):

• For livkylling, slaktekylling og kalkun: Maksimum 21 kg levendevekt/m2 bruksareal
• For verpehøns og foreldredyr: Maksimum 6 dyr/m2 bruksareal

Bruksarealet regnes som flateareal som er tilgjengelig for dyra hele tiden, unntatt redearealet.

Største flokkstørrelse skal være i henhold til spesifikke begrensinger for ulike fjørfekategorier, og er blant annet:

• 4 800 slaktekyllinger
• 3 000 verpehøner og foreldredyr
• 10 000 livkyllinger
• 2 500 kalkuner

Fjørfeflokkene kan skilles ved bruk av netting, med unntak av visse fjørfearter som kalkun hvor det er krav til tett skille mellom flokkene. Det er mulig å ha gjennomgående fôringsanlegg og eggtransportbånd. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2025 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet.

Det samlede bygningsarealet som brukes til fjørfekjøttproduksjon på en enkelt driftsenhet, skal ikke overstige 1600m2.

Fjørfe skal ha tilgang til naturlig lys. Naturlig dagslys kan suppleres med kunstig belysning for å sikre anbefalt lengde dagslys i henhold til generelt regelverk tilpasset fjørfearten og alder.

Av hygieniske grunner skal bygningene tømmes for fjørfe mellom hvert innsett, og bygningene og utstyret rengjøres og desinfiseres.

For virksomheter som produserte økologiske livkyllinger før 25.06.2022, er det mulighet for en overgangsperiode for krav om tetthet, minimumsareal inne-/uteareal frem til 1.1.2030. En forutsetning er at en tilpasning til nye krav innebærer betydelig ombygging av fjørfehus eller tilleggsareal.

I foreldredyrproduksjon produseres det egg (rugeegg), som leveres til et sentralt rugeri hvor eggene klekkes til daggamle kyllinger eller eggene klekkes og kyllingene brukes på egen gård. Kyllingene leveres enten til slaktekylling/kalkunproduksjon eller til livkyllingproduksjon for eggproduksjon. Det er begrenset med slik produksjon av økologiske foreldredyr i dag, siden det er tillatt å kjøpe inn ikke-økologiske daggamle kyllinger (under 3 dager). Fra 31.12.2036 blir det krav om at slike kyllinger skal være økologiske.

Utgangshull og tilgang til utbygget

En mulig løsning for størrelse utgangsåpninger innenfor regelverksrammene er å betrakte utbygget som en del av husdyrbygningen. Dvs. at utbygget ikke defineres som «veranda», men har tre vegger og duk som isolerer/beskytter mot vær og vind. Denne løsningen er fortsatt til vurdering, og vil innebære at kravet om fire meter utgangsåpninger per 100 m2 fra utbygget og ut må oppfylles, mens utgangsåpningene fra husene til utbygget beholdes som de er uten minimumskrav til størrelse. Det er imidlertid et overordnet krav om at dyrevelferden ivaretas gjennom hele året. 

Hvis arealet på utbygget skal medberegnes som en del av bruksarealet inne, må det være tilgang til utbygget gjennom hele året og døgnet. I tillegg må kravet til størrelse utgangshull mellom innearealet på 2m per 100 m2 bruksareal overholdes. Utbygget må derfor tilrettelegges for bruk gjennom året. 

Dersom utbygget ikke skal beregnes som en del av bruksarealet inne, gjelder kravene om tilgang til utbygget og åpning av utgangshull kun i perioden hvor dyra har tilgang til utearealet. Dvs. dersom det er veldig kaldt eller ugunstige værforhold som gjør at fjørfe ikke er ute, så må ikke utgangshull stå åpne. I slike perioder kan imidlertid enkelte utgangshull stå oppe, hvis dyra skal ha tilgang til utbygget, samtidig som inneklima i huset, dyrehelse og dyrevelferd ivaretas. 

Maksimum 3 etasjer i innredningen

En eventuell 4. etasje må ikke fysisk fjernes, og kan ikke medberegnes i bruksarealet. Det må være mulig å ha godt innsyn til de dyra som oppholder seg på toppen. Det anbefales å sette opp ekstra inspeksjonsstiger og/eller langsgående gangbroer.

Uteareal for fjørfe

Fjørfe skal ha tilgang til uteareal i minst en tredel av livet, fra en så tidlig alder som praktisk mulig, og når fysiologiske og fysiske forhold tillater dette.

Fjørfe kan holdes på veranda istedenfor å ha tilgang til uteareal hvis det i regelverk er innført restriksjoner for å beskytte human- og dyrehelse. Dette gjelder f.eks. ved risiko for fugleinfluensa. Økologiske produkter beholder sin økologiske status i slike tilfeller.

Krav til utearealet

Ulike flokker skal holdes atskilte på utearealet. Les mer i rapport fra Animalia og Nortura om anbefalinger til praktiske løsninger innenfor regelverksrammene.

• Tilgang på skjul (kunstig eller f.eks. trær/busker) som er jevnt fordelt på utearealet for å fremme at dyra bruker hele arealet
• Maks avstand på 150 m fra husdyrbygning til ytterkant, men samtidig en mulighet til å tillate opp til 350 m dersom det er tilstrekkelig antall skjul som fremmer at dyra bruker hele arealet (minimum 4 skjul per hektar)
• Skal være attraktivt for fjørfe
• Skal hovedsakelig være dekket med vegetasjon av ulike plantearter
• Vegetasjonen på utearealet skal vedlikeholdes regelmessig for å redusere faren for overskudd av næring

Dyretetthet for ulike dyrearter for uteareal framgår av forordning (EU) 2020/464 vedlegg I del IV, og er blant annet (se også vedlegg 5 til denne veilederen):

• For verpehøns og foreldredyr: Minimum 4 m2 /dyr
• For slaktekylling: Minimum 4 m2 /dyr ved faste hus, og 2,5 m2 /dyr ved flyttbare hus
• For kalkun: Minimum 10 m2 /dyr
• For livkylling: Minimum 1 m2 /dyr

Vannfugler skal ha tilgang til bekk, elv, vann eller damanlegg når vær og hygieniske forhold tillater det. Arealene må tilrettelegges slik at hygieniske forhold kan sikres, f.eks. ved at damkanter steinsettes eller lignende.

Utearealet skal stå ubenyttet i en periode mellom hvert innsett. Perioden skal være minst 1 måned for slaktekylling og 3 måneder for øvrige fjørfe. Hensikten med å la utearealet ”hvile” er å etablere ny vegetasjon og forebygge mot smitte. Kravet om hvileperioder for utearealet gjelder ikke små flokker av fjørfe som ikke holdes i luftegårder, og som kan bevege seg fritt hele dagen.

Anbefalinger til oppdeling av verandaer og uteareal

Verandaene kan deles i tre, enten i form av «hundegårds- gjerde» med port, flyttbart nettinggjerde eller netting, avhengig av den funksjonaliteten du ønsker med hensyn til stell og rengjøring. Til tredeling av utearealet vil flyttbare gjerdesystemer være mest praktiske, med eller uten strøm. Som yttergjerde anbefales et permanent gjerde, i form av «lammegjerde» med faste gjerdestolper. Strømtråd nede over bakken kan være et godt tiltak mot rev og andre predatorer.

Krav om minstealder ved slakting eller bruk av saktevoksende fjørferaser

Når fjørfe produseres økologisk for kjøttproduksjon, er det krav om at dyret ikke skal slaktes
før det har nådd en minstealder, eller du må bruke saktevoksende raser. Formålet er å unngå intensive oppdrettsmetoder, og å fremme at det brukes raser som er tilpasset økologisk produksjon med mer tilgang til utearealer. Det er fastsatt hvilke saktevoksende raser som er tillatte i økologisk produksjon i økologiforskriften §14.

Virksomheter kan søke om at Mattilsynet vurderer nye fjørferaser som saktevoksende.
Søknader sendes til Mattilsynets hovedkontor ved seksjon planter og innsatsvarer, sammen
med dokumentasjon som viser at rasen er saktevoksende. Kriteriene som vurderes er i
hovedsak om rasen er definert som saktevoksende av et avlsfirma, og hvilken tilvekstrate
rasen har. Andre relevante kriterier er om rasen er bedre tilpasset til bruk av uteareal, bedre
fjørdrakt og andre faktorer som kan fremme dyrehelse og dyrevelferd i en økologisk
produksjon.

Slaktekyllingraser som er tillatt å benytte som saktevoksende i økologisk produksjon

• Ross Rowan
• Rowan Ranger
• Hubbard JA 57 Colour yield
• SASSO SA31
• Ranger Classic
• Ranger Gold

Kalkunraser som er tillatt for økologisk produksjon

For kalkunproduksjon anser Mattilsynet kalkunraser for å være saktevoksende dersom de har en tilvekstrate som ikke overstiger 105 gram/dag for hanndyr og 75 gram/dag for hunndyr.

Følgende raser er tillatt å benytte som saktevoksende i økologisk produksjon:

• Black Roly Poly
• Bronze 708
• Wrolsted Bronze

Minstealder ved slakting

Hvis du ikke bruker en saktevoksende raser, må du overholde kravet om at dyret må ha nådd en viss alder før det kan slaktes.

Minstealderen for de ulike arter:

• slaktekylling: 81 dager
• kalkun: 140 dager
• pekingand: 49
• moskusender høner: 70 dager
• moskusender haner: 84 dager
• stokkender: 92 dager
• perlehøns: 94 dager
• gjess: 140 dager

Hvis du ønsker å slakte tidligere enn dette, må du bruke saktevoksende fjørferaser. I tilfelle er minstealderen 70 dager dersom du bruker ikke-økologisk kyllingmateriale. Hvis du bruker økologisk saktevoksende kyllingmateriale, er det ingen krav til minstealder

Kaniner skal ha tilgang til

• overdekket ly, herunder mørke skjulesteder.
• et utendørsareal med vegetasjon, helst beitemark.
• en hevet plattform som de kan sitte på, enten inne eller ute, samt redebyggingsmateriale til alle diende hunner.

Flyttbare eller faste hus

I beiteperioden skal kaniner holdes i flyttbare hus på beitemark eller i faste hus med tilgang til beitemark. Utenom beiteperioden kan kaniner holdes i faste hus med tilgang til utendørs luftegård med vegetasjon, helst beitemark. Flyttbare hus på beitemark skal flyttes så ofte som mulig for å sikre størst mulig utnyttelse av beitemarken.

Egenskaper ved og tekniske krav til innendørs- og utendørsarealer

Innendørsarealet i faste og flyttbare hus skal være utformet slik at

• høyden er tilstrekkelig til at alle kaninene kan stå oppreist med ørene hevet.
• det er plass til forskjellige grupper kaniner og mulig å holde kullene samlet ved overgangen til tilvekstfasen.
• det er mulig å holde hanner og drektige og reproduktive hunner atskilt fra gruppen av særskilte dyrevelferdsgrunner og for en avgrenset periode, forutsatt at de kan holde øyekontakt med andre kaniner.
• hunner skal ha mulighet til å bevege seg bort fra redet og vende tilbake til det for å amme ungene.
• det omfatter
  - overdekket ly, herunder tilstrekkelig mange mørke gjemmesteder for alle kategorier av kaniner.
  - tilgang til rede for alle hunner minst en uke før fødselstermin og fram til slutten av ungenes dieperiode.
  - tilgang til tilstrekkelig antall reder for ungene, minst ett rede per ammende hunn med unger.
  - materiale som kaninene kan gnage på.

Utendørsarealet i anlegg med faste hus skal være utformet slik at

• det har tilstrekkelig antall opphøyde plattformer som er jevnt fordelt på minstearealet.
• det er omgitt av gjerder som er høye og dype nok til å forhindre rømming ved hopping eller graving.
• det er lett tilgang til den delen av luftegården som har vegetasjon, dersom det dreier seg om et utendørsareal av betong. Uten slik lett tilgang skal betongarealet ikke regnes med i minstearealet utendørs.
• det omfatter
  - overdekket ly, herunder tilstrekkelig mange mørke gjemmesteder for alle kategorier av kaniner.
  - materiale som kaninene kan gnage på.

Vegetasjonen i luftegårdene skal vedlikeholdes jevnlig og på en slik måte at den er attraktiv for kaniner. I beiteperioden skal beitemarkene roteres jevnlig og forvaltes på en slik måte at kaninenes beiting optimaliseres.

Disse ingrediensene og tilsetningsstoffene er listet i forordning (EU) 2021/1165 (se Vedlegg 3).

Andre krav til bruk av produkter og stoffer i økologisk produksjon skal overholdes jf. Vedlegg 4 om produkter til rengjøring og desinfisering.

Dyra skal ha tilgang til utendørsarealer og beitemark og reglene for parallellproduksjon og atskilthet må overholdes (jf. kap. 3.3). Oppstalling og stell av dyra skal ivareta god dyrevelferd.

Økologiske produkter skal stamme fra dyr som hele livet er oppdrettet på økologiske driftsenheter.

Ifølge Veileder i alpakkahold utgitt av Den norske alpakkaforening gjelder Forskrift om velferd for småfe også for alpakka.

Mattilsynet anbefaler at alpakka har mer enn 1,5 m² til disposisjon per dyr. Det er ikke definert innearealkrav i generelt regelverk eller i økologiregelverket for lama, men lama er vesentlig større enn alpakka og det anbefales derfor å ha tilsvarende større tilgjengelig inneareal for å sikre god dyrevelferd.

Det er også definerte krav for å ivareta naturlig atferd som naturlig skjul for mor og kalv etter fødsel, og tilrettelegging for naturlig skifte av gevir. Hjorteoppdrett vil bli nærmere omtalt i en senere versjon av denne veilederen.