2. Økologisk planteproduksjon

Du må følge reglene for økologisk produksjon i karenstiden. Karenstiden skal som hovedregel regnes tidligst fra den datoen driften og/eller arealet er innmeldt i kontrollordningen.

Hvor lenge karenstiden varer, kommer an på hvilken plantekultur du dyrker. For ettårige vekster er det krav om at jorda skal være drevet etter økologiske regler i 24 måneder før såing.

Eng og flerårige vekster kan først høstes som økologiske når fastsatt karenstid er gjennomført.

Karenstida er:

• Minimum 24 måneder før såing eller planting av ettårige vekster (f.eks. korn, grønnsaker) og jordbær.
• Minimum 24 måneder før høsting av eng- og beitevekster.
• Minimum 24 måneder før såing eller planting av veksthusproduksjoner når det dyrkes i tidligere ikke-økologiske jordbed.
• Minimum 36 måneder før høsting av produkter fra flerårige vekster med en produksjonsperiode på minimum 3 år (f.eks. frukt, ribesvekster, bringebær og hageblåbær).

Spesielt for jordbær:

Jordbærplanter kategoriseres som ettårige. Dvs. ved utplanting må jorda være ferdig omlagt til økologisk før utplanting.

Det kan kun være brukt tillatte innsatsvarer i jord/plugger som plantes ut dersom bær skal høstes første sesong. Begrepet ikke-økologiske småplanter brukes når at det er brukt ikke tillatte innsatsmidler i jord/plugger.

Du kan kjøpe/høste ikke-økologiske jordbærutløpere og sette disse i tillatt vekstmedium og bare bruke tillatte innsatsmidler som gjødsel og plantevernmidler på høsten, og i neste dyrkingssesong kan disse småplantene dyrkes økologisk for høsting samme sesong. Disse småplantene betraktes da som økologiske. 

Dersom det er ikke-økologiske jordbærplanter i ikke-tillatt vekstmedium med bruk av ikke-tillatte gjødselprodukter, så kan ikke disse plantene dyrkes i økologisk jord for høsting første sesong. Debio kan imidlertid gi tillatelse til innkjøp av ikke-økologiske jordbærplanter dersom det er dokumentasjon på mangel på økologiske planter. Da kan det ikke høstes økologiske bær før det er gått 24 måneder fra planting. 

Unntak fra reglene om når karenstiden starter

1. Når ingen ikke-tillatte innsatsmidler har blitt brukt på arealet de siste tre årene

Hvis du kan dokumentere at det ikke er brukt ikke-tillatte innsatsmidler på arealene minimum de siste tre årene, kan du søke om at karenstiden skal regnes fra før innmelding i kontrollordningen. Dette kan bl.a være aktuelt for permanent eng/innmarksbeite, hvor det ikke har vært brukt ikke-tillatte innsatsmidler de siste 3 årene. En forutsetning for å få godkjent slike arealer er at Debio har gjennomført en inspeksjon av arealet. Dette gjøres i forbindelse med årlig revisjon. Endringer i arealer må derfor meldes til Debio tidlig på året. Etter inspeksjonen vil Debio utarbeide en rapport som oversendes til Mattilsynet sammen med din søknad.

Du må dokumentere at det ikke er brukt ikke-tillatte innsatsmidler, for eksempel ved:

• dokumentasjon som viser faktisk gjødsling/sprøyting eller gjødslingsplaner/sprøytejournaler, evt. opplysninger om tidligere bruk av arealet for eget areal i tillegg til bekreftelse fra eier/bruker om tidligere bruk av arealet for leid areal
• tidligere revisjonsrapporter fra kontrollorganet som bekrefter at det ikke er brukt ikketillatte innsatsmidler
• bekreftelse fra landbrukskontor

Mattilsynet vurderer i hver enkelt sak om dokumentasjonen er tilstrekkelig til at et areal stilles direkte i økologisk status, eller om karensstart kan starte før innmelding. Søknadsskjema finnes på Debio.no (debio.no)

2) Utearealer for fjørfe og gris kan få kortere karenstid

Karenstiden kan reduseres til ett år for beiter52, utendørs luftegårder og mosjonsarealer som brukes av fjørfe og gris. Det er ikke behov for å søke om tillatelse til dette.

3) Hvis sprøytingen er pålagt

Dersom du blir pålagt å sprøyte et økologisk areal eller areal under omlegging med et ikke-tillatt innsatsmiddel, for eksempel på grunn av vitenskapelige forsøk, kan du søke om tillatelse til å forkorte den nye karenstiden på disse arealene. Restkonsentrasjoner i jorda og plantene vil være avgjørende for om du får innvilget søknaden.

4) Hvis det har vært omfattende bruk av ikke-tillatte innsatsmidler på arealet

Karenstiden kan forlenges hvis det tidligere har vært omfattende bruk av ikke-tillatte innsatsmidler på arealet. Det kan f.eks. gjelde for arealer der det er brukt langsomt nedbrytbare plantevernmidler.

Bakgrunnen for dette er å sikre forbrukernes tillit til at økologiske og ikke-økologiske produkter ikke blir forvekslet eller svindlet med.

Hva er parallellproduksjon?

Med parallellproduksjon menes både ikke-økologisk og økologisk produksjon innen samme virksomhet, dvs. under ett foretaksnummer.

Arealer som er under omlegging (karensarealer), regnes som økologiske i forhold til reglene om parallellproduksjon. Hvis du kun har økologiske arealer og arealer som er under omlegging har du dermed ikke parallellproduksjon. Du må likevel holde produkter fra karensarealer og økologiske arealer adskilt.

Når er det tillatt med parallellproduksjon?

Regelverket åpner i noen tilfeller for parallellproduksjon. Når parallellproduksjon tillates, stilles det krav til dokumentasjon på adskilthet mellom den ikke-økologiske og den økologiske produksjonen. Dette gjelder både for arealer og produkter, og innebærer at den ikke-økologiske og den økologiske produksjonen må foregå på ulike produksjonsenheter innen virksomheten som er klart adskilt. Alle enhetene i virksomheten skal omfattes av kontrollsystemet for den økologiske produksjonen.

Du kan drive med både økologisk og ikke-økologisk planteproduksjon i samme foretak når følgende forutsetninger er oppfylt:

1. Sortene du dyrker lett kan skilles fra hverandre.
2. Den økologiske produksjonen skjer i en produksjonsenhet der lager/driftsbygninger og arealer er klart atskilt fra de ikke-økologiske enhetene.
3. Du kan dokumentere klar atskillelse av økologiske og ikke-økologiske innsatsvarer som du har kjøpt inn (regnskap/bilag).
4. Den ikke-økologiske produksjonsenheten er tilgjengelig for inspeksjon av Debio.

Vær oppmerksom når du dyrker ulike sorter av samme art

Hvis du har parallellproduksjon av planter skal det være ulike sorter som er lette å skille fra hverandre på de ikke-økologiske og økologiske arealene. Det er ditt ansvar å kunne dokumentere at to sorter er lette å skille. I tillegg må det være enkelt for Debio å skille sortene.

Kravet om at sortene lett skal kunne skilles fra hverandre gjelder først og fremst det innhøstede produktet. Årsaken til dette er at det er ved lagring og transport at risikoen for forveksling mellom ikke-økologiske og økologiske produkter er størst. Du må beskrive rutiner for atskilthet mellom den økologiske og ikke-økologiske produksjonen i driftsbeskrivelsen.

Eksempler

• Produksjon av vårhvete og høsthvete aksepteres ikke fordi det ferdige produktet ikke er lett å skille.
• Det samme gjelder bygg av ulike sorter til modning og brukt i gjenlegg.
• Torads- og seksradsbygg aksepteres ikke siden det ferdige produktet er vanskelig å skille på lager, og det er tilnærmet umulig å avdekke innblanding.
• Grønnsaker av ulike sorter med ulik form og/eller farge etter innhøsting kan være lette å skille fra hverandre.

Når det gjelder engvekster er det krav om å bruke ulike frøblandinger på økologisk og ikkeøkologisk areal. Du må ha gode rutiner for å skille ikke-økologisk og økologisk produkt etter høsting, og dette vil være noe Debio kontrollerer når de kommer på revisjon.

Krav om ulike sorter ved parallellproduksjon av flerårige vekster

Hvis du har parallellproduksjon av vekster med en produksjonsperiode på minimum 3 år, skal du bruke ulike sorter i den økologiske og ikke-økologiske produksjonen. Dette gjelder for eksempel frukt og ribesvekster som rips, solbær og stikkelsbær. Dersom sortene ikke lett kan skilles fra hverandre må det foreligge en plan for omlegging av hele arealet innen 5 år. Omleggingsplanen og de tiltakene som settes i verk for å sikre tydelig atskillelse mellom produksjonene skal bekreftes hvert år av Debio, etter at omleggingsplanen er iverksatt.

Du må også ha rutiner for å varsle kontrollorganet 48 timer før innhøsting, melde fra om at innhøsting er avsluttet og rapportere avlingsmengde. Du varsler dette ved å sende e-post til Debio (kontor@debio.no).

Unntak fra krav til ulike sorter i økologisk og ikke-økologisk produksjon.

I noen få tilfeller kan det brukes like sorter:

• ved produksjon av frø, vegetativt formeringsmateriale og planter til utplanting
• i forbindelse med landbruksforskning eller undervisning

For disse unntakene gjelder likevel kravene om tiltak som sikrer god adskilthet mellom produksjonene og varsling til Debio.

Parallellproduksjon og beiteareal

På arealer som kun brukes til beiting må det brukes ulike frøblandinger på økologiske og ikke-økologiske arealer. Dette betyr at du må passe på å bruke ulike frøblandinger på økologiske og ikke-økologiske arealer når arealer skal såes om, og kunne framlegge dokumentasjon på dette når Debio kommer på kontroll. Kravet om ulike frøblandinger vil dermed ikke være en utfordring for arealer som ikke såes om.

Vekstskifte skal øke jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet

Vekstskifte har en sentral betydning i økologisk landbruk. I regelverket er det framhevet at jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet skal økes ved flerårig vekstskifte. Dette skal omfatte belgvekster og andre grønngjødslingsvekster, husdyrgjødsel eller organisk materiale (helst kompostert).

Vekstskifte gir som regel de beste forutsetninger for god jordstruktur, for utnyttelse av næringsressurser, for ugrasbekjempelse, og for å unngå oppformering av skadedyr og sykdommer. Du må ha en plan for vekstskifte for alle økologiske driftsenheter.

Eksempel

På driftsenheter med permanent eng og beite eller flerårige kulturer som frukt og bær, vurderes kravet om vekstskifte på grunnlag av gårdens øvrige driftssituasjon. Dersom det legges opp til et ekstensivt driftsopplegg med f.eks. varig eng skal dette forklares og begrunnes i beskrivelsen av driften. Eksempler på begrunnelser kan være arrondering, stort arealgrunnlag i forhold til husdyrholdet, steinrik jord m.m.

Hvordan gjødsle i økologisk produksjon

Jordas fruktbarhet, næringsinnhold og biologiske aktivitet skal først og fremst opprettholdes eller forbedres ved

1. et hensiktsmessig vekstskifte der belgvekster, grønngjødsling eller bruk av vekster med dypt rotsystem inngår
2. nedmolding av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold
3. nedmolding av annet organisk materiale fra økologisk produksjon

I sårbare områder definert etter liste i forskrift om organisk gjødsel er det ikke lov å tilføre mer enn gjennomsnittlig 17 kg total-nitrogen husdyrgjødsel pr dekar og år. Dette beregnes samlet for hele virksomhetens spredeareal. Det vil si at grensen kan overskrides på enkeltskifter så lenge gjennomsnittet på gården er under 17 kg N per dekar og år. Kravet i forskrift om organisk gjødsel gjelder for alle landbruksvirksomheter, uavhengig av om virksomheten har økologisk produksjon eller ikke.

Nitrogen fra for eksempel grønngjødsel, jorddekkingsmateriale og kompost uten husdyrgjødsel tillatt brukt i økologisk produksjon, regnes som et tillegg til de 17 kg totalnitrogen per dekar fra husdyrgjødsel.

Du kan samarbeide med andre driftsenheter om bruk av husdyrgjødsel. Totalareal, mengde husdyrgjødsel og antall dyr vil da vurderes under ett i forhold til spredearealet. Hvis du produserer mer gjødsel enn det som er tillatt å bruke på den økologiske driftsenheten, må du inngå en skriftlig avtale med en annen økologisk virksomhet om å bruke overskuddsgjødsel.

Til aktivering av kompost er det tillatt å bruke preparater framstilt på basis av planter eller mikroorganismer. Det er også tillatt å bruke preparater framstilt av mikroorganismer som gjødsel eller jordforbedringsmiddel på jordet. Det er en forutsetning at plantene eller mikroorganismene ikke er genmodifiserte. Bruken av slike preparater skal du dokumentere i beskrivelsen av driften.

Hva kan du bruke av ikke-økologisk gjødsel?

I noen tilfeller vil jorda ikke få nok næring gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale. Da kan du bruke organiske eller uorganiske gjødselslag som er oppført i vedlegg II i forordning 2021/1165, se vedlegg 2. Det er bare tillatt å bruke produkter som står på denne lista. Lettløselig nitrogengjødsel (kunstgjødsel) står ikke oppført på lista og er derfor forbudt i økologisk produksjon.

Bruk av matavfall

Matavfall kan benyttes som en ingrediens for å produsere biorest eller kompost til bruk som gjødsel i økologisk produksjon. Det er tillatt å benytte matavfall fra private husholdninger og matavfall fra storhusholdninger, for eksempel restauranter og andre serveringsforetak. Det er en forutsetning at matavfallet er kildesortert slik at det inneholder kun animalsk og vegetabilsk materiale, og at det overholder grenser for tungmetaller nevnt i vedlegg 2.

Bruk av biokull

Biokull er listet med bruksvilkår i vedlegg 2 over tillatte gjødselvarer. Biokull som skal brukes som jordforbedringsmiddel i økologisk produksjon må være laget av plantemateriale. Etter høsting kan plantematerialet kun være behandlet med stoffer som er tillatt å bruke som plantevernmidler i økologisk landbruk, jf vedlegg 1. Plantemateriale som er behandlet med andre stoffer er ikke tillatt å bruke.

Bruk av fiskebiproduktet grakse

Fiskebiproduktet grakse som er produsert med godkjent metode, på godkjent anlegg og av kategori 3-materiale, defineres som fiskemel i biproduktforordningen. Du kan bruke slike sluttprodukter som organisk gjødsel i økologisk produksjon, forutsatt at bestemmelser i øvrig relevant regelverk er oppfylt (gjødselvareforskriften mm). Grakse som er produsert fra dødfisk, dvs kategori 2-materiale, inngår derimot ikke i biprodukt-forordningens definisjon av fiskemel. Bruk av kategori 2-materiale i økologisk produksjon er i strid med økologiforskriften.

Slik dokumenterer du behovet for ikke-økologisk gjødsel

Ved revisjon fra Debio må du kunne dokumentere hvorfor du har hatt behov for å bruke ikkeøkologisk gjødsel. Slik dokumentasjon kan være:

1. redegjørelse for driftsopplegget, dvs. bruk av vekstskifte, belgvekster og lignende
2. gjødslingsplan som viser at næringstilgangen fra det økologiske driftsopplegget ikke er tilstrekkelig
3. jordanalyser
4. opplysninger om mengde og gjødseltype, hvor gjødsla skal brukes og begrunnelse for bruken
5. bladanalyser eller tilsvarende

Følgende organiske gjødselslag er ikke tillatt

Det er forbud mot bruk av gjødselslag fra industrilandbruk, det vil si:

• hønsegjødsel fra burdrift
• gjødsel fra fjørfe som har fått fôr med koksidiostatika
• gjødsel fra produksjon av pelsdyr

Det er også forbud mot bruk av kloakkslam og fiskeslam i økologisk produksjon.

Hvilke råvarer kan brukes til biogassproduksjon (biorest)?

Det er tillatt å bruke alle gjødsel- og jordforbedringsmidler som står i vedlegg II i forordning 2021/1165 (se vedlegg 2) som råvarer til biogassproduksjon når bioresten skal brukes som gjødsel i økologisk produksjon. Slakteavfall fra burhøns, fjørfe som har fått fôr med koksidiostatika og pelsdyr er ikke tillatt.

Dersom du bruker biorest som gjødsel i økologisk produksjon, må du kunne dokumentere hvilke råvarer som har inngått i bioresten. Dersom husholdningsavfall har inngått som råvare, må du dokumentere at grenseverdiene for tungmetaller er overholdt.

Det bør ikke benyttes prosesshjelpemidler eller tilsetningsstoffer i biogassproduksjonen utover enzymer og vann. Jernklorid er tillatt å bruke siden det ved behov er tillatt å bruke mikromineraler i gjødselprodukter i økologisk produksjon.

For å forebygge og bekjempe ugras, skadedyr og plantesykdommer kan du:

1. velge hensiktsmessige (sykdomsresistente) arter og sorter, slik at plantene har størst mulig konkurranseevne overfor skadegjørere og ugras bruke hensiktsmessig
2. vekstskifteplan (se kapittelet om næringstilførsel)
3. harve, radrense, pløye og bruke andre mekaniske bekjempningsmetoder
4. legge til rette for skadegjørernes naturlige fiender, f.eks. ved å sette opp fuglekasser, samplanting/artsmangfold, bruk av nyttedyr osv.
5. bruke termisk behandling (flamming) og rekkedamping med maksimum dybde på 10 cm.

Bruk av dekke over grønnsaker mv. som brytes ned i jorda er tillatt. Forutsetningen er at innholdet ikke tilfører uønskete stoffer og at innholdet i duken/filmen er av naturlig opprinnelse.

Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan du bruke plantevernmidlene oppført i liste over preparater som er tillatt å bruke i økologisk landbruk. Du må dokumentere behovet hvis du bruker disse midlene. En oversikt over nytteorganismer som tillates brukt finnes på Mattilsynets nettsider.

Det er nødvendig med en ekstra grundig rengjøring av sprøyteutstyr som også blir brukt til sprøyting med plantevernmidler som ikke er tillatt i økologisk produksjon. På denne måten unngår du at rester av ikke-tillatte plantevernmidler havner i de økologiske produktene.

Basisstoffer er stoffer som kan benyttes som plantevernmidler, men som ikke markedsføres som dette. Nærmere informasjon om basisstoffer og hvilke som er godkjent å bruke i økologisk produksjon i Norge finner du på Mattilsynets liste over basisstoffer. Det er ikke tillatt å bruke plantevernmidler, inkludert basisstoffer, til bekjempelse av ugress.

Hjelpestoffer i plantevernmidler er tillatt i økologisk produksjon dersom de er tillatt i henhold til det generelle regelverket for plantevernmidler (forordning (EF) nr. 1107/209)73. Dette omfatter beskyttende midler, synergister og formuleringsstoffer.

Dersom økologisk planteformeringsmateriale ikke er tilgjengelig, skal det benyttes karensmateriale. Dette er formeringsmateriale som minimum har vært produsert i henhold til økologiregelverket i 12 måneder før høsting. Det er imidlertid tillatt å benytte egen karenssåvare uten først å undersøke tilgjengelighet av økologisk såvare i økodatabasen.

Når økologisk eller karens formeringsmateriale ikke er tilgjengelig, kan du søke om tillatelse til å benytte ikke-økologisk materiale på visse betingelser i Okodatabasen (okodatabasen.no). Fra 1.1.2037 blir det et krav om å benytte kun økologisk eller karens formeringsmateriale.

Såfrø til kontraktdyrking av såvarer (prebasis, basis, C1) kan være av ikke-økologisk opprinnelse. Det er heller ikke krav om å søke om tillatelse til å bruke slikt utgangsmateriale.

Frø og settepotet

På okofro.no (okofro.no) finner du en liste over hvilke økologiske og karens såvarer og settepoteter som er tilgjengelige, og hvor disse kan skaffes.

Dersom du ikke får tak i økologisk eller karens formeringsmateriale av ønsket sort, kan du søke om å få bruke ubeiset ikke-økologisk vare78 . Det er kun tillatt å bruke ikke-økologisk planteformeringsmateriale som ikke er behandlet med andre plantevernmidler etter høsting enn de som er godkjente for dette formålet og i henhold til økologiregelverket.

Du må søke om tillatelse i god tid før såing, slik at såvareforhandleren har tid til å klargjøre og levere varen.

Du kan få tillatelse i følgende situasjoner:

1. Hvis ingen sorter av ønsket art er oppført som tilgjengelige på landsbasis.
2. Hvis ingen av de oppførte sortene kan leveres i den aktuelle landsdelen.
3. Hvis du ønsker å bruke en annen sort enn de som er oppført i databasen, og du kan begrunne at de sortene som er oppført ikke kan brukes til ønsket formål (f.eks. grunnet tidlighet, klimatilpasninger, teknologiske egenskaper, eller ved kontraktproduksjon med krav om en bestemt sort).
4. Hvis du ønsker å bruke en bestemt sort til forsknings- eller undervisningsformål. Dette omfatter også materiale for produkt-innovasjon i enighet med Mattilsynet.
5. Hvis sorten er bevaringsverdig.

I økodatabasen er det etablert et system og liste over arter, underarter eller sorter av planteformeringsmateriale som såvareforhandlere har tilstrekkelig mengde økologisk eller karensmateriale å tilby markedet, slik at det ikke er behov eller mulig å søke om tillatelse til å bruke slikt ikke-økologisk materiale. Det er mulig å oppdatere listen dersom det oppstår særlige situasjoner (f.eks. klimatiske årsaker) som medfører at mengde eller kvalitet på egnete sorter ikke er tilstrekkelig eller hensiktsmessig. Foreløpig er denne listen tom, men det vil være en årlig gjennomgang for vurdering av aktuelle arter eller sorter på listen.

Virksomheter som selger såvarer kan av og til skaffe økologisk materiale på forespørsel. Du kan også skaffe økologisk hagebruksfrø gjennom privat import. Slik import er tillatt med inntil 50 porsjonspakninger (jf forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer79). Ut over dette kan du søke om tillatelse til privat import av hagebruksfrø utover 50 porsjonspakninger. Slike søknader sendes til nærmeste avdeling i Mattilsynet.

Vegetativt formeringsmateriale utenom settepotet

Økodatabasen (okofro.no) er lagt til rette for å legge inn annet økologisk formeringsmateriale enn økologisk såvare og settepotet. Det er imidlertid foreløpig begrenset tilgjengelighet på slikt økologisk formeringsmateriale som frukttrær og bærplanter, Det er like fullt krav om å søke om tillatelse gjennom økodatabasen før det kan gis tillatelse til å bruke ikke-økologisk materiale.

Heterogent formeringsmateriale

Regelverket har bestemmelser for produksjon og omsetning av økologisk heterogent planteformeringsmateriale. Det er foreløpig ikke registrert slikt planteformeringsmateriale i Norge, men dette vil etter registrering hos Mattilsynet være tilgjengelig i økodatabasen.

Heterogent planteformeringsmateriale er plantemateriale innenfor en enkelt botanisk taksonomisk gruppe. Plantematerialet er ikke definert som en sort, siden materialet har en høy grad av genetisk og fenotypisk diversitet. Formålet er å framskaffe et plantemateriale med stor tilpasningsevne til ulike vekstbetingelser og skiftende dyrkingsforhold lokalt i økologisk produksjon. Det er forventet at plantematerialet vil endres over tid som følge av ytre påvirkninger fra mennesker og natur.

For å kunne produsere og omsette økologisk heterogent plantemateriale må du registrere nødvendige opplysninger hos Mattilsynet, og sende inn en representativ prøve av materialet. Det er krav til beskrivelse av materialet, blant annet en beskrivelse av materialets fenotypiske og agronomiske karakteristikker, og geografisk utbredelse. Det er krav om at både såvarevirksomheter som omsetter og gårdbrukere som dyrker økologisk heterogent plantemateriale skal være tilknyttet økologikontrollen.

Eksempel på heterogent planteformeringsmateriale

Et eksempel på heterogent planteformeringsmateriale kan være gamle «landsorter». Registrerte bevaringsverdige sorter er imidlertid ikke samtidig heterogent materiale. Det er allerede landsorter som er registrert som bevaringsverdige sorter, men øvrige landsorter kan vurderes nasjonalt om de oppfyller kriteriene for heterogent materiale.

Skal du produsere frø, såvare og vegetativt formeringsmateriale? 

Som utgangspunkt for produksjon av økologisk formeringsmateriale kan ikke-økologiske frø, såkorn og plantemateriale som ikke er kjemisk/syntetisk behandlet etter høsting benyttes (prebasis, basis, C1). Slikt ikke-økologisk materiale kan benyttes uten særskilt tillatelse.

Når du produserer såvare og vegetativt formeringsmateriale kan avlingen markedsføres som økologisk når følgende betingelser er oppfylt;

Ettårige vekster

Frøbærende planter og morplanter må være dyrket på godkjent økologisk areal i minst én generasjon (vekstsesong). Arealet må være ferdig omlagt før såing eller planting av de frøbærende plantene eller morplanten. Jordbærplanter regnes som ettårige vekster, og utløpere fra ikke-økologiske jordbærplanter kan derfor dyrkes i økologisk jord eller tillatt substrat og ved bruk av tillatte innsatsvarer for utplanting og høsting neste dyrkingssesong.

Flerårige vekster

Frøbærende planter og morplanter må være dyrket i henhold til reglene for økologisk produksjon i minst to vekstsesonger. I tillegg er det en forutsetning at karenstida på to år for grasvekster og tre år for flerårige vekster er avsluttet, og at arealet har status som økologisk før høsting av økologisk formeringsmateriale. Dette betyr for eksempel at du kan så grasfrøgjenlegg på areal i andre års karens.

Det er tillatt å bruke ikke-tillatt gjødsel (dvs gjødselvarer som ikke er oppført i forordning 2021/1165 art. 2 jf. vedlegg II, se vedlegg 2) ved dyrking av formeringsmaterialet for flerårige bær- og fruktvekster (dvs. ikke jordbær). Hos gårdbruker som kjøper inn formeringsmaterialet må imidlertid økologireglene følges fra planting av disse vekstene, og det kan ikke benyttes ikke-tillatte innsatsvarer etter karensstart.

De samme betingelsene gjelder ved produksjon av formeringsmateriale som du skal bruke selv.

Kontraktdyrking

Produksjon av frø, såkorn og annet formeringsmateriale (kontraktdyrking) er unntatt fra reglene om parallellproduksjon, det vil si samme sort kan dyrkes både økologisk og ikkeøkologisk innen samme virksomhet. Produksjonen må avklares i driftsbeskrivelsen. En forutsetning for å få tillatelse til parallellproduksjon er gode rutiner for atskilthet mellom den økologiske og ikke-økologiske produksjonen.

Dersom vekstmediet består av kompostert eller forgjæret husholdningsavfall må dette tilfredsstille krav til høyest tillatte innhold av tungmetaller. Maksimalt innhold som kan tillates står oppført i vedlegg II i forordning 2021/1165, se vedlegg 2.

Dyrking i avgrenset medium er kun tillatt for veksthusarealer som var godkjent økologisk av Debio før 14.06.2018 og i en overgangsperiode som utløper den 31. desember 2031.

For planter som selges sammen med potter til forbruker, f.eks. krydderurter og prydplanter, er dyrking i avgrenset medium fortsatt tillatt. Tilsvarende er tillatt for småplanter for videre utplanting, f.eks. salatplanter og kålplanter.

Økologisk veksthusproduksjon skal skje i hus eller avdelinger som er klart atskilt fra ikkeøkologisk produksjon. Det kan f.eks. være tett plastvegg mot ikke-økologisk del av veksthuset og separat gjødslingssystem.

Gjødselen du bruker skal i utgangspunktet være fra godkjent økologisk drift. Hvis du har et dokumentert behov, kan du bruke gjødselmidler fra vedlegg II i forordning 2021/1165, se Vedlegg 2. Dokumentasjon på behovet skal du legge fram ved revisjon fra Debio.

Den øvre grensen for tilførsel av 17 kg N per dekar og år fra husdyrgjødsel gjelder ikke for veksthusproduksjon i avgrenset vekstmedium.

Ensidig veksthusproduksjon uten vekstskifte er bare tillatt når det sørges for resirkulering av organisk materiale innen driftsenheten, f.eks. bruk av kompost eller organisk avfall fra veksthusproduksjonen.

Produksjonen skal hovedsakelig baseres på naturlig lys. Kunstig lys kan bare brukes alene i perioder av kulturtiden/vekstsesongen. Dette skal du kunne dokumentere.

Oppvarming er tillatt. Tilsetting av CO2 i produksjonen er tillatt så lenge dette er et biprodukt fra annen produksjon eller CO2 fra ikke-fossile kilder. Du kan varmebehandle jorda i veksthus med maksimum dybde på 10 cm.

Hvis du legger om til økologisk drift i jordbed som tidligere har vært drevet ikke-økologisk, er karenstiden 2 år før utsåing eller planting. Se også avsnittet om karenstid. Ved fullstendig utskifting av ikke-økologisk jord er det ingen karenstid dersom ny tilført jord/gjødsel er godkjent økologisk.

Jordens fruktbarhet og biologiske aktivitet skal opprettholdes og økes. I veksthus kan dette løses ved å høste belgvekster og andre grønngjødslings vekster på friland og innarbeide massene i jorda i veksthuset.

Ved slik dyrking skal det benyttes økologisk såvare, og det er kun tillatt å dyrke i vann eller ved bruk av dødt vekstmedium for å holde på fuktigheten. Annet vekstmedium som tilfører næring kan ikke brukes, dvs. all næring slike vekster har behov for skal være lagret i selve frøet.

Det er tillatt å dyrke mikrogrønt i godkjent vekstmedium i potter, så lenge produktet selges direkte til forbruker sammen med potte og vekstmedium (jf. kap. 2.8).

De kan betraktes som økologiske dersom:

1. arealene de siste tre årene før innsamling ikke er blitt behandlet med andre produkter enn dem som står oppført i vedlegg I og II i forordning 2021/1165, se Vedlegg 1 og 2
2. høstingen ikke skader naturområdene eller truer artenes levedyktighet i området.

Hvis du ønsker å omsette planter eller plantedeler fra utmark som økologiske, må du søke om tilknytning til Debios kontrollordning og fylle ut en driftsbeskrivelse. Den som er ansvarlig for virksomheten som er tilknyttet kontrollordningen må legge frem dokumentasjon for arealene som høstes. For et ”sankelag” er det tilstrekkelig at én person er ansvarlig overfor Debio. Den som er ansvarlig må ha en skriftlig fullmakt fra de andre i sankelaget. Dokumentasjon som må foreligge:

1. Kart over sankeområdet
2. Egenerklæring/bekreftelse fra grunneier(e), landbrukskontor eller annen uavhengig tredjepart på at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benyttet de siste tre årene.

Det er også mulig å søke om sertifisering for plukking av sopp fra sertifiserte skogsområder.

Til produksjon av sopp kan følgende vekstmedier brukes:

• Fast, tørket, kompostert eller flytende husdyrgjødsel fra økologiske gårder eller fra gårder som er i sitt andre omleggingsår.
• Inntil 25 % av tilsvarende ikke-økologisk husdyrgjødsel under visse betingelser som beskrevet i vedlegg II i forordning 2021/1165, dersom det ikke er mulig å få tak i tilstrekkelig med økologisk gjødsel.
• Andre produkter av landbruksopprinnelse fra økologisk produksjon, for eksempel biprodukter fra kornproduksjon.
• Torv forutsatt at den ikke er kjemisk behandlet.
• Trevirke forutsatt at det ikke er kjemisk behandlet etter felling.
• Mineralprodukter nevnt i vedlegg II i forordning 2021/1165, samt jord og vann.

Dersom økologisk mycelium er tilgjengelig i markedet skal dette benyttes.