Krav til husdyrrom, areal, dyretetthet og slaktealder/raser for fjørfe

Publisert

15.08.2025

Krav til husdyrbygningen

I etasjesystemer kan det maksimalt være 3 etasjer medberegnet gulvet. Reder med foranliggende avsats regnes i denne sammenheng ikke som en egen etasje. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1. januar 2030 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet. Det skal være et system for gjødseloppsamling (gjødselbånd).

Minst en tredel av gulvarealet skal være fast (ikke ha spalter eller drenerende gulv) og være dekket med strø i form av halm, flis, sand, torv eller annet. Husdyrrommene skal ha vaglepinner eller plattform med spesifikke krav til antall og størrelse for ulike fjørfekategorier, se Vedlegg 5: Minsteareal innendørs og utendørs areal og andre særtrekk ved lokalene . Dette gjelder også for slaktekylling og kalkun.

I husdyrrom til verpehøner og foreldredyr skal det være tilgang til tilstrekkelig antall verpekasser, se Vedlegg 5: Minsteareal innendørs og utendørs areal og andre særtrekk ved lokalene

Utgangsåpninger fra innearealet til utearealet skal utgjøre minimum 4 m per 100 m² av bruksarealet av fjørfehusets minsteareal innendørs. Dersom det er veranda/utbygg i tilknytning til huset, skal utgangsåpningene fra husdyrrommet til verandaen/utbygget utgjøre minimum 2 m per 100 m² bruksareal inne. 

Arealet av verandaen/utbygget kan ikke regnes med i inne- eller utearealet for verpehøns. Det er et unntak dersom verandaen isolerer/beskytter mot vær og vind slik at det ikke blir tilsvarende miljø som på utearealet. Verandaarealet kan da medberegnes i innearealet dersom det er full tilgang gjennom hele døgnet, også i hvileperioden, og det sikres tilfredsstillende miljø for dyra. 

Dyretetthet for ulike dyrearter for inneareal fremgår av forordning (EU) 2020/464 vedlegg I del IV, og er blant annet (se også  Vedlegg 5: Minsteareal innendørs og utendørs areal og andre særtrekk ved lokalene

• For livkylling, slaktekylling og kalkun: Maksimum 21 kg levendevekt/m² bruksareal
• For verpehøns og foreldredyr: Maksimum 6 dyr/m² bruksareal

Bruksarealet regnes som flateareal som er tilgjengelig for dyra hele tiden, unntatt redearealet.

Største flokkstørrelse skal være i henhold til spesifikke begrensinger for ulike fjørfekategorier, og er blant annet:

• 4 800 slaktekyllinger
• 3 000 verpehøner og foreldredyr
• 10 000 livkyllinger
• 2 500 kalkuner

Fjørfeflokkene kan skilles ved bruk av netting, med unntak av visse fjørfearter som kalkun hvor det er krav til tett skille mellom flokkene. Det er mulig å ha gjennomgående fôringsanlegg og eggtransportbånd.

Det samlede bygningsarealet som brukes til fjørfekjøttproduksjon på en enkelt driftsenhet, skal ikke overstige 1600m².

Fjørfe skal ha tilgang til naturlig lys. Naturlig dagslys kan suppleres med kunstig belysning for å sikre anbefalt lengde dagslys i henhold til generelt regelverk tilpasset fjørfearten og alder.

Av hygieniske grunner skal bygningene tømmes for fjørfe mellom hvert innsett, og bygningene og utstyret rengjøres og desinfiseres.

For virksomheter som produserte økologiske livkyllinger før 25. juni 2022, er det mulighet for en overgangsperiode for krav om tetthet, minimumsareal inne-/uteareal frem til 1. januar 2030. En forutsetning er at en tilpasning til nye krav innebærer betydelig ombygging av fjørfehus eller tilleggsareal.

Uteareal for fjørfe

Fjørfe skal ha tilgang til uteareal i minst en tredel av livet, fra en så tidlig alder som praktisk mulig, og når fysiologiske og fysiske forhold tillater dette.

Fjørfe kan holdes på veranda istedenfor å ha tilgang til uteareal hvis det i regelverk er innført restriksjoner for å beskytte human- og dyrehelse. Dette gjelder f.eks. ved risiko for fugleinfluensa. Økologiske produkter beholder sin økologiske status i slike tilfeller.

Krav til utearealet

Ulike flokker skal holdes atskilte på utearealet. Les mer i rapport fra Animalia og Nortura om anbefalinger til praktiske løsninger innenfor regelverksrammene.

• Tilgang på skjul (kunstig eller for eksempel trær eller busker) som er jevnt fordelt på utearealet for å fremme at dyra bruker hele arealet
• Maks avstand på 150 m fra husdyrbygning til ytterkant, men samtidig en mulighet til å tillate opp til 350 m dersom det er tilstrekkelig antall skjul som fremmer at dyra bruker hele arealet (minimum 4 skjul per hektar)
• Skal være attraktivt for fjørfe
• Skal hovedsakelig være dekket med vegetasjon av ulike plantearter
• Vegetasjonen på utearealet skal vedlikeholdes regelmessig for å redusere faren for overskudd av næring

Dyretetthet for ulike dyrearter for uteareal framgår av forordning (EU) 2020/464 vedlegg I del IV, og er blant annet so, i listen under (se også  Vedlegg 5: Minsteareal innendørs og utendørs areal og andre særtrekk ved lokalene )

• For verpehøns og foreldredyr: Minimum 4 m² / dyr
• For slaktekylling: Minimum 4 m² / dyr ved faste hus, og 2,5 m² / dyr ved flyttbare hus
• For kalkun: Minimum 10 m² / dyr
• For livkylling: Minimum 1 m² / dyr

Vannfugler skal ha tilgang til bekk, elv, vann eller damanlegg når vær og hygieniske forhold tillater det. Arealene må tilrettelegges slik at hygieniske forhold kan sikres, for eksempel ved at damkanter steinsettes eller lignende.

Utearealet skal stå ubenyttet i en periode mellom hvert innsett. Perioden skal være minst 1 måned for slaktekylling og 3 måneder for øvrige fjørfe. Hensikten med å la utearealet ”hvile” er å etablere ny vegetasjon og forebygge mot smitte. Kravet om hvileperioder for utearealet gjelder ikke små flokker av fjørfe som ikke holdes i luftegårder, og som kan bevege seg fritt hele dagen

Krav om minstealder ved slakting eller bruk av saktevoksende fjørferaser

Når fjørfe produseres økologisk for kjøttproduksjon, er det krav om at dyret ikke skal slaktes før det har nådd en minstealder, eller dere må bruke saktevoksende raser. Formålet er å unngå intensive oppdrettsmetoder, og å fremme at det brukes raser som er tilpasset økologisk produksjon med mer tilgang til utearealer. Det er fastsatt hvilke saktevoksende raser som er tillatte i økologisk produksjon i økologiforskriften §14.

Virksomheter kan søke om at Mattilsynet vurderer nye fjørferaser som saktevoksende. Søknader sendes til Mattilsynets hovedkontor ved seksjon planter og innsatsvarer, sammen med dokumentasjon som viser at rasen er saktevoksende. Kriteriene som vurderes er i
hovedsak om rasen er definert som saktevoksende av et avlsfirma, og hvilken tilvekstrate rasen har. Andre relevante kriterier er om rasen er bedre tilpasset til bruk av uteareal, bedre fjørdrakt og andre faktorer som kan fremme dyrehelse og dyrevelferd i en økologisk produksjon.

Slaktekyllingraser som er tillatt å benytte som saktevoksende i økologisk produksjon

• Ross Rowan
• Rowan Ranger
• Hubbard JA 57 Colour yield
• SASSO SA31
• Ranger Classic
• Ranger Gold

Kalkunraser som er tillatt for økologisk produksjon

For kalkunproduksjon anser Mattilsynet kalkunraser for å være saktevoksende dersom de har en tilvekstrate som ikke overstiger 105 gram/dag for hanndyr og 75 gram/dag for hunndyr.

Følgende raser er tillatt å benytte som saktevoksende i økologisk produksjon:

• Black Roly Poly
• Bronze 708
• Wrolsted Bronze

Minstealder ved slakting

Hvis dere ikke bruker en saktevoksende raser, må dere overholde kravet om at dyret må ha nådd en viss alder før det kan slaktes.

Minstealderen for de ulike artene:

• slaktekylling: 81 dager
• kalkun: 140 dager
• pekingand: 49
• moskusender høner: 70 dager
• moskusender haner: 84 dager
• stokkender: 92 dager
• perlehøns: 94 dager
• gjess: 140 dager

Hvis dere ønsker å slakte tidligere enn dette, må dere bruke saktevoksende fjørferaser. I tilfelle er minstealderen 70 dager dersom dere bruker ikke-økologisk kyllingmateriale. Hvis dere bruker økologisk saktevoksende kyllingmateriale, er det ingen krav til minstealder

Siden er en del av denne veiledningen:

• Veileder for økologisk landbruk