4. Råvarer og tilsetningsstoffer

Det med unntak av der blandinger blir til som del av en produksjonsprosess, og råvaren til gjødselproduksjon er et avfall eller biprodukt fra den prosessen.

For eksempel skal det søkes for bleikejord, og ikke for fiskeolje og bentonitt som blandes for å rense fiskeolje. Dersom noen ønsker å blande bleikejord og marint fiskeslam for transport til biogassanlegg, så skal det ikke søkes for blandingen, men for bleikejord og marint fiskeslam separat.

Det er mulig for bransjeorganisasjoner og lignende å søke om en råvare sammen. Hvorvidt det er mulig å se på det som en råvare vil være avhengig av variasjon mellom anlegg og i anlegg. Dette må da være del av dokumentasjonen.

Vi anbefaler å vente litt med å søke om ny råvare om råvaren er omfattet av overgangsregler i § 51. Vi arbeider med å utvide veiledningen og lage et eget søknadskjema for nye råvarer.

Dette må du forberede til søknaden:

• En beskrivelse av råvaren og dens opphav. Dette inkluderer avfallskode og henvisning til relevante vurderinger av Statsforvalter/Miljødirektoratet der dette finnes.
• Dokumentasjon som viser at råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen. Dette kan være dokumentasjon basert på analyser sammen med vurdering av tilgjengelig litteratur. Dokumentasjon fra egne forsøk kan være nødvendig der det er kunnskapsmangel. Dokumentasjon rundt spredeegenskaper der det er relevant.
• Dokumentasjon om tungmetallinnhold og urenheter.
• Internkontroll og prøvetakingsplan.
• Dokumentasjon som viser at råvaren kan brukes i gjødselvaren, uten fare for helse eller miljø. Råvaren skal kunne oppfylle kravet uten å måtte fortynnes. Dette punktet henger sammen med oppfyllelse av aktsomhetsplikten og gjelder i hovedsak uønskede stoffer. Råvarer med for eksempel høy eller lav pH kan aksepteres.
  
  Søknaden må inneholde en grundig gjennomgang av hvilke uønskede stoffer som kan være i produktet og analyser av de som vurderes relevante. Der det er relevant skal det vurderes risiko for negative effekter på jordlevende organismer, vannlevende organismer, insekter, dyr og mennesker. Hvordan stoffet tas opp i planter vil være sentralt for vurdering av effekter på mennesker, dyr og pollinatorer. VKMs vurderinger rundt tungmetall og avløpsslam viser eksponeringsruter som er relevante å vurdere for uønskede stoffer i gjødselvarer.
  VKMs nye vurdering av avløpsslam, som er forventet publisert i desember 2025, vil for flere miljøgifter inneholde informasjon om hvilket nivå i jord som gir risiko for negative effekter på helse og miljø. Denne vil derfor bli en nyttig kilde for de vurderingene som skal gjøres. Metabolitter skal også vurderes der det er relevant. Eventuell innvirkning på antimikrobiell resistens må vurderes der det er relevant. Gjødselvarer vil ofte tilføres de samme jordene år etter år, slik at vurderingene skal ta hensyn til flerårig tilførsel.

Huskeliste for vurdering av hvilke uønskede stoffer som kan være relevante

• Inneholder råvaren i seg selv uønskede stoffer?
• Er det brukt tilsetninger i produksjonsprosessen for råvaren som kan tilføre uønskede stoffer?
• Kan det være danna uønskede stoffer i produksjonsprosessen?
• Kan det være rester av biocider eller plantevernmidler?
• Er det for eksempel brukt algedrepende midler eller rengjøringsmidler som kan gi restinnhold?
• Kan det være forurensing fra ytre miljø?
• Kan en ved oppsamling få med seg mer enn råvaren?
• Har råvaren blitt oppbevart eller transportert i beholdere som kan medføre forurensing av råvaren?
• Kan råvarene inneholde legemidler? Hva er innholdet i råvaren når disse legemidlene faktisk er brukt?

Gjødselvarer skal kunne tilføres regelmessig til jord, og skal ikke ha negative konsekvenser for planters, dyrs eller menneskers helse eller miljøet, verken på kort eller lang sikt.

For å oppfylle aktsomhetsplikten må du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å sikre at du har kunnskap om innhold av uønskede stoffer i råvarer og gjødselvarer.

Du må også vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge, begrense eller forhindre skade på helse eller miljø på grunn av innhold av uønskede stoffer.  

Hva som er tilstrekkelig aktsomt og hvilke tiltak som er rimelige, avhenger av en konkret vurdering. Kravet til aktsomhet vil for eksempel skjerpes dersom de potensielle skadevirkningene kan være store, eller dersom informasjon om innhold av uønskede stoffer i en råvare er lett tilgjengelig.