Laboratorieanalyse av såvarepartier
I laboratorieanalysen analyseres spireevne og renhet i såvarepartiet. Resultatet gir grunnlag for endelig sertifisering av partiet.
Såvareforretningen må sende inn en prøve av hvert såvareparti som skal sertifiseres, til laboratorieanalyse.
For at analysene skal være pålitelige må den innsendte prøven representere et gjennomsnitt av partiet, som igjen må være homogent. All prøvetaking hos såvareforretningene utføres i henhold til International Seed Testing Association (ISTA) sine metoder for prøvetaking, av prøvetakere autorisert av Mattilsynet.
Renhetsanalyse
I renhetsanalysen bestemmes det prosentvise innholdet av renfrø, fremmede kulturfrø, ugras og avfall pr kg.
Renfrø
Den eller de artene som innsender har oppgitt at prøven inneholder.
Fremmede kulturfrø
Innblanding av andre kulturfrø enn den arten prøven skal inneholde.
Ugrasfrø
Frø av arter som ikke regnes som andre kulturfrø eller som rent frø.
Avfall
Tomme frø, plantedeler, jord, stein. Altså alt som ikke kan regnes som frø.
Antallsanalyse
I tillegg til renhetsanalysen foretas en antallsanalyse der antall frø av spesielt problematiske ugras og fremmede kulturfrø telles opp.
Resultatet blir oppgitt som antall frø per kg.
Spireanalyse
Formålet med spireanalysene er å skaffe opplysninger om frøets verdi som utsæd. Ved hjelp av standardiserte laboratoriemetoder får man en rask, jevn og fullstendig spiring når frøet er i en slik tilstand at det kan spire (ikke spiretregt).
Resultatet oppgis i følgende kategorier:
- Normale spirer (utvikler seg til normale planter)
- Friske, uspirte frø (tar opp vann, men spirer ikke før testen avsluttes)
- Harde frø (i belgvekster. Tar ikke opp vann i testperioden)
- Abnorme spirer (utvikler seg ikke til normale planter)
- Døde frø
Abnorme spirer og døde frø utgjør den verdiløse delen av prøven. Kornprøvene står først syv døgn ved 10 ºC for å bryte eventuell spiretreghet. I korn blir det også utført en spiretreghetsanalyse for sorter som kan være spiretrege. Der spires 100 frø ved konstant temperatur (20 ºC). Differansen i spireresultat ved ordinær analyse og ved konstant temperatur (20 ºC) blir brukt som et mål på spiretreghet. For kornartene foretas det også spiring etter prøvebeising for å se effekten av beising.