Aktiviteter og resultater: Vårt bidrag til å nå samfunnsmålene
Arbeidet med regelverksutvikling og internasjonale standarder
I 2022 prioriterte vi EØS-arbeidet på områdene Farm to Fork, revidering av dyrehelseregelverket, nye utfyllende regler for økologisk produksjon, fellesaksjoner på kriminalitet og gjennomføringsrettsakter til dyrehelseforordningen. Aktiviteten i arbeidsgrupper og ekspertgrupper er fulgt opp i 2022 fortsatt med mange møter som arrangeres virtuelt. Se vedlegg 2 tabell 1 for produksjonsindikatorene for prosessen «utvikle regelverk». Vi vil i 2023 jobbe videre med et system for å vurdere og dokumentere norske interesser i regelverksutviklingen i EU slik at disse kan ligge til grunn for våre prioriteringer.
Vi deltok i forhandlingene for Codex Alimentarius (FAO/WHOs standardsettende organ for matområdet), IPPC (International Plant Protection Convention) og WOAH (World Organisation for Animal Health). Alle vedtok nye standarder som vi har gitt tilslutning til. Vi har også deltatt i flere arbeidsgrupper og i hygienekomitésesjonen under Codex Alimentarius. Vi har sett behovet for en mer strukturert organisering rundt arbeidet med WOAH, og vil i 2023 starte opp dette arbeidet.
De nordiske landene har mye til felles og det nordiske arbeidet er derfor viktig for Mattilsynet. Norge hadde formannskapet i 2022 og vi deltok i organiseringen av ministermøtet i Tromsø i juni, med en godt besøkt temadag om nye matressurser fra havet. Nordiske fellesprosjekter gir oss kunnskap om trender i kosthold og helse, og sørger for nyttige nettverk for kalibrering av risikovurderinger og for håndtering av forskjellige hendelser.
Annet internasjonalt arbeid er omtalt under de enkelte samfunnsmålene nedenfor.
Utvikling av tilsynet
I 2022 kom boken Forvaltning av dyrevelferd i Norge (Gezelius og Veggeland)*.
Boka setter søkelys på virkninger av Mattilsynets tilsynsvirksomhet på dyrevelferdsområdet. Selv om forskningen som ligger til grunn for publikasjonen har sett på forvaltning av dyrevelferdsloven, er det flere funn som gir læring for vår tilsynsvirksomhet generelt. Dette, i tillegg til føringer gjennom tillitsreformen i offentlig sektor, gjør at vi har startet et arbeid for å se på hvordan vi bruker virkemidlene våre på en mer hensiktsmessig måte. Vi ønsker å legge mer til rette for at det skal være enklere for brukerne våre å følge regelverket. I tillegg ser vi behov for bedre kommunikasjon om hvorfor vi bruker sanksjoner når det er behov for det.
Vi kartlegger, overvåker og analyserer tilstand
Mange av overvåkingsprogrammene våre ivaretar krav fra EU om dokumentasjon av status. Vi prioriterer og tilpasser programmene slik at de fanger opp det aktuelle risikobildet av tilstanden i Norge. I 2022 kunne vi vise at Norge er fri for de fleste alvorlige dyresykdommene vi overvåker. Videre kan man se at overvåkingsprogrammene fungerer godt som verktøy i bekjempelsen av sykdom. Vi dokumenterer at forekomst av zoonotiske agens og antibiotikaresistens fortsatt er svært lav sammenlignet med andre land. Se hvilke programmer som ble gjennomført i vedlegg 3, tabell 5.
Vi kjøpte analysetjenester til overvåkings- og kartleggingsprogrammene (OK-programmene) våre for om lag 100 millioner kroner fra kunnskapsinstitusjoner og eksterne laboratorier. Det er omtrent på samme nivå som tidligere år – se vedlegg 3, figur 1 og 2.
Produktteam prøvetaking ble etablert i september 2022. Teamet skal effektivisere prøvetakingsprosessen i Mattilsynet fra A til Å, ved hjelp av digitalisering og automatisering av oppgaver som i dag gjøres analogt og manuelt. Dette innebærer blant annet digitalisering av OK-instruksen som per i dag foreligger i et Word-dokument som distribueres via intranett. Målet for teamet er at alle OK-programmer og analyseresultater på sikt skal distribueres digitalt via en egen digital tjeneste for prøvetaking.
Håndtering av hendelser
I 2022 har både håndtering av kjæledyr fordrevne fra Ukraina og utbrudd av Newcastlesyke og fugleinfluensa, vist at det å håndtere flere slike store hendelser får konsekvenser for ordinær drift og fører til nedprioritering av andre viktige oppgaver.
Mattilsynet håndterte rundt 220 hendelser i 2022, noe som er en nedgang fra året før. Utbruddet av Newcastlesyke og fugleinfluensa i region sør og vest, varte i 68 dager og krevde 335 ukeverk av hele Mattilsynet. Det påvises jevnlig både Newcastlesyke og fugleinfluensa hos ville fugler i Norge, noe som stiller høye krav til årvåkenhet og smittevern for alle som holder fugl – se også vedlegg 3, figur 3.
Nasjonal beredskapsvakt håndterte rundt 1400 henvendelser i året som gikk. Det er fortsatt dyrevelferd, dyrehelse og import/eksport som dominerer.