"Spor av"-merking (spormerking)
Noen matvarer merkes med "kan inneholde spor av", "inneholder spor av", "kan inneholde" eller "produsert i samme lokale som..." etterfulgt av én eller flere allergener. Se hva denne merkingen betyr for deg som forbruker, og når du som er matprodusent kan bruke den.
Innhold på denne siden
- Forskjellen mellom allergenmerking og "spor av"-merking
- Til deg som produserer mat og vurderer å bruke "spor av"-merking
- Veiledning om allergenhåndtering og "spor av"-merking hos andre
Forskjellen mellom allergenmerking og "spor av"-merking
Informasjon om ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner i matvarer, er verdifull og nyttig for forbruker, men noen ganger kan den også legge unødige begrensninger på matvareutvalget for dem det gjelder. Produsenten kan opplyse om allergener i maten ved hjelp av allergenmerking og spor av-merking (spormerking).
Allergenmerking er pålagt
Det er krav om at alle ingredienser eller stoffer som tilsettes med hensikt i en matvare, og som kan forårsake allergiske reaksjoner (allergener), alltid skal oppgis tydelig på matvarer. Dette kaller vi allergenmerking, og den gjelder de 14 mest utbredte allergenene:
De 14 allergenene som alltid skal merkes
Allergenmerking er med andre ord obligatorisk. Det er ulike regler for hvordan allergenmerking skal gjøres på ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat:
Spormerking er frivillig
For å informere forbruker om at produktet kan inneholde allergener, selv om disse ikke er en ingrediens eller del av oppskriften, velger noen å merke produktet med "kan inneholde spor av", "inneholder spor av", "kan inneholde" eller "produsert i samme lokale som..." etterfulgt av ett eller flere allergener. Dette kalles ofte for spormerking eller spor av-merking. I engelsk litteratur er dette omtalt som "precautionary allergen labelling (PAL)".
Spormerking viser at produktet kan inneholde utilsiktede allergener
Spormerkingen brukes av matprodusenter for å informere forbrukere om at produktet kan inneholde utilsiktet kontaminasjon av allergener. Det vil si at allergen ikke er tilsatt produktet, men kan havne i det gjennom produksjonsmiljøet.
Dette kan for eksempel skje ved produksjon av ulike produkter på samme linje der rester av ingredienser fra den første produksjonen kan gå over i den neste. Fullstendig rengjøring mellom produksjoner kan i noen produksjoner være vanskelig eller upraktisk (for eksempel ved produksjon av sjokolade hvor man helst ikke skal bruke vann).
Spormerking må ikke villede eller overdrive risiko
Det er ingen krav i regelverket om at en slik advarselsmerking skal brukes. Det vil derfor bli sett på som en form for frivillig advarselsmerking. Frivillig informasjon som blir gitt til forbrukere må ikke være villedende, tvetydig eller forvirrende for forbrukeren og må, når det passer, baseres på relevante vitenskapelige data. Det er driftsansvarlig som er ansvarlig for å sikre at slik informasjon ikke er villedende, tvetydig eller forvirrende for forbrukerne.
Det kan være vanskelig for forbrukerne å vurdere den reelle risikoen ved å spise produkter som er merket med spormerking. Dette skyldes blant annet at det ikke er gitt en grense for hva "et spor" er. Det utilsiktede innholdet av allergener kan forekomme sporadisk, eller på en mer jevnlig basis, noe som gjør at produktet kan tåles helt fint i de fleste av tilfellene, men ikke alltid. Jo flere matvarer som blir merket med spormerking, jo mindre valg har forbrukere med matallergier. I tillegg kan forbrukere med allergier feilaktig vurdere et produkt uten spormerking til å være trygt.
Til deg som produserer mat og vurderer å bruke "spor av"-merking
Du bør bare bruke "spor av"-merking når du ikke kan forebygge krysskontaminering effektivt, og når produktet kan utgjøre en fare for forbrukere som har allergi.
Spor av-merking (spormerking) er i dag ikke regulert i EU, og det finnes ikke omforente referansedoser/grenseverdier for når spormerkingen kan brukes. Det er flere grunner til at det ikke finnes noen omforente grenseverdier for spor av allergener:
- ulike allergener har ulik styrke
- ulike folk reagerer ulikt på allergener
- det variasjoner i hvordan folk i ulike land reagerer på samme allergen
FAO/WHO og merkekomitéen i Codex Alimentarius (Codex Committee on Food Labelling) har påbegynt arbeid med en internasjonal veileder som vil standardisere spormerking. Dette innebærer blant annet hvordan spormerkingen skal se ut, grenseverdier/referansedoser for ulike allergener for når spormerking kan benyttes og hvilke analysemetoder som kan brukes for å måle utilsiktet krysskontaminering. Du kan følge med på utviklingen i arbeidet her:
Codex Committee on Food Labelling (CCFL)
Selv om dette arbeidet er i startfasen, finnes det allerede klare anbefalinger til matprodusenter om hva de kan gjøre for å redusere behov for bruken av spormerking. Under får du en oversikt.
Allergener må inngå som del av styringssystemet for næringsmiddeltrygghet
Håndteringen av allergener forutsetter en helhetlig, forebyggende tilnærming langs hele næringsmiddelkjeden. Det kreves god hygienepraksis for å forebygge eller begrense tilstedeværelse av bestanddeler som forårsaker allergier eller intoleranser på grunn av forurensning av næringsmidler (kryssforurensning).
Forordning (EF) 852/2004 fastsetter bestemmelser om håndtering av allergener, både i primærproduksjon og etterfølgende ledd. Det kan være behov for å gjennomgå produksjonsprosessen og arbeidsmetodene for å være i samsvar med reglene.
Håndtering av allergener i primærproduksjon, innhøsting eller slakting
Ved primærproduksjon, innhøsting eller slakting bør det det legges vekt på følgende ved håndtering av allergener for å hindre eller minimalisere farer for forurensning med allergener:
| Ledd eller prosess | Tiltak for å hindre eller minimere risiko for forurensning med allergener |
|---|---|
| Primæprodusentene | Vær bevisste på bruk av produktene (for eksempel vekster som utilsiktet blir forurenset med selleri eller sennep), substrater (for eksempel halm fra korn som er brukt for å dyrke sopp) eller plantevernmidler inkludert stoffer (for eksempel sulfitter) som er betraktet som allergener |
| Vekselbruk | Ta hensyn ved vekselbruk, særlig om produktene (allergenene) som er dyrket fra tidligere vekster kan forurense nye vekster. |
| Dyrkning, slakting, håndtering, lagring og transport | Man bør unngå og kontrollere kryssforurensning under dyrkning, slakting (for eksempel eggeplomme i slaktede verpehøns, korn fra fjærfe), håndtering, lagring og transport. |
Håndtering av allergener i senere ledd av næringsmiddelproduksjonen
På de neste trinnene av næringsmiddelproduksjon bør man ta hensyn til det følgende for å forebygge og minimere risiko for forurensning med allergener:
| Ledd eller prosess | Tiltak for å forebygge og minimere risiko for forurensning med allergener |
|---|---|
| Inntak av råvarer | Vær oppmerksom på inntak av råvarer, inkludert innhenting av spesifikasjoner for ingredienser av råvarene dersom det ikke er innlysende. Hvis det er angitt at utilsiktede allergener er til stede i råvarer, bør leverandøren framskaffe en kvantifisering (mg allergenfremmende protein/kg næringsmidler) for å gjøre næringsmiddelprodusenten i stand til å gjøre en risikovurdering. |
| Bruk av merkepliktige allergener | Hvis merkepliktige allergener, eller produkter som inneholder disse allergenene, blir brukt i råvarer eller ingredienser, bør personalet været bevisst på hvordan de skal håndtere allergener, og de bør særlig være oppmerksomme på riktig lagring (minst mulig risiko for kryssforurensning av andre produkter), merking av allergener og bruk av resept for disse produktene. |
| Forebygge forveksling | Det bør finnes framgangsmåter for å forebygge forveksling av produktetiketter (råvarer, halvfabrikata og ferdige produkter) |
| Skille produksjonen | Der det er mulig, bør man skille produksjonen ved bruk av separate produksjonslinjer, beholdere og lagerplass (for eksempel lukket emballasje der det er hensiktsmessig). For eksempel kan det planlegges spesifikke arbeidsmetoder/ produksjonsordre for produksjon på slutten av dagen for produkter med (den største mengden) allergener. I tillegg innebærer det at ansatte bør være bevisste (spesifikk opplæring) og følge hygieneregler før de gjenopptar arbeidet etter pauser der de spiser eller drikker. |
| Forberedende trinn | Man bør være oppmerksom på mulig kryssforurensning også i de forberedende trinn (åpning av emballasje, forberedende håndtering og veiing av ingredienser og så videre) og i trinn etter produksjonen, for eksempel ved bulktransport. |
| Kontrollere renhold når det ikke er mulig å se rester | I de leddene der det ikke er mulig rutinemessig å kontrollere at det ikke finnes synlige rester, man være mer oppmerksomme på hyppigheten og robustheten av renhold av utstyr. |
Eksempel på oppfølging ved ikke synlige rester
Produksjon av sjokolade er "lukket", og det er ikke mulig å se i rørene om rester er igjen. Det er også vanskelig å rengjøre med vann. I dette eksemplet er validering/verifisering av rengjøringsmetoden med prøvetaking og analyse relevant.
I andre tilfeller, der våt rengjøring er brukt, kan vannet fra rengjøringen bli analysert for rester av allergener. Man må imidlertid være forsiktige å tolke analyseresultater på grunn av uttynningen og fordelingen av det spesifikke allergenet.
Tilpass styringstiltakene og begrens "spor av"-merkingen
Omfanget av styringstiltak for å forbygge kryssforurensningen av allergener bør tilpasses antallet og mengden av allergener som er brukt, kompleksiteten av håndteringen (for eksempel bearbeiding av en blanding sammenlignet med ren håndtering av ferdigpakkede produkter), antallet produksjonsbytter (fare for kryssforurensning) og frekvensen og robustheten (lett å anvende eller ikke) av framgangsmåtene for rengjøring.
"Spor av"-merkingen bør bare bli brukt når forebyggende strategi ikke kan gjennomføres effektivt og når produktet kan representere en fare for forbrukere som har allergi. Merkingen bør være basert på resultatene av en egnet risikovurdering utført av produsenten av næringsmiddelet for å vurdere den mulige og utilsiktede forekomsten av allergener.
Veiledning om allergenhåndtering og "spor av"-merking hos andre
Andre aktører har mer veiledning om allergenhåndtering i produksjon og "spor av"-merking (spormerking) av næringsmidler. Her finner du et utvalg.