Klassifisering av produksjonsområder for skjell

Bakterier og virus fra tarmen hos mennesker og varmblodige dyr kan forurense skjell, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler. Forekomsten av slike mikroorganismer og eventuelle variasjoner i mengde må kartlegges i produksjonsområder, og dette kalles klassifisering.

Publisert

Konsum av rå eller lite varmebehandlede skjell kan forårsake sykdom dersom de inneholder bakterier og virus som stammer fra varmblodige dyr. Klassifisering, og dermed oversikt over forekomsten av slik forurensning i produksjonsområder skal redusere risikoen for at mikroorganismer finnes i mengder som gir sykdom når produktet omsettes. 

Produksjonsområder skal være klassifisert når skjell, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler høstes derfra. Unntak fra denne regelen gjelder områder med naturlige forekomster av kamskjell, ikke-filtrerende sjøsnegler og pigghuder (eksempelvis kråkebolle og sjøpølse) Alle øvrige arter skal være klassifisert før høsting er tillatt, uavhengig om det høstes fra områder med naturlige forekomster eller en akvakulturtillatelse listet i Fiskeridirektoratets register.

Arter som skal klassifiseres uavhengig om de høstes fra et område med naturlige bestander eller fra en akvakulturtillatelse.

NorskLatinsk navn
BlåskjellMytilus edulis
Stillehavsøsters Crassostrea gigas
FlatøstersOstrea edulis
Knivskjell Ensiss spp
Oskjell / Hesteskjell Modiolus modiolus
Teppeskjell Venerupis corrugata
Kuskjell Arctica islandica
Hjerteskjell Cardium edule
SandskjellMya

 

Arter som er unntatt kravet om klassifisering, når de forekommer i naturlige miljø/områder (ikke akvakulturtillatelse) 

NorskLatinsk navn

Kamskjell 

Pectinida 

Stort kamskjell 

Pecten maximus 

Harpeskjell 

Chlamys islandica 

Haneskjell 

Chlamys islandica 

Urskjell 

Chlamys varia 

Kongsnegl 

Buccinum undatum 

Strandsnegl 

Littorina 

Albuskjell 

Patellidae 

Kråkeboller 

Echinoidea 

Sjøpølser 

Holothuroidea 

Sjøstjerner 

Asteroidea 

Med flere... 

 

Høster/produsent av arter som ikke har krav om klassifisering, må også ta prøver for å kontrollere at mikrobiologisk forurensning ikke er tilstede i gjeldende art i det aktuelle høsteområdet, og dokumentere dette ved en ordning med egenkontroll. Skulle analyseresultater påvise mikrobiologisk forurensning for arter unntatt kravet om klassifisering, kan Mattilsynet ut fra en risikovurdering kreve området klassifisert. 

Mattilsynet kan gi klassifiseringsstatus A, B eller C ut fra forekomst av tarmbakterier, spesielt E. coli, sammen med informasjon om forurensningskilder i eller i nærheten av produksjonsområdet. Mattilsynet benytter informasjon fra både offentlig kontroll og fra produsentenes egne kontroller ved vurdering av klassifiseringsstatus. 

Skjell, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler kan kun høstes fra A-områder når de skal omsettes uten noen form for rensing eller varmebehandling. 

Kriterier for klassifisering 

Klassifisering kan kun gjøres i områder der Mattilsynet har fastsatt beliggenhet og grenser. For områder der det er gitt en akvakulturtillatelse, benyttes som regel informasjon fra Fiskeridirektoratets akvakulturregister for å fastsette beliggenhet og grenser. For områder der det skal høstes fra naturlige bestander, fastsetter Mattilsynet beliggenhet og grenser på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om området, f.eks. fra kommunene, og informasjonen produsenten kan fremskaffe om området. 

Klassifiseringsstatus A-, B- eller C gis ut ifra forekomst av E. coli og forekomst og plassering av forurensningskilder. E. coli brukes som indikatorbakterie for forekomst av tarmbakterier og virus, slik som norovirus. 

E. coli-konsentrasjoner i skjellenes kjøtt og kappevann gir grunnlag for klassifiseringsstatus: 

Kriterier for klassifisering

Klasse 

Mikrobiologisk standard i levende muslinger 

Behandling etter høsting 

80 % av prøvene må være <230 E.coli/100 gram 

 

Ingen prøver må overskride 700 E.coli /100g 

Levende skjell kan omsettes uten behandling. 

Oppfølgingsprøver dersom E.coli innholdet i skjellprøver overstiger 230 E.coli/100g kjøtt og kappevann. 

Dersom mer enn 20% av prøvene overstiger 230 E.coli/100g kjøtt og kappevann må det vurderes å omklassifisere lokaliteten til et B-område. 

90 % av prøvene må være <4.600 E.coli/100g 

Ingen prøver må overskride 46.000 E.coli/100g 

Levende skjell må enten renses, gjenutlegges i et godkjent A-klassifisert område eller varmebehandles etter godkjente metoder før omsetning. 

Oppfølgingsprøver dersom E.coli innholdet i skjellprøver overstiger 4 600 E.coli/100g kjøtt og kappevann. 

Dersom mer enn 10 % av prøvene overstiger 46 000 E.coli/100g kjøtt og kappevann må det vurderes å omklassifisere lokaliteten til et C -område. 

Alle prøvene må < 46000 E. coli/100 g 

Gjenutlegging i et A-klassifisert område eller koking etter godkjente metoder. 

Området er ikke egnet for høsting og omsetning 

Prøveresultater som er >46 000 E. coli/100 g 

HØSTING IKKE TILLATT 

 

Som oftest klassifiserer Mattilsynet produksjonsområder på bakgrunn av 12 skjellprøver for E. coli-analyser gjennom et kalenderår, der prøvene tas ut i det aktuelle området omtrent hver fjerde uke gjennom hele året.

Analyseresultatene av E.coli, sammen med en kartlegging av potensielle forurensningskilder i tilknytning til produksjonsområdet, danner grunnlaget for Mattilsynets vurdering og fastsettelse av produksjonsområdets klassifiseringsstatus. Etterpå bør området følges opp med jevnlige E. coli-analyser for å dokumentere at klassifiseringsstatus ikke endres over tid.

Permanent klassifisering

For en permanent klassifisering må minimum 6 oppfølgingsprøver tas per kalender år for å opprettholde klassifiseringsstatus. Dersom produksjonsområdet ikke følges opp med jevnlig prøvetaking, kan ikke Mattilsynet vurdere forurensningsgraden og klassifiseringsstatus kan opphøre. Analyseresultatene kan være fra offentlig kontroll eller fra produsentenes egenkontroll. Mattilsynet kan dekke noen analysekostnader når analysene er knyttet til klassifisering, men denne ordningen gjelder kun for områder med akvakulturtillatelse. 

Sesongklassifisering og midlertidig klassifisering

Det er også mulig å tilpasse klassifisering til høsteperioden dersom det høstes sjeldent eller til samme tidspunkt hvert år. Klassifiseringsstatus kan da gis midlertidig eller for sesong.

Sesongklassifisering med veksling mellom for eksempel A- og B-status kan gis der det er tilstrekkelig dokumentasjon. Dette avgjøres av Mattilsynets avdelingskontorer. Ved sesongklassifisering skal det være en bufferperiode ved veksling mellom to sesonger.

Midlertidig klassifisering gis som regel på grunnlag av 3 E.coli prøver med 14 dagers mellomrom i forkant av høsteperioden og ukentlige E.coli prøver under høsteperioden, samt dokumentert kartlegging av potensielle forurensningskilder fra nyere tid. En rekke midlertidige klassifiseringer kan gi grunnlag for permanent eller sesongbasert klassifisering. 

Lukking og omklassifisering av et produksjonsområde

Dersom forekomsten av E. coli er for høy i et aktuelt produksjonsområde, kan Mattilsynet lukke området. Det er forbudt å høste fra et lukket område. Mattilsynet kan omklassifisere et produksjonsområde om nødvendig. 

Liste over høsteområder levende muslinger 

Se også: 

 

Regelverk

Forordning 853/2004