Til hovedinnhold

Råd for oppbevaring av mat

Se råd om hvordan du bør oppbevare matvarer for å få lengst mulig holdbarhet. 

Publisert

Alle matvarer hvor holdbarheten har betydning for om maten er trygg, skal være merket med "siste forbruksdag" på emballasjen. Det er produsenten som setter holdbarhetsdato blant annet med bakgrunn i ingredienser og sammensetning, produksjonsmetoder, innpakning og oppbevaring. 

Hvordan varene er plassert i butikken, for eksempel i kjøleskap eller frysedisk, gir gode retningslinjer for videre oppbevaring. Er du usikker på hvordan en vare skal oppbevares, les merkingen på emballasjen.

Hvilke matvarer er mest sårbare?

Enkelte matvarer blir lettere ødelagt enn andre, og de mest sårbare kalles "lett bedervelige". Bakterier vokser lett i kjøtt, melk, fisk og eggprodukter og disse er derfor eksempler på lett bedervelige matvarer. Mat med kort holdbarhetstid er som regel matvarer med sammensatte ingredienser, høy fuktighet (vanninnhold), nøytral pH (surhetsgrad) og er uten naturlige eller kunstige konserveringsmidler

Matvarer som er konservert på annen måte, for eksempel ved syrning, salting eller speking, er vanligvis ikke lett bedervelige.

Når matvarene er riktig innpakket, er de i mindre grad utsatt for påvirkning fra omgivelsene.

Hvor lenge ulike matvarer vil holde seg før de eventuelt blir dårlig, avhenger av hvilke typer råvarer og matretter det dreier seg om, og forhold rundt produksjon, distribusjon og lagring. Det er viktig at du holder mat som skal oppbevares kjølig, kjølig det kan være lurt å bruke en kjølebag når du handler på varme dager eller skal på tur, eventuelt et kjøleelement i sekken.

Tips når du handler i butikken

  • Planlegg handlingen. Skal du ut på en omfattende handlerunde, bør du gjøre matinnkjøpene helt til slutt.
  • Sjekk temperaturen i kjøle- og frysedisken. 
  • Vær oppmerksom på hvordan varene i kjøle- og frysedisken er stablet. Hvis stabelen er høy, er det ikke sikkert at de øverste varene er kalde nok. Mye is/snø rundt eller inne i emballasjen er et tegn på at matvaren har vært utsatt for temperatursvingninger.
  • Sjekk at matvarene er innenfor holdbarhetsdato, spesielt gjelder dette for lettbedervelige matvarer, som kjøtt, fisk og meieriprodukter
  • Ikke kjøp emballerte matvarer som er skadet eller åpnet. Sjekk også at hermetikkbokser er fri for bulker og rifter, det kan være et tegn på at boksen er utett og ødelagt.
  • Bakterier vokser lett i meloner, du bør derfor sjekke at melonen er hel og uten skader.
  • Plasser den dypfryste maten nederst i handleposen. Fyll deretter på med de matvarene som har størst behov for kjølig lagring. 

Kjøleskapet bør være 4º C

  • Plasser et termometer inne i skapet og hold kontroll med temperaturen.
  • Hold kjøleskapet rent og ryddig og unngå at det blir for fullt. I et overfylt kjøleskap blir det for lite luftsirkulasjon, som fører til at temperaturen kan bli for høy.
  • Plassere lett bedervelige matvarer som kjøtt og fisk i den delen av kjøleskapet om produsenten angir som kaldest. Husk å pakke slike matvarer godt inn slik at du unngår avrenning.
  • Ikke sett varm mat i kjøleskapet. Plasserer du varm mat i kjøleskapet, vil temperaturen i skapet stige og skape kondens som gir gode vekstmuligheter for bakterier.

Fryseren bør være -18°C eller kaldere

  • Hold kontroll på temperaturen og sjekk termometeret.
  • Det er viktig at temperaturen i fryseren holdes stabil. Is/snø rundt og i emballasjen kan være et tegn på uheldige temperatursvingninger.
  • Dersom du har et lag med snø/is i fryseren din, vil dette virke isolerende og fryseren blir for varm. Da bør du avrime fryseren din.
  • Ikke sett varm mat i fryseren.
  • For at kvaliteten på matvarene skal være best mulig må innfrysingen skje så raskt som mulig og i god tid før dato før siste forbruksdag.
  • Det er store variasjoner i hvor lenge ulike typer mat opprettholder kvaliteten ved fryselagring. For kjøttprodukter vil dette blant annet avhenge av fettinnhold i produktet. Fett er det første som harskner, så magert kjøtt har generelt lenger holdbarhet enn kjøttprodukter med høyere fettinnhold. Storfekjøtt og viltkjøtt vil for eksempel holde seg lengre enn salte kjøtt med mye fett. Er du usikker på en matvare, kontakt produsenten.
  • Fryst lett bedervelig mat bør tines raskt i varmt vann eller mikro eller i kjøleskapet. Unngå at fryst lett bedervelig mat tines på kjøkkenbenken, da blir tiden i romtemperatur for lang og du kan få svært mange bakterier i maten.

Hjemmelaget mat og middagsrester

Det er ikke mulig å gi en generell holdbarhetstid for hjemmelaget mat, men viktige forutsetninger som vil forlenge holdbarheten er:

  • rene og friske råvarer
  • god hygiene under håndtering og tilberedning
  • rask avkjøling
  • korrekt temperatur i kjøleskapet eller fryseren
  • at maten er pakket i egnet og tett emballasje

Tørr mat som spekemat og havregryn kan lagres lenger enn mat med høy fuktighet, som kjøttdeig og fersk fisk. Mat med mye sukker, salt eller syre, for eksempel honning, sukkertøy, klippfisk og sennep, er ofte mer holdbare enn varer uten dette.

Nylig varmebehandlet mat som skal oppbevares eller spises kaldt, må avkjøles raskt før den settes i kjøleskapet. For å hindre at svært mange bakterier vokser opp under nedkjølingen, bør temperaturen senkes fra 60 ºC til 10 ºC i løpet av to timer. Dette gjelder særligretter med lett bedervelige ingredienser som kjøtt, fisk, melk osv. Sett gryta i kaldt vann og rør rundt uten lokk for hurtig nedkjøling. Del eventuelt maten opp i mindre porsjoner ved å bruke mindre beholdere ved nedkjølingen. Ikke sett på lokk eller pakk inn matvaren under nedkjøling, det vil hindre fjerning av overskuddsvarme.

Kokt ris og pasta som står fremme kan lage giftstoffer. Unngå derfor rester og kok kun mengden du trenger til hvert måltid.

Matvarer uten emballasje og matrester bør ikke ligge åpent i kjøleskapet eller fryseren, men pakkes inn eller puttes i bokser med lokk, slik at de ikke forurenser annen mat i kjøleskapet, tar smak eller tørker ut. Det er spesielt viktig å unngå kontakt mellom rå og ferdiglaget mat.

For matvarer som ikke er lett bedervelige, som brød og syrnede melkeprodukter som yoghurt, kan misfarging, lukt, smak eller synlig vekst av mugg være en indikasjon på at mikroorganismene har tatt overhånd, og du ikke bør spise produktet.

Skal du lagre rester av retter som inneholder lett bedervelig mat som kjøttpålegg, røkt laks og kjøttdeig må restene spises før "siste forbruksdag". Det kan ikke garanteres at maten er trygg etter at datoen er utløpt.