Har du trygt vann i brønnen?

Faglig oppdatert

04.09.2024

Dette kan være kan være kilder til forurensning av drikkevann fra brønn:

• avløpsanlegg
• utedo
• jordbruk/ beitedyr/ skogbruk
• lagring av olje/ kjemikalier
• industri/ fyllinger/ deponier
• bebyggelse
• ville dyr/ fugler
• veitrafikk/ veisalting
• friluftsaktiviteter/camping

Ved etablering av drikkevannskilde vil det være fornuftig å plassere den i god avstand fra potensielle forurensningskilder. Generelt anbefales det at avstand fra brønn til slike aktiviteter bør være minimum 100 meter, men det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Sikring av selve brønnen

Ved etablering av drikkevannsbrønner er det viktig å gjøre tiltak for å sikre vannkilden mot forurensning. Dersom det ikke er gjort sikringstiltak ved etableringen, kan man også gjøre en del forholdsvis enkle tiltak i etterkant.

Ved etablering av en borebrønn i fjell bør det være et godt lag med løsmasser over fjellet. Mer enn 2,5- 3 meter sammenhengende løsmasser over fjell kan gi en god beskyttelse av grunnvannet. Finere løsmasser, som leire og silt vil gi en ekstra god beskyttelse mot forurensninger fra overflaten.

Brønner bør ikke plasseres i flomutsatte områder. Kontroller også at brønntopp/ kum står godt over bakkenivå, ca 40 cm, slik at det ikke er fare for at urent overflatevann kan renne rett ned i brønnen. Det bør også være drenering og fall bort fra brønnen, slik at det ikke kan samle seg vann rundt brønntopp/ kum.

For borebrønner i fjell bør det være tette fôringsrør de øverste meterne, der det vanligvis er mest sprekkdannelse i berggrunnen.

Borebrønner må ha tett lokk over brønntoppen og kan også gjerne sikres med tett kum med tett lokk. Gravde brønner bør sikres med tett kum med tett lokk, slik at ikke smådyr, rusk og rask kan komme ned i brønnen og medføre forurensning. Eventuelle lufterør bør ha svanehals, og sikres med finmasket netting.

Brønner kan også sikres ved å bygge et lite brønnhus rundt vannkilden, men husk også da å sikre mot for eksempel mus og fugler. Inngjerding av brønnområdet kan også være fornuftig, spesielt i områder med mye beitedyr.

Jevnlig tilsyn med brønnen

Kontroller gjerne noen ganger i året at det ikke har skjedd noe i, eller i nærheten av drikkevannsbrønnen. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen, og at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet. Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer.

Plutselige endringer, eller varierende vannkvalitet gjennom året

Dersom vannkvaliteten fra en brønn varierer gjennom året, eller plutselig endrer seg, kan dette tyde på at det blir tilført urenset overflatevann til brønnen, eller at brønnen drar inn grunnvann med en annen kvalitet enn tidligere. Ofte kan du merke variasjoner ved at vannet plutselig har mer farge, blir grumsete, smaker og/ eller lukter annerledes enn det pleier. Du vil ikke kunne merke på vannets lukt, smak eller utseende om vannet også inneholder mikroorganismer som kan medføre helsefare. Dersom du merker at vannkvaliteten endrer seg, bør du derfor undersøke brønnen/ ledningsnettet for å se om det kan ha skjedd noe der, og du bør ta en vannprøve for å undersøke om vannet er trygt å drikke uten koking.

Send vannprøve til laboratorium?

Vi anbefaler at du hvert sommerhalvår sender en vannprøve til analyse hos et laboratorium for å avdekke eventuell forurensing. Det finnes flere private laboratorier som kan analysere drikkevannet. Det er viktig at du benytter laboratoriets prøveflasker eller det de anbefaler. Kontakt derfor laboratoriet før du tar vannprøven. Presiser i bestillingen det du ønsker å få sjekket i vannet, eller be laboratoriet om råd. Et minimum er analyser for bakteriene E. coli og intestinale enterokokker.

Hvis brønnen forsyner flere enn en bolig med drikkevann er dette et vannforsyningssystem. Da er du pålagt å ta prøver i samsvar med kravene i drikkevannsforskriften (lovdata.no).

Vanlige problemstillinger for vannkvalitet fra brønnvann

Bakteriologisk kvalitet

Vanligvis vil man analysere for heterotroft kimtall 22 °C, koliforme bakterier og E.coli (Escherichia coli) for å vurdere innholdet av bakterier i vannprøven.

Koliforme bakterier er en bred gruppe av bakterier som finnes naturlig i jord, vegetasjon, og i tarmene til varmblodige dyr, inkludert mennesker. E.coli er en spesifikk art innen gruppen av koliforme bakterier, og en undergruppe av de fekale koliforme bakteriene (tarmbakteriene). 

Dersom koliforme bakterier blir påvist i vannprøven, indikerer det en mulig forurensning, men er ikke nødvendigvis en direkte trussel mot menneskers helse.

Dersom det også blir påvist E.coli, tyder det i tillegg på at det er snakk om ganske fersk forurensning, og vannet kan da også inneholde andre tarmbakterier som kan skape sykdom hos mennesker. E. coli er en spesifikk art som er en mer presis indikator på forurensning fra avføring og potensiell risiko for menneskers helse. I tillegg kan man analysere for intestinale enterokokker for å undersøke om det kan finnes smittestoffer i vannet med bedre overlevelsesevne enn for eksempel E.coli. Påvisning av intestinale enterokokker indikerer at det også kan være andre smittestoffer til stede, som kan overleve ganske lenge i vannet. Dette gjelder for eksempel virus og tarmparasitter.

Dersom det blir funnet tarmbakterier i vannet, bør man ikke bruke det som drikkevann uten å koke det først.

En enkelt prøve vil ikke være nok til å gi et komplett bilde av den bakteriologiske kvaliteten på vannet, men det kan gi et situasjonsbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Hvis man vil ha et mer komplett bilde av tilstanden, bør det tas flere prøver, helst i de ulike årstidene og ved ulike værforhold.

Fluor

Innholdet av fluor kan være forholdsvis høyt i en del dype borebrønner i fjell. I små mengder forebygger fluor hull i tennene, men større mengder kan skade tenner og benbygning, spesielt hos små barn.

Radon

Radon er en radioaktiv gass som kan avgis til lufta innendørs. I en del dype borebrønner i fjell er det påvist mye radon. Bruk av radonholdig vann kan gi et betydelig bidrag av radon til inneluft. Det er påvist at radon gir økt risiko for lungekreft ved innånding av radonholdig luft. Vann kan også gi doser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved inhalasjon. Radongassen kan forholdsvis enkelt fjernes fra vann ved lufting av vannet. Direktoratet for strålevern og atomtryggleik og enkelte firmaer som tilbyr måling av radon i inneluft vil også kunne utføre målinger av radon i vann.

Nitrat/ nitritt

I vann fra enkelte grunne brønner i jordbruksintensive områder kan innholdet av nitrat være så høyt at det kan representere en helserisiko for brukerne, spesielt for små barn. Høyt innhold av nitritt i vannet kan indikere fersk kloakkforurensning.

Jern og mangan

Jern og mangan har liten helsemessig betydning i drikkevannssammenheng, men ved store mengder kan de gi store bruksmessige ulemper som dårlig smak på vannet, og misfarging av klesvask og sanitærutstyr.

Hydrogensulfid

Denne gassen er illeluktende og giftig selv i små mengder. Lukten kan minne om råtne egg. Gassen har så ubehagelig lukt at man ikke vil orke å drikke vannet.

Hardt vann

Skyldes høyt innhold av kalsium og magnesium i vannet. Dersom man har hardt vann, kan man merke at såpa ikke skummer like mye som i ”bløtt” vann. Noen kan også oppleve at det dannes belegg (kjelestein) på varmeelementer i for eksempel kaffetraktere og varmtvannsberedere, noe som kan føre til at disse får kortere levetid pga. overoppheting.

Korrosivt vann

Korrosivt vann/ aggressivt vann er vann som kan virke tærende på ledningsnett, armatur og andre installasjoner. Korrosjonen skyldes et komplekst forhold mellom blant annet vannets pH, oksygeninnhold, karbondioksidinnhold, hardhet, temperatur og alkalitet. Vannet kan virke tærende på ulike typer vannledninger og armatur, og kan dermed føre til at ulike stoffer løses ut i vannet. Korrosjonsangrep på ledninger av kopper fører til at kopper løses ut i vannet. Dersom man har lyst hår kan man oppleve å få grønnskjær i håret etter dusjing i vann med høyt kobberinnhold. Også klesvask og sanitærutstyr kan bli misfarget.

Høyt kopperinnhold kan også representere en viss helserisiko. Kopperinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann), og det er uansett et godt tips å tappe vannet en stund før man benytter kranvannet til drikke og matlaging. Varmtvannet bør aldri benyttes ved tillaging av mat eller drikke.