Hva er markedsadgang?
Markedsadgang er friheten til å selge varer i et marked og vilkårene som påvirker denne friheten.
Mattilsynet jobber hver dag med å oppnå og opprettholde markedsadgang i utlandet for brukerne og ulike varegrupper fra alle deler av den landbaserte og havbaserte verdikjeden. Det gjør vi gjennom å forhandle om og håndtere importvilkår som mat- og dyrehelsemyndighetene i andre land har fastsatt.
Hvorfor stiller importland krav?
Krav fra importland skyldes at ifølge Verdens handelsorganisasjon (WTO) har ethvert land rett til å fastsette sitt eget beskyttelsesnivå for å ivareta innbyggernes, dyr, fisk og planters helse. Avtalen om sanitære og phytosanitære tiltak (SPS-avtalen) er grunnlaget for internasjonal markedsadgang på matområdet og viser til standardene i Codex Alimentarius, Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) og International Plant Protection Convention (IPPC).
I praksis handler markedsadgang om hvordan vi vurderer og agerer på importvilkårene de ulike myndighetene i landene krever for å tillate import av mat, planter og dyr fra Norge. Videre at brukerne og Mattilsynet har tilstrekkelig oversikt over tilstand og dokumentasjon som gir tillit til at du som virksomhet, og vi som offentlig myndighet, ivaretar vilkårene gjennom hele verdikjeden i Norge.
- Codex alimentarius
- Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH)
- International Plant Protection Convention (IPPC)
- The WTO Agreement on the Application of Sanitary and Phytosanitary Measures (SPS Agreement) (wto.orgi)
Hvor høyt beskyttelsesnivå kan andre land kreve fra Norge?
Grad av beskyttelse skal ifølge Verdens handelsorganisasjon være vitenskapelige basert og ikke diskriminere andre land (handelspartnere), altså være unødig handelshindrende. Importland kan ikke kreve strengere beskyttelsesnivå på import enn samme veterinære, sanitære og plantesanitære nivået som gjelder i eget land. I Norge er beskyttelsesnivået likt som i EU gjennom EØS-avtalen, med noen få unntak.
Har importlandet en gunstig tilstand i eget land kan man sette et tilsvarende strengt beskyttelsesnivå for import fra andre land. Norge har for eksempel strengere importvilkår for kjøtt, kjøttvarer og egg fra tredjeland og samhandel med EU-land fordi vi har en gunstig status på salmonella i norsk dyre- og folkehelse.
Det er altså beskyttelsesnivået som andre land har bestemt, og importvilkårene de fastsetter, som danner rammebetingelsene for hvordan Mattilsynet kan legge til rette for eksport fra Norge. Dette vil variere fra land til land, mellom ulike varekategorier og forskjellige typer risiko.
Les mer om krav for ulike importland og varetyper:
- Importland – eksport av egg og eggprodukter
- Importland – eksport av fisk og sjømat
- Importland – eksport av kjøtt og kjøttprodukter
- Importland – eksport av kosttilskudd
- Importland – eksport av melk og meieriprodukter
Tillit til norsk matproduksjon og forvaltning
Norge har et høyt beskyttelsesnivå for innbyggere, dyr, fisk og planters helse. Det at vi har samme høye beskyttelsesnivå som EU, og at vi har tilsvarende regelverk på matområdet, gjør at flere importland utenfor EØS forstår regelverket vårt og aksepterer den offentlige kontrollen i Norge.
Importland gjør egne risikovurderinger av tilstand i avsenderlandene, og landene har ofte et annet trussel- og risikobilde enn Norge. Ulik forståelse av risiko, ulik grad av tillit mellom offentlig myndighet og private virksomheter i Norge sammenlignet med andre land og utenforliggende forhold som for eksempel politiske mål i importlandet kan spille inn og gjøre arbeidet med markedsadgang mer komplisert.
God formidling gjennom dialog, tilpasset informasjon om hvordan de norske virksomhetene jobber og hvordan den norske kontrollmodellen fungerer er viktig til å bidra at importlandene forstår og har tillit til hvordan norske virksomheter og Mattilsynet ivaretar beskyttelsesnivået.
Noen land stiller særkrav
I tilfeller der vi gjennom kontakt og dialog kommer frem til at importlandets beskyttelsesnivå ikke er dekket av, eller er på siden av det norske regelverket, har vi etablert såkalte særkrav som må oppfylles for at varene skal ha adgang til aktuelle markedet.
Hva gjør Norge dersom beskyttelsesnivået er satt for strengt?
Dersom vi mener at et land har satt et urimelig høyt beskyttelsesnivå for en bestemt varegruppe, eller vi ikke forstår vilkårene som ligger til grunn, forsøker vi å løse dette med kontakt og dialog med matmyndighetene i landet det gjelder.
Hvis vi ikke når frem i dialogen kan Norge vurdere å reise et såkalt Trade Concern i SPS-komiteen i Verdens handelsorganisasjon. Det er eierdepartementene til Mattilsynet som vurderer og avklarer om Norge skal melde inn et Trade Concern.