Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny
Klagesak

Ved avlusinger må fiskeoppdrettere følge instruksjonene fra fiskehelsepersonell

Oppdretter fikk foreskrevet en lakselusbehandling av fiskehelsepersonell, hvor det ble angitt at oppdretter skulle følge med på kamera/ROV under trengingen. Etter egen vurdering valgte oppdretter å ikke bruke ROV. Som følge av behandlingen, døde totalt 19.972 fisk (13,7%). 

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2024/285518
Resultat
Ikke medhold

Bakgrunn

Oppdretter fikk foreskrevet en lakselusbehandling av fiskehelsepersonell, hvor det ble angitt at oppdretter skulle følge med på kamera/ROV(Remotely Operated underwater Vehicle) under trengingen. Etter egen vurdering valgte oppdretter å ikke bruke ROV. Som følge av behandlingen, døde totalt 19.972 fisk (13,7%). 

Vurdering

Regionen mente at oppdretteren ikke hadde fulgt opp trengeprosessen slik den er beskrevet i instruksen, og at dette brøt med kravene i dyrevelferdsloven § 24 første ledd bokstav b. 

Klagesaksenheten vurderte saken etter dyrevelferdsloven § 6 om kompetansekravet. Bestemmelsen gir oppdretter en aktiv plikt om å sørge for at dyr blir ivaretatt av personer med tilstrekkelig kompetanse. Bestemmelsen er brutt dersom plikten ikke oppfylles. Det er bare dyrehelsepersonell som er autorisert etter dyrehelsepersonelloven § 4 som kan forestå ulike former for medisinsk og kirurgisk behandling og har eksklusiv rett til å foreskrive lakselusbehandling, jf. dyrehelsepersonelloven § 18. Oppdretter mottok en risikovurdering utarbeidet og foreskrevet av fiskehelsebiolog, men valgte å fravike instruksjonen om å bruke kamera/ROV under trengingen. Oppdretter uten autorisasjon etter dyrehelsepersonelloven § 4 kan ikke foreskrive behandlinger, og har dermed heller ikke kompetanse til å overprøve den foreskrevne metoden. 

Det var klar sannsynlighetsovervekt for at dyrevelferdsloven § 6 var brutt uaktsom av noen som handlet på vegne av virksomheten, og vi vurderte at overtredelsesgebyr skulle ilegges med samme størrelse på gebyret som regionen fastsatte. 

Konklusjon

Klagesaksenheten opprettholdt regionens vedtak om overtredelsesgebyr, men med annen hjemmel. Saken tydeliggjør at en dyreeier uten autorisasjon etter dyrehelsepersonelloven § 4 ikke har kompetanse til å overprøve den foreskrevne metoden fra dyrehelsepersonell. 

Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn: 2024/285518

Regelverk

Dyrevelferdsloven

§ 6. Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om gebyr etter dyrevelferdsloven

§ 4. Overtredelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Mattilsynet kan ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i dyrevelferdsloven, herunder forskrifter og enkeltvedtak hjemlet i disse, ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
  1. a.
    § 4 første ledd om hjelpeplikt
  2. b.
    § 6 første ledd om kompetanse
  3. c.
    § 7 om registrering og tillatelse
  4. d.
    § 9 om medisinsk og kirurgisk behandling
  5. e.
    § 11 om transport
  6. f.
    § 12 om avliving
  7. g.
    § 14 om særskilte forbud
  8. h.
    § 22 om generelle vilkår for hold av dyr
  9. i.
    § 23 om dyrs levemiljø
  10. j.
    § 24 første ledd bokstav a og b om tilsyn og stell
  11. k.
    § 26 om trening, fremvisning og underholdning
  12. l.
    § 28 om utsetting av dyr i naturen.

§ 5. Nærmere vilkår for å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr

Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige og uaktsomme overtredelser omfattet av denne forskrifts § 4 når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av virksomheten. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes sanksjon mot noen enkeltperson.
I avgjørelsen av om en virksomhet skal ilegges overtredelsesgebyr skal det særlig legges vekt på
  1. a.
    overtredelsens grovhet, herunder konsekvenser og varighet av overtredelsen,
  2. b.
    om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
  3. c.
    om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser,
  4. d.
    om virksomheten har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
  5. e.
    hvilke tiltak virksomheten selv har iverksatt for å avbøte virkningene av overtredelsen, og
  6. f.
    om det foreligger gjentakelse.

§ 6. Individuell utmåling

Som hovedregel skal Mattilsynet foreta individuell utmåling av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det skal tas hensyn til fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, og Mattilsynets kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.
Overtredelsesgebyret skal utmåles innenfor følgende grenser:
  1. a.
    for fysiske personer inntil 20 R, men minst 4 R.
  2. b.
    for virksomheter inntil 15 G, men minst 7 R.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Veterinærloven 2001

§ 4. Autorisasjon

Rett til autorisasjon som veterinær (dyrlege) og fiskehelsebiolog har den som dokumenterer relevant eksamen ved norsk universitet eller vitenskapelig høgskole.
Rett til autorisasjon har også den som har avlagt utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6.
Autorisasjon som veterinær eller fiskehelsebiolog kan også gis den som har utenlandsk eksamen som departementet anerkjenner som faglig jevngod, eller som på annen måte godtgjør å ha nødvendig kyndighet. Departementet skal først innhente uttalelser fra norsk universitet eller vitenskapelig høgskole.
Departementet kan ved forskrift fastsette at andre enn de personellgruppene som omfattes av foregående ledd, kan gis autorisasjon.
Autorisasjon gis etter søknad. Søkeren må være under 75 år og ellers være skikket.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om praktisk tjeneste, tilleggsutdannelse og krav om skriftlig løfte som vilkår for å få autorisasjon.

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

Bare den som er veterinær kan
  1. 1.
    behandle dyr som det er grunn til å tro er angrepet av smittsom sjukdom eller som har sjukdom hvis behandling krever veterinærmedisinsk kyndighet,
  2. 2.
    nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne,
  3. 3.
    iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse,
  4. 4.
    bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr,
  5. 5.
    forestå kjøttkontroll.
Fiskehelsebiologene kan behandle smittsomme og andre sjukdommer etter bestemmelsene i første ledd, punktene 1-4, men bare hos akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr.
Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell. Departementet kan gi forskrifter om bruk av legemidler på dyr.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for immobilisering av dyr. Uten hinder av første ledd pkt. 3 kan departementet tillate at andre enn veterinær kan utføre dette i spesielle tilfeller.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no